Musikk: Times New Viking

SKRANGLETE:Vi klarer gjerne en dose til med Times New Vikings.


Mer skrangle-rock

Det er sikkert noen som begynner å få en overdose av hipster-skrangle-punk-rock nå, men jeg klarer mer en gjerne en dose til med Times New Viking.
Bandet fra Colombus, Ohio som ble dannet i 2004, består av gitarist Jared Phillips, keyboardist Bet Murphy og trommeslager Adam Elliott.
De har gitt ut tre plater tidligere: : Dig Yourself ’05, Presents the Paisley Reich ’07, og Rip It Off ’08, og stakk virkelig frem hodet på sistnevnt, som ble hyllet av kritikere og fans, og faktisk nådde en 17. plass på Billboard-lista.

De to første skivene ble utgitt på kredible Siltbreeze Records og de to siste på relativt store og etter hvert legendariske Matador Records.

Med Born Again Revisited kjører de på med samme lo-fi estetikk, støy, skranglete korte skeive låter (15 sanger, 30 min), drevet frem av gitar, orgel, trommer og gjerne en overstyrt vokal. Den høres ut som om den er spilt inn live i studio, lyden er primitiv og rå og her spilles det ofte feil på arrogant vis. Lenge leve ufullkommenheten.
Skiva innholder alt fra fine harmoniske spor til god garage-pop, og til mer stakkato bråkete punkere.

Dette er en gjennomført catchy skive, og de vet hvordan de skal hylle sine stilistiske forfedre uten å høres ut som nok et rip-off band. Mp3:No Time, No Hope.
TNV spiller på Revolver i Oslo fredag 9. oktober.
..lars-sonic

Les mer i BLOGGARKIVET eller på http://lars-sonic.blogspot.com/

Oslo-budsjettet

HISTORISK: Byrådet bevilger 2,1 milliarder til Munch/Stenersen og Deichmanskes nybygg de neste fire åra. Det er en historisk satsing. Her er Munch-vinneren Lambda. (Ill. Herreros Arquitectos)


Historisk
Munch-
satsing

Byrådet bevilger 2,1 milliarder til kultursatsingen i Bjørvika

Byrådet setter av 2,1 mrd kroner til bygging av nye kulturbygg i Bjørvika de neste fire år, hvorav 610 mill i 2010. I denne satsingen ligger både et nytt museum for Edvard Munchs kunst og et nytt Deichmanske hovedbibliotek. Dette blir den største kommunale kultursatsingen i byens historie.

I 2010 skal 200 millioner kroner ekstra til sykehjemmene bidra til at bydelene kan senke terskelen for å få sykehjemsplasser og øke bemanningen.
Byrådet foreslår også investeringer på 674 mill til omsorgsboliger, sykehjem og institusjoner i 2010.

Oslos elever skal lære mer og prestere bedre i 2010, ifølge byrådet. Derfor prioriterer byrådet neste år bedre spesialundervisning, bedre lærere og nye elitetilbud i den offentlige skolen. En skole med høy kvalitet er det beste vi kan gi byens barn og unge. I 2010 intensiverer vi arbeidet for å gjøre Norges beste skole enda bedre.

Utvidet kildesortering, utfasing av oljefyrer og satsning på kollektivtrafikk står også sentralt i byrådets budsjett for 2010.

- Oslo er i kraftig vekst, og det gir utfordringer, men også inntekter. De rekordstore barnekullene etter 2002 kommer nå over i skolene, så her satser vi maksimalt ved å bygge et klasserom i uken de neste 10 årene, sier byrådsleder Erling Lae.
- Et rimelig skatte- og avgiftsnivå og tilrettelegging for et levende kulturliv gjør Oslo attraktiv som storby. Dette er god borgerlig politikk som vi må videreføre, mener byrådslederen.

Østkanthelga

GISELLE-PREMIERE: Maiko Nishino danser tittelrollen som Giselle på premieren i operaen fredag. (Foto: Den norske Opera og Ballett)


Svikefull elsker hjemsøkes i Operaen

Nasjonalballetten møter høstmørket med en heftig kjærlighets- og spøkelseshistorie: klassikeren Giselle.

Det sies at Giselle er for balletten hva Hamlet er for teatret. Ballett ble aldri det samme etter upremieren på denne ultimate romantiske balletten i Paris i 1841, skriver Maria Børja i omtalen før ballettpremieren fredag. Her er både sterk kjærlighet, galskap og spøkelser. Alle store kompanier som Kirovballetten og Royal Ballet har sine versjoner.

Nå presenterer Nasjonalballetten en helt ny produksjon. Scenografi og kostymer er signert David Walker, mens selve balletten er iscenesatt av tidligere prima ballerina fra superkompaniet American Ballet Theatre, Cynthia Harvey.

Landsbyjenta Giselle forelsker seg i adelsmannen Albrecht – som egentlig er forlovet med Bathilde. Ulykken rammer, Giselle dør og Albrecht hjemsøkes av wilier – spøkelsesjomfruer som danser unge menn til døde. Kan Giselle redde Albrecht? Og vil hun egentlig det?

Tittelrollen som Giselle er en av ballettrepertoarets mest ettertraktede og krevende roller. Anna Pavlova og Margot Fonteyn er bare to av de mange prima ballerinaer som opp gjennom historien har danset rollen.

I Nasjonalballettens produksjon er det de sterke solistene Eugenie Skilnand, Christine Thomassen og Maiko Nishino som alternerer som Giselle. Nishino, som danser premieren fredag, ble nylig tildelt den nyopprettede Tom Wilhelmsens opera- og ballettpris.

