Kommentar: Liker-kultus og 22.juli..

EKSPERTENE: Psykiateren Torgeir Husby (i forgrunnen) som utarbeidet sakkyndig-rapporten sammen med Synne Sørheim har, sammen med statsadvokatene Stein Holden og Inga Bejer Engh møtt motbør for jobben de har gjort hittil.. (Faksimile: Aftenposten)

— Offentligheten er blitt et mentometer-tyranni..

Reaksjonene på at Anders Behring Breivik ble erklært utilregnelig, viser at vi ikke kan ta demokratiet eller rettsstaten som en selvfølge, mener forskningsjournalisten Bjørn Vassnes..

Kommentar: Bjørn Bratten, Østkantliv

Har Facebook-kulturens Liker-kultus lurt oss inn i en illusjonsverden der vi tror at vi kan redde verden og kaste diktatorer med et enkelt taste-klikk? Joda, det ser ut til å ha virket under den arabiske våren, i hvert fall et stykke på vei, men kan den lettvinte Liker-knappen redde oss ut av alle problemer, som for eksempel vår hjemlige, kompliserte debatt om psykiatrien og 22.juli-saken?

Klassekampen-spaltist og forskningsjournalist Bjørn Vassnes tar tyren ved hornet i en kronikk i Aftenposten i dag der han stiller det betimelige spørsmål: Hva er et demokrati? Et land der alle skal mene noe om  alt, også det de umulig kan vite noe om?

— Anders Behring Breiviks diagnose reiser noen prinsipielle spørsmål om hvordan et ”folkestyre” skal fungere i en tastetrykk-verden der fingrene går raskere enn tanken, skriver Vassnes.

— Noen av oss husker mentometeret i hitliste-programmet Ti i skuddet, der man med en knapp kunne gi uttrykk for sin umiddelbare mening om en låt. Med internett er offentligheten blitt et mentometertyranni, mener Vassnes.

— Problemet med nettmedier er at de spiller nettopp på de raske impulsene. De støtter ikke de lange tankene. Det er så lett å taste ”Liker” eller ”NN prater tøv”, uten å måtte forklare hvorfor.. Og nettdebattene koker bort i plapring eller skjellsord.

Bjørn Vassnes skriver om respekten for kunnskap, og samtidig om repekten for maktfordelingsprinsippet i samfunnet vårt, altså at politikerne vedtar lover og budsjetter og rettsvesenet dømmer — og pressen, mediene, kommenterer og kritiserer.

— ”Jeg lar det ikke plage meg at jeg er hverken psykiater eller jurist”, skriver Minervas redaktør før han avfeier de sakkyndige, noe også lederen i justiskomiteen (Per Sandberg, Frp., red.anm.) gjør, med ordene ”psykiatri er jo ikke eksakt vitenskap”. Mens han hopper bukk over grunnpilarene i et moderne demokrati, nemlig maktfordelingsprinsippet, skriver Bjørn Vassnes.

— Respekten for kunnskap kan sikkert synes gammeldags i en verden der alt finnes ”et tastetrykk unna”, skriver Vassnes. Men uten denne respekten er vi på ville veier. Da forsvinner d’en i demokratiet, og vi blir prisgitt stemningsbølger og agitatorer.

— I emokratiet er det øyeblikket som rår, hva vi liker eller ikke liker. Sladder fremfor saklighet. Hvem som sier hva, ikke hva som sies, mener Bjørn Vassnes.

Tiltredes, sier vi, her vi sitter med verden et tastetrykk unna. Internett er selvfølgelig ikke en ulempe, det er et mirakel og en fantastisk nyvinning. Ja, noen vil motsette seg karakteristikken nyvinning. Internett har alltid vært her, for hva var før internett? Ingenting?!

Men viktigere enn selv en internett-debatt, er demokratidebatten som springer ut av massakren på Utøya.

Om Facebook er en livsnødvendighet, se det er en annen ting..

_bb/