lørdag 31. januar 2009

Rundhyl:


The Kids Are Alright

Musikk:
The Strange Boys:
The Strange Boys and Girls Club
In The Red Records

D
isse gutta som knapt har fylt 20 år må ha falt i den psykedeliske rocke-gryta som barn. For
The Strange Boys fra Austin har virkelig boltret seg i rockehistorien, spesielt da i 60-talls garage/psychedelia.
Her lukter det av
Nuggets, Kinks, ? & the Mysterians og Rolling Stones etc, de leker også med punk, soul, blues, country og Dylan.

På låta Stay At The Window stjeler de med ungdommelig overmot mesteparten av riffet fra Stones' Jumpin Jack Flash, på This Girl Taught Me A Dance høres de ut som Dylan i 1965/66; skeivt, nasalt og lekkert.
Sounden er som om de skulle ha snublet inn i studioet til
13th Floor Elevators, urørt siden 1969.

Etter et par vanskelig tilgjengelige 7-tommere og noen CD-R skiver kommer endelig LongPlayer'n The Strange Boys and Girls Club, produsert av Jay Reatard, ut på In The Red Records, 2. februar 2009.

..lars

Glimt fra Østkantliv


Tegning: Hans Normann Dahl

Østkantblikk


KARDEMOMME BY: Det er ikke noen nyhet at i tillegg til at Kampen-boeren Torbjørn Egner var inspirert av byggeskikker i Nord-Afrika da han skapte Kardemomme by, hentet han også mye fra det hjemlige. Og hvor ellers enn på Kampen ville folk ha funnet på å male bilen sin rød og gul og grønn og blå! (Foto: Bjørn Bratten)

fredag 30. januar 2009

Nye Bjørvika: Havnepromenaden

HAVNEPROMENADEN: Her et glimt fra Bispekilen, med et blikk innover mot vannspeilet ved Middelalderparken. (Ill. Bjørvika Utvikling)

”En rød tråd i Bjørvika- utbyggingen”

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv


Visjonen for livet i Bjørvika er å skape en mangfoldighet i bylivet og å tilby varierte aktiviteter og opplevelser slik at havnepromenaden inviterer og blir et sted for alle slags mennesker. Hvis ikke det skjer er det en stor risiko for at promenaden blir et område som ligger dødt aktivitetsmessig, et utrygt og endimensjonalt område..”
Det skriver de danske byromsarkitektene hos Gehl Architects. De har utredet og planlagt de sju allmenningene/byrommene og Havnepromenaden, som skal møte kritikken fra dem som klager over at det blir for høyt og for tett i Bjørvika.

OPPDATERT: Havne-promenaden, slik den er tenkt i mars 2013.. (ILL.: Bjørvika Utvikling)


Rådhusplassen
Bare Opera-allmenningen, den åpne plassen mellom den nye operaen og plassen utenfor nåværende Oslo S, får et areal større enn Rådhusplassen, ifølge utbyggerne.
Planene for den såkalte Havnepromenaden legger opp til et rundt en kilometer langt sammenhengende promenadeområde fra Festningskaia, forbi Havnelageret, Langkaia, Opera-allmenningen, og til Operaen.
Så forbi Akerselva-allmenningen, forbi Stasjonsallmenningen til Bispevika, hvor det mest hektiske kafe- og utelivsområdet i Bjørvika er tenkt lagt.


Badeplassen
Videre langs hele Sørenga-utstikkeren til badeplassen ytterst, og videre rundt på baksiden, der det er tenkt plassert en småbåthavn, til og langs Lovika, forbi Loallmenningen og det som heter Grønlia i dag, helt til et lite utsiktspunkt ved vannkanten sør for Grønlia.
De sju allmenningene er forøvrig: Festningsallmenningen, Operaallmenningen, Akerselva-allmenningen, Stasjonsallmenningen, Bispeallmenningen, Kongsallmenningen og Loallmenningen. Havnepromenaden skal altså knytte disse sammen som en rød tråd i Bjørvika-utbyggingen, som det heter.
Det forutsetter selvfølgelig at utbyggingen blir fullført, men det lar vi ligge i denne omgang. Utredningen til Gehl Architects er fullført så tidlig som i 2006, men er aldri blitt gjenstand for noen offentliggjøring. At den fortsatt i dag anses som gjeldende kan jo sies å være interessant.


Bred vifte— Som gjennomgående visjon har det alltid vært prioritert høyt at Bjørvika skulle tilby en bred vifte av variasjoner og forskjellige stemninger, karakterer og identiteter, heter det i utredningen til de danske arkitektene.
— Dette skal utgjøre en samlet strategi for Bjørvikas funksjoner, bygninger og plasser, for derved å appellere til så mange forskjellige mennesker som mulig, skriver de danske arkitektene som legger vekt på hvordan de fysiske forutsetningene til de tre vikene i Bjørvika, nemlig Bjørvika, Bispevika og Lovika, understøtter og supplerer hverandres identiteter, stemninger og karakterer.


Synergieffekt
— Havnepromenaden bør i siste instans kunne formidle den ønskede synergieffekt som oppstår i og mellom de tre vikene som i dette dokumentet blir viktige forutsetninger for ”det gode byliv” i fremtidens bydel – Bjørvika, skriver de danske arkitektene.

Finn mer under BJØRVIKA

Østkanthelga 30.januar



JAZZHELG PÅ ØSTKANTEN: Skedsmo Storband Funk Soul Experience på Cosmopolite lørdag og Karin Krog på Kampenjazz søndag..



Cosmopolite, Vogts gate 64
Lørdag klokka 2100: Skedsmo Storband Funk Soul Experience.

Kampen Bistro, Bøgata
Kampenjazz søndag klokka 2000: Karin Krog Trio

Det Åpne Teater, Tøyenbekken 34
Lørdag klokka 1300 og 1500: Farvel da, Muffin. Av Ulf Nilsson. En vaker og rørende vandring inn i et minne! For publikum fra fem år.

Torshovteatret, Vogts gate 64
Lørdag klokka 1800: Salong. Av Goksøyr & Martens.

Den norske Opera og Ballett
Lørdag klokka 1800: 4 x Lightfoot & Leon

Dansens Hus, Møllerveien 2
Fredag og lørdag klokka 1800 og søndag klokka 1600: NyNorskDans09 – 13 unge norske koreografer viser sitt arbeid i seks bolker.

Det Norske Kammerorkester
Oslo Vinternatt Festival:
Hør alle Bachs Brandenburgerkonserter på tre dager. Myter og fortellinger. Terje Tønnesen, leder:

Åpningkonsert:
Om muser, menn og myter.
Fredag klokka 1900, Gamle Logen

Hard Barokk
klubbkonsept for de på 20+
Fredag klokka 2130 og lørdag klokka 2130, Kongens gate 4

Helter, guder og selvdiggere
Lørdag klokka 1400, Kongens gate 4

Og i begynnelsen var..
Søndag klokka 1500, Caféteatret, Grønland.

Hat, kjærlighet og forsoning
Søndag klokka 1900, Kulturkirken Jacob

Blå, Brenneriveien 9
Fredag klokka 2200: Klubb Trash Kassett to års jubileum: king midas dj Christian Scharning
Lørdag klokka 2300: Klubb contagious. Dj Audun Vinger med venner.
Søndag: Frank Znort Quartet.

M/S Innvik
, Langkaia, Bjørvika
Fredag klokka 2100: World Beats konsert med Latini
Lørdag klokka 2100: Rasnas med gjester
Søndag: Family Reggae Disco.

Parkteatret, Olav Ryes plass 11
Søndag klokka 1900: The Thor Thorsen Experience

Caféteatret
, Hollendergata 8
Fredag klokka 2000 og lørdag klokka 1800: Lille Karin Boye – musikkteater.

Finn mer i lenkekjeden til høyre under ØSTKANTHELGA

Dagens replikk


"Mediefeltet er ikke en solid materie lenger, det er bæsj."


Sagt av Thomas Seltzers, i avisene kalt tungrock/glam-gruppa Turbonegers sjefsideolog, og som blir programleder når NRK3 starter nytt debattprogram den 11.februar, under navnet Trygdekontoret.

torsdag 29. januar 2009

Dagens Filur (fortsettelse)

Detektiv: Frode Frock, med pipe og pointer. (Ill.: Filur)



II


Kapittel 1


Døden ved de 40 (2)



..Det skjedde en ugjerning nå, en av dagene,
en kvinne på 40 ble knivstukket stygt
og funnet død i et portrom på Sagene.
SERVITØREN. Forferdelig, Frock!
FRODE FROCK. Ja, stygt og forrykt.
En seriemorder er trolig på ferde,
for én som kan stikke og kutte og skjære
stod faktisk bak et annet drap her om dagen;
en bæring på 40 fikk kniven i magen.
SERVITØREN. To drepte på 40? Så kan vi vel slutte
at dét er en eneste gal manns verk
og ingen tilfeldighet?
FRODE FROCK. Logikken er sterk.
SERVITØREN. Et spørsmål til, om det kunne passe.
Hvor er alderen lik?
FRODE FROCK (trekker på skuldrene). I en skoleklasse?
SERVITØREN. Briljant! Og en lærer er altså krepert
med kniv i ryggen på blomstertorget.
Ser vi en sammenheng?
FRODE FROCK (nikker imponert). Dyktig levert!
Så finnes det glupe servitører i Norge - !
SERVITØREN (stolt). Serverer man kjøttkaker, suppe og te,
kan man saktens servere en utsøkt idé.
FRODE FROCK. Flott når man eier forstanden og teften,
og fint når man vet det – og har det i kjeften!
SERVITØREN. Så åpner jeg kjeften til fornyet giv:
Hvor gammel er du selv, herr detektiv?
FRODE FROCK (med en kort latter). Jeg tar poenget,
du prøver å skremme meg,
men det er et faktum som ikke skal hemme meg,
at også jeg er 40, men det er tilfeldig, du!
SERVITØREN (bærer ut brettet og sier lavt:)
Hvem vet når man feiler – og når man er heldig, du..
(fortsettes..)

Filur


Historien er hentet fra samlingen Morderen Olsen på Licentia forlag

Finn mer i lenkekjeden til høyre under DAGENS FILUR

Østkantblikk

KAMPEN JANUAR: Vi trodde parolen var fyll basseng- ene, men i bassenget i Kampen- parken er det tomt. Ikke er det mange badegjestene å se, heller. Og hvor er Kampen Janitsjar? (Foto: Bjørn Bratten)


Finn mer i lenkekjeden til høyre under ØSTKANTBLIKK

Glimt fra Østkantliv


Tegning: Hans Normann Dahl












Finn mer i lenkekjeden til høyre under GLIMT FRA ØSTKANTLIV

onsdag 28. januar 2009

Rundhyl:

Singer/Ranaldo i Stockholm


iloveyouihateyou


Curator: Richard Julin

I mer en 10 år har støykunsteren, Sonic Youth-gitarist og poeten Lee Ranaldo jobbet (og bodd) sammen med kunsterinnen Leah Singer, som hovedsaklig jobber med fotografi og film. Nå kommer de med en ny utstilling til Magasin 3 i Stockholm.

Fra Magasin 3: Utställningen "iloveyouihateyou" på Magasin 3 utgår från Leah Singer och Lee Ranaldos audiovisuella verk med samma namn. Verket är en undersökning av hur bild och ljud samverkar, utformad antingen som liveperformance eller som installation. På Magasin 3 sker båda delar: utställningen öppnar med en performance av Singer och Ranaldo och verket tar sedan formen av en utställning. Deras performance-verk och installationer för samman ett flöde av bilder och ljud tagna från vardagen, ögonblick som understryker det vackra i det alldagliga och gör det oansenliga extraordinärt.

I utställningen visas även tre historiska experimentfilmer som understryker temat ”vardag” och möjligheten att se det stora i det lilla. Filmerna är gjorda av Gordon Matta-Clark, Terry Fox, Nancy Holt & Robert Smithson.



Magasin 3 Stockholm Konsthall, 7 feb - 24 mai

..lars

Finn mer i lenkekjeden til høyre under MUSIKK og musikkbloggen www.lars-sonic.blogspot.com

Østkantfolk: Rolf Hansen, kryssordmester

FEIRET AV SINE EGNE: Kryssordmester Rolf Hansen ble feiret av kollegene for sine 40 år i jobben. (Begge fotos: Bjørn Bratten)

Kryssordkongen

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Han har sin egen fanklubb. Knapt noen i media, kjendis eller ikke, får mer fan-post. Rolf Hansen (63) kan knapt kalles kjendis, men alle kryssord-løsere kjenner ham.


- Det lengste ordet jeg har laget noen gang var på 47 bokstaver, sier han stolt. Det var riktignok en dobbeltside, i et påskebilag for noen år siden.


Tabloidavisa Dagbladets lørdagsbilag, Magasinet, kan takke Hansens lørdagskryssord for svært mye av sin popularitet. Huset skjelver ved tanken på at han en dag kan finne på å legge ned sin kryssordløsertusjpenn..


Den tidlig-ere arkiv-   med- arbei- der er be- rømt og beryk- tet for sine sinns-svake ord- sammen- stillinger. Hatet og fryktet, elsket og, ja, beundret.
Men så er han bare en ganske alminnelig, hyggelig fyr fra Ammerud.


Det er tilstrekkelig å gå til ukas utgave for å finne eksempler på hans ord-ekvilibrisme: ”Domsavsigelsesfasilitet” for noe så enkelt og tilforlatelig som ”Rettssal”. Eller ”Damplokomotivførerhjelpemann” for ”Fyrbøter”.


- Jeg ble født på Bekkelaget, men da jeg var fire år flyttet vi til en tomannsbolig på Ammerud. Huset var knallrødt, så stedet ble kalt Den røde plass på folkemunne.


- Naboen var lege og han reddet livet mitt en gang da jeg fikk et svært og tungt tørkestativ av solid jern i hodet som fireåring. Han reparerte skaden.


- Noen ville mene at dette kan ha bidratt til din litt spesielle sans for bisarre ordsammenstillinger?
- Det kan jo kanskje ha flyttet litt på noen små, grå, ja.


Etter en tidlig erkjennelse om at et studenterliv på Blindern ikke var noe for ham, og en kort karriere som bibliotekar-vikar og bokpakkepakker i Velferdskontoret for handelsflåten, fant Hansen en dag, på den første mandagen i 1969, seg selv som jobbsøker hos arkivleder Mari Evenrud i Dagbladet.
Da kom den legendariske redaktøren Roald Storsletten forbi, skar gjennom alt utenomsnakk som vanlig, og spurte: – Kan De begynne på mandag, Hansen?
Og slik ble det.


I går ble Rolf Hansen, de siste åra bosatt på Sagene, feiret av sine kolleger i havnelageret for 40 år i jobben i avishuset. Da han begynte på arkivet for førti år siden lå opplaget rundt 100.000 daglige eksemplarer. I dag er det tilbake på det samme nivået etter å ha vært oppe i det dobbelte og vel så det i mange år.
- Så du kan si ringen er sluttet, sier Hansen.
_bb/


Finn mer under ØSTKANTFOLK

Hamsun på amfiscenen


I fore- stillingen Hamsuns gate, med premiere på National- theatrets amfiscene 5.februar, gir skuespillerne Gard B. Eidsvold, Anneke von der Lippe og Kai Remlov liv til det teatrets pressemedarbeider kaller burleske og morsomme historier fra Hamsun, ledsaget av nykomponert musikk av Terje Johannesen.
Regissøren av denne forestillingen, Yngve Sundvor, fikk Hedda-prisen for
Sult i 1999, og hans oppsetning av Markens grøde går fortsatt sin seiersgang på låver rundt om i landet. I Hamsuns gate har Sundvor flettet sammen flere av Hamsuns tekster og bearbeidet dem for scenen, ifølge teatrets pressemelding.
(Foto: Gisle Bjørneby)

tirsdag 27. januar 2009

Bjørvika: "Ingen pengemangel"




INGEN PENGEMANGEL: Bjørvika-utbyggings-sjef Paul E. Lødøen sier at utbyggingen ikke tynges av krisa.. (Foto: Bjørn Bratten)


- VI SKAL BYGGE

FOR SJU MILLIARDER


Ingen åpenbar pengemangel for Bjørvikautbyggerne



Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv


Et halvt år inn i den verste økonomiske krisa på et par mannsaldre ser det ikke ut til å mangle på pengene som skal gå til Bjørvika-utbyggingen i åra framover.
- Vi skal bygge for sju milliarder de neste fem åra. Eller sagt på en annen måte: Vi kommer til å ha en omsetning på rundt en milliard i året fremover, sier administrerende direktør Paul E. Lødøen i Oslo S Utvikling til Østkantliv.

