Et skrik om hjelp — til de Munch-ansatte!

SKRIIK: Staben på Munch-museet kunne fortjent en håndsrekning fra byrådet i form av å bli løftet ut av den kommunale, byråkratiske hengemyra. Hører dere, byrådet!?

Hva var det som gikk galt med Lambda? 

"..Et skritt i en konstruktiv retning kunne vært at Munch-museet ble løftet ut av den kommunale hengemyra. En selvstendig og meningsberettiget Munch-stab kan være den beste garanti for en forsvarlig behandling av mesterens verk.."

(Oppdatert 5.desember og 29.desember)

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Hva var det som gikk galt med Lambda? Siden vi her på Østkantliv-bloggen har vært blant de mest bastante motstanderne av Lambda-prosjektet, føler vi et visst behov for å oppsummere det som har skjedd.

For det var mye som gikk galt, og de røvergløgge politikerne i Fremskrittspartiet kjente trolig dét på sine innebygde politiske vekkerur da de bestemte seg for å styrte prosjektet i det politiske mørket. 

Den brutale sannheten er at Munch-museet på Tøyen har vært stemoderlig behandlet, underbudsjettert og sulteforet og neglisjert av de kommunale myndighetene, siden museet ble bygd i 1963.

Det ulykkelige er at Munch-museets ansatte  — og det store kunstinteresserte publikum, over hele verden — nå er like langt.

Et skritt i en konstruktiv retning fra byrådets side, eller kanskje helst fra regjeringens side, kunne vært at man umiddelbart bestemte seg for å løfte Munch-museet ut av den kommunale hengemyra. 

En selvstendig, sterk og meningsberettiget Munch-stab kan være den beste garanti for en forsvarlig behandling av mesterens verk..

Eiendomsbesitter Hav Eiendom valgte å overse Munch-ekspertene på museet i sammensetningen av juryen som skulle velge ut Munch/Stenersen-prosjektene i Bjørvika.

Flere debattanter, som tidligere Dagsrevysjef Eivind Otto Hjelle, har pekt på det uholdbare i at Munch-museet i dag, 77 år etter at Munch døde og testamenterte hele sitt verk til Oslo kommune, fortsatt bare er organisert som en etat i kommunen, uten et eget styre som kan definere museets formål og drive det etter museumsfaglige prinsipper.

Munch-museet er sidestilt med de 28 andre etatene i kommunen.

Når så en jury, velutstyrt med arkitekter og kommunale ledere, men altså helt uten de ekspertene som kunne fremmet de mer kunstfaglige argumentene for eller imot de forskjellige prosjektene, velger et prosjekt hvor potensialet for rekreasjon og byutvikling fremmes som prosjektets viktigste fortrinn, så er det kanskje ikke så rart entusiasmen er laber.

Arkitekten Peter Butenschøn pekte på et sårt punkt i sin kronikk med tittelen: Hvem elsker Lambda?

Ingen, skulle det vise seg.

Som vi har sett i disse dager i Pompidou-senteret i Paris er Munchs kunst en så sterk merkevare at vikarierende hensyn som en landemerkestatus og andre provinsielle forhold trolig bare står i veien. Det var ikke et nytt Tryvannstårn de skulle bygge i Bjørvika, men et museum for bildene til en av verdens aller største kunstnere..
Den gode nyheten er at Munchs kunst og tanken om et sterkt, stort og uavhengig Munch-museum her i vår hovedstad nå trolig står langt sterkere enn før førjulsdansen i bystyresalen..

Oppdatert mandag 5.desember: Tidligere Høyre-byrådsleder Erling Lae sier til Dagbladet i dag at det mange ganger har vært foreslått å la Nasjonalmuseet overta Munch-samlingen.
— Nå er det nesten sånn at man må være forberedt på at noen spør om Oslo Kommune er i stand til å ta vare på denne arven, sier Lae.
 _bb/