fredag 3. april 2009

Restaurantspalten: To bønder i byen

EKEBERG-RESTAURANTEN: En utsikt som kan ta pusten fra en fallskjerm- hopper, og et interiør som ikke minner et sekund om fordums tider.. (Fotos: Alida og Taralf)


Ikke akkurat Åreknuten

Ekebergrestauranten
Kongsveien 15



Taralf var breddfull av vårfornemmelser da han foreslo å innta en enkel middag på Ekebergrestauranten. Ja, dit går vi, sa Alida, som hadde tatt på seg spasersko. Vi kan ta trikk, sa Taralf. Nei, vi kan ikke både ta trikk og gå på restaurant samme dag, sa Alida, som er vokst opp på sparebluss.


Alida befant seg på ekstasegrensen da hun nærmet seg Sjømannsskolen nordfra. Der finnes imidlertid ikke en lettmatros lenger, bare alternativmedisinere med egen parkeringsplass. På vår vandring opp langs den svingete Kongsveien ble vi innhentet av en endeløs stim med energiske, svartbuksekledte syklister som ville dele det smale fortauet med oss, men de hadde brede dekk og smale rumper, så dette gikk helt konfliktløst.

I ettermiddagssola strålte restauranten oppe i lia, og under oss hadde vi anleggsområdet i Bjørvika med en opera hvor småbølgene på fjorden gjorde at de store glassflatene fikk livlige reflekser.

Vel inne på Ekebergrestaurantens område kunne vi beundre, spredt i terrenget av Christian Ringnes, diverse kvinneskulpturer av tvilsom kunstnerisk verdi, men glattpolerte og anatomisk korrekte. (Så korrekte at Alida helst ville snakke om noe annet)


Da vi endelig kunne tørke av oss på bena og gå inn i det som en gang var en skikkelig funkisrestaurant, men som nå var blitt en glattpolert og støvfri neofunkisrestaurant, var det som å komme inn i vestibylen på et nyåpnet helsesenter. Vi følte at her var det ikke en e-colibakterie å oppdrive.


Personalet var ungdommelig og hyggelig, og hadde absolutt hva vi ville kalle en profesjonell tone. Vi fikk vårt bord med praktfull utsikt over fjorden og byen. Tenk at denne restauranten har stått ubrukt og forfalt, så flott utsikt det er herfra, sa Taralf som aldri hadde fått mannet seg opp til å besøke stedet, den gangen den gikk under kjælenavnet Åreknuten og var senter for det etterekteskaplige bruktmarkedet i regionen.

Nå var det ikke mye som minnet om fordums folkeligheter. Dette var stedet for velvoksne moderne restaurantløver. Det var et stort a-ha Furuholmen-bilde på den ene langveggen, og et par store bilder av noe som minnet om en mislykket formasjonshopping i fallskjerm, men hopperne var uten klær. Spisesalen var stor og lys og luftig, og på alle bordene sto krystallklare glass med høye stetter på blendahvite duker. Servicen og serviset var det ikke noe å utsette på.


Naturligvis fikk vi pent trykt meny, men vi fikk ikke lest den før den elskelige servitrisen ga oss en inngående presentasjon av alle rettenes fortreffeligheter på uklanderlig bokmål. Vi kunne få dagens meny med én, to, tre, fire, fem eller seks retter – fra 220 til 580 riksdaler. Det var litt av hvert å velge på ellers også, mye snadder, men da redaktøren ikke hadde sendt med Østkantlivs Diners Clubkort, og Alida dessuten var på slanker´n, valgte vi en enretters, til tross for servitrisens fristende beskrivelser av forretter, hovedretter og desserter.

Taralf, som valgte villkveite, ville ha hvitvin, og den elskelige påtok seg uten videre å skaffe et glass som skulle passe perfekt til fisken. Hun dukket opp med en flaske Malvira, en italiener laget på 100 prosent arneisdruer fra Piemonte. Vinen var så god at Taralf den påfølgende dag løp på polet og bestilte to flasker (kr. 179,-).


Alida, som fortsatt er ølhund, bestilte kalve-entrecôte, som kelneren ved nabobordet fortalte var så mør at den smeltet på tungen. Vel, den smeltet ikke helt, men metaforen får godtas.


Maten var så god, den, at hadde vi hatt med terning, ville den fått terningkast. Inspirert av barkodebyggene i Bjørvika under oss, klassifiserer vi herved maten til 9 etasjer, servicen til 10 etasjer, miljø til midtetasjen i KLP-bygget og risikoen for matforgiftning til senketunnelen under fjorden.
..Taralf og Alida

Finn mer i lenkekjeden til høyre under RESTAURANTSPALTEN og på nettstedet web.me.com

2 kommentarer:

  1. Her må jeg si Taralf og Alida overgår seg selv. Skarpere er ikke dette neofunkis-etablissementet, som de selv kaller det, i Ekebergåsen, blitt skildret siden Arne Hestenes var på nudistleir i Sylfarnes, eller var det Farsund? Der var det riktignok ikke noen Ekebergrestaurant, men derimot en avkledt dansk, kvinnelig menighetsråd, om jeg ikke husker feil og det gjør jeg nok, men likefullt..
    Bjørn (red)

    SvarSlett
  2. syklist (med smal rumpe)10. mai 2009 kl. 23:11

    Litt mistenkelig at paret nøyde seg med kun én rett og ikke engang tok seg tid til en kaffe? En anstrengende tur opp Kongsveien burde jo satt fart på apetitten.

    SvarSlett