Ukas TV-blikk: Velkommen tilbake, Lilyhammer..

LILYHAMMER: Er kommet for å bli? Endelig et OL-etterbruk med litt schwung over. Her selve bygdedyret, trygdesjefen, spilt av Fridtjof Såheim.. (Foto: Rubicon)

Det blir mer Lilyhammer, lover NRK

TV-serie: Lilyhammer (N0.)
Produsent: Rubicon
Med Steven van Zandt, Steinar Sagen, Trond Fausa Aurvåg, Marian Saastad Ottesen, Sven Nordin, Anne Krigsvoll, Fridtjof Såheim

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Dagbladet ga serie-starten en toer med en henvisning til alle de mulighetene til norsk-norsk selvkritikk og selvransakelse som var forspilt i de første episodene. Og selv starten på serien ble satt på spill på grunn av noe så politisk korrekt og typisk norsk som en krangel om produktplassering.

 Men når Lilyhammer-serien, etter en idé av selveste super-mafioso-musiker Steven van Zandt, i dag går for siste gang på norsk TV, på selveste NRK1, alle norske TV-selskapers mor, så å si, så er det med løftet om at siste ord er ikke sagt. En ny serie skal produseres så snart van Zandt og sjefen hans, Bruce Springsteen, er ferdig med en ny turnérunde. Kanskje i 2013.

MAFIOSO: Steinar Sagen, Steven van Zandt, Trond Fausa Aurvåg, i Lilyhammers innledende faser, de første spede steg til en fullblods norsk action-humor-såpe med brodd..? (Foto: NRK)

Amerikanerne, med streamingtjenesten Netflix i spissen, som i utgangspunktet sørget for at van Zandts idé ble satt ut i livet, vil ha mer, og selv vi nordmenn vil ha mer — rundt én million seere hver onsdag tyder på det. Kan det være at produsent Rubicon, og manusforfatterne Anne Bjørnstad og Eilif Skodvin, faktisk begynner å få tak på det selvironiske og selvgranskende blikket, noen vil til og med si, det selvpiskende, som trengs for å holde nivået oppe på en action-komedie med noe så unorsk som en italiensk-amerikansk supermafioso i hovedrollen. 

Og kan det være at programskapere og idé-maker har truffet en slags spiker på hodet når vi får lov å sette vår inngrodde og veletablerte anti-amerikanisme på spissen? En spiss såpass skarpt tilhogd at vi blir tvunget til å se at denne anti-amerikanismen også skyldes en solid dose forsmådd, eller i hvert fall, utilfredsstilt kjærlighet. Alle har et syskjenborn på Gjøvik, heter Alf Prøysens gamle ordtak. Og alle har også en onkel i mafialand, kan bli neste utgave.

Når vi nå etter endt serie, med bare åtte episoder, som er altfor lite for amerikanerne, gir karakter fire, en svært solid firer, til denne norsk-amerikanske nykommeren i vår hjemlige TV-flora, så er det vissheten om at et såpass skarpt fokusert speil på egen selvgodhet, — våre kvasitradisjoner, Nav-idiotier, lover og regler, you name it, som de vil ha sagt over there, det trenger vi, i et land der det meningsløse såpe-kvakksalveriet i Hotel Cæsar altfor lenge har fått råde grunnen alene..

Så var dét sagt, endelig..

(Oppdatert 4.april 2012 klokka 1445: Lilyhammer er i ferd med å skape norsk TV-historie. Rubicon-produsent Lasse Hallberg kan bekrefte at Sentral-Amerika, USA, Canada, Norden og stort sett alle europeiske land er klare for å vise serien. Nå forhandler man med Portugal, Russland, Baltikum, India og noen afrikanske land. I dag ble det skrevet kontrakt med et fransk TV-selskap og tidligere har BBC kjøpt serien.)