Østkantfolk




FAMILIEN SYRENG: Laksen Fisk & Vilt, mangfoldig familiebedrift.. (Tegning: Hans Normann Dahl)
SØSTRENE NORDBY: 19.mars 2013.
EINAR IVERSEN: 11.november 2010. 
AMANDA PALACIOS: 13.september 2010.
MARIT KROGH: 18.mai 2010.
OLAF BERGE: 5.april 2010.
ØYONN GROVEN MYHREN: 3.februar 2010.
FAMILIEN SYRENG: 31.mars 2009.
MONICA JOHANSEN: 27.mars 09.
ROLF HANSEN: 28.JANUAR 09.
PER FUGELLI: 15.januar 2009.
HANS NORMANN DAHL6.januar 09.

JORONN DAHL12.DESEMBER 08.
FILUR19.oktober 08.
BÅRD BREIVIK: 14.august 08.


BYDELENE
ØSTKANTLIV: Åkebergveien i november. (Foto: Bjørn Bratten)


TØYEN: Byrådets hestehandlerpakke. 19.mars 2013.
EKEBERG: Les vår konspirasjonsteori. 26.februar 2013.
EKEBERG: Professorstorm. 16.januar 2013.
TØYEN: Skjønnhetskur på Tøyen. 31.januar 2012.
ENSJØ: 100.000 kvadratmeter bygges ut. 24.januar.
OSLO TORG: Tar byen tilbake. 11.januar 2012.
GAMLE OSLO: Vil ha Gamlebyen Ring. 3.januar 2012.
EKEBERG: Beslutningsgrunnlaget stinker. 26.mai 2011.
EKEBERG: Røde flagg for Ekebergparken. 22.mai 2011.
TØYEN: Nye Munch-museet? 2.mars 2011.

EKEBERG: Kommunens ville ritt. 4.november 2010.
TØYEN: Ny giv på Tøyen-senteret. Les mer
EKEBERG: Kitschens herjinger. 26.mai.
EKEBERG: Trollet kan bli sint! 4.mai 2010.
GAMLEBYEN: Follobanen lager enda flere høl.. Les mer
TØYENSENTERET: Mirakelet på Tøyen.. Les mer
TØYENBADET: De badende beholder buksa på. Les mer
TØYEN: Nettmøte om Lambda. 28.mars 2009.
NETTMØTE: Wenche's i Schweigaardsgate. Les mer
KLOSTERPARKEN: Skulpturørkenen i Gamlebyen.Les mer.
NETTMØTE: Lyst på Tøyen. 
16.mars 2009.
KLOSTERPARKEN: Bård Breivik: - Dette er tortur! Les mer.
KLOSTERPARKEN: Lae tør ikke binde seg. Les mer. 



KAMPEN:Tegne- skolestart i skumrings- timen. (Foto: Bjørn Bratten)
KAMPEN: Joronn Dahl i Galleri Kampen. Les mer. 
COSMOPOLITE: Hett og tett på Torshov. Les mer
TORSHOVTEATRET: Avslører vestkant-salongene. Les mer. 
TORSHOVTEATRET: Strålende Sult-anmeldelser. Les mer. 
MUNCH-MUSEET: Ansiktsløftning, men ikke med Botox. Les mer
TØYEN: Vei i vellinga? Les mer.

NETTMØTER

NETTMØTE: Cafè Edvard Munch, 28.mars 2009. (Foto: Bjørn Bratten)

Evita Espressobar. 15.november 2010.
Wenche's i Schweigaardsgate(2). 6. september 2010.
Café Edvard Munch. 28.mars 2009.
Lyst på Tøyen. 16.mars 2009.
Wenche's i Schweigaardsgate. 18.februar 2009.


KOMMENTARER

LIKER-KULTUS: Mentometertyranniet.. Les mer.
LAMBDA: Et skriik om hjelp. 1.desember 2011. 
BJØRVIKA: Sommersukk fra vannkanten.22.juli 2011.
WOERMANN: Ville vi ha noe som lignet?21.april 2009.
LAMBDA: Har det klikket for Aftenpostens kunstanmelder? Les mer.
LAMBDA: Det realistiske alternativ? Les mer.
HANS NORMANN DAHL: Munch-museet vanskjøttet. Les mer.

UKAS MEDIEBLIKK: iPad er her!Les mer.
UKAS MEDIEBLIKK: Kall meg gjerne gammeldags. Les mer.

JØRN PÅ HOLMEN: Mannen har jo rett! Les mer.
BJELLESAKEN: Når klokkene ikke ringer for deg. Les mer.
MUNCH-KOMMENTAR: Munch-siloen er vedtatt! Les mer.
BJØRVIKA-KOMMENTAR: Fyrstens hemmelighet. Les mer.
ØSTKANTREPLIKK: Spill ikke ball med Munch. Les mer.
MENN SOM HATER KVINNER: Hvem er Salander? Les mer.
JUBILEUM: Østkantliv i ti tusen.Les mer.
BJØRVIKA: Beretningen om et varslet overgep. Les mer.

MEDIEBLIKK: Drømmen om tynne aviser. Les mer.
VELKOMMEN: Brev fra redaktøren(3).15.februar.

