fredag 29. august 2008

Østkantblikk: Operaturen

RUNDTUREN: Kirsten Flagstad-skulpturen er første stopp.. (Alle fotos: Bjørn Bratten)



En vand-ring på det hvite fjellet

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv


Det er enklere enn Besseggen. Ikke så bratt og ikke så svimmelt, og mye mer sentralt. Ikke riktig den samme utsikten, skjønt noen vil nok mene at utsikten mot Akershus slott, eller havnelageret, eller den nye fasaden langs fjorden, og utover mot Hovedøya, Gressholmen, Nakholmen, Bleikøya, er like interessant som blikket utover Gjende.
Men når det gjelder turist-tilstrøm- ningen så ligger nok de to attrak-sjonene nokså likt. Det vrimler. Og de fleste, kanskje særlig på det hvite fjellet i hovedstaden, snakker et fremmed tungemål. Eller i hvert fall en litt uvant dialekt. Skjønt Oslo-mål høres også. Det hvite fjellet tiltrekker seg alle, ser det ut til.



Det er også mindre enn Besseggen, det sier seg selv. Men virker likevel svært når du vandrer på det. Og mye høyere enn du tenker deg på forhånd. Nesten i høyde med Ekebergåsen.
Men det mest fascinerende er denne hvitheten, det at du nesten får følelsen av å vandre på en bre, ikke glatt, men heller ikke helt trygg, og så samtidig altså denne forbløffende oversikten over bysenteret, fra en vinkel som er absolutt ny og helt uventet for oss alle.


Hvem av oss har egentlig vært på denne siden av gamle Østbane- stasjonen noen gang, i hvert fall så høyt hevet over den, og med svære, nye bygninger som vi jo faktisk aldri har sett. Og litt østenfor disse svære nye bygningene et enormt høl i bakken som skal gi plass til Barcoden. Bare navnet. Skremmende for oss som skal bo bak den rekken med blokker.



Men altså det hvite fjellet. En dag må vi våge oss innenfor. Og høre hva de synger der.


Finn mer i ARKIV og i BLOGGARKIVET

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar