Skåber ute av Nytt på nytt

(Foto: Julia Naglestad/NRK)


Til tonene fra Charles Aznavour/Elvis Costellos She, sunget av kollegene Jon Almås og Knut Nærum(bildet), tok i går Linn Skåber avskjed med Nytt på nytt-seerne etter sju år som innleid komiker på folkets favoritt-humorprogram nummer en.
Det var under gårsdagens innspilling av dagens program at Skåber slapp nyheten foran et forbløffet publikum. Kollegene har kjent til avgjørelsen siden februar.

— Livet mitt består av perioder. Nå skal jeg ut og jakte på nye drømmer, utfordringer og prosjekter, sier hun til Dagbladet. Kanskje faller det en drøm i hodet på meg en kveld, det hadde vært gøy. Jeg savner de andre, men heldigvis vet jeg hvor de bor, sier Skåber.
Hun overtok etter Anne-Kat. Hærland for sju år siden og har siden vært fast på programmet, bortsett fra perioden i fjor høst da hun spilte i Bergmans Scener fra et ekteskap på Oslo Nye Teater.
Prosjektleder Guri Skavlan sier det har vært frydefullt å jobbe med Linn Skåber, og at hun forstår Skåbers beslutning.
— Hun er jo skuespiller og har lyst til å jobbe mer innen det faget. Skavlan avslører at Nytt på nytt-redaksjonen har en erstatter, men ønsket ikke å gå ut med det i går kveld.

Munch-filmen: Fassbender spiller Edvard Munch?

SPILLER MUNCH?: Tysk-irske Michael Fassbinder får tittelrollen som Edvard Munch i den kommende Munch-filmen?

”Forholdet til Tulla — en såpeopera verdig..”

Den planlagte filmen om Edvard Munch, en produksjon med i hovedsak europeisk finansiering, som nå begynner å ta form på manusplanet, skal ta for seg en viktig periode av Munchs liv, årene 1896 til 1906.
— Dette var noen år som preget kunstneren i stor grad, ikke minst på grunn av forholdet til Tulla Larsen — et forhold som blir svært sentralt i filmen, sier produsenten Aage Aaberge i Neofilm til NTB.

Mye tyder på at den tysk-irske internasjonale skuespilleren Michael Fassbinder ligger an til å lande hovedrollen som den norske maleren, men Aage Aaberge ønsker, i en samtale med Østkantliv, ikke å kommentere ryktene om Fassbinders Munch-rolle.

Mest profilert
Fassbinder er for tiden den mest profilerte tysktalende skuespiller i internasjonal film.
— Det er store tyske interesser i dette prosjektet og de har sine forutsetninger. Jeg for min del jobber for de norske interessene, sier Aaberge til Østkantliv. Aaberge ønsker ikke å si noe om noen eventuelle norske kandidater til hovedrollen.
Aaberge bekrefter overfor Østkantliv at historien i store trekk bygger på Ketil Bjørnstads bok om Munch fra 2005. Den norske regissøren Erik Skioldbjærg (Insomnia, Prozac Nation, Nokas) er det heteste navnet til regissørstolen, og manusjobben er det den anerkjente britiske manusforfatteren og regissøren Paul Mayersberg som har fått.

SKUDDET: Munch møtte Tulla Larsen i 1899. Et forhold en såpeopera verdig, blir det sagt..

— Vi har fått med oss Mayersberg til Åsgårdstrand, der store deler av filmen skal spilles inn. Men vi vil også spille inn scener i Berlin, Paris og Oslo, sier Aaberge.

Tysk tale?
Filmen kan bli produsert med i stor grad tysk finansiering, noe som kan innebære at skuespillerne, inkludert hovedrollen som kunstneren selv, kan komme til å snakke tysk. Aage Aaberge sier man foreløpig ikke vet hvilket språk Munch vil snakke i filmen. Aaberge smiler forøvrig til ryktene om at Michael Fassbinder er aktuell for rollen som Munch. Men Fassbinder er tysktalende, og det vil være naturlig at de tyske finansielle interessene får noe å si om de viktigste posisjonene på rollelista.

— Alt er fortsatt åpent, men vi har jo foreløpig fått Skioldbjærg som regissør. Foreløpig har ikke han hatt noen innspill når det gjelder skuespillere, sier Aaaberge, som selv produserte dokumentarfilmen Livets dans om Edvard Munch på slutten av nitti-tallet.
Aaberges opplysning om at forholdet til Tulla Larsen blir sentralt er ellers svært interessant, og kan fortelle en hel del om hva som kan bli filmens dramatiske kjerne:



MUNCHS MADONNA: Malt i årene 1895 til 1902 og altså påbegynt før han møtte Tulla. Antatt å være inspirert av Munchs egen mor, som døde allerede i 1869, og Munchs første kjærlighet, ”fru Heiberg”, Millie Thaulow..

Skuddet i Åsgårdstrand
Forholdet til Tulla Larsen preges ikke minst av det som i ettertid er blitt stående som Skuddet i Åsgårdstrand. Det skjedde i 1902 da Edvard Munch fikk skadet fingrene etter et skudd fra en pistol. Det er uklart hva som skjedde, siden de to, Tulla Larsen og Edvard Munch, var alene i rommet, og biografer har spekulert i om det handlet om at Munch avverget Tulla Larsens selvmordsforsøk.

ELEGANT: Kunsthistorikeren Frank Høifødt, som i mange år jobbet på Munch-museet på Tøyen, har skrevet en bok om Munch der han blant annet behandler skuddet i Åsgårdstrand. Munch-film-produsent Aaberge kjente ikke til denne boken, men vil nå straks gå ut og kjøpe Høifødts bok.. (Foto: Egil Houg)

Ketil Bjørnstad omtaler denne historien utførlig i sin bok.
Kunsthistorikeren Frank Høifødt, som selv har jobbet på Munch-museet, ga i 2010 ut boka ”Kunsten, kvinnen og en ladd revolver — Edvard Munch anno 1900″, der episoden blir viet stor plass.
Øystein Sjaastad anmeldte boka på nettstedet Billedkunst i 2010 og fastslår at Tulla Larsen og Edvard Munch hadde et forhold som var en såpeopera verdig — med andre ord snacks for alle biografer, som han sier..