ÅRSKAVALKADEN: Det året det ble så høyt at ingen ville se. Les mer.
SNØHETTA: Et stort høl i barcode-tanngarden. Les mer.
Idétørke på Østkanten. Les mer.
Einar Gerhardsen som kunstkurator? Les mer.
Velkommen til Østkantliv(2).8.november

Brev fra redaktøren. 8.august.
RESTAURANTSPALTEN




FØRSTEPRISEN: Galleri Smia på Vålerenga stikker av med førsteprisen av østkantrestaurantene som våre to bønder i byen, Alida og Taralf, har besøkt for Østkantlivbloggen.. (Alle fotos: Bjørn Bratten)

NESODDEN: Rungnapa Pub & Restaurant. 13.november 2010.
GRØNLAND: Karama Restaurant. 15.februar 2010. 
TØYEN: Delhi Darbar Tandoori Restaurant. 6.februar 2010. 
KAMPEN: Fred Restaurant og Café. 9.september 2009
EKEBERG: Ekebergrestauranten. 3.april 2009
GRUNERLØKKA: Mogador Café. 21.mars 2009. 
KAMPEN: Kampen Bistro. 3.mars 2009, 
GRUNERLØKKA: Sound of Mu. 11.februar 2009, 
VÅLERENGA: Galleri Smia. 6.februar 2009.
GRØNLAND: Asylet, 17.januar 2009, 

TØYEN: Lyst, 3.desember 2008


Galleri Smia tar kaka!


To bønder i byen, Taralf og Alida, vandret i skumringstimen innover Opplandsgata på Vålerenga med en viss frykt for at den allestedsnærværende sokneprest Gelius skulle dukke opp i det vi nærmet oss Vålerenga kirke. Ikke det at vi hadde noe usnakket med ham, men Vårherres representant på Vålerenga hadde vi jo hørt masse rart om.

Vi hadde hørt mye rart om Smia også, at det skulle være et slags kunstgalleri. Andre fortalte at det hadde vært ei smie som antikvariske myndigheter ikke ga tillatelse til å rive, og at det skulle være kafé med god mat der. – Dit går vi, erklærte Taralf.

Hadde vi hatt kjelke, kunne vi ha akt rett fra kjerka og inn i Smia i Opplandsgata 19. Vi kom derimot adstadig ruslende inn på gårdsplassen, passerte en temmelig forfrossen uteservering, men forsto raskt at det var mykje lys og mykje varme innendørs. Det så svært så innbydende ut, ut fra det vi så gjennom vinduene. Kaldt var det blitt ute, så vi vandret trøstig inn i det som engang hadde vært smie, men som etter et par års innsats fra eierne, skulptøren Merete (har laget VG-mannen), og blikkenslager Petter, nå var restaurant med alle de rettigheter en kan ønske seg.

– Dette er omskapt med stor kreativ kraft, sa Taralf, en spontan bemerkning i Sponheim-klassen.

Inne var det så mye stearinlys at Taralf lurte på om eierne ikke hadde betalt strømregningen, men det hadde de. Det var dekket langbord med hvite duker og funklende vinglass til et par ventede selskaper, og det var dessuten småbord for mer tilfeldige gjester. Taralf og Alida fikk plass på en lav teglsteinsplatting, der hvor vi formoder essa hadde stått den gang smeden øvet sitt håndverk.

Servitrisen var både hyggelig, hjelpsom, pen i tøyet, påpasselig, rask og villig. Hva mer kunne vi ønske oss. Menyen var kort og grei og klistret på ei jernplate, slik at smiealibiet ble forsterket. Forrettene lå i underkant av hundrelappen og hovedrettene i underkant av to. Uten å gå i detaljer, skal vi avsløre at Taralf valgte den eneste som kostet over to hundre kroner - lammekanon. Lær deg like godt uttrykket. Den er laget på lammesadelen, hvor beinet er tatt ut og begge ytrefiletene er igjen. Den blir så marinert, deretter surret og stekt i ovn.


Maten kom lenge før vi ble utålmodige.
 – Veldig god. Skorpa er passe stekt, gryntet Taralf.
– Det er sausen som er selve grepet, doserte han, mens han lot Alida ta en forsiktig smak på sausen med pekefingeren. Jordskokkpureen kunne ikke vært bedre.

Alida hadde valgt breiflabb med et lite snev av dårlig samvittighet for kannibalistiske tilbøyeligheter. Fisken var ikke slik den ble servert i hine hårde dager i Berlevåg, men skal man ha sjømat på Østkanten i dag, må man regne med at den er litt trendy. Godt var det åkkesom, med rattepoteter og stekt lever. Rattepotet er ikke potet for trailersjåfører, men en slektning av mandelpoteten, så vet man det.

Taralf er ølhund, og dermed er alt sagt om den siden av saken. Alida fikk rause glass med edleste franske hvitvin og syntes vinen var enda bedre enn maten.

Det var nesten fullt, på en alminnelig torsdag. Bordbestilling er nok nødvendig om en ikke er veldig tidlig ute som vi var. Stedet virket usnobbete, og siden både meny, service og miljø sto til laud, er dette et sted vi ikke er redd for å ta med daten.

Og skulle du komme ut for Gelius på Vålerenga, er det bare å rømme inn på Smia.
..Taralf og Alida