Østkantblikk: Jakten på elva

JAKTEN PÅ KILDENE: Øyungen, Gåslungen, Rottungen - bare et stykke på veien.. (Alle fotos: Bjørn Bratten)

Jakten på elva


Av Bjørn Bratten, Østkantliv
Østkantliv kan være så mangt, og det er vel ikke skogsturer folk flest tenker på i forbindelse med dette østkantliv-begrepet. Men like fullt faller det i vår lodd å fortelle om alle sider av østkantliv-begrepet, og i denne omgang altså også om den lykke som fort kan oppstå om man for eksempel går en tur langs bydelens store vannvei, Akerselva, og denne gang konsentrerer seg om jakten på kildene:

VIDERE, VIDERE: 

En forsmak på elva..

Opp til elvas førstehånds kilde, Maridalsvannet, men raskt og rastløst forbi dette vannet og videre opp dalstrøkene fra Hammeren langs strie stryk opp til Skjærsjøen, eller enda lenger opp, til Skar, og langs de ville fossefallene opp mot Øyungen. Og enda videre, om man vil, til Gåslungen og Rottungen, og helt opp til Helgeren denne veien, eller fra Skjærsjøen opp langs Bjørnsjøhelvetet, et av Oslomarkas villeste juv, og opp til Bjørnsjøen og Kikut, ja, mer vestkant enn Kikut fins vel ikke i marka...
Og så spør man seg, dette er vel og bra og visst hører alt dette med når vi skal snakke om kildene til Akerselva, men kan alt dette sies å tilhøre Østkanten, særlig Bjørnsjøen og Kikut, som sagt? Er det ikke litt grådig å slå alt dette under det vi her på denne bloggen omtaler som venstre bredd? Visst er det en kort tur opp til Ullevålseter fra Skjærsjøen, og videre oppover den veien kommer man jo uomtvistelig til både Skjennungstua og Tryvannstua og selveste Frognerseteren. Så der hersker det ingen tvil. Det blir absolutt vestkanten.

ENDA VIDERE: 

Tømte, en oase..

Men Fagervannsåsen, da, vest for Øyungen, eller Rødløkskollen og Tømte, det må jo bli Østkanten. Definitivt Tømte, selv om Løvenskiold lever høyt på å leie ut det fine skogsbruket til rikingene som det heter i tabloidene. Men da er vi jo snart borte ved Movatn, neste stasjon Nittedal. Ja, du verden, mer østlig blir det knapt på våre kanter..

VIDERE, VIDERE: 

Liggern, perfekt..

Liggern, derimot, der Oslo-arkitektene har tatt grepet på Øyungens nordre bredd, med en av markas deiligste utsikter, må vel ligge midt i smørøyet. Ikke noe særlig vest, og ikke påfallende øst. Perfekt.

Men en ting er helt sikkert. Ved Bjørvika-utstik-keren slutter elva. Eller begynner den der?


Finn mer i BLOGGARKIVET