Elegant
Sjaastad skriver at Høifødt har skrevet en bok som beveger seg elegant mellom det faglige og det kommersielle.
Aage Aaberge sier til Østkantliv at han ikke har visst om boka til Høifødt, men at han nå straks skal kjøpe den for å se om det er opplysninger der man burde vurdere å ta med i filmen. Første versjon av manuset er klart allerede i neste uke, men som Aaberge sier: Det er ingen ting som er ferdig i en film før filmen er ferdig.

Frank Høifødt sier til Østkantliv at han er litt forbauset over at han ikke har hørt om prosjektet, all den tid han selv har skrevet inngående om Munch og Tulla, og også prøvd å rydde opp i forvirringen rundt den berømte skyteepisoden. Historisk materiale brukes selvsagt som råstoff i ulike sjangre, der man også tar seg dikteriske friheter. I min bok gjør jeg  - som en Sherlock Holmes - et iherdig forsøk på å skille fakta fra fiksjon. Men det er ikke gitt at det gir den beste historien!

Filmen om Edvard Munch har et budsjett på 7-8 millioner euro, eller rundt 50-60 millioner kroner, og Aaberge sier til Østkantliv at han drømmer om å starte opptakene i mai neste år..

_bb/

Årets Apple-repertoar: iWatch, iTV, iPad 5, iPad mini2, iPhone 5S..

BIG IS KING: En fem tommers iPhone er på trappene? Her til høyre med andre av årets produkter..

Årets slager fra Apple: iPhone 5S..

iWatch og iTV kommer, det gjør også iPad 5 og iPad mini2, men ifølge nettstedet iMore er det iPhone 5S som blir årets største og viktigste lansering fra Apple, med et 12 pikslers kamera, skriver nettstedet Amobil. Men vi kan også vente oss en iPhone med større skjerm – kanskje 5 tommer, skal vi tro nettstedet.
– Med iPhone 5S som vil ha fokus dette året, høres en større iPhone mer ut som en prototype enn et produkt, sier iMore-sjefen Rene Ritchie, som understreker at selv om det er sannsynlig at de kommer med et slikt produkt, så vil det nok ligge et stykke fram i tid.
Det skal også komme en billigversjon av iPhone, selv om det er mulig Apple kommer til å fortsette i dagens spor; det vil si beholde tidligere modeller i produktporteføljen, og sette ned prisen på disse. Men avtaler med operatører i nye markeder kan være en av tingene som kan få Apple til å endre strategi. Det ryktes for øvrig at iPhone 5S skal få fingeravtrykkssensor, noe som vil gjøre passord på mobilen overflødig.

Femte generasjons iPad
Et annet produkt vi kan vente oss i 2013, er en 5. generasjon iPad i fullstørrelse, samt en retinaversjon av iPad mini. Men det vil kreves en rekke forbedringer i maskinvaren for å klare å få inn en Retina-skjerm i iPad mini, og for å gjøre kabinettet til fullstørrelse-iPad-en like bra som det som benyttes i iPad mini.
Et annet produkt som skal være under utvikling, er iTV – det vil si en fullverdig TV fra Apple. Vårt søsternettsted Hardware.no har tidligere referert en analytiker som hevder at Apple TV kommer til å bli lansert tidlig i 2013, skriver Amobil..

_bb/

Google-briller: Framtida kommer om et år?

TA ET BILDE!: Si ta et bilde, og brillene dine tar det bildet du ser. Ta en film av det du ser og brillene filmer. Hands free. Del det du ser og filmer, til andre, venner og kjente, hvem du vil, på direkten. Og vips ligger det ute på Facebook.. (Foto: Google)

Google glass filmer OG DELER alt! — hele tiden..

Før jul i år er det ventet at Googles nye mirakelbriller vil være tilgjengelig for 8000-9000 kroner pr. par, ble det hevdet tidligere denne uka. Nei, det skjer først om et års tid, korrigerte Google-sjef Erik Schmidt i et intervju med BBC i går.

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Ved første øyekast kan det se ut som en gimmick: Google har laget «briller» hvor du kan se noe som ligner på mobilskjermen din rett på brilleglassene dine. Det kan brukes til så enkle ting som å se hva klokka er — uten å måtte se på klokka... 
Men Google glass kan også gjøre langt mer kompliserte ting:
Si ta et bilde, og brillene dine tar det bildet du ser. Si ta en film av det du ser og brillene filmer. Hands free. Del det du ser og filmer, til andre, venner og kjente, hvem du vil, på direkten.
Spør brillene dine om veien, og du får retningen opp på «skjermen» foran øynene dine. Kommenter, film og send beretningen om din villeste fjelltur på direkten. Vips ligger det på Facebook. GPS på mobilen blir plutselig nokså gammeldags..

VIRKELIGHETSOPPLEVELSE: Se hvordan du gjør det.. Klikk på pila og fyll hele skjermen med videoen — og lær!..

Utvidet virkelighetsopplevelse
Brillene er koblet til mobiltelefonen din gjennom bluetooth, og dermed fungerer altså brillene som en handsfree-enhet. Siden den er koblet til mobilen, er det utviklet slik at du kan stemmestyre brillene.
Du kan gjøre nettsøk og få resultatene rett opp på skjermen. Tanken er å lage en «utvidet virkelighetsopplevelse» (augmented reality), og Google ønsker å gi utviklere fullt spillerom til å utvikle de løsningene de vil.
Mulighetene er så massive at vi neppe forstår det, men karttjenester vil for eksempel kunne få en helt ny dimensjon. Se for deg at du kommer inn på et handlesenter, er ute etter en spesiell vare, sier hva du vil ha - og automatisk kommer det opp piler i brillene dine som forteller hvor du skal gå for å finne det du leter etter. 

Rulles ut nå
I disse dager er de første 8000 personene i ferd med å få sine briller. Det er primært utviklere som skal kunne få bruke brillene til å skape sine egne applikasjoner. Den amerikanske teknologibloggen TechCrunch har allerede publisert sitt førsteinntrykk, og det er ventet at brillene vil være allment tilgjengelig for rundt 8-9000 kroner.
Vi tør ikke spå om Googles briller i første utgave vil være en braksuksess. Tilbakemeldingene så langt er delte. En både ser enorme muligheter og store utfordringer, og vi vet fortsatt ikke hva utviklere vil få til, skriver nettstedet Amobil..

Kan forandre alt
Google Glass har et innebygget kamera som kan ta opp video i HD-kvalitet. Tanken er at du skal kunne dokumentere nærmest hele livet ditt, og aldri gå glipp av et øyeblikk. Allerede i dagens utgave kan dette kobles rett opp mot Googles videochattetjeneste på Google+. For eksempel kan en ha en samtale mens en får hjelp til å lage mat - eller foreldre kan vise hva barna gjør hvis en er bortreist. Bare tenk på underholdningsverdien med alle spennende og morsomme videoer på YouTube med en slik teknologi. Aldri mer trenger du å tenke «åh, det skulle jeg hatt bilde av», for med et klikk — eller stemmekommando — ligger bildet eller videoen på Facebook.

Du blir alltid filmet
Men hvis noen alltid kan dokumentere livet sitt, så må en alltid forutsette at personer som bruke Google Glass filmer deg når du er i nærheten. Det blir ikke som i dag at noen må ta opp et kamera og filme deg. Ser noen på deg, filmer de deg kanskje.
_bb/

Operaen: Herheim tilbake med Salome..

SALOME: Stefan Herheims nyeste oppsetning, i samarbeid med Salzburg-operaen, Salome, kommer til operaen i Bjørvika 25. mai. Her et bilde fra oppsetningen i Salzburg i 2011..

Nå kommer Salome — Herheims nye Bjørvika-suksess..?

Ammeruds store operasønn, Stefan Herheim , som også er en av verdens fremste opera-regissører, er tilbake på Bjørvika-operaen om en drøy måned med opera-klassikeren Salome av Richard Strauss i en coproduksjon mellom Salzburg-festivalen og  operaen i den innerste Oslofjord-vika.

Etter sin suverene suksess med La Boheme i Bjørvika fjor, og tidligere suksesser som Lulu, Julius Cæsar og Tannhäuser, stilles det store forventninger til Salome-oppsetningen. 

KRITISK: Stefan Herheim er kritisk til Bjørvika-operaen. 25.mai kommer hans neste oppsetning, Salome.. (Foto: Kristin Svorte)

Med nok en knall-suksess vil nok Herheims krasse kritikk av Bjørvika-operaen i forbindelse med Lulu-oppsetningen for to år siden, bli tilgitt. Hans kritikk går både på arbeidsforhold for opera-staben, og på at han mener det settes opp altfor få operaforestillinger i den nye operaen, på linje med de synspunktene kritikeren Henning Høholt luftet i sin kronikk i Aftenposten forleden..

Salome-oppsetningen, som ble vist i Salzburg i 2011, ble både geni-erklært og omdiskutert den gang. Den amerikanske supersopranen Elizabeth Blancke-Biggs, debuterer i Salome-rollen, som anses for å være en av operalitteraturens mest krevende sopranroller. Spilles i Bjørvika fra 25.mai, med siste spilledag 23.juni.
_bb/

Kunsthelg i gallerifloraen på Grønland i mai..

FYRTÅRN: Det blomstrende gallerimiljøet på Grønland har ikke skreket høyest om oppmerksomheten på den nasjonale kunstscenen, såvidt vi har kunnet konstatere. Det skal det bli en forandring på. Her ser vi et bilde fra Visningsrommet 1857, der det i fjor ble bygd et ni meter høyt ”fyrtårn” som viste blant annet Nils Gaups Oscar-nominerte film Veiviseren på veggen i det enorme lagerrommet som utgjør dette visningsstedet.. (Foto: Benedikte Rønsen)

Arrangerer ”galleri-løype” for kunstinteresserte..

Kunstarrangementet Grønland Gallery Week, som omfatter ikke mindre enn ti lokale kunstgallerier i Grønlands-området, deriblant Kunsthall Oslo, Visningsrommet 1857, Dortmund Bodega, Holodeck, Maria Veie, Melk og NoPlace, går av stabelen helga 24. til 26.mai, melder Kunstkritikk.no.

Silja Leifsdottir (bildet), som er en av arrangørene, sier til nettstedet at man ønsker å nå oslofolk som ikke har vært i disse galleriene ennå, like mye som utenlandske besøkende.

— Grønland er jo et område ikke alle har besøkt. Ved å stå samlet og tilrettelegge for besøk ved å ha lengre åpningstider, koordinere en skikkelig løype ved hjelp av kart, og samkjøre arrangementene våre, gjør vi det enkelt å få med seg ti ting på én tur, sier Leifsdottir.

Kunstnerstyrte visningssteder

Så hva er kunstmiljøet på Grønland? Benedikte Rønsen skrev i fjor en reportasje på Kunstkritikk.no fra gallerimiljøet i Grønland-området som kan gi en viss pekepinn:

— Blant veteranene på Grønland er Visningsrommet 1857 som har holdt til i Tøyenbekken 12 siden 2010. I likhet med Dortmund Bodega har de fått finansieringstilskudd gjennom Kulturrådets 3-årige prøveordning for kunstnerstyrte visningssteder. Stedet drives av Stian Eide Kluge og Steffen Håndlykken som har satset på å bringe internasjonale kunstnere inn på Osloscenen, skriver Rønsen..

— 3. februar 2012 åpnet Kluge og Håndlykken utstillingen Telephone hvor man innenfor den gjestfrie arkitektoniske rammen av et spesialbygget fyrtårn kan få med seg et 148 timer langt screeningprogram. – Ingen kunstnere, ingen kurator, bare utstilling, forteller Håndlykken om deres neste utstilling når han viser frem skjelettet til det forestående fyrtårnet.

Forskningsrom

— NoPlace har rukket å sette sitt preg på kunstscenen med hele 22 utstillinger på ett år. Visningstedet holder til i Oslogate 2 og drives av Stian Gabrielsen, Petter Buhagen, Karen Nikgol og Kristian Skylstad. Blant utstillerne er Tor Jørgen Van Eijk.

— Maria Veies galleri under samme navn har eksistert i området siden 2009, men har nylig flyttet til nye lokaler i Schweigaardsgate 56. Motivet bak etableringen av galleriet var å starte et forskningsrom som satset på nyetablerte kunstnere innenfor tredimensjonale, tidsbestemte eller stedspesifikke verk, skriver Rønsen.

— Pink Cube drives ene og alene av billedkunstner Anja Carr. Pink Cube ble til i et hjørne av Kunstakademiet i Oslos prosjekt- og visningsromm MFAPS mens Carr var student ved skolen. I dag har det flyttet til Grønland 18 hvor utstillingsrommet er malt i en intens, lys rosa som for Carr understreker hvordan rommet alltid vil være med på å påvirke kunsten.

Kamerabasert kunst

— Melk er et visningsrom for ung, skandinavisk, kamerabasert kunst og har allerede huset en rekke utstillinger i deres forrige lokaler i Københavngata på Grunerløkka. Nå er de i ferd med å etablere seg i nye og større lokaler i Borggaten 9. Fra å drive et utstrakt visningsprogram ønsker Bjarne Bare og Behzad Farazollahi nå å satse på færre utstillinger og mer arbeidsrom for kunstnere i etableringsfasen.

I tillegg til disse finner du også Dortmund Bodega, 0047 og, rett over togskinnene, Kunsthall Oslo.

_bb/

Black Box Teater: Stalker

BEVEGENDE: En sjeldent bevegende forestilling, skriver Aftenpostens anmelder etter premieren på Black Box Teater/Verk Produksjoners oppsetning av Stalker, bygd på Andrej Tarkovskijs film-mesterverk fra 1979.. (Foto: Kaja Bruskeland)

”En sjeldent bevegende forestilling”, skriver Aftenposten

På Black Box Teater blir publikum konfrontert med at Verk Produksjoners oppsetning av Tarkovskij-klassikeren Stalker ikke kommer til å bli en ”ønskereprise”, skriver Aftenpostens anmelder Therese Bjørneboe.

CANNES: Mesterregissøren Andrej Tarkovskijs mesterverk Stalker vant den ekumeniske prisen ved filmfestivalen i Cannes i 1980..

— Den er heller ikke det man vanligvis forbinder med en teater-adapsjon av en film, skriver Bjørneboe. De fire skuespillerne som sitter på scenekanten er sminket og utkledt som en slags lurvete sirkusartister, og minner ikke det minste om karakterene hos Tarkovskij. Anders Mossling, som jeg tror er tiltenkt rollen som stalkeren, har et fjollete lendeklede i hvitt tyll. Han åpner forestillingen med å erklære at vi befinner oss på ”terskelen”.

— Du trenger ikke si noe, bare å konsentrere deg. Forsøk å minnes hele ditt liv, sier han.

Slik styres vi inn mot det avgjørende stedet i filmen hvor karakterene har lykkes å ta seg inn i ”sonen” ved stalkerens hjelp. De befinner seg nå foran det rommet hvor alle ønsker sies å gå i oppfyllelse. Men sonen er farlig, eller kan være farlig: Vi vet ikke hvilke innerste ønsker et menneske har, skriver anmelderen.

— Verk (ved regissør Fredrik Hannestad red.anm.) gir blaffen i å følge kronologien i filmen. Snart viser det seg at skuespillerne heller ikke spiller rollene i filmen, men gjengir utsagn som skriver seg fra intervjuer de har gjort med personer som har sett Tarkovskijs film, ofte mange ganger, og som den har vært en skjellsettende opplevelse for, skriver Bjørneboe.

— Stalker kan kalles et signaturverk, der Tarkovskij gir avkall på svært mye tradisjonell filmfortelling til fordel for poetiske bilder. Samtidig som den kretser omkring et tomrom som har et eksistensielt og metafysisk moment: ”Sonen” er et rent ekko av den du er selv. Og i sin underfundige oppsetning tar Verk høyde for at simulering ikke bare er et problem for teatret, men også for oss.

— De intervjuede viser en komisk tilkortkommenhet i å forklare inntrykket filmen gjorde på dem som unge. Det har resultert i en sjeldent bevegende forestilling, skriver Aftenpostens anmelder.

Hva skriver andre?:

Verk produksjoner er et kompani som går sine egne veier, og det er en glede. Et kompromissløst kompani i forhold til de prosjektene de ønsker å gjennomføre. Stalker er en forestilling man kunne ønske bare kunne vare, vare og vare, ifølge NRK P2 Kulturnytt..

Verk viser oss styrken i det svake. Det er et ekstremt sympatisk prosjekt, ifølge Scenekunst.no.

_bb/

Kineserne vil bygge lyntog til Køben på fem år..

LYNTOG: Et kinesisk selskap vil satse 100 milliarder kroner på å bygge et lyntogsystem som skal frakte passasjerer mellom Oslo og København og knytte sammen befolkningen i åtte millioners-byen, som de kaller det..

100 mrd. for lyntog til
København

Et kinesisk selskap er villig til å satse hundre milliarder kroner på å bygge ut et lyntog som kan kjøre fra Oslo til København på to og en halv time, skriver Aftenposten..

Fredag tok regjeringen livet av alle drømmer om lyntog i Norge. Det fikk ikke plass i forslaget til Nasjonal transportplan (NTP), som styrer prioriteringene de neste ti årene. Dermed blir det ikke løftet én offentlig blyant med sikte på å planlegge lyntoglinjer mellom de største norske byene i den perioden, skriver avisa.

Et lite håp
Men i et kontor i Oslo rådhus lever håpet om lyntog videre, selv etter NTP, skriver avisa. Det er et håp om å knytte Oslo nærmere til København. Et håp om at det skal være mulig å gå på T-banen på Ellingsrud i Oslo og holde seg på skinnene helt til du går av T-banen i for eksempel Farum utenfor København tre, fire timer senere.
Floire Daub er leder for «8 million City», et prosjekt med målet å få bygd en lyntogtrasé via Göteborg og Malmø som gjør det mulig å reise fra Oslo til København på to og enhalv time, og som vil binde sammen åtte millioner mennesker.

Gods og passa-sjerer
— En slik bane vil ha et passasjer-grunnlag som er tre ganger så høyt som hver av banene mellom de fire største norske byene. (Se ill. t.v.) Men aller viktigst er at den vil kunne ta veldig mye av den trailer-trafikken fra Europa som i dag går på veien til, og gjennom Oslo. 2000 lastebiler passerer Svinesund hver dag. Både miljø- og trafikkmessig vil det være en enorm forbedring, sier Daub.
— Argumentene for lyntoglinjen er både kjente og gode, men er det liv i håpet om at det vil komme i overskuelig fremtid?
— Ja, det er litt liv i håpet fordi regjeringen i NTP sier at den vil bygge ut intercity-triangelet til lyntogstandard, med opptil 250 km/t og forbikjøringsspor ved stasjonene. Det betyr igjen at traseen kan benyttes som en del av en lyntogtrasé til København.

Problemer
— Men det er to problemer?
— Ja, det har allerede hevet seg røster for å bygge billigere, og dermed ikke nå en lyntogstandard. Men det største problemet er at regjeringen bare vil bygge ut det indre triangelet innen 2025, kun til Fredrikstad, ikke helt til grensen. Hvis det skjer, mister vi ti år, sier Daub.
Men nå ser han et nytt lys i tunnelen; kineserne. Kanskje kan kinesisk interesse, kinesisk behov for å vise fram sin teknologi og sin kapasitet i Europa og kinesiske penger gjøre prosjektet mer realistisk. Det har i lang tid vært kontakt med kinesiske lyntoginteresser.
— Det kinesiske selskapet CMC er kommet på banen og sagt seg interessert i legge 100 milliarder kroner på bordet for å bygge høyhastighetstog mellom Oslo-København, prisanslaget gjelder fra Ski. Det er jo interessant at de ser det lønnsomhetspotensialet i dette som regjeringen ikke har sett. For de vil jo ikke bygge ut linjen bare for å være snille, de ser muligheten for å tjene penger, sier Daub.
— De vil benytte byggeteknikk som japanerne har benyttet side 1960-tallet. De bygger linjen på bro laget av prefabrikerte elementer, sier Daub.

Reduserer naturinngrepene
I tillegg til at byggingen går fort, vil en slik teknikk redusere naturinngrepene. Banen kan for eksempel legges over eksisterende motorveier. Selve monteringen av banen og broelementene kan utføres av lokale entreprenører.
Kineserne mener at en slik bane kan bygges på fem år, skriver Aftenposten.
_bb/

Apple søker om mystisk "kjegle"-patent til iPhone..

Apple søkte for snart tre uker siden om patent på en «elektronisk enhet med omslags-skjerm», som det heter i søknaden, ifølge Dagens IT.. Patentsøknaden sier riktignok ingenting om at designet er tiltenkt Iphone, men sier bare «elektroniske enheter». Tegningene som er vedlagt søknaden viser imidlertid de kjente Iphone-ikonene på skjermen.

I beskrivelsen av produktet står det at enhetens ytre kun skal bestå av glass og at skjerminnhold skal kunne vises på alle deler av overflaten. Ifølge tegningen inkluderer dette to bøyde skjermer som ligger på innsiden av det koniske - eller kjegleformede - dekslet. Disse skal sette sammen ett skjermbilde som blir synlig for brukeren, skriver Dagens IT.

Siden 1.apil er passert må vi trolig ta historien alvorlig?

Inkludert i patentet er en sensor i form av et kamera som skal merke hvilke deler av enheten som er i brukerens synsfelt, slik at man bare aktiverer skjermbildet der det blir oppfattet.

Skjermen skal være av typen AMOLED, en teknologi som er patentert av Apples erkerival Samsung. Du kan lese hele patentsøknaden her.

Det Norske Teatrets Bikubesong: Det summer av vellyd..

VELLYD: Ingrid Jørgensen Dragland og Svein Roger Karlsen i Det Norske Teatrets nyoppsetning av Frode Gryttens Bikubesong, med premiere før helga.. (Foto: John Hughes)

Bikubesong er tilbake..!

Det summer av musikalsk vellyd og vemodsfylt muntert samspill når Frode Gryttens Bikubesong har inntatt Det Norske Teatret igjen, skriver VGs anmelder Borghild Maaland etter premieren før helga.

— Frode Gryttens frodige persongalleri tilhører teatrets store suksess-historier. Urpremieren var i 2003, og i tre år holdt forestillingen koken med fulle hus. Nå har samme regissør som sist, Lasse Kolsrud, tatt med seg en del av de samme skuespillerne og løftet folket fra murbygningen i Odda fram i lyset igjen. Og man kan raskt konstatere at både personer og handling har samme treffsikkerhet i dag, skriver Maaland.

— Årsaken ligger først og fremst i de gjenkjennelige trekk og situasjoner som så fint og detaljert beskrives. Livets tildragelser, det være seg sorg og savn, lengsler og drømmer, løgn og fanteri møter vi i «Bikubesong», skildret med varme og ømhet, både fra forfatterens side, men også fra et samstemt ensemble.

— De har alle noe å skjule, små eller store hemmeligheter som helst ikke skal fram i lyset. Det handler ikke nødvendigvis om hva man skjuler, men at man gjør det.

Samtidig er dette en arena for håp og drømmer, både store og små. I blokka i Odda gjenspeiles et helt lite samfunn og deres forskjellige beboere. Deres små og store triks for å tilpasse seg tilværelsen er så sårbare og lattervekkende at latteren og klumpen i halsen blir som tvillingsjeler.

KONTRAST: Sammen med bandet på scenen skaper hovedrolleinnehaver Hans Rønningen driv og energiutladning som fungerer både som kontrast og kommentar til den øvrige handlingen, skriver VGs anmelder.. (Foto: John Hughes)

Hans Rønningen i hovedrollen som M har en konstant tilstedeværelse som den noe ufrie drømmeren som med poetisk ømhet refererer til Morrissey og «musikk som pusten i livet». Sammen med bandet på scenen skaper han driv og energiutladning som fungerer både som kontrast og kommentar til den øvrige handling. Eneste aber er at tekstene til en viss grad er vanskelig å oppfatte, mener VGs anmelder.

— Ensemblet spiller med flagget på brystet, som man en gang kunne si om fotballspillere. De forsvarer sine skadeskutte, pompøse og engstelige sjeler med varme. I Gryttens univers viser gjennomsnittsnordmannen seg å ha hemmelige sider, i tråd med virkeligheten. Blant de kavende og oppspilte sjeler, er samspillet mellom Jon Eikemos lett tilsjuskede bygdeoriginal Gerhardsen og den aggressive unggutten Kjakan (Sigurd Myhre) en sterk og nydelig del av en helhet som berører og samtidig morer, skriver VG.

_bb/

"Bjørvika-operaen er blitt Norges største grendehus.."

VANSTYRE: Fjorårets oppsetning av Flaggermusen, var svært lite oppsiktsvekkende, bortsett fra sløsing med penger, mener Henning Høholt.. (Foto: Erik Berg)

Fem år siden operaen ble åpnet

Operadirek-
tøren må gå, 
mener opera-
kritiker..

KRITIKER: Henning Høholt, redaktør i Kultur-kompasset.no.

Operaen er blitt Norges største grendehus, mener opera-, ballett- og musikk-kritikeren Henning Høholt i en kronikk i Aftenposten denne uka, der han ramser opp ni grunner til hvorfor han mener operaen i Bjørvika har mislykkes. 


MÅ GÅ:  Feilen med opera-huset kommer fra toppen. Operadirektør Tom Remlov (bildet) bør ikke få forlenget sitt åremål, mener Henning Høholt..

Kronikken, som er skrevet i forbindelse med at det i dag, fredag 12.mai, er fem år siden operaen i Bjørvika ble åpnet, har tidligere vært trykket på kulturnett-stedet Kulturkompasset, der Henning Høholt er sjefredaktør. 
Høholt mener man nå har sjansen til å rette opp situasjonen, med ansettelse av ny operasjef, og et spørsmål om den øverste sjefen, Tom Remlov, skal få forlenget sitt åremål. Det bør han ikke få, mener Henning Høholt.
— Operaen har hatt en historisk sjanse til å presentere opera og ballett for det norske folk, ikke venne det av med å gå i operaen på grunn av manglende forestillinger, mener Høholt.

INTERESSANT: En av de forestillingene som har vært interessante, som Tannhäuser(bildet),  var planlagt av den tidligere ledelsen.. (Foto: Erik Berg)
Punkt én i hans argumentasjonsrekke er at operaen har hatt for få forestillinger. Operaen har hittil ikke hatt flere forestillinger på hovedscenen enn det de hadde på Youngstorget, mener han. Det var ikke dette Stortinget ble forespeilet da de i 1999 vedtok å bygge et nytt operahus, skriver Henning Høholt. Høsten 2012 hadde operaen to — 2 — produksjoner på hovedscenen, Butterfly og Flaggermusen. Ingen operahus i Europa har så få forestillinger, mener Høholt.
Han peker på under punkt 2 om Kunstnerisk Stagnasjon, at de forestillingene som har vært av interesse, som Tannhäuser, Lulu, Jorden rundt og sist, men ikke minst, Don Carlos, som var en coproduksjon med Covent Garden og The Met, alle var planlagt av den tidligere ledelsen. De andre produksjonene har vært helt på det jevne, mener Høholt.
Under punkt 3, Økonomisk Vanstyre, peker Høholt på fjorårets oppsetning av Flaggermusen, en forestilling som var svært lite oppsiktsvekkende, bortsett fra sløsing med penger, mens den gamle, klassike var fullt brukbar, og bedre!
— Samtidig kunne balletten ha spilt i hvert fall ti ekstra foestillinger av den populære Nøtteknekkeren, og tjent penger. I stedet inviterer Nasjonalballetten et gjestekompani, NDT, som koster institusjonen atskillig hundre tusener.
Henning Høholt skriver at operaen er blitt Norges største grendehus:
— Det var ikke meningen. For hvert utleie må forestillinger strykes, skriver Høholt, som også tar fatt i poenget med at operaen ikke har plass til å feire to av de største i operaens historie, — Verdi og Wagner. Hvordan er det overhode mulig i et operahus?, spør Henning Høholt.
Henning Høholt går gjennom navnene på en lang rekke verdensstjerner, som Pavarotti, Domingo, Giacomini, Terfel og Bartoli som de siste årene på Youngstorget og det første året i Bjørvika besøkte operaen. Det første året var et festspill av høydepunkter. Så forsvant de meste, ikke minst antall forestillinger, skriver han. 
— Hvorfor spiller man ikke repriser av Carmen og Don Carlo? — sistnevnte spilte nærmere en million kroner pr. kveld!
— Det verste er at gamle Tryllefløyten og Tosca, noe som operaen burde leve av i årevis, er forsunnet. På Youngstorget varte Boheme i 40 år,, Tryllefløyten og Tosca i 25 år.
Henning Høholt er ikke i tvil om hva som er feilen i operahuset i Bjørvika. Det finner vi under punkt 7: Topptung administrasjon.
— I ledergruppen er de kunstnerisk ansatte i mindretall. Markedssjefen er sidestilt operasjefen.. Som i teatrene og de fleste operahusene må toppsjefen være ansatt på kunstneriske premisser. Direktøren ved norsk teatre er underlagt teatersjefen. Budsjett og økonomi er støttefunksjoner i et teater, ikke et mål i seg selv, skriver Henning Høholt.

Facebook starter den nye mobil-framtida?

FACEBOOK-TELEFON: Facebook-sjef Mark Zuckerberg mener mobilsystemet Facebook Home  som han lanserte denne uka er den beste måten å se Facebook på. Fremstøtet kan bli starten på slutten for mobiloperatørenes grådighet, mener analytikerene.. (Foto: Robert Galbraith)

Den nye "Facebook-mobilen" varsler framtida?:

Facebook blir din neste mobiloperatør?

Mobil-operatørene faller for eget grep, mener analytiker. Denne uka lanserte Facebook-sjefen framtida..?

Din neste leverandør av mobilsamtaler blir kanskje verken Telenor, Netcom, eller Tele2. Mobilaktørene risikerer å bli utkonkurrert, mener teleanalytiker Tore Aarønæs, ifølge Dagens IT.

— Mobiloperatørene har vært såpass grådige at de faller for eget grep, sier han.

Ifølge en ny rapport skrevet av Aarønæs henter mobilaktørene i Norge over to milliarder kroner i det han kaller superprofitt på mobilsamtaler til og fra utlandet. 

Prisene gjør at mange kunder leter etter alternativer, og ifølge Aarønæs er det svært mange mektige selskaper som nå tilbyr billigere alternativer.
Aarønæs påpeker at sms allerede er under press fra rene nettjenester som Facebook, og tror tale kan bli neste "offer".

FACEBOOK PÅ HTC: Facebook er i ferd med å ta over Android-telefonen din?
Torsdag lanserte Facebook det som kan bli starten på et bredt fremstøt. Selskapet lanserte et mobilsystem bygd på Googles Android, som setter Facebooks tjenester i sentrum.

— Enten det er bildene du deler, meldingene du sender eller samtalene du har med tale eller video, så ønsker Facebook å være din primære leverandør av forbindelser, sa Forrester-analytiker Charles Golvin før Facebooks lansering, til LA Times.com.

— De er som en tsunami som overflommer alle andre typer tjenester, sier han.

Facebook Home er et såkalt skall til smarttelefoner som bruker Googles Android-system.

Et skall er en programvare som alltid er aktiv på en smarttelefon, i motsetning til apper som åpnes og lukkes. Skallet er det grafiske grensesnittet vi ser og trykker på når vi bruker en smarttelefon.

— Home er den beste måten å oppleve Facebook på, sa Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg under presentasjonen.

— Zuckerberg har rett i én ting: En fantastisk telefon kan man selge maks 10 - 20 millioner eksemplarer av, men Facebooks nettsamfunn er utrolig mye større. Derfor er det riktig av dem å lage en brukeropplevelse i stedet for en telefon, sier sjefanalytiker Carolina Milanesi i Gartner Group.

Hun mener Facebook er inne på rett spor.

— Man kan oppdatere seg på Facebook uten å røre en muskel. Samtidig er alle de vanlige Android-appene bare et fingerstrøk unna. Jeg synes faktisk dette er en forbedring over den vanlige brukeropplevelsen, sier Milanesi.

Milanesi er imidlertid skeptisk også. Hun påpeker at Facebook skyver andre app-utviklere og andre tjenester ut av fokus ved å dominere en telefon slik som de ønsker med Home.

— Dette handler også om å få Facebook tilbake i brukernes oppmerksomhet, sier Milanesi.

Andre mener det er et feilgrep av Google å slippe til Facebook på denne måten.

— Facebook elsker Android, men dette er ikke veldig elskverdig mot Google, sier analytiker Michael Gartenberg i Gartner Group.

Han får støtte fra analytiker Horace Dediu i Asymco.

— Facebook Home kan bare bli en realitet på Android, fordi bare Google er dumme nok til å slippe en tjenesteleverandør så langt inn i systemet sitt, sier Dediu.

_bb/

Klinkekule-kunst hos Søstrene Nordby

TØYEN-KVINNE: Mette Rognstad (bilde nedenfor) er født og oppvokst på Tøyen og har puslet med kamera nesten siden hun ble født, men har aldri gjort alvor av hobbyen sin, før nå. I samarbeid med Søstrene Nordby blir det utstilling i konditori-lokalene på Tøyen Torg i en måned fremover, med åpning i dag.. (Fotos: Mette Rognstad)

— Kall meg bare en veldig glad amatør..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

— Du kan vel egentlig bare kalle meg en veldig glad amatør, sier Tøyen-kvinnen Mette Rognstad (bildet t.h.). Hun tar skrittet fra de glade amatørers rekker når hun åpner sin første kunstutstilling i lokalene til Søstrene Nordby på Tøyen Torg i dag.
— Jeg har ikke egentlig tenkt noe spesielt på Erik Bye og hans vise om vår herres klinkekuler, men det er riktig, det er ikke så dumt. 
— Jeg har mer tenkt disse bildene som kloder, altså jordkloder, sier Mette Rognstad som har jobbet som hjelpepleier og telefonselger, men likevel alltid jobbet med bilder.

— Så hvordan skjedde det at du kom på akkurat disse fenomenene her?
— Det var i grunnen en tilfeldighet, jeg kom borti en spesiell knapp i photo shop'en og så ble det sånn, og så syntes jeg det var så fint at jeg begynte å utvikle det videre.
— Så hva forestiller det?
— Ja, det er ikke så godt å si, men jeg kaller det for mitt univers, jeg elsker å drive med det, men har aldri gjort noe lignende før, selv om jeg har hatt kamera nesten fra jeg var født.

— Jeg bruker forskjellige bakgrunner som det i grunnen ikke er så lett å finne igjen i bildet. Men disse bildene som vi trykker her på bloggen er fra noe så forskjellige som en dør i Marokko, en plakat i Praha, mens det tredje er et bilde av noen blomster hjemme hos meg selv.
— Men dette er jo bilder som er gjort i en datamaskin, en venn av meg kaller det datagrafi. Det er jo ikke så dumt.
Åtte av Mette Rognstads rundt femti bilder blir vist på utstillingen den neste måneden, moroa åpner klokka 18.30 i dag og det vil bli loddet ut et bilde, så hvis man er heldig — og raskt på pletten — kan man få et klinkekulebilde for 25 kroner..
_bb/

The Töyen blir Tøyens nye kulturscene

KULTURSCENE: Dan Nordhagen og Kenneth Simonsen vil lage kulturscene i bomberommet under Nav på Tøyen-senteret, med plass til 360 personer. Men da må de ha mulighet til å holde åpent til klokka tre om natta.. (Faksimile: Aftenposten)

Vil lage kulturscene på Tøyen:

Håper å åpne tidsnok til Øyanatt..

Dan Nordhagen og Kenneth Simonsen vil lage kulturscenen The Töyen med plass til 360 personer i bomberommet under Nav-lokalet på Tøyensenteret. Håpet er å få det ferdig tidsnok til Øyanatt i august i år. 
— Men da må vi få ordnet utvidet skjenketid til klokka tre, forteller de to til Aftenposten.
— Å drive med kultur er ikke billig, derfor må vi ta det igjen et annet sted. Det betyr ikke at vi har tenkt å ha langåpent hver dag, men på noen arrangementer som for eksempel Øyanatt må vi ha mulighet til å ha åpent lenger enn til klokka ett. Da blir det vanskelig å stenge kranene idet det siste bandet går på scenen.

Drosjene bråker mer
De har allerede testet lydforholdene i disse lokalene, som ligger i det som har vært kjent som Tøyenkontoret i prosessen mot en opprustning av Tøyen-senteret de siste åra, i undergangen rett overfor Coop-butikken.
— Selve scenen er rett og slett under bakken. Vi kjørte høy lyd inne i scenerommet og målte lydnivået både ute og inne. Da vi kjørte 100 decibel inne og målte lydnivået utenfor, var faktisk lyden fra drosjene som kjørte forbi utenfor høyere.
Nordhagen og Simonsen mener Tøyen trenger et kulturhus, og tror det vil bidra til å løfte hele lokalmiljøet.

Fullt av folk
— Min første leilighet i byen lå rett borti gata her. Jeg ønsket meg et slik sted i nabolaget, der man kan høre musikk og få noe å spise og drikke, sier Simonsen.
— Mandag tok vi en runde til områder som vi mener er sammenlignbare, som Bislett, Alexander Kiellands plass og Soria Moria på Torshov. Overalt var det fullt av folk.
Ved siden av kulturscenen på The Töyen blir det en bar- og restaurantdel med plass til 70 personer og uteservering.
_bb/

Mer om Tøyen:

Sommer i byen

Vei i vellinga?

Skjønnhetskur på Tøyen
Mirakelet på Tøyen
Tøyen Torg i cyberspace
Vaktskifte på Tøyen Torg
Munch: Sommer på Tøyen
Ny giv for spøkelsessenter
Restaurantspalten: Lyst på Tøyen
Nettmøte på Lyst 
Da Kampen ble Tøyen

Østkantens svar på Den Røde Plass
Klart for fem ukers fest
Det går så sagflisen spruter
Klart for hagefest
Ibrahim (8), Tøyen-lyriker
Joachim og Ibrahim er snart utlært?
Mads er VJ — ikke DJ
Her er sommerferiefest-programmet
Det nye veksthuset

TV-dokumentar: Fabelaktig om 22.07

EN ENGEL: Den ugandiske ungdoms-politikeren og flyktningen Rhita Nansubuga Asimwe trodde hun skulle miste babyen som var to måneder på vei da hun sto på doen i kantinebygget på Utøya den 22.07 og hørte skuddene som nærmet seg. Nå har barnet fått navnet Michael. Det er en engels navn, for det var en engel som passet på oss den gang, forteller hun i den fabelaktige nederlandske TV-dokumentaren På feil sted til feil tid, som ble vist på NRK1 tirsdag.. (Foto: Cobos Film)

TV-dokumentar om 22.07:

Fabelaktig, gripende, betagende..

TV-dokumentar: 

På feil sted til feil tid (Nl.)

NRK1

Regi: John Appell

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

— Jeg kan ikke glemme Tamtas ansikt når hun så seg i speilet og sminket seg. Hun var så lykkelig, hun fikk ikke sove. Hun nøt de siste dagene sine. Hun var såå lykkelig. Kan hun ha visst at det var hennes siste dager?

Den ugandiske ungdomspolitikeren og flyktningen Rhita Nansubuga Asimwe, en av de overlevende fra doen i kantinebygget på Utøya, beskriver i den fabelaktige nederlandske TV-dokumentaren som ble vist på NRK1 i går kveld hvorfor det fortsatt er umulig for henne å glemme sine døde venner fra Utøya-massakren.

MINNER: Georgiske Natia reiste tilbake til Utøya i fjor sommer for å minnes bestevenninnen Tamta, som ble skutt her i fjæra på sørsiden av øya.. (Foto: Cobos Film)
Rhita var gravid i andre måned og trodde hun skulle abortere da hun sto urørlig på doen sammen med sine nyvunne venner, norske Håkon Sandbakken og norsk-kurdiske Hajin Barzingi og lyttet til skuddene som nærmet seg.

På et absolutt betagende vis gir hun sitt bidrag til den stadig voksende og utdypende fortellingen om den grufulle dagen. På et flyktningemottak i Nederland blir hun intervjuet, første gang mens hun fortsatt er gravid, åpenbart i aller siste fase av graviditeten, når hun allerede har klar et navn på sin førstefødte:

— Han skal hete Michael. Michael er navnet på en engel. Det var en engel som passet på oss i Norge. Som passet på oss på toalettet.

MINNESTEINER: Natia, som selv overlevde, la et minnebrev mellom fjæresteinene der venninnen Tamta ble drept 22.07.. (Foto: Cobos Film)
Noen måneder etter fødselen steller hun ungen, gir ham bryst, og forteller:

— Ja, det er Michael. Som du ser er jeg sterk. Og jeg vet at jeg er sterk. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at han skal få et godt liv. Jeg vil at han skal bli jurist. Jeg vil han skal gå på Harvard, sier Rhita.

Det er fem av de overlevende, Harald Føsker fra regjeringskvartalet og georgiske Natia Chketiami i tillegg til Rhita, Håkon og Hajin, samt noen pårørende og venner, som bidrar med sine beretninger i denne filmen. 

Historien bindes sammen gjennom historien om sønnen til Harald Føsker, Yngve, som døde i en basehopper-ulykke tidligere denne samme sommeren. 

— Etter min sønns død var jeg blitt forsiktig med hva jeg foretok meg. Vi kunne ikke risikere å miste én til i familien, sa han. Så kom eksplosjonen.

— Hvis jeg hadde forlatt kontoret fem minutter tidligere hadde jeg befunnet meg rett ved siden av bombebilen som eksploderte, fortalte Harald Føsker i den nederlandske TV-dokumentaren.

Med noen fabelaktige bilder av et svimlende basehopp, filmet av den norske filmgruppa Tordenfilm, blir vi inspirert til å tenke over den krasse ironien som ligger i at noen setter livet på spill for gleden av å kunne fly, mens andre altså dør av skudd fra en massemorder på en politisk ungdomsleir.

— Ingenting ville ha kunnet drepe min datter hvis hun ikke var falt for skuddene fra denne morderen, sier georgieren Avtandil Liparteliani, faren til Tamta som døde i vannkanten på Utøya. Kanskje kunne hun ha overlevd hvis hun hadde lært seg å svømme, spør han seg. Avtandil var en av de pårørende som reiste til rettssaken mot massemorderen i fjor. 

_bb/

Sendes også torsdag 4.april kl. 0240 og hele tiden på nrk.no fram til 18.april.