KOMMENTAR: Hvem er Salander?

IKON: Det er knapt noen tilfeldighet at samtidas ikon er den iskalde, teknologi- kompe- tente hevneren Salander, skriver aviskommentatoren i Dagbladet. Men er hun så iskald, spør vi.. (Foto: Filmweb)



Sjarmtroll eller utyske..


Hvem er Lisbeth Salander?


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Midt i en ny runde med Stieg Larsson-feber, nå riktignok mer en feber som kretser omkring den karakteren han skapte, enn om forfatteren selv, kan det være interessant å reflektere over hvem Lisbeth Salander er. Eller hvem skaperen av figuren ville at hun skulle være, hva filmskaperne som har rekonstruert henne vil at hun skal være, og hva vi andre mener om saken.

Dagbladet-kommentatoren John Olav Egeland skriver under tittelen En hardere himmel om hvordan det norske samfunnet er i ferd med å få mørkere trekk: Det er knapt noen tilfeldighet at tidas ikon er den iskalde, teknologikompetente hevneren Lisbeth Salander, skriver Egeland..

Andre kommentatorer synes å betrakte henne som et naturlig produkt av likestillingsproblematikken; hun er en frontfigur i kvinnekampen, som er på vei til å føre kvinner inn på områder der menn hittil har vært eneherskere: teknologikompetente – og voldelige..?

Hva om det ikke er så ille?
Kanskje Stieg Larsson bare har sittet og tenkt at nå skal jeg fanden ta meg skape en figur som kan skremme livskiten ut av medelsvensson og alle de andre småborgerlige, skitredde, homofobe osv..?
Og hva om ikke Lisbeth er så iskald? Jo da, hun utfører noen jævlige drap, men ikke helt uten motiv. Og nå har altså filmteamet menneskeliggjort henne. Det blir mer filmatisk slik:

Stieg Larsson lot forholdet mellom de to henge i lufta. Kalle Blomkvist hadde sine elskerinner, og hun, Lisbeth, levde tross alt lesbisk hjemme i leiligheten i Stockholm. I filmen forsegles deres forhold av et, riktignok kort, men lidenskapelig, kyss, før hun forsvinner..

Og så teorien om at hun er en slags kvinnesaks- spydspiss som skal vise kvinnene veien. Hvilke kvinner drømmer strengt tatt om å gå den veien Lisbeth går? Bortsett, selvfølgelig, fra gleden av å kverke noen voldtektsforbrytersvin?
Men er det noe som tyder på; nå som unge kvinner flest synes mest opptatt av å barrikadere seg bak melkekjertlene sine så ikke mennene skal slippe til go’ungen, - at kvinnene trenger, eller ønsker, en slik spydspiss?

Kanskje er Salander mer av en macho-drøm? Et pirrende macho-eventyr/mareritt? Forestillingen om at kvinner kan være så handlekraftige – men gudskjelov, det er de ikke..?

Finn mer i lenkekjeden til høyre under FILM/TEATER/MUSIKK eller i bloggarkivet nederst i høyre spalte