Hjemmekinoen: Ocean's Twelve (Am. 2004)

OCEAN'S TWELVE: Brad Pitt og Catherine Zeta Jones som både mann og kone og purk og røver i fortsettelsen av fortsettelsen.. (Foto: Filmweb)

Mye herlig talent i forslitt sjanger

Film: Ocean's Twelve (Am.)

Regi: Steven Soderbergh

Med: George Clooney, Brad Pitt, Catherine Zeta Jones, Julia Roberts, Andy Garcia, Matt Damon, Elliott Gould, Bruce Willis,  Albert Finney

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Det er en forslitt sjanger, denne gentleman-tjuvradd-sjangeren, men den begavete svensk-ættede regissøren Steven Soderbergh har fått med seg et veritabelt kobbel med begavete sjanger-skuespillere for å toppe sin egen suksess i sjangeren noen år tidligere, i Oceans Eleven (2001), som egentlig bare var en rip off, som det heter i bransjen, av en gammel sekstitalls-suksess med Frank Sinatra, Dean Martin, Sammy Davis og gutta som raner fem Las Vegas-casinoer på én natt.. 

Når vi nå har sett Ocean's Twelve (2004), som altså topper forgjenger ..Eleven, både når det gjelder talent foran kamera, men også i manusveien, på kamerasiden, grafiske effekter, kreativ filmmusikk, you name it, — så er det punkt én: for å underholde dere i en langdryg førpåskehelg, punkt to: minne dere på noe dere har glemt, og punkt 3: minne dere på at nå er det ikke lenger så viktig hva som går på kino. 

MAFIA BOYS:  Andy Garcia og gutta spøker ikke.. (Foto: Filmweb)

Nå gjelder det bare å finne nærmeste strømming-sted på nettet, eller ganske enkelt bla opp på i-Tunes, eller til og med lete opp en av de fortsatt eksisterende DVD-sjappene. Oceans Twelve fins der, garantert. I hvert fall fins den på det du måtte ha av nettbrett og smart-telefoner. 

For her finner vi igjen alle heltene fra forrige utgave, og dertil Catherine Zeta Jones, som en bonus, siden hun ikke var med sist, men oioioi, som hun er med her, Julia Roberts, som seg selv, i hvert fall litt av tiden, Andy Garcia som mafiaboss, som i forrige utgave, Matt Damon, Elliott Gould, Bruce Willis, sistnevnte helt og fullt som seg selv,  — og veteranen Albert Finney dukker opp foran ettertekstene i et ørlite paradenummer, som en slags Mørkets Fyrste, gentlemantyven over alle gentlemantyver, Gaspar LeMarque...

Og dette kan høres ut som det gamle tricket med å fylle rollelista opp med kjendiser, så er filmen solgt, men her er det spilleglede og kvalitet og kjappe klipp og strålende fotojobbing, og en historie som altså fortsetter der det slapp sist, men nå er alle de 160 millionene fra ranet i Las Vegas tre år tidligere mer eller mindre forbrukt og forduftet og gangster Andy Garcia vil ha tilbake alle penge sine, med renter, uaktet at han forlengst har fått full dekning fra forsikringsselskapene..

Historien hopper og danser, fra land til land og fra innfall til utspill, noe er heseblesende, noe er strålende, noe bærer litt, bare litt, preg av at historien er skrudd sammen litt ut av den tomme luft, men uansett, moro er det.. 

Og Catherine Zeta Jones, som vi har fulgt siden hun var liten komedienne i erkebritiske Darling buds of may på TV på tidlig nittitall, feier alle av banen som den forsmådde kona til Rusty, spilt av Brad Pitt, som setter jobben, det vil si tjuvradd-virksomheten, foran kona, som jo faktisk er en meget dyktig politikvinne og som kan gjøre livet veldig surt for en ektemann-gangster, hvis hun vil. 

Og det vil hun. Og det var i grunnen, som man sier, det.

_bb/

Munch-bilder: Bentsebrua

(Foto: Inger Munch, Oslo Museum)

Edvard Munchs søster, Inger, var pianolærerinne på Norstrand, som de fleste av dere nå kan ha fått med dere, men hun var altså også en kapabel fotograf. Hun har tatt mange bilder av motiver over hele byen, men i denne serien er vi mest interessert i motiver fra østkanten, særlig langs Akerselva. Det er jo et aktuelt område nå som Bjørvika-utbyggingen også skal handle om utviklingen av det som blir kalt Akerselva-allmenningen. Men mere om det seinere.

Her er det Bentsebrua på Sagene hun har funnet interessant. For de av oss som husker disse gamle trikkene med tilhenger og luke i døra for konduktøren som han kunne smelle med for å gjøre oppmerksom på at her var han for å samle inn sine 25-øringer pr. person, så er det ekstra, tja, kanskje vemodig, å følge med på Inger Munchs (bildet til høyre, malt av bror Edvard..) reise gjennom byen. På 1920-tallet..
_bb/

Andre bilder i denne serien:
Nylands Verksted
Hausmanns Bru
Damstredet

Black Box Teater: Å dø som et land..

FESTIVAL-AVSLUTNING: Marstrand-festivalen på Black Box Teater avsluttes i dag, torsdag, med forestillingen Å dø som et land, skrevet av en greker og dramatisert og iscenesatt av en portugiser.. (Foto: Susana Paiva)

Å dø som et land

Marstrand-festivalen på Black Box Teater avslutter med et stykke om land og samfunn knust av krig, korrupsjon og demoralisering. Skrevet av en greker og dramatisert og iscenesatt av en portugiser..

Døden og fornemmelsen av slutten krysser hverandre ofte uten at de fleste av oss legger merke til det. Den kan kanskje minne litt om følelsen du får når du ser en smeltet iskrem som ligger på fortauet; når du går forbi får du ikke så lyst til å smake på den.

I’m Dying Like a Country (1978), er en tekst av den greske samtidsdramatikeren Dimítris Dimitriádis. Teksten handler om døden i et land som er fullstendig knust av krig, politisk korrupsjon og demoralisering. 

Dette er inspirasjonen til portugisiske John Romãos forestilling Morro como pais  som forsøker å forstå hva det er som er slutten på alle ting, og som avslutter Marstrandfestivalen på Black Box Teater i dag og morgen..

Til tross for sin unge alder har portugisiske John Romão rukket å regissere en lang rekke forestillinger som Horror, Only idiots wanna be radical, High Speed og Please be my friend. 

Regi og scenografi: John Romão. Tekster: Dimítris Dimitriádis, Mickael de Oliveira. Med: Cláudia Dias, Cláudio da Silva og João Folgado.

 _bb/

Oslo Nye: Linn Skåber i Bergman-klassiker..

OSLO NYE TEATER: Anmelderne krangler om Oslo Nyes sceneversjon av Ingmar Bergmans Golden Globe-prisvinner Scener fra et ekteskap. Linn Skåber og Svein Harry Schøttker Hauge spiller hovedrollene.. (Foto: L—P Lorentz)

Anmelderne krangler om Bergman-klassiker

(Oppdatert lørdag 1.september 2012: Under tittelen Kvikk salongtone, skriver Aftenpostens teateranmelder Therese Bjørneboe: Begge skuespillerne gjør en solid innsats, men ved å lene seg så tungt på verbalhumoren, blir effekten litt som i sofaen til Skavlan: den demonstrerer kontroll. Selv om forestillingen lander i et rikere register på slutten, lykkes den ikke i å komme under huden på rollefigurene på en måte som matcher Bergmans nakne portrett av sin generasjon, skriver Aftenposten.

Høsten bør være reddet for Oslo Nye Teater, skriver Dagsavisens Mode Steinkjer. Sterke skuespillere og elegant regi gjør Ingmar Bergmans beksvarte Scener fra et ekteskap til en lysende forestilling, skriver avisa. Linn Skåber og Svein Harry Schøttker Hauge slår emosjonelle gnister... en teksttro oppsetning gir i Marit Moum Aunes balanserte regi grunnlag for en scenetriumf for skuespillerne, skriver Dagsavisen.
Tidvis er det svært morsomt å se Bergman spilt som salong- og samlivskomedie, skriver Dagbladets Andreas Wiese. Det vil kunne bli en riktig populær forestilling... Men der hvor manus krever større dybde og alvor holder ikke regigrepet. Skikkelsene får ikke nok dybde til å romme angsten og den eksistensielle ensomheten. De vare undertonene overdøves av det mer robuste komediespillet, skriver Dagbladet.) 

Fra Nytt på nytt til Bergman-klassikeren Scener fra et ekteskap på hovedscenen på Oslo Nye Teater..

BERGMAN-KLASSIKER: Anmelderne er ikke helt enige om Oslo Nyes oppsetning av Scener fra et ekteskap.. (Foto: L—P Lorentz)
Komikeren Linn Skåber, mest kjent fra komiprogrammet Nytt på nytt på NRK1, skal spille hovedrollen som Liv Ullmann gjorde til et av sine store paradenumre, i Ingmar Bergman-klassikeren Scener fra et ekteskap på Oslo Nye Teater denne høsten.

En kulturnyhet som nok vil bli ansett for å være en av vårens mer forbløffende ble gjort kjent i beste sendetid på Dagsrevyen, og samtidig ble det understreket at Skåber er skuespiller, med sin debut nettopp på Oslo Nye i 1997 med Mirandolina, rett etter fullført teaterskole.

Linn Skåber gjestet sist på denne scenen i 2006 i forestillingen Hvite dager.

De siste årene har hun vært aktiv både på revyscenen og på TV med en lang rekke prosjekter, men mest kjent altså som Anne-Kat. Herlands etterfølger i publikums-suksessen Nytt på nytt.

Nylig avdøde Erland Josephsons rolle i dette ekteskapsdramaet fra 1973 skal spilles av Svein Harry Schøttker Hauge, som er ansatt på Rogaland Teater og vil være kjent for TV-publikumet fra serien Hos Martin.

Regien er ved Marit Moum Aune.

Oppdatert lørdag 19.mai 2012: Scener fra et ekteskap handler om ekteparet Johan og Marianne. De har to barn, har vært gift i ti år. Utad virker de som et lykkelig par. Men Johan er utro. Han flytter fra Marianne. Han glemmer bursdagene til barna sine. På begynnelsen av 1970-tallet var det Liv Ullmann som var Marianne. Nå er det Linn Skåber, skriver Aftenposten i et intervju med Linn Skåber. 
_bb/

Det er bare Midgardsormen som er på ferde..

VOLD-SOMT: Spunsing og pukkstein-fyllinger oppover langs Akerselvas nedre regioner, langs Vaterland-parken og videre forbi Haus-manns Bru, bærer bud om vold-somme prosjekter som skal komme, men foreløpig er det bare vann- og avløps-etaten som er på ferde.. (Foto: Bjørn Bratten)

Hva skjer?

Skal Akerselva, du gamle, du grå, demmes opp? Er det Bjørvika-utbyggingen som er kommet helt hit opp, til Vaterland bru, og enda lenger opp, helt til Hausmanns bru? Neida, det er bare Vann- og avløpsetaten som ufortrødent jobber videre med den såkalte Midgardsormen. 


Det er et omfattende underjordisk rørsystem som med et svært rør på 2,40 meter i diameter går til og fra renseverket på Bekkelaget gjennom en svær fjelltunnel til Bjørvika og videre til Grev Wedels plass i vest og opp til Kuba på Grünerløkka og nedover langs og til dels under Akerselva, og som skal sørge for rent vann og forsvarlige avløpsforhold i hele området. 

Ikke minst er dette prosjektet påkrevet som følge av nettopp den enorme Bjørvika-utbyggingen. I den forbindelse kan det være på sin plass å minne om den såkalte Akerselva-allmenningen, som forutsetter at vann-nivået i Akerselva heves for å gi plass for et dekorativt fossefall der det er meningen at en del av kulverten som dekker til elva fra Vaterlandparken og ut til operaen, skal fjernes for å gi elva et fritt og åpent løp de siste hundre meterne til fjorden. Men det er en annen historie..
_bb/

Film: The Hunger Games (Am.)

DØDSLEKENE: Jennifer Lawrence og Josh Hutcherson i The Hunger Games, enda en grotesk og dystopisk ungdomsfilm.. (Foto: Filmweb)




Dødsleker for barn..

".. en ren spekulasjon i unge menneskers døds-fascinasjon. Det kan være en farlig lek. Så lenge det er de yngste kinogåerne som legger igjen mest penger i kinosalene, er det også en svært lukrativ lek.."


Film: The Hunger Games

Regi: Gary Ross

Med Jennifer Lawrence, Josh Hutcherson, Donald Sutherland, Woody Harrelson, Lenny Kravitz

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Såkalte dystopier er populære blant ungdommer i vår del av verden for tiden, vampyrfilmer er høyeste mote, skrekkfilmer av de forskjelligste slag, en ny bølge filmer som kretser om selvmord, og denne uka kom altså The Hunger Game som handler om svært unge mennesker som deltar i et slags reality-TV hvor du må drepe alle dine konkurrenter for å vinne. Altså en slags morbid fortsettelse på det som startet med Big Brother for noen år siden.

Historien, som bygger på en populær romanserie for ungdom, tar utgangspunkt i et slags perverst, fascistoid diktatur, man låner liksom litt fra gamle greske myter og fra de store diktaturkritikere som Aldous Huxley og George Orwell, men diktatur-kritikken og det politiske forsvinner snart i groteskeriene rundt denne reality-ideen og avslører dermed seg selv: 


The Hunger Games er, under et tynt ferniss av liksom-samfunnskritikk, en ren spekulasjon i unge menneskers døds-fascinasjon. Det kan være en farlig lek, men så lenge det er de yngste kinogåerne som legger igjen mest penger i kinosalene er det også en svært lukrativ lek. 

DØDSLEKENE: En touch av Orwell.. (Foto: Filmweb)
The survival of the fittest, eller den sterkeste overlever, heter det jo hos han som fant opp utviklingslæren, Charles Darwin, men det er ikke lett å tenke seg at han skulle kunne forutse hvilke sjuke påfunn som skulle springe ut av de vitenskapelige funnene hans. 
Mesteparten, selve krigsspillet, i denne filmen, utspiller seg i en helt normal amerikansk skog, det er ikke ofte vi får gjøre slike besøk, og som vanlig i moderne filmestetikk er skogen et farlig sted, hvor man fort kan møte døden, på så mange slags vis. 

Så hvordan forklarer vi at The Hunger Games, som egentlig burde vært kalt Dødslekene, siden det er død og ikke sult det lekes om, setter publikumsrekord overalt hvor den kommer? Mye av forklaringen ligger i utformingen av hovedrollen til Jennifer Lawrence som en slags Robin Hood-aktig heltinne som viker unna de verste blodsutgytelser. De unge menneskene som fyller kasseapparatene med penger til filmprodusentene identifiserer seg med henne som en velgjører — det er de 23 (eller egentlig bare 22..) andre ungdommene som er morderiske udyr.. 
Nøkkelen til filmens suksess ligger i de lave aldersgrensene — det gjelder å få de yngste, og altså ivrigste kinogåerne, til å identifisere seg med heltene i filmen. Genistreken her er at du har en jente som fryktløs og handlekraftig helt. Får du de yngste jentene til å bli drivkraften i salgssuksessen til en action-film, som ellers er guttas greie, er mye vunnet - i filmprodusentenes bulende lommer. I denne alderen går gutta dit jentene går. På de amerikanske reklameplakatene heter det: En action-film med et hjerte.. Gjett hvem det er beregnet på..
Med en femten års grense her ville filmen falt død til jorda. Det er på den tiden barn begynner å reflektere over liv og død - på alvor..
_bb/

(Oppdatert 27.mars klokka 0900: På hjemmebane i USA spilte denne filmen inn 900 millioner kroner den første helgen, som er en tredjeplass på lista over tidenes beste kinoåpninger, bare slått av del to av Harry Potter and the Deathly Hallows og The Dark Knight.. Det betyr at Dødslekene, som denne filmen jo egentlig skulle hett, er den mestselgende  ikke-sequel-film i historien når det gjelder omsetningen på den første helga i USA.. )
_bb/

Operaen: Is-slottet av Tarjei Vesaas

VESAAS-BALLETT: Nasjonalballetten danser Tarjei Vesaas roman Is-slottet i koreografi av Kristiand Støvind, etter musikk av Terje Isungset. Premiere tirsdag 27.mars..(Foto: Erik Berg)

(Oppdatert onsdag 28.mars: Is-slottet varer bare en time, den har driv og intensitet gjennom hele, men går glipp av noen muligheter til å etablere en personlig samklang som ville hevet den et ekstra hakk, skriver Dagbladets anmelder Inger Merete Hobbelstad..
Estetisk vakkert og innholdsrikt, men enkelte ganger for konkret i visualiseringen av handlingsforløpet, skriver Aftenpostens Mona Levin. Visualiseringen av indre opprør får ikke noen rystende dramatisk forløsning, men scenen der jentene går opp i ett når de i romanen ser seg i et speil, er kreativt nytolket i en lett erotisk pas de deux, skriver Aftenposten.)
Is-slottet av Tarjei Vesaas er fortellingen om Siss og Unn, to jenter som i overgangen mellom barn og voksen finner hverandre i et nærmest uforklarlig vennskap. Men når de åpner seg for hverandre og slipper ut alle sine hemmeligheter, åpnes også dørene for opplevelser som får uante og livstruende konsekvenser. Den ene vandrer inn i isslottet, den andre leter fortvilet etter henne. Det som var lyst og herlig, blir mørkt og farlig. Livet og døden går hånd i hånd.

Tarjei Vesaas vakre historie ble på 70-tallet filmet av Per Blom i en helt reell isfoss, et svært norsk fossefall som var fullstendig gjenfrosset, og ble en fin og var forestilling, som imidlertid ikke ble sett av mange. Nå skal fortellingen danses, på operaens Scene2, premiere tirsdag, med Kristan Støvind som koreograf og med Terje Isungsets musikk. Støvind har også tidligere skapt dans for og om unge. Hans Salt kyss, syrlig smil, søt musikk, ble i 2010 nominert til Kritikerprisen. 
Vises 30.mars og 12., 13., 15. og 17.april.
_bb/

Black Box Teater: En kjønnsløs havfrue

(Foto: Michael Guerrero)
Havfruen er ikke en vakker Disney-prinsesse når hun dukker opp i en av forestillingene i Oslo Internasjonale Scenefestival, også kalt Marstrand-festivalen,  som åpner på Black Box Teater i kveld, men en kjønnsløs fisk som lokker til seg sjømenn. 
Fysisk er hun bundet til et badekar med en hale, mens hun synger av full hals. Det er aggressivt, men samtidig ekte og sårbart, skriver Aftenposten i dag i omtalen av den kontroversielle scenekunstnere Ann Liv Youngs to forestillinger tirsdag, onsdag og torsdag til uka.
Den ene forestillingen handler om hennes eget alter ego Sherry i Sherry Show, og den andre altså om Den lille havfruen. Young er kjent for sine moderne tolkninger av eventyr, og for sine kontroversielle og til tider vulgære performance-opptredender. 
Begge forestillingene på festivalen i Marstrandgata på Grünerløkka krever mye av publikum, siden de i stor grad blir involvert i forestillingen. Sherry er kjent for å stille direkte, gjerne noe ubehagelige og intime spørsmål som involverer publikum.
— Sherry er en mektig figur. Hun er en slags selvhjelpsguru som ønsker å hjelpe publikum med å overskride egne begrensninger, sier teatersjef Jon Refsdal Moe til Aftenposten.

Tjuvholmen: Knuser Bjørvika-utbyggingen

SVIMMELHETEN: I disse dager fullfører Tjuvholmen-utbyggerne et 70 meter høyt tårn med en glassheis som skal føre skuelystne opp i svimmelheten. Arkitektkjendisen Enzo Pianos museums-mesterverk, slik utbyggerne fremstiller det, åpnes 27.september.. (Foto: Bjørn Bratten)

Tjuvholmen-utbyggerne knuser kollegene øst i Bjørvika..

Det nye Astrup Fearnley-museet som åpner på Tjuvholmen 27.september blir et mester-verk. Intet mindre. Det slår utbyggerne fast på sine hjemmesider. Et spark til Lambda?

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Selv om vi ser helt bort fra Lambda-misèren knuser Tjuvholmen-utbyggerne sine kolleger i Bjørvika. Ikke bare på en mer overbevisende gjennomført arkitektonisk utvikling av hele prosjektet, som gir et helt annet trøkk over bygningsmassen, med en langt mer mangfoldig estetisk utforming, en eksotisk, ja, spennende, rent ut sagt vakker arkitektur, — men de vinner også solid på det opplevelsesmessige. 

