Glimt fra østkanten

(Foto: Bjørn Bratten)


SV-gruppeleder i bystyret, Knut Even Lindsjørn, leverte fredag et privat forslag til bystyret om at det lages en plan for oppgradering av både Tøyen-senteret, Tøyen kulturpark og området rundt Munch-museet. - Premissene er nå lagt for flytting av Munch-museet. Nå må vi planlegge hva som kan komme på Tøyen når Munch flytter ut, sier Lindsjørn til Østkantavisa.

Byrådet vedtok denne uka et forslag fra byrådsleder Erling Lae om å leie inn uniformerte vektere for å trygge nabolaget på nedre Grünerløkka. - Vi kan ikke bare sitte og se på at omsetningen av narkotika ødelegger et helt bomiljø, sier Lae. (Østkantavisa)

Torsdag 11.september er det klart for kveldsvandring i lyset fra fakler langs Alna-elva. Tusenvis av fakler vil lyse opp veier og stier og i Kværnerbyen møter du alt fra spådamer til kor, melder Østbyen. En drøy uke etter er det Akerselvas tur med vandring, den 25.september, som er høstjevndøgn. Du kan risikere å møte sirkusartister, flammeslukere, tryllekunstnere, dansere, sangere og musikere.

Nabolaget ved Carl Berners plass må belage seg på betydelig støy om nettene fremover. Fram til 19.september skal det bankes stålplater fire meter ned i grunnen for å gi en sikker byggegrop for dem som skal arbeide med en kanal for vann og avløp i bakken under plassen. Vegvesenet lover imidlertid at helgene blir rolige. Dispensasjon er innhentet fra Helse- og velferdsetaten i kommunen, melder Østkantavisa.

Neste søndag, 7.september, er det klart for sesongåpning for Kampenjazz på Kampen Bistro i Bøgata. Petter Wettre, Paolo Vinaccia og Kim Johannesen spiller sammen for første gang, noe arrangørene anser for å være et privilegium. Søndagen etter er det klart for Lars Andreas Haug Quintet.

Hvor er dette?

Et proven- calsk slott? En kloster- kirke i Perpignan, tilholds- sted for Jesu påståtte etter- kommere i Frankrike? En brannstasjon i Drammen? Et gammelt fengsel i Ørebro? Hva tror du? Nei, det må selvfølgelig være noe på våre kanter. Noe du kanskje ikke har sett fra denne vinkelen før.. Skriv inn svar i kommentarspalten under. (Foto: Bjørn Bratten)

Vrangviksposten Nr. 4, Årgang 1

La oss ikke gi opp
kampen for staskjelka


AKANTUS: Akantus er en tistellignende plante som vokser i Middelhavslandene. Her eksempel på kunstnerisk akantusutsmykning i en kirke, men altså ikke på en staskjelke.


Fra en av våre lettere anonymiserte lesere har vi mottatt dette leserbrevet. (Streufert foreslo å kalle det 1. brev fra pekingeserne, siden forfatteren har vært i Peking)

Kjelke har vært et utrolig nyttig transportmiddel helt fra tidlig jernalder. I Osebergskipet ble det for eksempel funnet et utrolig fint eksemplar av en staskjelke med runer og akantusranker. Runeteksten er noe omstridt, men én tydning er denne: Ek drogi gunhildur att skogum pa denni akakellki okk G.. vartid magediger, eller mer moderne: Jeg dro Gunhild oppi skauen på denne kjelken og hun fikk diger mage.
Det er ganske sikkert at kjelka fra Osebergskipet var ei stormannskjelke, men det er ganske sikkert at det var kjelker av flere modeller i bygdene. Det fantes sikkert både lastekjelker og sportsmodeller og mer folkelige hverdagskjelker. At kjelka var viktig i folks bevissthet kommer fram i det gamle ordtaket Det kom ei kjelke i veien. I dag legger vi en negativ betydning i uttrykket, at noe kom i veien for planene. I vikingtida kunne nok betydningen være omvendt; at det kom noen med ei kjelke på veien, og at det var en hyggelig overraskelse.
I noen bygder, særlig på Hedmarken, kom sparkstøttingen til å ta kjelkas plass som kommunikasjonsmiddel på midten av det tjuende århundre, men det er ennå ikke for seint å redde kjelka, den ekte, norsk folkekjelka. Den hører med til vår kulturarv, og den har alltid hatt en viktig samlende funksjon. Jo flere som samler seg på kjelka, jo flere kan ake. Derfor er det viktig at vi verner om folkekjelka. Den må være åpen og inkluderende og ha plass for alle. Derfor slår vi ring om staskjelka.

Vrangviksposten er et organ for Vrangvik og nærmeste omegn
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Finn mer i denne serien i lenkekjeden til høyre

Film: Den siste revejakta (No.)

REVE-JAKTA: Kristof-fer Joner og Nicolai Cleve Broch på en hasjtripp i fjæra.. (Foto: Filmweb)

Olsen-banden
som sein-hippier

Film: Den siste revejakta (No.)
Regi: Ulrik Imtiaz Rolfsen
Med Kristoffer Joner, Nicolai Cleve Broch, Kåre Conradi, Bjørn Sundquist, Gard Eidsvold, Cecilie Mosli, Linn Skåber, Robert Skjærstad.

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Når Ingvar Ambjørnsens narko-klassiker Den siste revejakta nå endelig er blitt film så er det kanskje på sin plass å si at det var på tide, men det kan også godt hende at det var for seint. Hippie-tida synes her altfor fjern og luftig til at den gjør nytta som noe som helst annet enn en litt patetisk eksotisk bakgrunn for en nokså smålåten hasjkrim/komedie. Dette minner mest om Olsen-banden på en kraftig hasjtripp. Skjønt, hadde vi nær sagt, — hadde det enda vært så vel..
Så skal vi ile til med å si at historien berges et stykke på vei av solide skuespillere i alle roller, og et manus, eller i hvert fall en dialog, som funker. Kristoffer Joner får sine replikker som han vil, skjønt replikkene høres mest ut som Joners og mindre som Ambjørnsenske. Og det er ikke negativt ment, Kristoffer Joner er en veldig bra skuespiller. Og så var det jo feit musikk den gang, og det hjelper.
Men historien som den fremkommer i filmen er ikke noe mer avansert enn en hvilken som helst Olsen-bande-intrige, og dertil kommer at produksjonen, særlig Imtiaz Rolfsens regi, minner slående om Olsen-banden-regien til Knut Bohwim, og det er heller ikke nødvendigvis så veldig negativt ment, bortsett fra at tida har jo altså gått, da..
For kan vi ikke være enige om én ting: Tida burde være over for de evinnelige bilturene i høstgul Maridalsnatur i norske filmer. Spesielt pålagt den feteste syre-rocken. Og med en skranglete Peugeot! Det er ikke lekkert og ikke ironisk, det er pinlig, og avfeldig, herr Rolfsen!
En skranglete treer på terningen er alt vi kan gi til dette.. Jomen sa jeg provokasjon!
_bb/

Finn mer under KULTUR

Dagens Filur

Man kan ikke vite alt

«Tidligere stortingsrepresentant Sture Stemme, mange av dere fikk hard medfart i mediene i går?»
«Det visste jeg ikke.»
«Enkelte har unnlatt å oppgi ekstra- inntekter som ville ha redusert stortingspensjonen?»
«Det visste jeg ikke.»
«Rart at du ikke følger bedre med; du har tross alt sittet på Stortinget?»
«Det visste jeg ikke.»

Filur

Finn mer i lenkekjeden til høyre under DAGENS FILUR eller på nettstedet http://web.me.com/filur

Fatso på Parkteatret

En ny sesong med Blått Lerret starter på Parkteatret onsdag til uka, 3. september. Da kan du møte regissøren Arild Fröhlich og hovedrolleinnehaver Nils Jørgen Kaalstad fra den nye norske filmen Fatso, som bygger på romanen av Lars Ramslie. Du vil også få møte mannen bak TV2-serien Hvaler, Arne Berggren, og seriens såkalt konseptuelle regissør Maggi Bergheim. Det blir også Oslo-førpremiere på Amandavinner for beste kortfilm, Varde.

Finn mer om film i lenkekjeden til høyre.

Østkantblikk: Operaturen

RUNDTUREN: Kirsten Flagstad-skulpturen er første stopp.. (Alle fotos: Bjørn Bratten)



En vand-ring på det hvite fjellet

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv


Det er enklere enn Besseggen. Ikke så bratt og ikke så svimmelt, og mye mer sentralt. Ikke riktig den samme utsikten, skjønt noen vil nok mene at utsikten mot Akershus slott, eller havnelageret, eller den nye fasaden langs fjorden, og utover mot Hovedøya, Gressholmen, Nakholmen, Bleikøya, er like interessant som blikket utover Gjende.

Men når det gjelder turist-tilstrøm- ningen så ligger nok de to attrak-sjonene nokså likt. Det vrimler. Og de fleste, kanskje særlig på det hvite fjellet i hovedstaden, snakker et fremmed tungemål. Eller i hvert fall en litt uvant dialekt. Skjønt Oslo-mål høres også. Det hvite fjellet tiltrekker seg alle, ser det ut til.



Det er også mindre enn Besseggen, det sier seg selv. Men virker likevel svært når du vandrer på det. Og mye høyere enn du tenker deg på forhånd. Nesten i høyde med Ekebergåsen.
Men det mest fascinerende er denne hvitheten, det at du nesten får følelsen av å vandre på en bre, ikke glatt, men heller ikke helt trygg, og så samtidig altså denne forbløffende oversikten over bysenteret, fra en vinkel som er absolutt ny og helt uventet for oss alle.


Hvem av oss har egentlig vært på denne siden av gamle Østbane- stasjonen noen gang, i hvert fall så høyt hevet over den, og med svære, nye bygninger som vi jo faktisk aldri har sett. Og litt østenfor disse svære nye bygningene et enormt høl i bakken som skal gi plass til Barcoden. Bare navnet. Skremmende for oss som skal bo bak den rekken med blokker.



Men altså det hvite fjellet. En dag må vi våge oss innenfor. Og høre hva de synger der.


Finn mer i ARKIV og i BLOGGARKIVET

Bjørvika: Farvel, Vigdis

Hun ble skapt på Vestlandet og slept hit til Bjørvika hvor hun har ligget og holdt seg flytende og ventet på å bli senket ned på havets bunn for der å hvile gjenom årtiene til beste for rundt 100.000 bilister hver dag. I går skjedde det, hun gikk til bunns med bravur. Om to år får vi alle lov til å kjøre gjennom henne. Og de andre tunnelseksjonene utenfor Bjørvika-operaen. (Foto: Bjørn Bratten)

Film: The Dark Knight (Am.)

DYP-DYSTER-ACTION: Dypt og dystert skal det være i de nye Batman-filmene, men Joker (t.h.) er morsomst.


