Hva skal vi bruke Munch-museet til?

Foto: Bjørn Bratten








Hvorfor må all kultur på østkanten fremstå som om Einar Gerhardsen var kunstkurator?

Bystyret har bestemt at Munch-museet skal flyttes til Bjørvika og dermed oppstår selvfølgelig et nytt spørsmål. Hva skal vi bruke den nåværende museumsbygningen til når Selveste herr Munch tar sitt pikk og pakk og reiser ned til alt det andre fine og fjonge i Bjørvika. Folk i Tøyen-området er kritisk til å gi fra seg en av de få attraksjonene vi har i Tøyen-området. Tøyen-badet er stort sett under ombygging/rehabilitering, og Botanisk hage er jo noe av det vakreste vi har her i byen, men den helt store turistmagneten er den nok dessverre ikke.
Foreløpig synes det ikke som noen kan komme med noe fornuftig alernativ til hvordan denne museumsbygningen kan brukes når Munch forsvinner. SV-representanten Knut Even Lindsjørn har kommet med et utspill for nytenkning omkring hele Tøyen-området, om vi forstår ham rett, og det er en bra start. Kan det tenkes at høstens ettertanke kan bringe noe? Kan det dukke opp noe fra noen av de politikerne som er imot flyttingen? Hva med kunstnerne? Arkitektene? Det har vært tenkt mye kreativt av arkitektene i bydelen, men nå hører vi ingenting.
Veksthus, mener Vesla Vetlesen i Østkantavisa. Hva om vi alle la hodene i bløt. Brainstorming, heter det på utenlandsk. Fordi vi er litt ekstra filmgærne på denne bloggen er kino en tanke som umiddelbart faller oss inn. Det ville kreve en solid ombygging, men det er plass på tomta, og flerkinobygg er det langt mellom her på østkanten, selv om Grünerløkka nå blir forsynt med kinoen på Ringnestomta. Og Grünerløkka er ikke ordentlig østkanten, sier folk på Tøyen og deromkring..
En nærliggende, og kanskje enda bedre, idé, kan være å fortsette med kunstsamlinger i lokalet, men gjøre dem mer moderne, himmelstormende, noe som kan utfordre det fornemme kunstetablissementet på vestkanten, være litt uskikkelig, provoserende. Her sitter mye uskikkelighet igjen i veggene etter Munch, selv om han forlengst er blitt etablert, riktignok lenge etter sin død. Uskikkelig, og smågal, var han i sin tid. Ingen grunn til å glemme det.
Det kunne østkanten trenge, en dose uskikkelighet. En løsrivelse fra den evige trauste sosialdemokratiske kunstorienteringen. Hvis kulturen skal komme til østkanten for alvor, så trenger vi et dynamisk løft. La vestkanten bade i det etablerte, salongtilpassede, og østkanten fremstå som det uvørne, trossige. Hvorfor må all kultur på østkanten fremstå som om Einar Gerhardsen har vært kunstkurator?
..bb