Hav Eiendom-byråkratene og eiendomsutviklerne i Bjørvika drømte om utsikts-etasjen på Lambda-museet, oppe i drøyt femti meters høyde. I disse dager fullfører Tjuvholmen-utbyggerne et 70 meter høyt tårn med en glassheis som skal føre skuelystne opp i svimmelheten, høyt over det imponerende kunstgalleriet til Astrup Fearnley-samlingen.
Museet skal stå ferdig til høsten, 29.september, til en pris rundt 650 millioner kroner. Til tross for at det er tegnet av den internasjonale arkitekt-kjendisen Enzo Piano koster det altså rundt en tredjedel av det planlagte, men akk så nedstemte Lambda-prosjektet.

TYPISK: En typisk arkitektonisk detalj fra Tjuvholmen uten de stramme geleddene og de strenge, rette vinklene vi ser i Bjørvika — en eksotisk, ja, spennende, rent ut sagt vakker arkitektur.. (Foto: Bjørn Bratten)

Tårnet er inspirert av et tilsvarende tårn som ble oppført på Filipstad i 1938, i forbindelse med feiringen av Håndverks- og Industriforeningens 100 års jubileum, og Tjuvholmen-utbyggerne unnlater ikke å bringe betraktningene fra den gang på sin hjemmeside:

Har De forsøkt å ta heisen op? De tror kanskje ikke at De får noe vesentlig nytt å se derfra, men da tar De feil. Rundskuet over fjorden, åsene og byen er helt betagende, enten det er høilys dag eller halvlys kveld, og den lille sitringen i nervene gjør ikke stunden på toppen mindre interessant. Når det blåser godt kan man kjenne at tårntoppen beveger seg aldri så lite, og det er en kriblende fornemmelse av utvilsom verdi for humøret og fordøielsen, heter det i datidens språk. 

FORRET- 

NINGS-

BYGG: 

Forretnings-

byggene 

på Tjuvholmen 

er ikke helt 

som forretnings-

byggene i 

Bjørvika.. 

(Foto: Bjørn 

Bratten)

Og Tjuvholmen- utbyggerne setter ikke sine lys under noen som helst slags skjepper:
Det nye museet på Tjuvholmens ytterside blir et mesterverk, slår man fast på utbyggernes hjemmeside.
Tegnet av en av tidenes mest anerkjente museumsarkitekter, heter det, og det er jo slett ikke sikkert man med det mener å komme med et velrettet spark til Lambda-arkitekt Juan Herreros, mannen som ble kjent for en knekk — og en knekk skulle det bli..
Og for riktig å gni det inn fortsetter man: Først kjent for Pompidou-senteret i Paris. Har siden (arkitekt Piano, altså) tegnet museer over hele kloden. For øyeblikket har han museer under oppføring på begge USAs kyster og i Chicago, samt en rekke kulturbygg i Europa, fremgår det av Tjuvholmen-utbyggernes hjemmesider.

PIANOTAK:  Flyvinge, båt på land, eller sykkeldekk..?  (Foto: Bjørn Bratten.) 

Piano-museet på Tjuvholmen er bygd i samarbeid med arkitekt-kontoret Narud Stokke Wiik. Noen mener det majeste-tiske glasstaket skal forestille en flyvinge, andre  mener det minner om en båt på land, men hos Tjuvholmen-utbyggerne mener man det skal være hentet fra en detalj i et sykkeldekk. Taket er laget av 2000 glassplater og gir bygningen en helt spesiell overflate sett fra utsiden. Fra innsiden vil det naturlige lyset som faller gjennom glasstaket fylle utstillingsrommene, til sammen 7000 kvadratmeter, inklusive café, auditorium og bokhandel.
Så hvordan går det med Ekeberg-taubanen til Christian Ringnes?
_bb/

Centralteatret: Oslo-trikken, minutt for minutt..

Foto: Linn Blekkerud, Oslo Nye Teater


(Oppdatert lørdag 24.mars klokka 10.00: På papiret ser nok dette riktig fornøyelig ut, men på scenen er dette bare rot. Regissør Joner har ikke bestemt seg for hva slags teater dette skal være, ikke en gang om det er for voksne eller barn, vi skal synge og klappe og sånn, skriver Mona Levin i Aftenposten..)
Det begynte med Bergensbanen - minutt for minutt, så kom Hurtigruten på plass med hele den lange ferden fra Bergen til Kirkenes, fulgt minutt for minutt, natt og dag. Nå er det Oslo-trikkens tur. Med premiere i kveld på Centralteatret, Oslo Nye Teaters biscene i Akersgata klokka 19.00.
— Dette er jo i utgangspunktet et sinnssykt prosjekt, men heldigvis har vi en teatersjef som turte å ta sjansen, sier Johannes Joner om forestillingen han fikk ideen til etter å ha sett nettopp Bergensbane-versjonen på TV.
Nå er teatret forvandlet til Briskebytrikken. Linje 19 er tre filmlerreter som illuderer trikkens vinduer som viser video-opptak fra ruten. 
For bare ei uke siden hadde Oslo Nye Teater premiere på Postkort fra Lillebjørn, som er blitt en dundrende suksess. Nå håper de på noe tilnærmet samme suksess på en annerledes Oslo-historie på Centralteatret.
— Oslo er jo en by bestående av mange grender som har smeltet sammen. Denne trikken går gjennom det hele, fra øst ned til Gamlebyen, gjennom sentrum og opp gjennom beste vestkant, til Majorstua og ned via Frogner til Rådhusplassen, byens nye samlingssted etter 22.juli, forteller Johannes Joner til Aftenposten.
Medvirkende er bl.a. Anders Hatlo, Birgitte Victoria Svensen, Eli-Anne Linnestad, Sidsel Ryen, Kari-Ann Grønsund. Stykket spilles til og med 24.april.

Bjørvika: Barcodehølet er (nesten) fullt..

BAKSIDA: Det er en solid vegg utbyggerne har reist mellom folk i indre by øst og fjorden. Den vender ryggen til byen, åtte-ti blokker på geledd, alle med bygningskroppen i samme retning. Fremtiden vil vise om den videre utbyggingen kan bryte opp, 0g kanskje dempe,  den stramme geledd-virkningen.. (Alle fotos: Bjørn Bratten)

Bjørvika-utbyggingen er fortsatt


..et retningsløst monsterprosjekt..

..fortsatt vil det ta mange år før dette Beirut-lignende landskapet skal bli noe nær normalt..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

I skyggen av den sensasjonelle publikumssuksessen som utspiller seg på det kritthvite marmorslottet i Bjørvika-fjæra, kan vi nå for alvor ane konturene av det som skal bli den nye bydelen på østkanten i Oslo. Det er selveste Barcoden som kommer..
Det skrev undertegnede i den første historien om utbyggingen i Bjørvika på denne bloggen høsten 2008, den 17.august, for å være helt nøyaktig. Altså for snaut tre og et halvt år siden.. Under tittelen Bjørvika: Det store barcodehølet..
Les selv her!

DENGANG: Barcodegrøfta, august 2008..

Vi har satt oss fore å følge Bjørvika-utbyggingen gjennom årene, men det begynner å tære på tålmodigheten. I disse dager er Bispelokket nærmest jevnet med jorda, bortsett fra den delen som sørger for trafikken nordover Nylandsbrua. Så vi skimter et riss av det som skal kalles Dronning Eufemias gate i krateret etter Bispelokket. Men fortsatt vil det ta mange år før dette Beirut-lignende landskapet skal bli noe nær normalt. 

SENSASJON: Restaurantsensasjonen Maaemo, løfter området en smule..

Og hvor går vi herfra, når barcoden nærmer seg fullførelsen — hva skal skje med Bispevika, Kongshavn osv.? Hva tenker utbyggerne, og hvor er de folkevalgte? 

Aps folk i Gamle Oslo kom med en oppfordring her om dagen om at vi må satse på akvarieplanene. Men det var et spakt og forsiktig anslag. 
Hva med folkets røst? En latterlig tanke i dette monsterprosjekt, at noen skulle være interessert i å lytte til det vi mener, vi som bor her. På Grønland, Gamlebyen, Tøyen, Grünerløkka. Det skulle tatt seg ut at noen ba om å få et ord med i laget!

Alle synes å være opptatt med å slikke sårene etter Lambda-misèren..
I godværet i dag forsøkte vi å bedømme på et tilnærmet nøkternt vis hvordan dette begynner å se ut, og spesielt tenker vi på inntrykket vi får av utbyggingen på litt avstand, stående på den forøvrig fantastiske flytebrua mellom Sørenga og Opera-utstikkeren.

BARCODEN SETT FRA SØRENGA: Det ser jo ikke ut i måneskinn.. 

Et middel- aldrende ektepar gikk akkurat forbi og omtalte det vi så der innerst i vika som Oslos nye skyline, og vi tenkte at for å være helt ærlig så ser det ikke ut i måneskinn. Nå har vi jo ment dette i mange år om barcode-kvartalet, og vi ser ikke noe som kan endre på det, selv om været var vakkert, og det er en fin opplevelse å stå der ute på denne flotte spaserbrua og se innover. 

Men blokkene der inne, bygd etter samme mal, er på samme tid ensformige og uensartet, uten stil, en slags industriell senfunkis. Åtte-ti høyblokker på geledd i fjæra, alle med bygningskroppen vendt  samme vei. Sjarmløst, i kontrast til Tjuvholmen, i den andre enden av Fjordbyen, vest for Akershus og Vippetangen. Mye avhenger av den videre utbyggingen. Så hva skjer nå? 

SØRENGA: Den flotte spaserbrua, flytende i havet..

Sett fra fotgjengerbrua over jernbanelinja, altså med et blikk mot ryggen av barcoden, er opplevelsen mer mangfoldig, vi har nettopp passert det sensasjonelle restauranthuset Maaemo i Utdanningsdirektoratets hus, og ser altså rett sørover mellom barcode-blokkene, med en flik av hav skimrende i det fjerne, utover mot Sørenga. 

De siste blokkene sliter fortsatt med å nå toppetasjen, DeLoitte-blokka, rett til høyre, eller rett vest for stasjonsalmenningen, som brua går over til, har begynt å bli tildekket av det løvformede dekkverket som skal pryde hele bygningen, men det gjenstår fortsatt atskillig før den når 17 etasjer.  

MØRKE: Slående er det hvordan denne ryggen på barcode-blokkene ligger i et enda mer stummende mørke, selv på en høylys og solsterk marsdag, enn byen nord for linja. 

Men alle barcode-blokkene er likevel kommet såpass opp at det nå er mulig å bedømme i hvilken grad dette er en mur, en massiv vegg av blokker mellom havna, Fjordbyen, og byen nord for jernbanelinjene. Slående er det hvordan denne ryggen på barcode-blokkene ligger i enda mer stummende mørke, selv på en høylys og solsterk marsdag, enn byen nord for linja. 

Smalblokka er markedsført som en solrik boligblokk, men det gjelder ikke boligene på nordsiden, og innover langs veggen til monsterblokka 16 meter lenger vest, der råder den evige skumring..     


Bjørvika skal romme 4-5000 boliger, 20.000 arbeidsplasser, på et totalareal på 646.000 kvadratmeter. Prosjektet i sin helhet er forventet å generere 100.000 nye kollektivreisende. 

Men de blir jo aldri ferdige. Og fortsatt er det plent umulig å få et grep om hvordan det skal bli. Bjørvika-utbyggingen fremstår fortsatt som et retningsløst, hybris-styrt monsterprosjekt — fullstendig utenfor folkevalgt styring. Hva skjer videre? Hvem kan fortelle oss det?  Alle synes å være opptatt av å slikke sårene etter Lambda-misèren.. 

_bb/

Finn mer under BJØRVIKA

Les om Den Siste Bjørviking her..

Si din mening i kommentarfeltet..

Ukas medieblikk: Film, bøker, musikk, aviser osv., — alt er best i skya..

FARVEL DVD, FARVEL KINO: "På DVD nå", var den gode nyheten - og redningen - for det filmelskende publikum når yndlingsfilmen var tatt av kinoplakaten og du var henvist til nærmeste DVD-butikk. Nå er det slutt for DVD, og snart er det kinoenes tur..? Her ser vi Keira Knightly og James McAvoy i den perfekte grinefilmen Om forlatelse, nattkino på NRK1 denne helga.. (Film: Filmweb)

Snart ser alle film på bussen..

..det å sitte i sofaen og se en ny film på en liten skjerm som du har i fanget, er hundre reiser mer bekvemt enn å vandre ut i det vinterlige nattemørket og se en film sammen med det skravlende og popcorn-stinkende udyret, publikum. Og billigere..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

For noen ganske få år siden, som høsten 2008 da vi startet denne bloggen, måtte vi sørge for å få med oss Nå på DVD i tittelen hvis vi hadde vært litt seint ute med en filmomtale og filmene ikke lenger gikk på kino. Som i denne lørdagskveldens nattkino på NRK1: Om forlatelse, nå på DVD.

Seint i fjor høst gikk jeg til anskaffelse av en iPad, og har siden oppdaget at det å sitte i sofaen og se en relativt ny film på en liten skjerm som du har i fanget, kanskje med en pute under, og en kopp med noe godt og en liten sjokoloadekakebit på en asjett, med ørepropper i øret, — det er hundre reiser mer bekvemt enn å vandre ut i det vinterlige nattemørket og se en film sammen med det noen omtaler som det skravlende og popcorn-stinkende udyret, publikum..

MOBILFILMAFTEN..: Snart ser alle film på mobilen.. (Foto: Bjørn Bratten)

Samtidig er vi i den situasjonen, sammen med noen millioner andre mennesker på jorda som har knyttet seg til Apple-systemet, eller lenket seg til, alt ettersom, — at vi nå gladgruer oss til tilsynekomsten av iCloud, det nye skysystemet som lar deg legge alt det du har kjært og lagret, til et sted der sola nesten alltid skinner, nemlig i skya.

Den digitale skya. Før ble det sagt at over skyene er himmelen alltid blå. Nå er det ingen som bryr seg det døyt om himmelen, nå er det cyberskya som gjelder. Snart er det der alle filmene, alle bøkene, platene, nyhetsmediene, inkludert avisene, alt som er kjent og kjært, ligger. Og det er altså ikke noen framtidsvisjon. For Apple-brukere skjer det nå i vår, jeg har ikke våget å sjekke tidspunktet og håper det bare skjer uten at jeg merker det.

Slik det var da det såkalte me.com-systemet ble innført. På me.com skulle du legge ut mail og bilder og lage blogger og hva vet jeg, og det ble noe som er blitt kalt Steve Jobs og Apple-systemets eneste solide fiasko. Det ble innført for et antall år siden for alle mac-brukere, for å være et slags famlende skritt mot det vi altså nå får: iCloud..

Det er Aftenpostens mediekommentator Joachim Lund som fra South by South West-mediejippoet i Austin, Texas, minner oss på det paradigme-aktige tidsskillet vi er inne i: Snart ser alle film, leser bøker, aviser osv., på mobilen, på bussen.. Årsaken er enkel: Vi krever at alt skal være tilgjengelig. Hele tiden. Og snart er det det.