Glimt fra Østkantliv

Tegning: Hans Normann Dahl

Bjørvika: Arkitektkrig om Munch-blokka

ARKI- TEKT- KRIG: Yin Yang (det øverste bildet) -arki- tekten går til krig mot Hav Eiendom for valget av Lambda-blokka... (Ill.: Hav Eiendom)


Yin Yang-arkitekten anker Lambda-valget


"Yin Yang kan fort komme til å ta plassen som førstevalg når arkitektur-debattene har rast noen uker. Det er vakkert, nesten klassisk, ikke akkurat i Munchs ånd, men det er helt annerledes enn operaen og vil ikke ligge i veien for den."

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Det skrev Østkantliv den 27.mars i år da Hav Eiendoms Munch-jury offentliggjorde sine tre førstevalg til nytt Munch-museum i Bjørvika, der de også gjorde det klart at det spanske Lambda-prosjektet ble rangert som nummer én av de tre.
Nå har Yin Yang-arkitekten, den New York-baserte prisbelønte og verdensberømte arkitekten Joshua Prince-Ramus i arkitektfirmaet Rex, klaget på kåringen av vinnerprosjektet, med utgangspunkt i EU-reglene for arkitektkonkurranser.

- Hav Eiendom og bystyret er på ville veier. De bryter åpenbart med EU's strenge regler for arkitektkonkurranser. Jeg har aldri tidligere i min karriere opplevd noe så irregulært som dette, sier Prince-Ramus til Aftenposten.

Prince-Ramus mener Hav Eiendom har brutt reglene for den offentlig utlyste arkitektkonkurransen og går i klagen i detalj gjennom hvordan han mener det norske eiendomsselskapet har brutt reglene. Han krever at hele utvelgelsesprosessen må gjennomgås på nytt av juryen, og at saken sendes tilbake til bystyret for ny behandling.

Den amerikanske arkitekten er opprørt over at hans forslag Yin Yang ikke vant etter at det fikk en score på 10 av 10 mulige poeng i tre av de fire evalueringskriteriene i fase én av konkurransen, skriver Aftenposten. Yin Yang var best på områdene gjenomføringsevne, pris og personell, og nest best av 20 bidrag på det siste punktet, som gjaldst resultatet av plan- og designkonkurransen.

Administrerende direktør i Hav Eiendom, Eva Hagen, sier til avisa at de vil vente med kontraktsinngåelse med Herreros Arquitectos, Lambda-arkitekten, til klagesaken er avgjort.
Arkitekt Prince-Ramus er åpenbart sjokkert over Eva Hagens opplysning i avisa om at Hav Eiendom selv vil behandle klagesaken.

- Jeg skjønner ikke dette er mulig. I andre land er det vanlig at man har en upartisk tredjeinstans som tar for seg konflikter rundt arkitektkonkurranser, sier Joshua Prince-Ramus.
Les mer i lenkekjeden til høyre under BJØRVIKA

Dagens Filur (fortsettelse)

VÅR HELT, FRODE FROCK (fantaserer i sykesengen): Du verden, en dame! (Tegning: Filur)



Kapittel 4


I en seng på hospitalet

(Frode Fock fikk morderen Olsen i hodet fra et tre i Sloottsparken - og hans kniv i magen. Nå våkner han i en sykehusseng. Han er kraftig medisinert og forvirret og vet ikke hvor han er; rommet synes å bevege seg, han oppfatter at en konturløs person svever imot ham.)

FRODE FROCK (kniser): Går dette toget til Moss, konduktør?
En vittighet, bare; du har hørt den før?
Hvem er jeg, hvor er jeg, har jeg skiftet natur?
Jeg dormer visst i en bok av Filur!
Akk, sånne skribenter kan være infame.
FØRSTE SKIKKELSE (med lys, skingrende stemme):
De burde vært myrdet!
FRODE FROCK: Du verden! En dame!
hvor er jeg - jeg spør i forvirring fra puten:
i ungdomsherberget, på Hurtigruten?
Du er så utydelig, skjønne fe.
Hvem har jeg den æren ikke å se?
FØRSTE SKIKKELSE: Jeg er Alida Gren. Jeg sa som så:
Det myrdes menn, men akk, så altfor få.
Mitt sinn er mørkt, men stundom tennes gløden:
Jeg regner med at Olsen datt i døden?
(hun forsvinner i en dunkel tåke,
og en ny skikkelse spyttes ut av mørket.)
ANDRE SKIKKELSE: Min kjære Frock, mon du er riktig klok?
Du forekommer altså i en bok?
En krim med verselinjer, vil jeg gjette.
Jeg undres, Frock: Hvor gjenomtenkt er dette?
Et visst problem er større enn du aner:
Vi drukner i en flom av kriminalromaner!
Når leste du en krimbok som vil minnes?
Du gjør det stadig? Nå, så har du hell!
Mitt navn er Cato Isaksen. Jeg finnes
i altfor mange bøker av Lindell..

(fortsettes)

Filur

Historien er hentet fra krimpoemet Morderen Olsen utgitt på Licentia Forlag

Finn mer i BLOGGARKIVET nederst i spalten til høyre og på http://www.filurposten.no

Tøyenbadet: Beholder buksa på - også i badstua

HOMSEFRYKT?: Nesten alle sitter med buksa på i badstua på Tøyenbadet. Dessverre kan vi ikke bringe noe bilde fra badstua, så du får nøye deg med et illustrasjonsfoto fra badstuovn-produsenten.. (Fotos: Bjørn Bratten og Tylö)


Homsefrykt,
kultur - eller
bare dovenskap?

En uhøytidelig test viser at nesten hundre prosent av de mannlige badende sitter med buksa på i badstua på Tøyenbadet. Men det er for lengst slutt med felles badstu for begge kjønn på offentlige bad. Så hva skjer?


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv 


TØYENBADET (Østkantliv): En reportasje i Aftenposten for noen uker siden meldte at mange badeland rundt om i landet har startet en ny rutine hvor badevaktene går rundt og passer på at de badende vasker seg grundig før de går i bassenget.
Reportasjen bygget blant annet på at en ny undersøkelse viser at bakterier som de badende bringer med seg, ikke minst fordi de unnlater å vaske seg ordentlig før de går i bassenget, reagerer med klorkjemikaliene i bassenget og gir ekstra forurensing, - og ikke minst en ubehagelig sterk klorlukt i badet.


Avisas reporter hadde blant annet besøkt badet i Asker der badevakten fortalte at mange av de badende jukser med vaskingen. Spesielt var det mye unnasluntring med vaskingen mellom beina, der flest bakterier sitter.
Siden mange ikke tar av seg badebuksa, hverken i dusjen eller i badstua, nytter det ikke mye å vaske buksa utenpå, mente badevakta.


På Tøyenbadet er det ikke noe som tyder på at en lignende aksjon blir innført. Av de 20-30 besøkende i badstua som vi observerte i løpet av to snaut ti minutters besøk i heterommet var det faktisk bare undertegnede som satt uten bukse på.


I dusjen er det fortsatt noen som dusjer uten bukse, men ifølge våre forsiktige observasjoner var det kanskje to-tre av de 20-30 badende som vasket seg ordentlig der det trengs mest.
En mann såpet seg grundig inn utenpå sykkelshortsen før han skylte seg og gikk inn i badstua med håndkledet rundt livet - utenpå sykkelshortsen! - og la seg på en medbrakt jakke på en av avsatsene..


En mann i 40-åra som vi kom i snakk med i garderoben trakk på det da vi spurte ham om det var homsefrykt som var årsak til denne utviklingen.
- Nei, tror du det? Nei, det er vel mer - tja, kultur, de vokser jo ikke opp med å gå rundt nakne slik vi har gjort, svarte denne mannen.
- Nei, og så er det jo også mange etnisk norske, særlig de yngre, som gjør akkurat det samme, sa vi.


Ja, men det er jo bare tull - du går jo blant annet på badet for å bli rein, svarte vår mann, som mintes sin ungdom da han gikk regelmessig på Tøyenbadet - og en av dem han møtte regelmessig var Yucan, legendarisk gatesanger og tidlig medlem av Black-gjengen, nå borte for lengst.
- Nei, vi lærte jo tidlig det der med å vaske oss ordentlig, de følger vel etter. Det er jo bra også, at vi er forskjellige, sa vår mann på badet.


Avdelingsleder Jan Sander i idrettsetaten i Oslo kommune sier til Østkantliv at man vil vurdere å sette i verk tiltak dersom man får tilbakemelding om at dette er et problem.
- Så dere har ikke fått med dere at det har vært litt dårlig med kroppsvasken i badene de siste årene?
- Som sagt, dersom det kommer en tilbakemelding vil vi vurdere å bruke ressurser på dette, men for øyelikket bruker vi vaktpersonalet til andre ting, sier Jan Sander.
- Nå har dere fått en tilbakemelding fra meg?
- Ja, som sagt, vi vil til enhver tid vurdere om vi skal sette i verk tiltak..


Les mer i ARKIV under BYDELENE

Salgsstart for superleiligheter i barcoden

SVIMLENDE LUKSUS: Mandag 28.sept- ember starter salget for de første barcode- boligene: 13.5 mill for 118 kvm i toppetasjen. Men prisen kan bli enda høyere! (Foto: Bjørn Bratten)




Finanskrisa er over, her kommer barcodeleilighetene

13.5 mill for tre rom i barcoden - minst!


Nå kommer de første luksusboligene i barcoden i Bjørvika. Med priser fra 2.3 mill for en nordvendt 36 kvadratmeters ett-rommer uten balkong i niende etasje til 13.5 mill for 118 kvm sørvendt tre-roms med balkong i 18. etasje..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Men det er bare startprisene. Byggeselskapet innfører budrunder for alle leiligheter som har mer enn én interessent. Dermed blir det garantert høyere priser for de mest attraktive leilighetene om boligmarkedet står fram som det stevner - og det blir umiddelbar etterspørsel i Norges råeste byggeområde. Med kanskje Norges råeste utsikt.

Det er 53 leiligheter i de ni øverste etasjene i Dronning Eufemias gate 12, hittil bare kalt KLP-bygget, som nå legges ut for salg fra klokka 1400 mandag 28.september. Byggingen er kommet langt og leilighetene er innflyttingsklare i mai 2010, fremgår det av prospektet. Vising blir gjennomført i 18.etasje og på takterrassen i 19.etasje de neste helgene.

Av prospektet fra megler, Røisland & Co Prosjektsalg, fremgår det at selger og megler etter nøye gjennomgang av flere alternative salgsmodeller har bestemt at interessentene for OperaKvarteret skal få muligheten til selv å avgjøre om de skal få kjøpe den leiligheten de ønsker.
- Under salgsstart gjøres dette ved å følge hovedprinsippet som for bruktboligsalg: For de leilighetene hvor det er flere enn én som ønsker å kjøpe, skal interessentene selv få avgjøre (vår utheving.red.) hvem som får kjøpt ved budgiving, heter det i prospektet.
Formuleringen er verdt å merke seg: Vi befinner oss i et segment der det anses for nesten uanstendig å antyde at man ikke skulle ha råd til å kjøpe det man har lyst på..

Det er de seks sørvendte leilighetene i de seks øverste etasjene som er de mest attraktive leilighetene, til en startpris fra 9.5 millioner kroner - disse leilighetene er også de eneste som har garasje. Alle har 15 kvm balkong og de tre nederste har en ekstra balkong på drøyt fire kvadratmeter. Alle leilighetene har tilgang til takterassene i 19.etasje og niende etasje.

Finn mer i lenkekjeden til høyre under BJØRVIKA

Luftig vei til havet ferdig i mai..

