SVIMMELHETEN: I disse dager fullfører Tjuvholmen-utbyggerne et 70 meter høyt tårn med en glassheis som skal føre skuelystne opp i svimmelheten. Arkitektkjendisen Enzo Pianos museums-mesterverk, slik utbyggerne fremstiller det, åpnes 27.september.. (Foto: Bjørn Bratten)
Tjuvholmen-utbyggerne knuser kollegene øst i Bjørvika..
Det nye Astrup Fearnley-museet som åpner på Tjuvholmen 27.september blir et mester-verk. Intet mindre. Det slår utbyggerne fast på sine hjemmesider. Et spark til Lambda?
Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Selv om vi ser helt bort fra Lambda-misèren knuser Tjuvholmen-utbyggerne sine kolleger i Bjørvika. Ikke bare på en mer overbevisende gjennomført arkitektonisk utvikling av hele prosjektet, som gir et helt annet trøkk over bygningsmassen, med en langt mer mangfoldig estetisk utforming, en eksotisk, ja, spennende, rent ut sagt vakker arkitektur, — men de vinner også solid på det opplevelsesmessige.
Hav Eiendom-byråkratene og eiendomsutviklerne i Bjørvika drømte om utsikts-etasjen på Lambda-museet, oppe i drøyt femti meters høyde. I disse dager fullfører Tjuvholmen-utbyggerne et 70 meter høyt tårn med en glassheis som skal føre skuelystne opp i svimmelheten, høyt over det imponerende kunstgalleriet til Astrup Fearnley-samlingen.Museet skal stå ferdig til høsten, 29.september, til en pris rundt 650 millioner kroner. Til tross for at det er tegnet av den internasjonale arkitekt-kjendisen Enzo Piano koster det altså rundt en tredjedel av det planlagte, men akk så nedstemte Lambda-prosjektet.
TYPISK: En typisk arkitektonisk detalj fra Tjuvholmen uten de stramme geleddene og de strenge, rette vinklene vi ser i Bjørvika — en eksotisk, ja, spennende, rent ut sagt vakker arkitektur.. (Foto: Bjørn Bratten)
Tårnet er inspirert av et tilsvarende tårn som ble oppført på Filipstad i 1938, i forbindelse med feiringen av Håndverks- og Industriforeningens 100 års jubileum, og Tjuvholmen-utbyggerne unnlater ikke å bringe betraktningene fra den gang på sin hjemmeside:
Har De forsøkt å ta heisen op? De tror kanskje ikke at De får noe vesentlig nytt å se derfra, men da tar De feil. Rundskuet over fjorden, åsene og byen er helt betagende, enten det er høilys dag eller halvlys kveld, og den lille sitringen i nervene gjør ikke stunden på toppen mindre interessant. Når det blåser godt kan man kjenne at tårntoppen beveger seg aldri så lite, og det er en kriblende fornemmelse av utvilsom verdi for humøret og fordøielsen, heter det i datidens språk.
NINGS-
BYGG:
Forretnings-
byggene
på Tjuvholmen
er ikke helt
som forretnings-
byggene i
Bjørvika..
(Foto: Bjørn
Bratten)
Og Tjuvholmen- utbyggerne setter ikke sine lys under noen som helst slags skjepper:
Det nye museet på Tjuvholmens ytterside blir et mesterverk, slår man fast på utbyggernes hjemmeside.
Tegnet av en av tidenes mest anerkjente museumsarkitekter, heter det, og det er jo slett ikke sikkert man med det mener å komme med et velrettet spark til Lambda-arkitekt Juan Herreros, mannen som ble kjent for en knekk — og en knekk skulle det bli..
Og for riktig å gni det inn fortsetter man: Først kjent for Pompidou-senteret i Paris. Har siden (arkitekt Piano, altså) tegnet museer over hele kloden. For øyeblikket har han museer under oppføring på begge USAs kyster og i Chicago, samt en rekke kulturbygg i Europa, fremgår det av Tjuvholmen-utbyggernes hjemmesider.
PIANOTAK: Flyvinge, båt på land, eller sykkeldekk..? (Foto: Bjørn Bratten.)
Piano-museet på Tjuvholmen er bygd i samarbeid med arkitekt-kontoret Narud Stokke Wiik. Noen mener det majeste-tiske glasstaket skal forestille en flyvinge, andre mener det minner om en båt på land, men hos Tjuvholmen-utbyggerne mener man det skal være hentet fra en detalj i et sykkeldekk. Taket er laget av 2000 glassplater og gir bygningen en helt spesiell overflate sett fra utsiden. Fra innsiden vil det naturlige lyset som faller gjennom glasstaket fylle utstillingsrommene, til sammen 7000 kvadratmeter, inklusive café, auditorium og bokhandel.
Så hvordan går det med Ekeberg-taubanen til Christian Ringnes?
_bb/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar