Restaurant-spalten: To bønder i byen

ASYLET: Historisk sus og kort og fyndig meny. (Fotos: Bjørn Bratten)


Bønder i byen havner lett på Asylet


Asylet
Grøn- 
land 28



Redaktøren hadde denne vakre onsdagen i januar invitert oss matglade Alida og Taralf til å besøke Asylet, en restaurasjon på Østkantens beste vestkant. Vi kunne nesten høre plaskene fra endene i den vinterkalde Akerselva da vi nærmet oss etter å ha kommet oss opp fra Grønland T-banestasjon. Vi hadde bestemt oss for et sted vi tenkte kunne gi oss litt av stemningen fra den gang plankekjørerne fra sagene på nedre Romerike la innpå både det ene og andre før de smattet på gampene og ga seg på hjemtur etter å ha vært innom Grønlands torg.

Huset var gammelt nok. Grønland 28 er et historisk hus bygget omkring 1730. Fram til 1860-årene var det Børneasyl, som det het på den tiden, et barnehjem for barn under skolepliktig alder. Seinere har det vært mye rart i huset, redningsanstalt for barn, skole, sykehus og sykepleieskole, og endatil gamlehjem for menn. I 1980-tallet rommet gården samfunnsarbeidsprosjekter og har siden vært møtested for Grønland Nedre Tøyen beboerforening. Grønland 28 har fra 1982 vært bydelshus. Dette måtte gi vårt tiltenkte måltid historiens sus tenkte vi, og ruslet småhutrende inn porten, inn i bakgården og fant fram til inngangsdøra som var omkranset av vedsekker i høye stabler.

Innenfor brant det friskt på peisen. Det var ingen plankekjørere der, bare noen unge damer i overgangsalderen mellom cola og rødvin. Denne kategorien damer kom det stadig flere av ettersom mørket senket seg over Grønland. Det gjorde det riktig trivelig der inne. Som alle skikkelige restaurantspalter må vi også ta med en liten miljøbeskrivelse, og må bare konstatere at vi likte oss godt med en gang. Lokalet var delt opp i passende store stuer, med langbord med massive tretommstjukke bordplater. I alle fall der vi slo oss ned like ved bardisken, hovedkvarteret i etablissementet. Her kunne en skalle i bordet uten å komme i erstatningsansvar, fant Taralf ut.

Kelneren eller hva det kalles nå for tiden, talte stedets dialekt og hadde et hyggelig smil under den blå topplua. Han fikk avverget at vi satte oss ved personalbordet, men var kjapp med øltappingen, og ølet var av ypperlig kvalitet. Menyen var kort og fyndig og bød på hjemmelagde kjøttkaker med ertestuing og brun saus til kr. 128,-, oksefilet med stekte grønnsaker, peppersaus og båtpoteter til den nette sum av kr. 190,- og stekt laks med cherrytomater, ruccola og pasta for den symbolske sum kr. 160,-. Dessuten hadde de ”dagens” som vi ikke noterte oss prisen på, men som vi bestilte. I motsetning til andre restaurantspalter, så bestilte vi det samme, både Alida og Taralf. ”Dagens” på onsdag var lapskaus. Vi fikk vite at den skulle være svært så god, med indrefilet.

I andre restaurantspalter må skribentene vente i uendeligheter på maten. Nei, her på Asylet kom kokken etter noen få strakser med maten. Lapskausen bar preg av at kokken ikke hadde gått læretida si på Bondeheimen. Det var noe umiskjennelig afrikansk over krydringen. Taralf mente å ha smakt noe liknende under en mellomlanding i nærheten av ekvator engang. Vi kunne skjelne både gulerotskiver og kålrabiterninger i lapskausen, og et par vakkert kokte poteter med hakket persille på utgjorde garnityren. Og indrefileten? Ja, Alida var den første som fant den i sin porsjon, og etterpå kunne Taralf juble. Det var som å finne mandelen i grøten.

Vi kunne naturligvis valgt kjøttkaker eller oksefilet, men gjorde det ikke. Det er det vi kaller erfaring. Derimot må vi helhjertet og samstemt rose ostekaken som endatil var pyntet med en kremklatt. Når enden er god, er allting godt. Stolene, som sikkert kunne ha gledet fordums plankekjørere, egnet seg godt for korte måltider. Vi behøver ikke gjenta det med den gode enden.
Taralf og Alida kan varmt anbefale Asylet til den som vil ha peiskos med en leskende øl og kaffe med ostekake. Kanskje er kjøttkakene gode.
Alida og Taralf

Finn mer under REPORTASJER