Pengene fins
- Og de pengene fins, i disse krisetider?
- Vi er i den lykkelige situasjon at vi har mye å stelle med, her er det ingen forandring. Vi har betydelige kontrakter som vi jobber med, sier Lødøen.
I slutten av november i fjor sa Lødøen til Østkantliv at utbyggerne ville hoppe over den såkalte Snøhetta-blokka i barcode-området, fordi de ikke hadde fått leietakere til denne blokka, og at de dermed gikk videre i rekka til den såkalte Visma-blokka, som skulle påbegynnes på nyåret.
- Nå er vi i gang med pelingen og grunnarbeidet til Visma-blokka, som ventelig vil bli påbegynt til våren eller tidlig på sommeren, sier Lødøen.

Ikke avklart
- Snøhetta-blokka er fortsatt ikke avklart, vi har flere store interessenter der, men vi ønsker selvfølgelig ikke å gå ut i pressen med noen navn før det er klart.
- Og neste projekt ut er DnBNOR-blokkene. Det går etter ruta?
- Ja, den første blokka etter Visma er en liten boligblokk med 40-50 leiligheter, men så er det i prinsippet bankens tur.
- Og i disse krisetider har de penger til å bygge?
- Det er ikke de som skal bygge, det er vi som skal bygge, de skal leie.
- Og penger til husleia har de?
- Ja, det får du spørre dem om. Jeg tror ikke det er noe problem, sier Paul Lødøen.

Les mer i lenkekjeden til høyre under BJØRVIKA

Glimt fra Østkantliv


Tegning: Hans Normann Dahl

Dagens Replikk




"Den store fisken heter Kina."

Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng om hvilke land med penger på bok og store overskudd i handelen med andre land som kan redde verden. Norge hører med i denne gruppen, men er en liten fisk, mener han..

søndag 25. januar 2009

Cosmopolite: Django-anmeldelse



LEGENDENE: Gitarekvilibristen Nomy Rosengren (19) øverst, nedenfor Nomy med band (Ringo Steinbach, gitar og Arnoud Van Den Berg, bass). Foto: Michal Wasaznik


Hett og Tett på Torshov

Det ble hett og tett i de gamle kinolokalene på Torshov i kveld, nå ombygd for Cosmopolite, og åsted denne helga for vinterens hittil hotteste festival, Django-festivalen, som i år har vært arrangert i Norge i 30 år, stadig i regi av Django Reinhardts norske epigoner, Hot Club de Norvège, under ledelse av ildsjelen Jon Larsen.

I kveld var det, i lokaler fylt til randen av entusiastiske Djangovenner m.fl., den norske Hot Club-gjengen selv som åpnet ballet, tett fulgt av den fransk-russiske sigøyner-, kabaret-, og folkloregruppa Arbat, en slags fransk-russisk variant av Gypsy Kings, uten popfrieriet. Men det var nok 19-åringen Nomy Rosengren, lillebroren til den legendariske Django-gitaristen Jimmy Rosengren, det var stilt størst forventninger til.

S
torebror Jimmy debuterte på en Django-festival i Norge i 1992 som 12-åring, ble siden en fast gjest på disse festivalene gjennom årene, en trofast Norges-venn, og blir nå, som han visstnok er blitt utsatt for et hjerneslag, omtalt som verdens beste gitarist, intet mindre, men altså ikke lenger i virksomhet.

Lillebror Nomy debuterte som kompgitarist for storebror som åtteåring, og i kveld stilte han altså som solist i beste Django-stil på Cosmopolite.Og overbeviste i hvert fall denne tilhører om sin virtuositet, med et høyt oppdrevet tempo, lynraske fraseringer og et repertoar som nok tok pusten fra både garvete Django-beundrere og mer nyvunne venner av den sigøynerinspirerte gitarjazzen.Og aldri har vi hørt – og sett – råere versjoner av de eviggrønne traverne, som All of me, Honeysuckle Rose osv. En ny legende er på vei..
..bb


Finn mer under KULTUR

fredag 23. januar 2009

Bråk etter Arne Næss begravelse

REFSER: Biskop Ole Christian Kvarme. (Foto: Oslo bispedømme)




Biskop-refs av

Vålerengapresten

Vålerenga-presten Einar Gelius fikk i dag korreks av biskopen for form og innhold i Arne Næss' begravelse, melder Vårt Lands nettutgave.
Vålerenga-presten var innkalt til møte hos biskop Ole Christian Kvarme etter at Gelius ledet den uortodokse, TV-overførte begravelsen av professor Arne Næss tirsdag denne uka.

– Før dette i dag kom opp i Vårt Land og er blitt en offentlig sak, hadde jeg innkalt Einar Gelius til møte på mitt kontor. Vi gjennomgikk hva som er vår kirkes ordning for gravferd, og ut fra dette samtalte vi om det som skjedde i begravelsen i Ris kirke tirsdag.

- I samtalen beklaget Einar Gelius at han ikke hadde fulgt opp den ordningen vi har i Den norske kirke, og at begravelsen ble gjennomført uten de elementer som naturlig hører hjemme i en kirkelig begravelse, sier biskop Kvarme til Vårt Land.

Biskop emeritus Andreas Aarflot mener at «arrangementet mer fikk preg av en humanistisk inspirert forestilling i et lånt kirkerom» og at Gelius «opptrådte mer som en konferansier enn som en prest».

Sogneprest Einar Gelius mener det fins verre ting å hisse seg opp over enn at en familie ønsker å ha kirkens medvirkning til å få bisatt en av sine, sier Gelius til Vårt Land.

- Jeg mener Andersen og Aarflot må finne langt viktigere ting å engasjere seg i, for eksempel det som skjer i Gaza, sier Vålerenga-presten.

VRANGVIKSPOSTEN NR. 11, ÅRGANG 2



Et miljødikt


(Av Clamydia Nedregaard-Hoff)


Dette (se bildet) er slik det var i vårt distrikt hver morgen mens Willoch var statsminister. Vi lar vår lokale forfatterinne, (3 diktsamlinger på eget forlag) Clamydia Nedregaard-Hoff, gi uttrykk for sitt syn etter at hun tre vintere på rad har vært helt uten benbrudd, enda så skjør hun er.

Tenk sneen som falt her i fjor
av den finnes ikke det spor
og sneen som falt nå i år
den smeltet, så nå er det vår
Denne årstid er faktisk litt rar
Vi er jo kun kommet til januar
Jeg vet slett ikke hva jeg skal tro
Noen har sluppet ut C O 2

Vi takker C. N.-H. for hennes bidrag, og oppfordrer våre lesere til å sende inn dikt. Redaktør Strudel vil selv være behjelpelig med å gjøre mindre forbedringer hvis rytmen skulle være litt mangelfull eller det skulle være skrivefeiler i det.

På Vrangviksneset har det i det siste vært så mildt at den sneen som falt for en tid siden har smeltet, og den sneen som falt i fjor er det ingen som husker. Dette gjør at alle bestrebelsene som kommunens alldeles utmerkede friluftsetat har gjort seg for å lage skiløyper til glede for store og små er helt fruktesløse.
- Dette er helt forferdelig, sier løype-og diversesjef Skautaskerud som betjener den moderne snekanonen.
- Her har vi fulgt bruksanvisningen til punkt og prikke, men det kommer ikke så mye som en sneball ut av kanonen. Nå skal vi be ordføreren om å få bevilgning til å kjøpe et klimapanel som vi kan sette opp rundt idrettsparken.
Vrangvikspostens utsendte friluftsmedarbeider husker selv hvor meget sne det var før. Da var det skiføre hver søndag, og en kunne klare seg godt med Østbyes Mix under skiene. For å si det litt humorsistisk: Den gangen var det kanonføre, men snekanoner hadde vi ikke!

Vrangviksposten er et organ for Vrangvik og omegn.
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Les mer i lenkekjeden til høyre under VRANGVIKSPOSTEN

torsdag 22. januar 2009

Dagens Filur (fortsettelse)





II



Kapittel 1


Døden ved de 40

(
Frode Frock går inn i den fullsatte Restaurant Klunken ved blomstertorget. En servitør kommer ham raskt imøte.)

SERVITØREN: Velkommen, Frock! Så er skurkene huket
og røverne fanget? – Se, ditt stambord er duket.

FRODE FROCK: Takk. Så gi meg en pils. Jeg kan trenge det.
SERVITØREN
: Skal bli. Rettferdighetens arm, den forlengede,
skal raskt få en halvliter stukket i neven.

FRODE FROCK
: Et underlig uttrykk...

SERVITØREN
: Jeg har det fra TV-en.
Det tales så kjekt i krimpreget drama.
Man lærer av krimmen! Den avdekker tydelig
samfunnets skavanker i bredt panorama,

viser skygger der alt syntes pent og prydelig.

Og helten, han handler så resolutt!

Og så går det så inderlig bra til slutt!

FRODE FROCK
: Slik lyves det! Jeg ser det i mang en sak:

Til helvete går det med dunder og brak!

En lærer ble knivdrept for en time siden
på blomstertorget. Var det ”inderlig bra”?
Så spør hans nærmeste! Nei, takk skal du ha!

Men hygg deg med oppkonstruerte mysterier

og ordpløsent visvas i Hollywod-serier,

oppfylt av knock-out og blodsprutmanien

til den smakløse håndvåpenkrimindustrien.

SERVITØREN
: Nå er du hard.

FRODE FROCK
: Man herdes i donten,

det hender så mangt på forbryterfronten

som avviker fra din dusindramatikk

med skrensende biler og sjelløs musikk.
Det skjedde en ugjerning nå, en av dagene,
en kvinne på 40 ble knivstukket stygt

og funnet død i et portrom på Sagene..
(fortsettes)


Filur

Historien er hentet fra samlingen Morderen Olsen på Licentia Forlag.


Finn mer i lenkekjeden til høyre under DAGENS FILUR og FØLJETONG

onsdag 21. januar 2009

Tegneskolestart på Kampen



JENTEKURS: Fam (t.v.), Tora og Emma øverst og Juni, Silje og Ragna (bildet nedenfor), alle elleve år bortsett fra Ragna som er åtte, startet på tegnekurs i dag. (Foto: Bjørn Bratten)


Skisser og ambisjoner
i skumringstimen


I
kke før har den blå skumringstimen lagt sitt diskrete lokk over den rustikke Skanska-brakka ved jernbanelinja som skiller Kampen fra Ensjø, så renner det, på denne tida noen uker etter nyttår hvert år, inn en skokk med tegneglade jenter på Olav Mosebekks tegneskole, i år for tolvte året på rad.
I dag var det start på vårsesjonen, hvis man kan kalle det det, og sju unge damer, og ikke en eneste gutt, i alderen fra åtte til elleve, hadde møtt fram og var kommet godt i gang med kveldens skisser, sort sett blyanttegninger, da vi rykket inn og forstyrret med fotoapparat og dumme spørsmål.

Jo, de måtte nok innrømme at foreldrene hadde bidratt til at de hadde valgt tegnekurs, men alle sammen hadde faktisk gått først og fremst fordi de selv ønsket å bli flinke til å tegne.
Og da vi spurte direkte om noen hadde gått der før, viste det seg sannelig at alle sammen var gjengangere..
Ja, og en kunne kanskje tenke seg å bli maler, en annen kunne godt tenke seg å bli glassblåser, og da var det lurt å kunne tegne, forsto vi, mens en ropte spontant at hun hatet å snakke om hva hun skulle bli når hun ble stor..
I et hav av blyanter og fargestifter gikk de så intenst i gang med kveldens oppgaver, det gjaldt å kopiere bilder fra bøker, noen tegnet hverandre, alt syntes å være lov, og tegnelærer Tone Aaserud bidro med råd og vink der det var spørsmål.
..bb


Finn mer i lenkekjeden til høyre under KAMPEN

tirsdag 20. januar 2009

Østkantfilm: Marias valg


ØSTKANTFILM: Dokumentarfilmen Marias valg - vist på TV2 for 300.000 seere.. (Bilde fra filmen: Bjørn Bratten)

Marias valg på bloggen..

(Oppdatert 21.juli 2012: Barne-TV-serien Amandas Mexico går på NRK Super mandager klokka 1825 nå i juli 2012..) 
Dokumentarfilmen Marias valg, om 21 år gamle Maria som møter norske Karl-Albert på stranda hjemme i Brasil og reiser til Norge med ham, ble vist på TV2 tre ganger i år for tilsammen ca. 300.000 seere. Vi viser et kort videoglimt fra filmen her på bloggen.
Filmen Marias valg er laget av Tøyen-beboerne Terese og Bjørn Bratten, som også laget barne-tv-serien Amandas Mexico, vist på NRK og SVT for et par år siden, og som nå kommer tilbake med ikke mindre enn åtte visninger over de neste fire år på NRK Super.
Amandas Mexico er laget i sju sju minutter lange episoder, altså en historie på til sammen snaut femti minutter om Tøyen-jenta Amanda(6) som reiser til Mexico sammen med mamma og bestefar og får lov å passe de små skilpaddebarna i skilpaddeparken på stranda i Mazunte, som er indiansk for de som passer på skilpaddene..
Såvidt vi forstår vurderer TV2 å vise Marias valg på sin nye on demand-kanal, Sumo. Vi har riktignok foreløpig ikke fått noen forespørsler, men de har brukt bildet fra Marias valg flere ganger til å lage reklame for denne nye kanalen, samtidig som de gjør det klart at de ikke har rettighetene nå. Ellers vurderer vi å selge filmen en gros her fra bloggen, dersom det kommer nok forespørsler. Skriv til vår mailadresse: bjornbratten@mac.com.


mandag 19. januar 2009

Glimt fra Østkantliv


Tegning: Hans Normann Dahl

Finn mer i lenkekjeden til høyre under GLIMT FRA ØSTKANTLIV

lørdag 17. januar 2009

Film: Jernanger (No.)

RØFT OG VARMT: Bjørn Sundquist i Pål Jackmans Jernanger. (Foto: Filmweb)


Jernanger: Et
stygt tilfelle

av bondeanger



Regi: Pål Jackman
Med Bjørn Sundquist, Pål Sverre Valheim Hagen, Hans Petter Hansen, Nils Utsi, Mary Sarre, Inga Marja Sarre

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Jeg har hørt om fylleanger og bondeanger og sånn litt mer alminnelig anger og ruelse, som det heter. Men jernanger, det er nytt for meg, skjønt det passer godt på den type skjebnetung, steinbitter (!) og nærmest dødelig anger som Eivind Strand, i Bjørn Sundquists grinete gamle gubbeskikkelse, strir med her.
Jernanger er også navnet på skuta til Eivind, som ungdomskjæresten Beate ventet på i en evighet ved kaia der oppe i Jernangerfjorden den gang i ungdommen, før hun forsto at han Eivind, han kommer ikke tilbake, og ikke Jernanger heller. Så da får Eivind, for evig strandet i Stavanger (også en slags anger-variant, Flekkefjord hadde ikke gjort nytta!), noe å være bitter for.
En dag, i den evige duren av fyllerør som hersker på kafeen i messa ombord i skuta til Eivind, dukker det opp en ungdom, i Pål Sverre Valheim Hagens mer melankolske figur, høy og tynn med tungt blikk og sørgmodige tanker om kjæresten som han ikke makter å forklare det uforklarlige for, og det oppstår en allianse, en forståelse, selvfølgelig, mellom de to.
Historien er ikke påtrengende original, men den er godt gjennomført i en tempofin og omsorgsfull regi, og med to hovedpersoner som står godt til hverandre og gir jernet (!) i sine roller som de kjærlighetshemmede menn, og vi blir glad i dem og oppgitt over deres maktesløse handlinger, som vi skal bli.
Og det er en aura av femti-, sekstitalls eropeisk film over dette, det er ikke glanset, det er røft og varmt og akkurat passe sentimentalt. Som livskunstnerprofessoren Per Fugelli sa det her på bloggen forleden: Livet er et blandet regnskap, og det er et vakkert syn!
..bb

Finn mer i lenkekjeden til høyre under FILMBLIKK

Restaurant-spalten: To bønder i byen


ASYLET: Historisk sus og kort og fyndig meny. (Fotos: Bjørn Bratten)


Bønder i byen havner lett på Asylet


Asylet
Grøn- 

land 28



Redaktøren hadde denne vakre onsdagen i januar invitert oss matglade Alida og Taralf til å besøke Asylet, en restaurasjon på Østkantens beste vestkant. Vi kunne nesten høre plaskene fra endene i den vinterkalde Akerselva da vi nærmet oss etter å ha kommet oss opp fra Grønland T-banestasjon. Vi hadde bestemt oss for et sted vi tenkte kunne gi oss litt av stemningen fra den gang plankekjørerne fra sagene på nedre Romerike la innpå både det ene og andre før de smattet på gampene og ga seg på hjemtur etter å ha vært innom Grønlands torg.

Huset var gammelt nok. Grønland 28 er et historisk hus bygget omkring 1730. Fram til 1860-årene var det Børneasyl, som det het på den tiden, et barnehjem for barn under skolepliktig alder. Seinere har det vært mye rart i huset, redningsanstalt for barn, skole, sykehus og sykepleieskole, og endatil gamlehjem for menn. I 1980-tallet rommet gården samfunnsarbeidsprosjekter og har siden vært møtested for Grønland Nedre Tøyen beboerforening. Grønland 28 har fra 1982 vært bydelshus. Dette måtte gi vårt tiltenkte måltid historiens sus tenkte vi, og ruslet småhutrende inn porten, inn i bakgården og fant fram til inngangsdøra som var omkranset av vedsekker i høye stabler.

Innenfor brant det friskt på peisen. Det var ingen plankekjørere der, bare noen unge damer i overgangsalderen mellom cola og rødvin. Denne kategorien damer kom det stadig flere av ettersom mørket senket seg over Grønland. Det gjorde det riktig trivelig der inne. Som alle skikkelige restaurantspalter må vi også ta med en liten miljøbeskrivelse, og må bare konstatere at vi likte oss godt med en gang. Lokalet var delt opp i passende store stuer, med langbord med massive tretommstjukke bordplater. I alle fall der vi slo oss ned like ved bardisken, hovedkvarteret i etablissementet. Her kunne en skalle i bordet uten å komme i erstatningsansvar, fant Taralf ut.

Kelneren eller hva det kalles nå for tiden, talte stedets dialekt og hadde et hyggelig smil under den blå topplua. Han fikk avverget at vi satte oss ved personalbordet, men var kjapp med øltappingen, og ølet var av ypperlig kvalitet. Menyen var kort og fyndig og bød på hjemmelagde kjøttkaker med ertestuing og brun saus til kr. 128,-, oksefilet med stekte grønnsaker, peppersaus og båtpoteter til den nette sum av kr. 190,- og stekt laks med cherrytomater, ruccola og pasta for den symbolske sum kr. 160,-. Dessuten hadde de ”dagens” som vi ikke noterte oss prisen på, men som vi bestilte. I motsetning til andre restaurantspalter, så bestilte vi det samme, både Alida og Taralf. ”Dagens” på onsdag var lapskaus. Vi fikk vite at den skulle være svært så god, med indrefilet.

I andre restaurantspalter må skribentene vente i uendeligheter på maten. Nei, her på Asylet kom kokken etter noen få strakser med maten. Lapskausen bar preg av at kokken ikke hadde gått læretida si på Bondeheimen. Det var noe umiskjennelig afrikansk over krydringen. Taralf mente å ha smakt noe liknende under en mellomlanding i nærheten av ekvator engang. Vi kunne skjelne både gulerotskiver og kålrabiterninger i lapskausen, og et par vakkert kokte poteter med hakket persille på utgjorde garnityren. Og indrefileten? Ja, Alida var den første som fant den i sin porsjon, og etterpå kunne Taralf juble. Det var som å finne mandelen i grøten.

Vi kunne naturligvis valgt kjøttkaker eller oksefilet, men gjorde det ikke. Det er det vi kaller erfaring. Derimot må vi helhjertet og samstemt rose ostekaken som endatil var pyntet med en kremklatt. Når enden er god, er allting godt. Stolene, som sikkert kunne ha gledet fordums plankekjørere, egnet seg godt for korte måltider. Vi behøver ikke gjenta det med den gode enden.
Taralf og Alida kan varmt anbefale Asylet til den som vil ha peiskos med en leskende øl og kaffe med ostekake. Kanskje er kjøttkakene gode.
Alida og Taralf

Finn mer under REPORTASJER

fredag 16. januar 2009

Østkanthelga 16.-18.januar


TEATERHELG: Benedikte Lindbeck, Terje Skonseng Naudeer, Niklas Westerberg, Malmfrid Hovsveen Hallum og Mai Lise Rasmussen i Blasted på Det Åpne Teater, og Ågot Sendstad og Birgitte Larsen med urpremiere, Salong, på Torshovteatret. (Foto: Elri Tendeland Uhre og Gisle Bjørneby)


- Ondskapen finnes

Spennende teaterhelg på østkanten

Det Åpne Teater
, Tøyenbekken 34
Fredag klokka 1930, lørdag klokka 1800: Blasted av Sara Kane, regi: Kate Pendry. Blasted er en teaterlesning for publikum med vilje til å være med inn i ondskapens univers. Det er dramatikerens budskap: Ondskapen finnes, skriver Aftenpostens anmelder Elisabeth Rygg. Tidligere vist på Det Åpne Teater i 2006.

Torshovteatret, Vogts gate 64
Lørdag klokka 1800 urpremiere på teaterdokumentaren Salong av Torill Goksøyr og Camilla Martens. De blander fiksjon og virkelighet med politisk brodd. Sist de regisserte for Nationatheatret var det fattige alenemødre på Oslos østkant som sto i fokus. Denne gangen setter de søkelys på rike vestkantfamilier og deres forsøk på å holde en påtrengende virkelighet på avstand.

Parkteatret, Olaf Ryes plass 11
Lørdag klokka 2300: Live: The New Wine, Get Dancy.

Blå, Brenneriveien 9
Fredag klokka 2100: Hauschka
Lørdag klokka 2300: Klubb full pupp med Prins Thomas og Magnus International

Kampen kirke
Kampenjazz søndag klokka 1930: Elbjørg Raknes: Solo i Oslo.

Glimt fra Østkantliv

















Tegning: Hans Normann Dahl


Finn mer i lenkekjeden til høyre under GLIMT FRA ØSTKANTLIV

torsdag 15. januar 2009

Østkantfolk: Per Fugelli, sosialmedisiner

PÅ VEI TIL AFRIKA: Livet er et blandet regnskap, sier Per Fugelli. (Foto: Bjørn Bratten)


- Hvorfor danser vi ikke med døden?


Per Fugelli reiser på to dødsreiser, som han kaller det, til Afrika – for å finne det gode liv. Fire år seinere får han Fritt Ord-prisen for at han har rettet oppmerksomheten mot vår frykt for å snakke om døden...

(Oppdatert 20.februar 2013: Sosialmedisineren Per Fugelli er tildelt Fritt Ord-prisen for 2013 for ha gitt en stemme til de kreftsyke. Professor Fugelli fikk en kreftdiagose i 2009 og har bidratt kraftig til diskusjonen om hva det vil si å være alvorlig syk. I 2010 skrev han boka Døden — skal vi danse?, som var et kjærkomment bidrag til åpenhet om døden i livet, skriver Aftenposten.)


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv


— Det er det som er så fint med å bo her på Grønland, sier Per Fugelli. Vi sitter med et Dagens smørbrød på det nyglansete Lompa, han slår ut med hånda mot livet utenfor: – du ser ikke så mange glansbilder her – livet er et blandet regnskap, og det er et vakkert syn!
Sosialmedisineren Fugelli, de siste 17 åra bosatt i Urtegata på Grønland, er nå klar for et halvt års reiser i Afrika for å finne ut hvordan mennesker i andre kulturer forholder seg til døden, og for å skrive bok om funnene sine.
— Hvorfor danser vi ikke med døden, spør professoren, som har samlet stoff noen tid allerede, og vært på reiser i Nepal og Australia. Tittelen på boka skal bli: Døden – skal vi danse?
 Og spørsmålet er jo hvorfor vi ikke tør å danse med døden, hvorfor den må gjemmes bort, og kan det hende vi får et bedre liv om vi husker det greske ordtaket: Memento Mori – husk at du skal dø.
 Kan det hende det hadde gjort noe med måten vi lever på, verdivalgene våre, at vi er mer bevisst på dette, at vi tenker på døden, snakker om den, kanskje ikke nødvendigvis tre ganger om dagen, men vi snakker om døden, med venner og bekjente, sier professor Fugelli, som nå skal reise i Vest-Afrika, Mali, Burkina Faso, Niger og i Nil-området, Uganda, Sudan, Etiopia og Egypt.
— Det blir altså en dødsreise som egentlig er en jakt på det gode liv, sier han.
For det du kan si om den fremmedgjøringen av døden som vi driver med i vår kultur gjør døden til et ikke-emne, et fenomen som er kommet med det moderne industrisamfunnet, mens andre kulturer har et helt annet forhold til døden.
— Og vi kan jo bare gå 100 år tilbake i Gudbrandsdalen, for eksempel, så la de den døde på låven i dagene fram til begravelsen, og da var det vanlig at den som følte for det kunne legge seg ved siden av, og kanskje inntil, og ha en minnestund med den døde, en fin måte å ta farvel på. Nå blir vi stive i maska så snart noen nevner døden.
Å skrive denne boka blir som å holde opp et slags speil – for å vise at vi velger feil, at vi har latt oss forføre av denne dyrkingen av vinnerne, mens for å ha det godt må man forsone seg med svakhet, feil, ufullkommenhet, synd, i stedet for hele tiden å jakte på glansbildet.


I den siste boka mi, som kom i høst, Nok-punktet (et fint nyord, når du Googler det spør de: søker du kokepunktet?), snakker jeg om himmelsyken, dette at vi absolutt må skape en himmel på jord, gjøre mennesker til engler, at ingen og ingen ting er bra nok, men sånn er vi faen ikke, og når noen faller utenfor så er det så mye som blir feil, og hemmeligheten med det gode liv er at vi er glade for at noe er godt nok, og at vi ikke hele tiden må jakte på perfeksjon – det sliter folk ut og legger målene så langt bort at du aldri finner dem..
_bb/

Finn mer under REPORTASJER/
ØSTKANTFOLK