Sympati for djevelen



Film:
Regi: Christopher Nolan
Med Christian Bale, Heath Ledger, Maggie Gyllenhaal

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

For en som for lengst er vokst ut av målgruppen til Batman-filmene, men som riktignok var fan av tegneseriene da de kom til Norge etter krigen, er det fascinerende å se hvordan den lange rekken av Batman-prosjekter har utviklet seg til å bli en slags dyp-dyster-action for viderekomne filosofistudenter.
Vi har jo lært oss at dype tanker dreper god action, men i Christopher Nolans nyeste Batman-versjon, med en tittelen som godt kunne vært Den mørke ridder, drives filosoferingen, spesielt fra den gale Joker-figurens (Ledger) side, helt ut i hysteriet.
Og de lengste filosofiske utlegningene inntreffer på de mest elleville tidspunkter, som når han henger i en snor, som Batman (Bale) kontrollerer, utfor en skyskraper, med klar og uhindret utsikt til den visse død. Da er den gale Joker med de knivskårne smilehullene som best..
Interessant er det også å se at Batman-regissørene nå velger de sjelfulle mer enn de glamorøse skuespillerne. Rachel (Gyllenhaal), for eksempel, blir av de mannlige karakterene beskrevet som svært vakker, men etter Hollywoods klassiske glamour-oppskrifter er hun heller det vi ville kalle alminnelig. Men hun har sjel, hun føler, og vi skjønner at hun føler.
Det samme er jo tilfelle med de andre figurene, også Batman selv. Skjønt Harvey Dent (Aaron Eckhart), den nye statsadvokaten som skal rydde opp i Gotham med Batmans hjelp, stiller ikke i samme klasse. Men så er han da også heltens, Batmans, rival i kjærlighetslivet. Det skulle tatt seg ut at han hadde noe dypt og gripende å by på.
Så er altså likevel denne siste Batman-filmen, som alle de andre, altfor lang. Pompøst er det, slik Hollywood vil ha det, og overoppfylt av knall og fall og branner og bilcrash og eksplosjoner og drap, drap, drap. Så er det jo selvfølgelig bare ment som moro. Men altså dyp moro..
..bb/


Finn mer under KULTUR

Østkantblikk: Klosterenga ruinpark

TUSENÅRSSKIFTET: Billedhoggeren Bård Breivik fotografert ved tusenårsskiftet foran et fonteneanlegg som fortsatt står i dag, uten vann (Foto: Tom Martinsen). 




Byrådsleder Lae: 

- Tør ikke
binde meg nå



Oslos byrådsleder Erling Lae sier til Aftenposten i dag at han ikke tør binde seg til en utbygging og utvidelse av skulpturparken i Klosterenga nå. Opposisjonsleder Rune Gerhardsen mener derimot det vil være naturlig å diskutere en ambisiøs og kraftfull plan for den neglisjerte skulpturparken som et ledd i diskusjonen om flytting av de store kulturinstitusjonene som Munch-museet og Deichmanske til Bjørvika.
Lae tror riktignok også at en utbygging og utvidelse av parken vil komme, men mener at man nå bør prioritere vedlikehold og drift framfor en utvidelse av parkområdet.

KINESISK:  Stein for millioner ligger stuet vekk i buskaset. (Foto: Bjørn Bratten)

Masse penger
- Å benytte ytterligere 40 millioner kroner til en utvidelse nå, tør jeg ikke binde meg til. 40 millioner er masse penger i en tid da blant annet utbyggingen av Schou-kvartalet krever mange penger, sier Lae.
Gerhardsen mener Klosterenga skulpturpark er et typisk eksempel på hva som skjer med slike prosjekter på Oslos østkant.
- Dette er et typisk eksempel på at det som skulle være et prestisjeprosjekt i denne delen av byen forsinkes, glir ut og ikke blir noe av, sier Gerhardsen til Aftenposten, som hadde en stort oppslått artikkel om det som nå delvis må kunne betegnes som ruinparken på Klosterenga, tirsdag i denne uka.
..bb


Finn mer  ARKIV under BYDELENE

Vrangviksposten Nr. 3, Årgang 1

Vrangvik i august

Det er med nød og neppe det har vært mulig å få redaksjonssekretæren til å gjenoppta sitt arbeide etter en svært lang ferie. Det er ikke det at det er vår stil å komme med alskens unnskyldninger, men når en sjournalist har så lav lojalitet til sin redaktør at han ikke engang sender en SMS om hvor han befinner seg, så kan tålmodigheten bli satt på en prøve.

Gratulerer redaktør Brattbakken!
(se bildet i øverste høyre hjørne)

Nå er vi imidlertid på plass i anledning av at redaktør Brattbakken har startet opp en ny nettavis inne i hovedstaden. Han har flyttet fra Vrangvik med alle sine skrivesaker. Vi gratulerer ham på det aller hjerteligste. Det vil si: vi vil gratulere alle hans lesere med at han igjen lar sine sjournalistiske gullkorn strø ut over hovedstadens østlige urbanisasjoner.

Sommerdikt

Vi i Vrangvik vil naturligvis la våre lesere fortsatt få del i våre lokale hendelser. Vår redaksjon er så heldig (?) å ha Clamydia Nedreberg-Hoff som husdikterske, og hun har i anledning sommeren laget denne lille sang:

Jeg velger meg august.

I august jeg ofte faller
for krabber og timballer.
Det volder litt rabalder
som er vanlig for oss skalder
når vi drikker sekt og must
og spiser hummer og langust

Hun hadde skrevet et sommerdikt i juli også, men siden redaksjonen hadde ferie, ble det liggende i vår postkasse (sammen med et inkassovarsel som egentlig er Streuferts ansvar).

Jeg velger meg juli
for da er det mulig
å gå i bikini
som jeg føler meg kul i

og totalt gi Fanden
og elske på stranden

Redaksjonen kan ikke ta noe ansvar for hva vår husdikterske velger av ord, uttrykk og måneder. Hun har tydeligvis problemer med å bestemme seg. Det skulle ikke forundre det aller minste om hun kommer med en hyldest til september når den tid kommer.

Vrangviksposten er et organ for Vrangvik og nærmeste omegn.
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Karstein Streufert

Mer i denne serien finner du i lenkekjeden til høyre

Hvor er dette?

Noen har glemt igjen støv- sugeren. Men hvor er vi? En trapp i bak- grunnen. En slags undergang. Lysstoff- rør i taket.
Legg inn svaret i kommentarfeltet. Kanskje kommer det en premie? Hvem vet?

Dagens Filur

Les utdrag fra Filurs nye samling med kriminalpoemer:

Kriminalpoesi fra Bøler

Grünerløkkas menn og kvinner
er vendt hjem til nattlig hvil,
men i stille gater skinner
Oscar Olsens ulvesmil...

— — —

Jeg kalte deg gærning
og ser at det stemmer.
Du er moden for enerom, sprøyter og remmer!

— — —

Jeg er en mann med vandringstrang,
forsvunnet alt ved soloppgang.

— — —

Hvem ligger så blek
blant forekomster
av skogstjerne, hvitveis
og andre blomster?

Filur

Boka kan du kjøpe på post@licentia.no

Finn mer i lenkekjeden til høyre under DAGENS FILUR eller på nettstedet

http://web.me.com/filur

Glimt fra Østkanten

HAV Eiendom AS som tidligere i år utsatte den offentlige utlysningen av den såkalte prekvalifiseringen til plan- og designkonkurranse for Munch/Steneresen-området og den såkalte Deichman-aksen i området rundt den nye operaen vil nå 1. september utlyse disse to designkonkurransene, med innleveringsfrist onsdag 1.oktober i år.

Med en kapasitet på 390.000 kubikkmeter vann i døgnet av et årlig tilsig på gjennomsnittlig 184 mill. kubikkmeter kommer det nye vannbehandlingsalegget i Maridalsvannet, Oset, i gang for alvor i løpet av høsten etter en utbygging til 750 millioner kroner. - Oslo innbyggere har lenge hatt et godt drikkevann. Nå får de et enda tryggere, bedre og renere vann, sier direktør i Vann- og avløpsetaten, Eli Grimsby til Oslonå.

Friluftsetaten har laget fire nye turkart over turveier og sykkelstier i øst og vest og sør og i sentrum av byen. Kartene kombinerer Oslos spennende historie med friluftsliv langs byens grønne årer, ifølge Oslonå. Kartene er gratis og fås hos Deichmanske biblioteks filialer, hos Friluftsetaten, eller informasjonssentret på Rådhusets sjøside.

Askeskuddsjuke, som er en soppsykdom som angriper asketrær, har bredt seg i store askeskogområderpå Østlandet og Sørlandet. For å hindre at den brer seg videre, fastsatte Mattilsynet i sommer en forskrift som gjør det forbudt å importere, selge eller flytte på ask. Friluftsetaten undersøker nå om kommunale trær som forvaltes av etaten er angrepet av soppen, melder Oslonå.

Vrangviksposten Nr.2, Årgang 1

Vår stedlige lyriker Clamydia Nedregaard-Hoff debutterer nå som maler (Se bildet). Vi kunne i går fortelle at hun klær av sig når hun maler. Vi spår at vår multikunstnerinne vil kunne konkurrere med Marianne Aulie i hovedstaden som i alle fall ikke kan kalles dikter, selv om hun er ganske pen på fotografier, hvis de ikke er rettusjert. Her er Clamydias siste dikt:

Kom når jeg maler!

Jeg fyrer i ovnen med furu og gran
legger til slutt på litt soltørket bjerk
og legger meg ned på min ottoman
bare iført en gammeldags serk

Når temperaturen er nærmere tretti
kaster jeg serken inn i et hjørne
og finner en flaske med en ørliten skvett i,
skåler for deg og puster til glørne

Så stiller jeg opp mitt staffeli
naken, kun med en pensel i hånden
til å dekke min kvinnelige anatomi
Nå er jeg endelig kunstner i ånden

Jeg prøver å male en selvportettakt
og tenker på deg kjære venn
som alltid synes det blir litt abstrakt
men likevel kommer konkret igjen

Jeg tenker på din voldsomme brunst,
danser naken og maler
Jeg ofrer så gjerne alt for min kunst,
moden for gallerienes saler

Av Clamydia Nedregaard-Hoff

Vrangviksposten er et organ for Vrangvik og omegn.
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Østkantblikk: Jakten på elva

JAKTEN PÅ KILDENE: Øyungen, Gåslungen, Rottungen - bare et stykke på veien.. (Alle fotos: Bjørn Bratten)

Jakten på elva


Av Bjørn Bratten, Østkantliv
Østkantliv kan være så mangt, og det er vel ikke skogsturer folk flest tenker på i forbindelse med dette østkantliv-begrepet. Men like fullt faller det i vår lodd å fortelle om alle sider av østkantliv-begrepet, og i denne omgang altså også om den lykke som fort kan oppstå om man for eksempel går en tur langs bydelens store vannvei, Akerselva, og denne gang konsentrerer seg om jakten på kildene:

VIDERE, VIDERE: 

En forsmak på elva..

Opp til elvas førstehånds kilde, Maridalsvannet, men raskt og rastløst forbi dette vannet og videre opp dalstrøkene fra Hammeren langs strie stryk opp til Skjærsjøen, eller enda lenger opp, til Skar, og langs de ville fossefallene opp mot Øyungen. Og enda videre, om man vil, til Gåslungen og Rottungen, og helt opp til Helgeren denne veien, eller fra Skjærsjøen opp langs Bjørnsjøhelvetet, et av Oslomarkas villeste juv, og opp til Bjørnsjøen og Kikut, ja, mer vestkant enn Kikut fins vel ikke i marka...
Og så spør man seg, dette er vel og bra og visst hører alt dette med når vi skal snakke om kildene til Akerselva, men kan alt dette sies å tilhøre Østkanten, særlig Bjørnsjøen og Kikut, som sagt? Er det ikke litt grådig å slå alt dette under det vi her på denne bloggen omtaler som venstre bredd? Visst er det en kort tur opp til Ullevålseter fra Skjærsjøen, og videre oppover den veien kommer man jo uomtvistelig til både Skjennungstua og Tryvannstua og selveste Frognerseteren. Så der hersker det ingen tvil. Det blir absolutt vestkanten.

ENDA VIDERE: 

Tømte, en oase..

Men Fagervannsåsen, da, vest for Øyungen, eller Rødløkskollen og Tømte, det må jo bli Østkanten. Definitivt Tømte, selv om Løvenskiold lever høyt på å leie ut det fine skogsbruket til rikingene som det heter i tabloidene. Men da er vi jo snart borte ved Movatn, neste stasjon Nittedal. Ja, du verden, mer østlig blir det knapt på våre kanter..

VIDERE, VIDERE: 

Liggern, perfekt..

Liggern, derimot, der Oslo-arkitektene har tatt grepet på Øyungens nordre bredd, med en av markas deiligste utsikter, må vel ligge midt i smørøyet. Ikke noe særlig vest, og ikke påfallende øst. Perfekt.

Men en ting er helt sikkert. Ved Bjørvika-utstik-keren slutter elva. Eller begynner den der?


Finn mer i BLOGGARKIVET

Dagens Filur

Hilsen fra havet

En sjømann nøs
et mesternys
på frakteskuta
Beveren,

så Gunda Gran
på sin altan
fikk sjøvann
i geneveren!

Filur

Finn mer i lenkekjeden til høyre under DAGENS FILUR eller på nettstedet bevares.com

Bjørvika: Det store barcode-hølet

KJEMPEHØL I BAKKEN: Øst for de første tjuvstarterne i barcode-rekka, sør for jernbanesporene på Oslo S og nord nordøst for den gamle motorveimaskinen. Her skal barcoden ligge. (Alle foto: Bjørn Bratten)


Nå formes østkanten på ny


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
I skyggen av den sensasjonelle publikumssuksessen som utspiller seg på det kritthvite marmorslottet i Bjørvika-fjæra, kan vi nå for alvor ane konturene av det som skal bli den nye bydelen på østkanten i Oslo. Det er selveste Barcoden som kommer..
Et av de største anleggshøl som noen gang er sett på disse kanter er i ferd med å oppstå øst for Thons opera-hotell og Pricewater-blokka, de to første tjuvstarterne i barcode-rekka, og altså sør for jernbanesporene til Oslo S.

BARCODEHØLET: Sett fra operataket, med Bispelokket i forgrunnen..


Aldri før
Flere hundre meter langt og drøye hundre meter på tvers, og atskillige meter dypt, viser hølet med all mulig tydelighet at det sentrale Oslo, ikke minst det sentrale gamle Oslo, er i ferd med å omdannes på en måte som vi aldri har sett på vår kant av byen.
Stikk i strid med ønskene til et stort flertall av de berørte, nemlig folk på østkanten, kom byrådet til sin endelige konklusjon i barcodesaken i slutten av juli, midt i sommerferien: De lot seg ikke rokke av kritikerne og gikk inn for Barcode i fullt format.

Stakittgjerde..
Det er verdt å få med seg hva de folkevalgte sa:
- Vi mener de høye, slanke byggene i Barcode vil gi best fjernvirkning. Det blir ingen mur, heller et stakitt, sa byrådsleder Erling Lae til Aftenposten i juli.
Han mente at rekken når den står ferdig vil bli sett på som dristig og nyskapende.
Byråd for byutvikling, Merete Agerbak-Jensen, opplyste riktignok at byggehøydene skal reduseres noe aller nærmest Middelalderparken.

KONTRAST: Snaut hundre meter fra Barcode-hølet fant vi denne idyllen: Oslo Ladegård med den hyggelige Ladegårdskroa.

Misforstått
Men:
- Mange har nok misforstått når de tror dette skulle bli en mur i strandkanten, sa Agerbak-Jensen, og trodde som Lae at Oslofolk vil se kvalitetene ved prosjektet når det reiser seg. Spørsmålet er selvfølgelig hvilke Oslofolk man spør. De som bor bak gjerdet eller de som bare kommer innom og ser på gjerdet..


Bystyret bestemmer
Men hvordan bygningene faktisk kommer til å se ut, er det nå opp til bystyret å avgjøre. Det vil si, det bystyret som blir valgt 10. september. Saken kom så sent at den ikke kan behandles i det ene møtet som gjenstår i august. Det skal jo bli interessant å se om denne saken får noen innflytelse på sammensetningen av det nye bystyret..
I en kommentar-artikkel på tredje side i Dagbladet i dag om fornyelsen av Fjordbyen, Bjørvika og det gamle Oslo skrev skribenten følgende: ”Bydelsbeboerne på østkanten trodde de ville få et løft med Fjordbyen. I stedet innser de at de havner bak en mur av høyblokker...”
Tiltredes, som salig Stabel ville sagt.
..bb

The Warlocks uten magi

MUSIKK:
Blå: The Warlocks (US)


Med farlig skyhøye forventninger ankom vi Blå i går kveld akkurat tidsnok til å få med oss kveldens oppvarmingsband; Maribel, det nye friske innslaget i norsk musikk. Dette er vel fjerde eller femte gang jeg har sett Maribel live, og de leverer en bra konsert. Nå er de på sporet av å finne sitt uttrykk, selv om de har et lite stykke igjen.
Så er det klart for myteomspunne The Warlocks, og vi forventer oss øs pøs med gitarer, men her har lydmannen skrudd stadion-rock lyd på trommene, de overdøver alt. Det bedrer seg litt etter hvert, men generelt dårlig lyd.
Og The Warlocks virker ganske uinspirerte, og leverer et heller kjedelig, ensformig sett. De spiller låter hovedsaklig fra siste skiva, men drar noen 'klassikere' mot slutten, uten at dette redder kvelden. Litt skuffet rusler jeg hjem, redd for at litt av magien er borte, for godt.
..lars sonic

Østkantfolk: Bård Breivik

NY OMGANG: Dette er tortur, sier bildekunstneren Bård Breivik, som nå ser for seg at han må gå enda en runde med Klosterenga Skulpturpark, som i dag ligger brakk. Dette bildet er tatt av Dagblad-fotografen Tom Martinsen ved årtusenskiftet.


Bård Breivik: - Dette er tortur 
- Jeg er så jævla lei av å se denne parken i alle disse forskjellige stadiene. Det verste du kan gjøre mot en bildekunstner er å be ham om å ha visjoner, og så la være å gjøre noe med dem. Det er tortur!
Billedhoggeren Bård Breivik , som har jobbet med skulpturparken som i dag ligger fullstendig brakk i Klosterenga i Gamlebyen siden en gang på midten av nittitallet, har fått nytt håp. Og det frustrerer ham.
- Jeg tror ikke jeg orker noen ny runde med detaljplanlegging, sier Breivik til Østkantliv.


Hovinbekken
- Men det som har skjedd er at vannverket nå har bestemt seg for å heve nivået på Hovinbekken, som jo er den bekken som vi hentet vann fra til det vann-anlegget som var grunn-elementet i den skulpturparken som en gang ble anlagt her, forteller Breivik.
- Det betyr at mens vi den gang opererte med en vanngjennomstrømning på tre kubikkminutter, altså tre kubikkmeter pr. minutt, vil de nå øke til 45 kubikkminutter. Og det blir jo noe helt annet.


Store vannmengder
- I stedet for å legge rør i bakken vil de lage et overflatesystem. Hovinbekken er jo den bekken som samler alt flomvannet fra Økern-området og nedover, og det kan bli svære vannmengder. Og da er det snakk om tre anlegg som skal ta seg av dette vannet og det er her dette kunstprosjektet kommer inn, forteller Bård Breivik.
Jørn Skaaret i vannverket bekrefter at man nå utreder pørsmålet om å gjenåpne Hovinbekken helt fra Økern og ned, både gjennom Teglverkstomta på Økern, i Ensjøbyen som nå er under utbygging og i området fra Jordal og sørover gjennom Klosterenga.


Ikke vedtatt
- Det er foreløpig ikke gjort noen vedtak, men utfordringen er blant annet at vannføringen i bekken varierer mellom lite vann i noen perioder til flom, og da kan det være snakk om store mengder.

Finn mer i ARKIV under BYDELENE

Østkantliv i dag, Torsdag 14.august:

BLÅ:
Oslo Jazzfestival showcase for unge talenter: Hoem/Simonsen duo + Jackrabbit (Utekonserter).
Sommerklubb ´08: Toby Tobias (UK) + Øyvind Morken.

PARKTEATRET:
Kl. 2000: Oslo Jazzfestival. Hilde Marie Kjersem, offisielt plateslipp. Med Jørgen Munkeby, Sjur Miljeteig, Christer Knutsen, Hedvig Mollestad Thomassen, Magne Vestreim, Peder Kjellsby.

MARIDALEN:
Kl. 2100: Middelalderspillet Svartedauen.

Dagens Filur

Russerne kommer!



«Og så er det denne nikkedukken Dmitrij Medvedevevev,» uttaler pizzabaker Elvis Johnson (bildet) i Nashville. «Han har sendt de russiske styrkene langt inn i Georgia. Jeg har evakuert min bestemor, for snart går de over grensen til Tennessee!»

SISTE!
Den russiske presidenten er sykmeldt i fire uker på grunn av nikkeskade. I hans fravær vil statsminister Vladimir Rasputin styre landet, samt 100.000 tanks, 70.000 bombefly og TV-serien «Georgia — landet som vil utslette Russland». Den opprinnelige serien, «Stalin var georgier — der ser man», vil bli satt opp senere.

Filur

Finn mer i lenkekjeden til høyre under DAGENS FILUR eller på nettstedet http://web.me.com/filur

The Warlocks til Blå

The Warlocks (US) spiller seig, psykedelisk, mørk, syre-rock på Blå i kveld.


Dette undergrunnsbandet har skaffet seg en liten, men solid fanskare verden over med sin psykedeliske rock som har tunge referanser til band som Velvet Underground, Spacemen 3 og Jesus & Mary Chain. (Både Velvet Underground og Grateful Dead het faktisk Warlocks før de fant noe bedre). Her kommer man til å høre svevende popmelodier, kraut-rytmer, buldrende droner, mørke tekster og utflytende gitarer. Med seg har de med mer shoegazer psychedelia : The Koolaid Electric Company (US) og våre egne fantastiske up and coming Maribel.
..lars

Østkantliv i dag, 13.august:

Den norske Opera og Ballett kl. 1900: Porgy and Bess
Parkteatret kl. 2000: Beady Belle, Oslo Jazzfestival
Maridalen kl. 2100: Maridalsspillet Svartedauen
Blå kl. 2100: The Warlocks

Glimt fra østkanten

Vår korrespondent på Bøler melder fra sin plass i ellevte etasje at en skjære kom flyende ut av dørene på brødbilen foran Mega-butikken i går. Man trenger bare å gå ut på altanen for å oppdage de utroligste hendelser, skriver vår korrespondent i de fjerne områder mot storskogen i øst. Historien forteller ikke noe hvor mange loff skjæra hadde satt til livs mens brødmannen var i butikken.
..korr

Jon Gotteberg går over sommeren inn i stillingen som daglig leder på Parkteatret Scene. Valget har stått mellom flere sterke kandidater, men falt til slutt på Jon Gotteberg, booking- og arrangementsansvarlig i Det Norske Studentersamfunn. Gotteberg har en bachelor i kulturarbeid ved Høyskolen i Telemark og startet sin bookingkarriere ved Kroa i Bø. (Parkteatret)

I løpet av første halvdel av 2009 åpner to verneverdige og standsmessige rektorboliger som begge er blitt bygget om til barnehager i Oslo øst. Den gamle og ærverdige rektorboligen ved Sofienbergparken skal rehabiliteres og bygges om og gi plass, i løpet av neste vår og sommer, til rundt 60 barn. Samtidig planlegges ombyggingen av den tidligere rektorboligen til Rosenhoff skole for å gi plass til 54 barn. (Oslo Kommune)

Pengeproblemer kan føre til at husdyrgården på Ekeberg blir nedlagt neste år. Gården mangler 15 millioner kroner til ombygging og nødvendig oppussing. Leder for bydelsutvalget på Nordstrand, Sigbjørn Odden, håper på en løsning. - Det ville vært veldig trist om ikke dette tilbudet kan bli videreført. Husdyrgården har jo vært der så lenge jeg har levd mine godt over førti år og har hele tiden vært et viktig tilbud til bydelens barn, sier han til NRK Østlandssendingen.

Årets Øyafestival er det mest knirkefrie arrangementet vi har gjennomført, sier pressesjef Jonas Prangerød til Østkantavisa. Hele 60000 publikummere var innom i løpet av de fire dagene, og det er rekord. Politiet kan også melde om en rolig festival.

Hvor er dette?

Mørkets hjerte på venstre bredd

Det er ikke fritt for at forfatteren Joseph Conrad og hans mesterverk Mørkets hjerte, som inspirerte Francis Ford Coppola til å lage det filmatiske mesterverket Apocalypse Nå!, rant oss i hu da vi ryddet oss vei gjennom den jungel-lignende underskogen som disse bildene er hentet fra. Man skulle jo tro vi er nær selve elvas kilde, men dere ville blitt forbløffet om dere visste hvor dypt inne i storbyjungelen vi er her.

På det største bildet aner dere grunnmuren til et av de høyeste og mest imponerende byggverk på østkanten, nest etter Plaza Hotell og det som ikke lenger heter Postgirobygget. På det neste bildet ser dere hullet i det gjerdet som gjenom årtiene har stått der som en effektiv stopper for den ellers så harmoniske og lett tilgjengelige joggeruta langs elva. De nedslitte murverkene og -trappene tilhører en like nedslitt villa som rager ute av bildet oppe til venstre, bak fotografens venstre skulder.

Og mens Paris har sin venstre Seinebredd som gjennom århundrene er blitt selve innbegrepet på den franske intellektuelle venstreradikale bevegelsen, åsted for 68-ernes studentopprør, Toulouse-Lautrec og alt det der, er det største bildet hentet fra Oslos egen venstre bredd, komplett med bekkeørret og jungeltette løvtrekroner. Hullet i gjerdet er å finne på høyre bredd, rett på den andre siden av elva.

Ikke noen venstreradikale å spore på lang vei her, skjønt i de boligkvarterene på begge sider av elva som er ute av syne på disse bildene, har det nok foregått litt av hvert av politisk virkomhet opp gjennom årtiene..
Men hvor er vi altså? Joda, det er Akerselva, du gamle, du grå, men hvor?
..bb

STORBYJUNGEL: Hvilket monumentalt bygg på østkanten, på Akerselvas venstre bredd, er det vi aner grunnmuren til her?

TURSTISLUTT: Det er høl i gjerdet på..? (Begge foto: Bjørn Bratten)

Fantastisk på Øya

Musikk:
A Place To Bury Strangers
Tid og sted: Øya-festivalen

Aiaiai, for et fantastisk, umiddelbart kick det var å høre dette bandet for første gang; bråkete, overstyrt, melodiøst, med tydelige referanser til band som My Bloody Valentine, Jesus and Mary Chain, Joy Division....
Lista kunne vært lang, men de skaper et orginalt utrykk, en orginal mix med sine beinharde, industrielle trommer, ville overstyrte gitarer og mørke atmosfæriske popmelodier. At de bare er tre i bandet skulle man ikke tro med det overdøvende øset de leverer fra seg. På fredag av årets Øyafestival vekket de oss klokka 15:30 med et sonisk spark i magen. Ikke noen bombe at denne trioen kommer fra punk og støyrockens vugge; New York.
Etter tre EP'er og en LP har de endelig fått den oppmerksomheten de fortjener, etter å ha ligget og ulmet litt i et par år.
..lars

Finn mer i lenkekjeden til høyre under MUSIKK

Vrangviksposten Nr. 1, Årgang 1

DEBUT: Vrangviksposten er det første presseorgan som får vise vår lokale dikterinnes fargesterke debut som billedkunstnerinne. Det har ikke lyktes oss å få oppgitt noe navn på kunstverket, men vi mener å kunne ane omrisset av Clamydia selv i bildet?

En stor overraskelse for de kunstinteresserte

Vrangvik kunstforenings årlige amatørutstilling åpnet i helgen i Galleri Jomfrutårnet. Redaksjonssekretær Streufert var invitert av fru Helgenstrøm til å se på utstillingen før den høytidelige åpningen. Hun var svært hemmelighets- og betydningsfull da hun geleidet Streufert rundt i lokalitetene. Plutselig stoppet hun opp foran en meget fargerik billedvev og sa "Dette er årets overraskelse".
Bildet var etter Streuferts oppfatning ikke til å forstå, men han er nå heller ingen kunstkritiker, ettersom hans utdannelse i kunst begrenser seg til et korrespondansekurs med den fengende tittel "Kan De skrive kan De også tegne", men på grunn av uforutsette, men intrufne omstendigheter avsluttet han kurset etter brev 3.
Han skjønte dog at dette var en historisk begivenhet for Vrangvik, for det var ingen ringere enn vår kjente dikterske Clamydia Nedregaard-Hoff som under et opphold i Ibiza hadde gått på kunstnerseminar og lært billedvev, og nå for første gang lot allmenheten få se hvilke coloristiske evner hun nå har latt utfolde seg.
Da redaktøren personlig samme dag ringte vår lokale multikunstner og gratulerte henne med debutten, svarte hun opprømt at vevkunsten og maling på lerret hadde gitt hennes kunstneriske skapertrang en ny eterisk opplevelse som et supplement til lyrikken.

- Skal jeg fortelle en hemmelighet, sa hun med lav stemme i telefonen. - Jeg går helt nye veier. Noen malere maler nakne damer. Jeg derimot er selv splitter naken når jeg maler. På den måten blir bildene mine preget av en helt intim stemning. Jeg føler at kvinneligheten min går opp i en høyere enhet som manifesterer seg som abstrakt kunst men med noen figurative innslag.

At red.sekr. Streufert ikke var den rette til å forstå dette, må en bare beklage, men kunstens veier er både mangfoldige og tornefulle. For vår blivende billedkunstner fru Nedregaard-Hoffs del må vi bare håpe at den også vil bli en dans på roser (men da må hun i det minste ha sandaler på).
I morgen vil vi bringe Clamydia N-Hs dikt "Kom når jeg maler!"

Vrangviksposten er et organ for Vrangvik og omegn.
Redaktør: Hermud Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Klosterenga: Drømmen om en skulptur-park

DRØMMEN: Dagbladets fotograf Tom Martinsens bilde av Bård Breivik da prosjektet startet..

Østkantkultur som
gikk i knas


(Oppdatert onsdag 7.september 2011 klokka 14.56: Vann- og avløpsetaten(VAV) ønsker å åpne Hovinbekken fra Økern til sentrum. Det betyr at etaten kan ta en del av regningen for neste fase av utbyggingen av Klosterenga. Ifølge Aften er Bård Breivik strålende fornøyd med at VAV er kommet på banen. Han tror dette blir et gjennombrudd og samarbeider tett med prosjektlederen for Klosterenga, Per Gregersen. Så får det ta den tiden det tar, sier Breivik. Kanskje fem år, sier prosjektlederen..)



Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Bergenseren Bård Breiviks skulpturpark i Klosterenga i Gamlebyen, som var tenkt anlagt som en tusenårsgave i forbindelse med tusenårskiftet i år 2000 og som skulle gå gjennom grønnsværet fra den lille grusbanen ved Galgeberg og ned til Grønland, langs Botsfengslets murer, skulle bli østkantens svar på Vigelandsanlegget. Ildsjeler i kommunen og andre steder, og billedhoggeren sjøl, var fulle av entusiasme, og et årelangt arbeid, og betydelige pengesummer, ble lagt ned.


BALLPLASS: Fint med ballplass der det skulle vært Vigelandsanlegg for østkanten.. (Foto Bjørn Bratten) 

På et tidspunkt var faktisk parken stappfull av skulpturer og vann-arrangementer og drømmen var nær ved å bli oppfylt. Men så sprakk boblen. For drøyt åtte år siden gjorde vi et intervju med Bård Breivik i Dagbladet. Her var han fortsatt entusiastisk, men strengt tatt virket det allerede den gang som det var over. Skjønt så seint som i september i fjor, altså for bare ett år siden, foretok byrådsleder Erling Lae en høytidelig gjenåpning av skulpturparken, etter at det hadde vært en omfattende rehabilitering, med to nye skulpturer og nye vanntrapper. Men når vi ser skulpturparken i dag er den helt ribbet i forhold til hvordan det så ut ved årtusenskiftet. Det fremstår mildt sagt merkelig at det skal ha vært en rehabilitering for bare ett år siden..
Bård Breivik fortalte den gang at når det året var omme, hadde han importert nærmere 60 containere med stein, hver på 24 tonn, fra Kina og montert det i Gamlebyen. Den delen som var gjort ferdig den gang hadde kostet 6,5 millioner kroner. Til sammen var det bevilget omkring 14 millioner kroner. Men hele prosjektet som Bård Breivik hadde planlagt ferdig i sitt hode hadde en budsjettramme på 40 millioner.
Nå starter arbeidet med å få finansiert fortsettelsen, sa Bård Breivik den gang, den femte juli 2000, i forbindelse med det som skulle bli en tusenårsgave til Oslo. I dag er det bare et skjelett, eller en skygge av de opprinnelige planene, som står igjen. Det store ovale karet i det store arrangementet med vannveggen med forgylte plater og miniatyransikter står der fortsatt, og det renner også vann. Denne første vannveggen ble forøvrig bygd så tidlig som i 1996.
Folk i nabolaget priser tiltaket i høye ordelag, men de færreste synes å ha kunnskap om at dette opprinnelig var ment å bli noe mye, mye større. Mens vi venter på at et mirakel skal skje og bevilgningene igjen strømme til østkanten, i takt med opprustningen i Bjørvika, er skulpturplassen en yndet leke- og ballplass for ungene i nabolaget. Fint det og.


Breivik: Dette er tortur
Lae: Tør ikke binde meg


Finn mer i BLOGGARKIVET