TJUVHOLMEN: Et glasstak som svever over bygningene binder Astrup Fearnley-museet sammen. Museet på Tjuvholmen, til rundt 650 millioner kroner, skal åpne i september 2012.. (Ill.: Knut Ramstad for Tjuvholmen)
Hva skyldes det at de store byutviklings- områdene i det sentrale Oslo er så forskjellige? Tjuvholmen med en langt mer variert arkitektur, Bjørvikas barcode mer Obos-preget, med nyfunkis-blokker oppstilt i streng orden. Ikke nødvendigvis med lavere leiepriser, men Tjuvholmen gir et langt fjongere og mer elegant preg, med en lavere profil som ikke forsøker å sprenge alle rammer.
Det nye Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen til 650 millioner for museum, tårn og skulpturpark, alt tegnet av Enzo Piano — det er jo nesten gratis i forhold til milliardene som ventes å fly av gårde til den prestisjetunge Munch-bygningen. 2.7 milliarder bevilget foreløpig, inklusive Deichmanske, riktignok. Men det blir nok atskillig mer..
Og kan du tenke deg en Lambda-bygning på Tjuvholmen. Brutal, altfor stor, knuser alt rundt seg.
På Tjuvholmen er museet bygd ned, med et fint, flyvingelignende tak som svever nesten ned til bakken. Mens Bjørvika-varianten er et brutalt skrik om mer plass. Og paradoksalt nok – det kan likevel bli for lite!
Bjørvika kan bli landets nye finanssentrum, skrev vi for noen måneder side. Jada, visst kan det bli fjongt. Men det spørs om det blir fint nok. Arven fra gjørma i Rostockergata og svettelukta fra Nylands verksted vil henge igjen en stund til. Det er fint det.
BJØRVIKA: Barcode-blokkene mer Obos-preget, oppstilt i streng orden.. (Foto: Bjørn Bratten)
Men det er pussig hvordan harde ønsker om å vokse ut av fattigdom sitter i klærne - i årevis..
- Det er vel det dyreste taket vi har bygget noen gang, sier Gunnar Bøyum, adm. direktør i Tjuvholmen KS til Aftenposten. I 2002 vant selskapet en knepen seier om å bygge ut hele Tjuvholmen. En omstridt avgjørelse; fagjuryen ville ha et annet forslag, som blant andre Snøhetta sto bak.
Men siden den gang har det ikke vært så mange kritiske røster.
- Hvorfor er det så stille rundt dere?
- Vi inngikk avtale med Oslo kommune i 2003 om kjøp av tomt og regulering - og vi har holdt oss til avtalen. Det har ikke vært noe å støye om. Støyen rundt Bjørvika og Vestbanen skyldes vel at man ikke er helt enig om hva man skal gjøre, sier Bøyum.
- Og der dreier det seg om store institusjoner med en lang historie. Astrup Fearnley er en liten institusjon og vi er så enige, sier Gunnar Kvaran, Astrup Fearnley Museets direktør.
Som en del av avtalen var utbyggeren forpliktet til å bygge kunstmuseum. Bøyum presenterer det som en «gave» til Oslo by, som i tillegg til museet består av et 70 meter høyt utsiktstårn og en skulpturpark. Prisen ender trolig på nær 650 millioner kroner tilsammen.
Nå er det er bare tiden og veien frem til åpningen om drøye halvannet år, og det bygges på harde livet.
- Vi blir ferdig, forsikrer Gunnar Bøyum, mens Kvaran avslører store utstillingsplaner:
I samarbeid med Serpentine Gallery i London, Beyeler i Basel (også det et Renzo Piano bygg), og Louis Vuitton-museet i Paris skal Astrup Fearnley forske i - og produsere - fire-fem utstillinger som tar for seg europeisk samtidskunst.
- Vi skal prøve å definere det kunstneriske Europa. Et kjempeprosjekt. Den første utstillingen stilles ut her som åpningsutstilling.
LAMBDA: Kan du tenke deg en Lambda-bygning på Tjuvholmen. Brutal. Altfor stor. Knuser alt rundt seg.. (Ill.: Hav Eiendom)
Kvaran har store forventninger til flyttingen. Ikke bare blir det mer enn en dobling både av utstillingsareal og det totale arealet, han regner også med minst en dobling av besøkstallet - til 250.000.
Plan- og bygningsetaten i Oslo opplever at prosessen på Tjuvholmen «går greit».
- Hvorfor det går greit på det ene stedet og ikke det andre, skyldes vel at museet lå inne som en integrert del av det opprinnelige konseptet – og at man har fulgt det konseptet, sier byplansjef Ellen de Vibe.
Hun tror at de mer konfliktfylte prosessene rundt Bjørvika og Vestbanen skyldes endringer som folk i større grad har synspunkter på. Munch- og Nasjonalmuseets roller er mer fremtredende i folks bevissthet og bruk av byen. Ellers er det de samme prosesser, reguleringsmessig og høringsmessig, når det gjelder private og offentlig bygninger, mener byplansjefen.
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlett