Restaurantspalten: Lyst på Tøyen

TRENDY: Alida venter på maten, på Restaurant Lyst, sentralt på Tøyen. (Foto: Bjørn Bratten)


To bønder i byen.. 



Restaurant Lyst,
Sørlis Plass,
Tøyen

 

Til å utforske Østkantens bevertningssteder har bloggavisas lokalkjente redaktør invitert to representanter for folket, Alida og Taralf, hun av umiskjennelig polsk avstamning, noe som ikke er uvanlig på disse kanter, til å smake seg gjennom bydelens restauranter. I motsetning til andre papiravisers matskribenter har de ikke gjennomgått vinkurs, og de påstår heller ikke å ha gastronomisk ekspertise.

Alida og Taralf hadde tatt T-banen til Tøyen, og derfra ruslet de ned til Sørlis plass. Hvem salige Sørli er, kunne de to ikke opplyse hverandre om, men han har i alle fall gitt sitt navn til en plass med en for anledningen vannfri fontene og til Sørligata som kommer ovenfra Tøyen sentrum og har hett Sørligata lenge før Tøyen sentrum ble noe sentrum.

TRENDY2: Lønnsregulativ og matlyst i orden.. (Foto: Bjørn Bratten)

I en smal hjørnegård ligger Lyst med inngang bak noe som minner om barrikader, men som viser seg å skjule et rullestolvennlig skråplan opp til inngangen. Taralf påstår at det skal ha vært jenter på skråplanet i Sørligata før Liv Jessens tid, men nå er det bare pene damer med lønnsregulativet i orden som navigerer lommekjent inn på Lyst. Alida og Taralf følger etter. Matlysten er i orden.

Lokalene kan ha rommet hva som helst, gjerne isenkramforretning eller skotøyforretning, før noen drømte om å gå på restaurant på Tøyen. Nå er lokalene helseriktige og godkjent av alle kommunale instanser som kafé og restaurant. De er passende trendy, men ikke for trendy. Restauranten annonserer at lokale kunstnere dekorerer veggene, og da Alida og Taralf besøkte stedet, var det fotografen Per Olav Heimstad som hadde store fotografier på alle veggene. Som seg hør og bør på et trendy sted, var ventilasjonsanlegget en del av interiøret om man tittet opp i himlingen. Ingen ting å si på luftkvaliteten.

 Menyen, ja det var noen ark fra hjemmeprinteren uten noen dikkedarer. Greit nok. Ikkeno jåleri. Fire retter å velge mellom og dessuten mange slags spagetti og pizza. Kelneren var blid og hyggelig. Kelnere pleier å være svenske, og det er ingen av oss bønder i byen som la merke til om han var fra Harryland, men det spiller jo ingen rolle, bare han var hyggelig. Alida og Taralf bestemte seg raskt for henholdvis pepperstek til 195 kroner og sjøtunge, som var ti kroner billigere, men da kjøkkenet ikke hadde pepperstek (kanskje pepperkverna var til service) gikk begge for sjøtunge.

I alle matspalter må de anonyme gourmetene vente lenge på maten, men tatt i betraktning av at vi er bønder i byen, gikk det raskt. Ikke så raskt som på IKEA, men lenge nok til at Taralf fikk sett på damene som hadde satt hverandre stevne litt lenger inne i lokalet og hørt på musikken som Taralf raskt konstaterte ble framført av Blondie, som var en av favorittene til Taralf på 80-tallet.

TRENDY3: Ikke noe jåleri på Lyst - og Blondie på platespilleren.. (Foto: Bjørn Bratten)

Fisken kom på pene, firkantede tallerkener og var stekt på begge sider. Fileten var dekorert med fire skiver lime (utt. laim) og ved siden av lå en fenikkel som Taralf mente kunne være sterk kost for en følsom mage. Potetene var kokt på sparebluss, men man hadde da fått kniv til å skjære dem opp med.

Siden vi var i byen, kjøpte Taralf pils til maten mens Alida drakk husets hvitvin. Den var veldig frisk og kald, men siden Alida ikke er ferdig med vinkurset, syntes hun den var veldig god, og den smakte verken støvler, hårspray eller sjokolade.

Til dessert valgte Alida gulrotkake og Taralf tok en brownie. Det smakte godt til kaffen. Da vi skulle vurdere måltidet, viste det seg at ingen hadde tatt med terning. Det skal vi gjøre neste gang vi drar til byen.
..Alida og Taralf




Finn mer under REPORTASJER