LUFTIG: Nå reises de 18 meter høye galgene som skal bære gangveien mellom Grønland og fjorden. (Foto: Bjørn Bratten)



Nå reises galgene!

Det blir 200 meters luftferd for fotgjengerne som vil fra Grønland til Bjørvika til sommeren. Nå reises de 18 meter høye galgene som skal bære riggen - en såkalt fagverksdrager - som igjen skal bære fotgjengerveien som vi skal gå på - om vi ønsker å krysse jernbanelinjene.

Ferden til Bjørvika fra Grønland og Gamlebyen, over 200 meter med jernbanespor, blir ikke en tur for pyser og folk med høydeskrekk. På forsommeren til neste år skal vi kunne ta fotgjengerbrua i bruk. Dermed vil vi alle kunne få en litt mer direkte kontakt med utbyggingskaoset i Bjørvika.
Den slanke og luftige hengebrua blir forankret i en såkalt fagverksdrager i stål, en slank og smekker rørlignende konstruksjon som skal strekke seg langs hele bruspennet, og som igjen blir opphengt i fire svære 18 meter høye galger, med selve gangveien sju meter over perrongene.
Fagansvarlig arkitekt og arealplanlegger hos Bjørvika Infrastruktur, Sverre Narvestad, forteller til Østkantliv at brua skal stå ferdig i mai neste år.
- Det er ikke avklart om den skal åpnes da. Vi er nå i ferd med å skyve på plass bærekonstruksjonen og så skal vi henge opp selve gangbanen etter det. Det er mye arbeid som gjenstår, sier Narvestad.

Den som ser nøye etter i dag vil se at fundamentet til den såkalte stasjonsallmenningen er under bygging og hever seg som et buet betonggolv inntil der hvor Visma-blokka så langsomt begynner å reise seg.
Narvestad forklarer at årsaken til at det ikke er avklart akkurat når brua kan åpnes er at det avhenger av tilknytningspunktene på begge sider, der det både skal være trapper og ramper, og på nordsida også en heis.

- Disse tingene avhenger av fremdriften i Vismabygget og ferdigstilles i takt med dette. Dersom det fortsatt er byggevirksomhet der vil vi avvente til det er klart, sier Sverre Narvestad.

Han forklarer at årsaken til at brua blir bygd som en slags hengebru, er at det er om å gjøre å få brua så lav som mulig for at det ikke skal bli for store høydeforskjeller mellom bakken i stasjonsallmenningen og på Schweigaardsgate-siden, altså slik at det ikke blir for mye klatring for publikum.

- Dersom den skulle vært konstruert som en vanlig bru med fundamenter ville den kommet for høyt over jernbanens strømledninger, og høydeforskjellen hadde blitt altfor stor, forteller Narvestad.

Det er så mye som 6,5 meters høydeforskjell mellom nivået på gatenivå i Bjørvika, eller Dronning Eufemias gate, som hovedgaten heter i dag, og stedet der brua begynner på turen over jernbanelinjene.
Derfor er det planlagt en siksak-sti med grøntanlegg og plener oppover den såkalte Stasjonsallmenningen for å komme opp til starten på brua, som går i en svak krummet bue over til nordsida av linjene og ender i en trapp i krysset Schweigaardsgate/Tøyenbekken, rett ved inngangen til det nye bygget til Skatt Øst. Gå og se!.

Glimt fra Østkantliv

Tegning: Hans Normann Dahl



"Nå er det så mye elg at vi snart må importere bjørn og ulv for å holde bestanden nede.."

Østkanthelga

COSMOPOLITE: John Sebastian, kjent fra The Lovin Spoonful, på Cosmopolite i kveld.

Med hilsen

fra urtiden

Den amerikanske sangeren, munnspilleren og låtskriveren, John Sebastian, er blitt en viktig del av den amerikanske musikkarven. I kveld, lørdag klokka 2100, spiller han på Cosmopolite på Torshov.

Han var sanger og forgrunnsfigur i The Lovin' Spoonful i årene 1965 til 1967 og skrev de fleste av gruppas låter. I 1969 opptrådte han på Woodstockfestivalen og har siden det hatt en imponerende karriere som soloartist.

Hans gruppe The Lovin 'Spoonful spilte en viktig rolle 60 åras rock-revolusjon. Midt under den verste Beatlesfeberen havnet deres første sju singler på Topp 10 lista, noe ingen har klart etter dem. Musikken var en blanding av blues, country og folk i moderne lyddrakt og hørtes ut som den inneholdt hele historien til den amerikanske musikkarven.

Sanger som Do You Believe In Magic?, You Didn't Have To Be So Nice, Daydream, Younger Girl, Did You Ever Have To Make Up Your Mind?, Summer In The City, var et kraftig svar på den britiske musikkinvasjonen og gjorde et uutslettelig inntrykk på den offentlige bevisstheten i USA, heter det i omtalen på Cosmopolites hjemmeside...

Etter Lovin 'Spoonful bar det til store festivaler som Woodstock og Isle of Wight og han produserte musikk for filmer som Francis Ford Coppola's You're A Big Boy Now, og Woody Allen's What's Up Tiger Lily. Hele tiden har han fortsatt å spille og turnere for nye og gamle tilhengere og han har inspirert nye generasjoner gjennom sine musikklærebøker. I 2000 ble han innlemmet i Rock 'n Roll Hall of Fame.

Vrangviksposten nr. 17, Årgang 2 (reprise for nye lesere)

Apropos Lambda: Vår husdikt- erske Clamydia Nedre- gaard- Hoff er klar for Munch-museet på Tøya. (Foto: Bjørn Bratten)

Clamydia på Munchmuseet

De er så fisefine inne i hovedstaden, kvitrer vår husdikterske Clamydia Nedregaard-Hoff når redaksjonssekretær Streufert leser høyt fra Østkantliv, denne blåggen som kjemper for å lage noe nytt og spennende i Munch-museet når lokalene der blir ledige om noen år. Vår kunstnerinne er virkelig i sitt ess i dag, enda hun ikke spiller bridge.

– Selv redaktøren av Østkantliv er jo så fin på det at han sier Tøyen. Hadde han vært skikkelig raddis, hadde han skrevet Tøya. Det er det dessuten lettere å rime på, forklarer vår stedlige multikunstnerinne. Deretter – helt spontant setter hun seg ned og skriver i rasende fart følgende:

Vi i Vrangvik henger med leppa.
Vi er kort og godt sure og deppa
av alt pratet om Munch og museet på Tøya.
Det er så tårene spretter i øya.

Okey, jeg kan gjerne gå inn for saken.
Som kjent er jeg kjent for å arbeide naken.
Min kunst kan jeg lage i andre lokaler
med publikum rundt meg i storslåtte saler.
(Jeg både dikter og tegner og maler)

Fortsatt er huden min helt uten skrukker
(helt uten hjelp av kremer i krukker).
Figuren tåler kritiske blikk,
og publikum elsker min nakne lyrikk.
Jeg tilbyr min kunst.
Den kan du dyrke.
Den kan egge din brunst og din dyriske styrke.

Vrangviksposten er organ for Vrangvik og nærmeste omegn
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Finn mer i denne serien i lenkekjeden til høyre under VRANGVIKSPOSTEN

Glimt fra Østkantliv

Tegning: Hans Normann Dahl

Restaurantspalten: To bønder i byen

FRED
PÅ
JORD:  Fru Ding
var både
hyggelig
og rask.
(Foto: Alida
og Taralf)

Fred med fru Ding

Fred Restaurant og Café 

Normannsgata 5

Kampen

Taralf hadde gjort unna skuronna her en dag det var sol, og hadde dessuten lånt bort skurtreskeren til naboen, slik at han følte han kunne dra til byen før kveldens senterpartimøte. Alida var også på hugget for en liten bytur for å supplere garderoben på Oslo City. Dermed ble det behov for en rask middag før de la turen hjemover. Bilen sto parkert oppe på Vålerenga, og Taralf hadde lagt merke til en beskjeden kafé som het Fred oppe i Normannsgata på Kampen. Jeg trenger fred, sa Taralf, og Alida var også i det fredsommelige hjørnet. Dessuten har vi jo denne generalsekretæren på besøk i byen, og da spiser vi på Fred til fredens pris, supplerte Alida, som var i det humoristiske hjørnet.

Som sagt så gjort. Menyen sto med store bokstaver på utsiden av døren, og prisene så rimelige ut. Det viktigste er at det smaker godt, sa Taralf som syntes det kunne passe godt med kinamat.

Det var godt om plass i de to rommene, og vi bokstavelig talt benket oss ved et vindusbord inne i det innerste rommet med utsikt mot Normannsgata. Utsikten var ikke så imponerende, men vi var på bytur, og hadde utsikt hjemme, så vi slo oss til ro med at det var pen og appetittvekkende blåfarge på husene tvers over gata.

Interiøret er slik det blir når det ikke er så viktig å ha det hippt og trendy. Det var ikke overdrevent mye kineserier på veggene heller, men derimot noen koselige håndmalte bybilder. Ventilasjonen var heller ikke påfallende plagsom, men vi var heller ikke kommet for å studere interørarkitektur.

Jeg vil ha Pekingand, sa Alida. Da tar jeg nummer 49, sa Taralf. Den skulle være en av husets spesialiteter med mala-saus forsikret servitrisen som for alt vi visste kunne være eieren av etablissementet. Vi så nemlig ingen andre, men hun var både hyggelig og rask. Hun avslørte at hun het Ding Rufen, kom fra Guangzhou og hadde vært her i elleve år.

Alida, - hennes salige ektemann var en polsk sjøkaptein som hadde gått i trampfart i Gulehavet, blant annet til Shanghai, mente Guangzhou var i nærheten av Shanghai, der Alida hadde vært med en gang under Det Store Spranget. Men Taralf, som også, skulle det vise seg, hadde fartstid på de kanter, protesterte og mente at Guangzhou slett ikke var i nærheten av Shanghai.

IKKE IMPO- NERENDE: Utsikten var ikke så impo- nerende, men vi var på bytur.. (Foto: Alida)

Ding Rufen mente på konfusiansk vis at begge i grunnen kunne ha rett og skar gjennom av hensyn til husfreden, som riktignok for lengst var brutt av en høylytt spansktalende nordmann i motsatt hjørne. Por Favor, ropte han uavlatelig på klingende spansk-vålerengelsk til vår venninne, Fru Ding.

Det kunne vært godt med ei flaske vin etter skuronna, mente Taralf, hadde det ikke vært for den forbaskede bilen. Jeg kan kjøre hjem, sa Alida som ba om å få vann. Taralf ba om ei halv flaske Ruffino, og det fikk han.

Ja, det var det. Maten lot ikke vente lenge på seg og var både rikelig og så definitivt kinamat på det helt upåklagelige. I mangel av terning, belønner vi Fred med 14 mandariner i stil og 17,5 i innhold.

..Taralf og Alida

Ukas TV-omtale

DIKTERKONGEN: Knut Hamsun i Oslo i 1936.


Drøy Hamsun-fest

Karakter: 4.

NRK-TV-produsent og mangfoldig filmregissør Knut Erik Jensen, best kjent i de såkalte brede lag for feelgood-filmen om de syngende gubbene i Berlevåg, mens hans spillefilmer, som Brent av Frost og den siste, Iskyss, har samlet begrenset interesse hos kinogjengerne, - har truffet en slags blink med sin Hamsun-film, vist på NRK1 i går kveld.

Med sin Drømt og oplevd, der Jensen har fått breie seg over hele dikterhøvdingens liv og raust øser av det etter hvert mangfoldige film- og dokumentarmateriale som er tilgjengelig, viser regissør Jensen at her har han et materiale som står til hans temperament, om vi så kan si.

Det starter i overkant teatralsk og affektert med forfatteren Erik Fosnes Hansen som står i en klaustrofobisk korridor og tar av og på seg en hatt mens han mumler noen kloke ord som vi ikke får med i ren forskrekkelse over påfunnet – men vi forstår snart at hatten på forfatterens hode skal bli en gjennomgående rekvisitt som skal minne oss om hvem det er snakk om – noe som også sikres gjennom regissørens fortellerstemme, som altså leser Knut Hamsuns egen tekst.

Vi oppdager raskt at det er flere slike grep som er gjennomført i hele det drøye to timer lange filmprosjektet, - og to timer er drøyt for en dokumentarfilm..

Hamsun selv i hvit lindress i et bildehjørne dukker opp til stadighet, - vi skal forstå at hovedpersonen er nærværende. Grensen blir kanskje overskredet der portrettet av Hamsun dukker opp innkopiert i lysekronen under Nobel-instituttets høye tak!

Det affekterte tar også tak i oss i de plagsomme fokus-knepene der personer taler og de bare tidvis er i fokus eller for den saks skyld i synk. Men andre innslag, som Per Oscarssons uforglemmelige Sult-innsats, Max von Südows rystende spill i Jan Troells Hamsun-film, særlig i sammenbruddet i samtale med Hitler selv, men også i oppgjøret med Ghita Nørbys Marie-figur, viser oss at det knapt er mulig å ødelegge Hamsun.

Kanskje særlig blir vi oss dette bevisst i de utallige innslag med mer eller mindre kjente mennesker, Hamsun-eksperter, biografer, skuespillere. Noen av dem, som Per-Olof Enquist, med glitrende innsikt og innlevelse, andre med direkte vrøvlete utsagn. Og regissør Jensen lar dem prate i hytt og vær. Om han hadde kuttet dem med minst en halvtime så hadde det kanskje hjulpet. Men Knut Erik Hamsun, unnskyld, Jensen, styrer..

..bb

Østkantfilm

ØSTKANTFILM: Karl-Albert og Maria Kjerstad fra Kjerstad på Tjeldøya i dokumentarfilmen Marias valg - vist på TV2. Se også video nedenfor(Bilde fra filmen: Bjørn Bratten)

MARIA PÅ BLOGGEN

Dokumentarfilmen Marias valg, om 21 år gamle Maria som møter norske Karl-Albert på stranda hjemme i Brasil og reiser til Norge med ham, er vist for rundt 300.000 seere på TV2 ved til sammen tre visninger i år, den første 1.mai og den siste i slutten av august.
Marias valg er laget av Tøyen-beboerne Terese og Bjørn Bratten, som også laget barne-tv-serien Amandas Mexico, vist på NRK og SVT for et par år siden. Nå kommer den tilbake med ikke mindre enn åtte visninger over de neste fire år på NRK Super.
Amandas Mexico er laget i sju sju minutter lange episoder, altså en historie på til sammen snaut femti minutter om Tøyen-jenta Amanda(6) - i dag 13 år og elev på ungdomsskolen på Jordal, som reiser til Mexico sammen med mamma og bestefar og får lov å passe de små skilpaddebarna i skilpaddeparken på stranda i Mazunte, et ord som er indiansk for de som passer på skilpaddene..
Såvidt vi forstår vurderer nå TV2 å vise Marias valg på sin nye on demand-kanal, Sumo. Vi har riktignok ikke fått noen forespørsler, men de har brukt bildet fra Marias valg flere ganger til å lage reklame for denne nye kanalen, samtidig som de gjør det klart at de ikke har rettighetene nå. Den som er interessert i et eksemplar kan skrive til vår mailadresse: bjornbratten@mac.com.

Ukas mediekritikk

De som bare er kjent har sjelden noe nytt å fortelle

Er det ikke pussig hvordan musikkomtalen, teateromtalen, kunstomtalen, filmomtalen osv., i mediene, ikke handler om det det skulle handle om, altså musikk, teater osv..? De mest skrikende eksemplene på dette kan du se i nettavisene. Ta for eksempel musikksidene i VG.no i dag, sitert fra toppen og nedover på oppslagssiden til musikksidene:

”Michaels bror forskrekket over pressen”, ”Madonna på ministerbesøk”, ”Stjernepar sammen igjen”, ”Omer Bhatti tok et siste farvel med Michael”, ”Alexander Rybak: - Det var bare en sommerflørt”..

Ok, så kan du si det er ikke mulig å spille musikk i aviser, derfor blir musikkjournalistikk rapport omkring folk som spiller, og det konkret musikalske må du finne i anmeldelsene. Problemet er bare at det skrives mest om folk som spiller som blir begravet, og folk som spiller som blir sviktet av kjæresten, eller skilt, eller driter seg ut på andre måter.

Det at de spiller og hva de spiller er helt løsrevet fra sammenhengen. De som synes dette er helt i orden vil for eksempel si at det handler ikke bare om musikk, det handler like mye om livet selv.

Da vil jeg si at når de sier det handler om musikk og livet selv, så handler det mest om at folk flest strengt tatt ikke er så opptatt av musikk. Hvorfor ikke heller kalle musikksidene f.eks. Folk, eller Nøje, slik to av de største svenske avisene gjør. Det forteller jo nøyaktig hva det handler om.

Hvis man vil fastholde at musikksidene handler om musikk får de heller skriver om dem som elsker musikk, mange former for musikk, som kan fortelle om det, uten å være kjent for å ha dødd eller blitt forlatt eller for å ha tjent mye penger, eller hoppet i Holmenkollen.

I dagens aviser – og slik har det vært en stund - er det ikke mulig å komme med et menneske som har noe nytt og originalt å si om f.eks. musikk, hvis hun/han ikke er kjent på forhånd. De som bare er kjent har sjelden noe nytt å fortelle, det meste de har å berette er fortalt hundre ganger før.

Men så har jeg selvfølgelig fullstendig misforstått nettavisenes formål, nemlig å terpe på vedtatte sannheter, fasttømrede forestillinger og forterpede historier om middelhavsfarende mediebomber som aldri kommer til å si noe som helst nytt, bare det samme, gamle..

..bjørn

Rusalka: Anmelderbegeistring

OPERA- PREMIERE: Solveig Kringlebotn som Rusalka og Miroslav Dvorsky i den mannlige hovedrollen på operaen i Bjørvika.. (Foto: Den norske opera og ballett)




"..i operaen i Bjørvika er det meste mulig.."

Anmelderne er rause med godordene, noen mer enn andre, etter høstens første opera-premiere i Bjørvika. Aftenpostens anmelder Idar Karevik setter standarden i sin omtale av Antonin Dvoráks opera Rusalka, i operasjef Paul Currans regi og med Solveig Kringlebotn i hovedrollen som Rusalka, en karakter og en historie som forøvrig er hentet fra den samme eventyrfortelling som danskenes Lille havfrue stammer fra:
Hun er nymfen som lever i vannets verden, men higer mot den menneskelige. Lengselen har sin pris. Til slutt kan hun ikke leve med den.. Illusjonenes mesterskap omgir oss i en operaverden der alt er mulig. I så måte er Rusalka en opera som ansporer til medopplevelse, og i den nye operaen i Bjørvika er det meste mulig.. En helstøpt og flott forestilling som mange bør finne veien til, skriver Idar Karevold.
Aktørene spiller godt, og de er sikre i sine roller. Solveig Kringlebotn i tittelrollen som Rusalka er ungpikeaktig nærværende. Stemmen klinger praktfullt og bærer godt i alle leier. Tenoren Miroslav Dvorsky er en fin partner, og også hans stemme bærer godt, skriver Aftenpostens anmelder.
Under tittelen Veldreid havfrue skriver Dagbladets Ståle Wikshåland, som ikke er like forbeholdsløst begeistret som Karevold, at operasjef Paul Currans første ordentlige regioppgave på Den norske opera ble en forestilling som ble noen nummer for stor: ..som liksom ble hengende og slenge som en litt for stor frakk rundt H.C.Andersens nydelige og triste lille fortelling.

Men verket har noen utrolig melodiske kvaliteter i lange partier, og en klangbehandling som i tilegg til å være uimotståelig vakker også skaper stemning og mystikk, skriver Wikshåland videre, som mener det på et punkt glipper for komponisten, og dermed også for regissøren:
De får vist mye av hva som er mulig på Bjørvikas nye scene, og scenografien og kostymene til kevin Knight er vakre, men til hvilket poeng? skriver Wikshåland, og fortsetter:

Solveig Kringlebotn er nydelig i tittelrollen fordi hun får anledning til å servere oss noen av de mest betakende melodiene.. Da er det rent som vi kan tåle en opera-avslutning som fortoner seg som ukebladversjonen av Wagners Liebestod, skriver Dagbladet.

Dagens utenriks

Sein sommer

Det var den
sommeren som var

Amanda(13) fra Tøyen praktiserte turnferdighetene sine fra vinterens turntrening i turnforeningens lokaler på Hasle på stranda i Sverige i sommer. Vi syntes vi måtte dele det med flere. Flere som har noen gode glimt fra en litt utskjelt sommer så trykker vi dem gjerne. Send dem på mail til bjornbratten@mac.com. (Foto: Bjørn Bratten)

Østkanthelga: Chet på Torshovteatret

CHET: Skue- spilleren Thorbjørn Harr har vært fascinert av jazz- trompe- tisten Chet Baker siden tenårene. Nå har han gjort noe med det, sammen med Lars Saabye Christensen. I kveld, fredag, på Torshovteatret. (Foto: Gisle Bjørneby)



Når sjelen faller på plass

Siden den 13 år gamle Daniel hørte Chet Baker på radio har han hatt ett eneste mål i livet: å nå den tonen som er så rein at ingen vet hvor den kommer fra, de øyeblikkene da sjelen faller på plass, de få sekundene av lykke. Alt annet har han forsaket. 35 år gammel ser han tilbake.
Var det verdt det?
I likhet med rollefiguren Daniel har skuespilleren Thorbjørn Harr vært fascinert av Chet Bakers musikk siden tenårene. Kontrasten mellom Bakers musikk og det livet han levde inspirerte Harr til å utarbeide et teaterkonsept med ham selv og en jazztrio på scenen.
Han presenterte idéen for Lars Saabye Christensen, som et års tid senere kom tilbake med stykket Chet spiller ikke her. Med dette som utgangspunkt har Thorbjørn Harr og Lars Saabye Christensen samarbeidet om denne oppsetningen på Torhovteatret.
Med Thorbjørn Harr, Aslak Hartberg (bass), Jørn Øien (piano), Per Oddvar Johansen (slagverk). Regissører: Sofia Jupither og Thorbjørn Harr.

Under overskriften Sterkt om Bakers liv og tragedie skriver Aftenpostens anmelder Mona Levin om Thorbjørn Harrs innsats: En teknisk tour de force fra Harrs side, en han fyller med intens usentimental følsomhet, særlig inderlig i sangene..
Dagbladets Andreas Wiese mener at Chet Baker spiller ikke her er en fin, rik Saabye Christensen-tekst, en oppsetning med nerve og mening, bra musikk og en fremragende Thorbjørn Harr..

Dagens Filur (fortsettelse)

”Grünerløkkas menn og kvinner er vendt hjem til nattlig hvil – men i stille gater skinner Oscar Olsens ulvesmil..”

Kapittel 3



Dødsdommen


(Det rasler i løvet, et skrik høres, noe tungt faller over Frode Frock, som kastes i bakken. Oscar Olsen, morderen, ligger i gresset i en forvridd stilling med kniven i hånden, han blør fra hodet. Frode Frock ligger halvt under ham, knivstukket i magen, han blør kraftig, forsøker å komme seg løs, men faller tilbake.)

OSCAR OLSEN. (Kjemper for å få ordene frem)
Der ser man. Et halvår - fikk jeg - av legen..
Et halvår før - orgelet - kransen - og kisten,
nok til den siste kampen - min egen:
Har jeg deg - Frode? Den siste på listen!
Dødsdommen - fikk jeg. Da var løsningen grei:
Det var flere som burde gå - den samme vei. (hoster)
Hele mitt liv - fantes planen i hodet:
å ta både deg og de andre, Frode!
Det skulle gjøres - oppfinnsomt og lett,
men fallet... (hoster igjen) ..fallet var uforutsett.
Ditt speiderskjerf var det siste trofeet;
det henger - der borte - på det siste treet.
Hahh - jeg ser du har kniven i magen;
har jeg lykkes - har jeg lykkes denne siste dagen - ?
(han besvimer.)

(Tre tenåringsjenter kommer løpende og stanser foran de to mennene som ligger i gresset.)

FØRSTE TENÅRING. Her må vi hjelpe!
ANDRE TENÅRING. Hva angår det oss at
gamlinger tørner i hop og slåss?
Det er frivillig sak å gå til grunne.
TREDJE TENÅRING. (Ringer nødnummeret)
Blodsprut i Slottsparken. Kom på sekundet!

(På sykehuset noen dager senere. En sliten politimann holder vakt i et av rommene.)

SYKEPLEIER. (Røsker i den sovende politimannen.)
Slottsparkens Tarzan er litt av en harding;
sovner du stadig, kan fyren ta flukten!
POLITIMANN. (gjesper og ser bort på den sovende Oscar Olsen).
Utrivelig fyr, denne nedfallsfrukten,
men snart er han innsatt og dømt til forvaring.

(Oscar Olsen åpner øynene og lukker dem fort..)

(fortsettes)

Filur

Historien er hentet fra samlingen Morderen Olsen på Licentia Forlag

Finn mer i bloggarkivet i lenkekjeden til høyre

Film: Upperdog (No.)

UPPERDOG: Den rutinerte polske skuespilleren Agnieszka Grochowska og den norske nykommeren Hermann Sabado i ny, norsk film. (Foto: Filmweb)

Upperdog -

bøyer ikke av

Regi: Sara Johnsen

Med Hermann Sabado, Bang Chau, Agnieszka Grochowska, Mads Sjøgaard Pettersen, Ole Paus

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

SISTE: Sara Johnsens Upperdog ble tildelt Sølvklumpen som fjorårets beste norske film ved en tilstelning på Norsk Filminstitutt tirsdag(2.februar 2010). Prisen utdeles av Norske Kinosjefers Forbund.

Det starter mildt sagt forvirrende og kaotisk, men utvikler seg langsomt til å bli en uvanlig tydelig og meningsmettet norsk film. Det handler om skyld og lindring av skyldfølelse og konfliktfylte norske temaer som adopsjon og norsk militær Afghanistan-deltakelse.

Upperdog, regissør Sara Johnsen første film etter debuten, Vinterkyss, er en film som tør der norske filmer sjelden våger. Den er også litt uvanlig i det at mange filmer kan ha en lovende opptakt, men ofte er det slutten som svikter. Her er det altså omvendt.

Per (Sjøgård Pettersen) er norsk soldat i Afghanistan, han dreper en sivil mann i en bil full av mannens familie. En kvinnelig VG-fotograf som følger patruljen i felten tar bilde av ham når han truer de fortvilte barna til offeret med sitt våpen.

VG-fotografen bruker bildet for alt det er verdt, og det blir også solgt til en kampanje for å kreve de norske styrkene hjem fra Afghanistan.

Hjemme i Norge blir han av sine i overkant borgerlige foreldre installert i en ussel hybel på østkanten – ikke akkurat barndomshjemmet, og her er det meningen at han skal begynne å studere filosofi.

Tvers over gaten, på den lokale kafeen, jobber Yanne (Bang Chau), adoptert fra Kina som barn, som blir øyeblikkelig myk i blikket når Per kommer innom. Det skal vise seg at hennes venninne, og kollega på kafeen, polske Maria (Grochowska) bor på nabohybelen.

Hun, Maria, får jobb som hushjelp hos de velstående foreldrene til Axel, en VG-journalist, som også er adoptert, men som med sin overklassebakgrunn har utviklet seg til å bli litt av en snobb, - og en drittsekk, skal det vise seg, men likevel ikke uten anfektelser.

Så trenger man ikke veiledningen på alle vaskesedlene og omtalen på alle nettstedene for å tenke seg hvordan det skal utvikle seg. Men det originale er at Sara Johnsen makter å ta utfordringene i stoffet på alvor og spisser det til slik at du når filmen er slutt sitter igjen med en fin kommentar til de temaer hun tar opp.

Skuespillerne gjør jevnt over en grei jobb, med den rutinerte polske importen Agnieszka Grochowska som et absolutt høydepunkt i rollen som den replikksterke, handlekraftige og lidenskapelige hushjelpen Maria.

..Bjørn Bratten

Les mer i lenkekjeden til høyre under FILM/TEATER/MUSIKK