For filmbransjens del er ikke framtida svart, snarere tvert i mot, mener kommentator Lund, for i framtida kan alle produsere film, fordi det bare blir billigere, og alle kan distribuere, det skjer jo allerede nå. Men kinoene må kanskje gå tilbake til å bli bowlinghaller, hva vet vi.

_bb/

Legg din kommentar i kommentarspalten under dette..

Google Earth: Himmel og hav!

Nettstedet Stratocam, designet av Google-ansatt Paul Rademacher, samler bilder fra Google Earth hvor besøkende kan stemme over hvilke bilder de liker best, slik at vi finner de fineste og mest spektakulære stedene på jorda sett ovenfra. Her et elvedelta i Mexico-golfen og nedenfor en flykirkegård i Arizona..
Bildene blir vist tilfeldig, og etter bare et par klikk blir det innlysende hvor vakker og fargerik planeten er sett fra oven. Du vil se alt fra Eiffeltårnet i Paris til abstrakte landskap.  Hvis du finner noe fint selv via Google Earth, abstrakt eller uvanlig, kan du ta et skjermbilde og sende det inn til Paul Rademacher, forteller dinside.no.

Østkantblikk: Hvor er dette?

HVOR ER DETTE: En blodrød, nedgående, eller kanskje oppgående sol, snørester på bakken. I bakgrunnen to vannspeil, det ene ganske nær, det andre noe lenger borte. En stor byggekran til høyre. Et veirekkverk i det fjerne. Nybygg skimtes til høyre. Så hvor er vi?

(Foto: Terese Bratten)

Ukas TV-blikk: Velkommen tilbake, Lilyhammer..

LILYHAMMER: Er kommet for å bli? Endelig et OL-etterbruk med litt schwung over. Her selve bygdedyret, trygdesjefen, spilt av Fridtjof Såheim.. (Foto: Rubicon)

Det blir mer Lilyhammer, lover NRK

TV-serie: Lilyhammer (N0.)
Produsent: Rubicon
Med Steven van Zandt, Steinar Sagen, Trond Fausa Aurvåg, Marian Saastad Ottesen, Sven Nordin, Anne Krigsvoll, Fridtjof Såheim

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Dagbladet ga serie-starten en toer med en henvisning til alle de mulighetene til norsk-norsk selvkritikk og selvransakelse som var forspilt i de første episodene. Og selv starten på serien ble satt på spill på grunn av noe så politisk korrekt og typisk norsk som en krangel om produktplassering.

 Men når Lilyhammer-serien, etter en idé av selveste super-mafioso-musiker Steven van Zandt, i dag går for siste gang på norsk TV, på selveste NRK1, alle norske TV-selskapers mor, så å si, så er det med løftet om at siste ord er ikke sagt. En ny serie skal produseres så snart van Zandt og sjefen hans, Bruce Springsteen, er ferdig med en ny turnérunde. Kanskje i 2013.

MAFIOSO: Steinar Sagen, Steven van Zandt, Trond Fausa Aurvåg, i Lilyhammers innledende faser, de første spede steg til en fullblods norsk action-humor-såpe med brodd..? (Foto: NRK)

Amerikanerne, med streamingtjenesten Netflix i spissen, som i utgangspunktet sørget for at van Zandts idé ble satt ut i livet, vil ha mer, og selv vi nordmenn vil ha mer — rundt én million seere hver onsdag tyder på det. Kan det være at produsent Rubicon, og manusforfatterne Anne Bjørnstad og Eilif Skodvin, faktisk begynner å få tak på det selvironiske og selvgranskende blikket, noen vil til og med si, det selvpiskende, som trengs for å holde nivået oppe på en action-komedie med noe så unorsk som en italiensk-amerikansk supermafioso i hovedrollen. 

Og kan det være at programskapere og idé-maker har truffet en slags spiker på hodet når vi får lov å sette vår inngrodde og veletablerte anti-amerikanisme på spissen? En spiss såpass skarpt tilhogd at vi blir tvunget til å se at denne anti-amerikanismen også skyldes en solid dose forsmådd, eller i hvert fall, utilfredsstilt kjærlighet. Alle har et syskjenborn på Gjøvik, heter Alf Prøysens gamle ordtak. Og alle har også en onkel i mafialand, kan bli neste utgave.

Når vi nå etter endt serie, med bare åtte episoder, som er altfor lite for amerikanerne, gir karakter fire, en svært solid firer, til denne norsk-amerikanske nykommeren i vår hjemlige TV-flora, så er det vissheten om at et såpass skarpt fokusert speil på egen selvgodhet, — våre kvasitradisjoner, Nav-idiotier, lover og regler, you name it, som de vil ha sagt over there, det trenger vi, i et land der det meningsløse såpe-kvakksalveriet i Hotel Cæsar altfor lenge har fått råde grunnen alene..

Så var dét sagt, endelig..

(Oppdatert 4.april 2012 klokka 1445: Lilyhammer er i ferd med å skape norsk TV-historie. Rubicon-produsent Lasse Hallberg kan bekrefte at Sentral-Amerika, USA, Canada, Norden og stort sett alle europeiske land er klare for å vise serien. Nå forhandler man med Portugal, Russland, Baltikum, India og noen afrikanske land. I dag ble det skrevet kontrakt med et fransk TV-selskap og tidligere har BBC kjøpt serien.)