Her er Nye Bispevika..?

NYTT UTKAST: Skal dette bli nye Bispevika..? (Ill.: a-lab as)

SJØBU-INSPIRASJON I NYE BISPEVIKA..?

Her er foreløpig siste utkast til en plan over hvordan den neste bydelen i Bjørvika, Bispevika, KAN komme til å se ut. Når OperaKvarteret, som de fleste kjenner som Barcoden, er ferdig utbygd, trolig i løpet av 2016, starter utbyggingen i Bispevika, på sørsiden av Dronning Eufemias gate, heter det i et nyhetsbrev fra Oslo S Utvikling, som tar sikte på å bygge rundt 1000 leiligheter i dette området. 
Administrerende direktør i Oslo S Utvikling (OSU), Paul E. Lødøen, bekrefter overfor Østkantliv at dette forslaget som er offentliggjort i OSUs nyhetsbrev denne uka, antyder hvilken retning man tenker for utbyggingen i Bispevika. Men han understreker at det er altfor tidlig å se hvordan den endelige planen vil bli. 
Det oppsiktsvekkende med disse utkastene er at det sjøbulignende uttrykket i det utkastet fra det danske arkitektfirmaet Tegnestuen Vandkunsten som vi trykket her på bloggen i november 2011 åpenbart har inspirert dette nye utkastet!
Det er flere arkitektfirmaer som sammen har tegnet disse bygningene. De husene vi ser på perspektivskissen over tenkes beliggende inntil den brede allmenningen som er planlagt sør for Bispevika, mot Kongsbakken. De hører til OSUs utbyggingsområde, mens de sjøbu-inspirerte bygningene, som ligger i Hav Eiendoms område, er de mindre småhuslignende husene som man ser av tegningen under.

SJØBUER?: Planen over nye Bispevika røper at man tenker seg et solid innslag med sjøtilgang mellom husene, særlig ut i selve bukta og mot kanalen. Disse tilhører Hav Eiendom, mens de større blokklignende bygningene stort sett ligger i OSUs område. (Ill.: a-lab as/lala)

Blant arkitektene som har gjort denne jobben er Mad og a-lab, i tillegg til OSU. Utbyggingen av Bispevika er delt mellom OSU og Hav Eiendom, som eier rundt halvparten hver av dette området. Rundt 70 prosent av OSUs areal på 130.000 kvadratmeter i Bispevika blir boliger, resten blir handel, servering og service på gateplan, fremgår det av nyhetsbrevet fra OSU.
_bb/

Ekebergskogen — ikke lenger urørt. Så hva skjer?

SKYSCAPE: Utviklingen av det gamle vannreservoaret som et ganske spesielt kunstprosjekt anses av Christian Ringnes som den foreløpige kronen på hans verk i Ekebergparken. Men vil Ringnes-systemet nøye seg med dette? spør vår reporter.. (Fotos: Bjørn Bratten, Østkantliv)

Se nye  Ekebergskogen — og les vår konspirasjonsteori..:

Er det noen som for alvor tror at Ringnes-konsernet vil nøye seg med å plassere ut 25 skulpturer, bygge vannspeil og Oslo Skyscape, og gondolbane, på Ekebergplatået..?


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Er det noen som for alvor tror at Ringnes-konsernet, i dag verdt i størrelsesorden ti milliarder kroner, vil nøye seg med å plassere ut 25 skulpturer, bygge vannspeil og Oslo Skyscape og gondolbane — på Ekebergplatået, Oslos potensielt kanskje mest verdifulle og sentrumsnære tomteområde, med byens råeste fjord- og solnedgangsutsikt..?

I disse tider, hvor det skrikes på nye tomter og alle venter på en enorm befolknings-eksplosjon i det sentrale østlandsområdet, hvordan er det mulig å tenke seg at eiendomsmagnaten Christian Ringnes ikke har reflektert over hva det kan bety å ha hånd om et slikt område når stadig flere elementer på bakken med tiden kan forandre Ekebergskogens karakter og juridiske status: 

HIMMELBLIKK: I den amerikanske kunstneren James Turrells Oslo Skyscape skal publikum kunne gå inn i det underjordiske rommet i det gamle vannreservoaret og se på himmelen gjennom et hull i taket.
Fra det viltvoksende friområdet som irriterer det mer velregulerte borgerskap i dag, via et mer parklignende nabolags-strøk, til et sterkt forlokkende tomte- og boligområde for hovedstadens fornemste, der allerede planer om ny idrettshall, utvidelse av cricket-anlegget og en ny kunstgressbane, alt ganske ubemerket kjørt gjennom den kommunale kverna gjennom reguleringsvedtak i bystyret, kan bidra til å forandre situasjonen på bakken..?
Nå viser det seg at Ekebergsletta er ett av alternativene for åpningsarena for et eventuelt OL i Oslo i 2022. Hva vil det bety for Ringnes fremtidsplaner? 
En gang på 1800-tallet fants det en klausul som forbød all utbygging i dette området. Tiden har forlengst løpt fra denne klausulen. 
Ringnes har ikke fått kjøpe området, der går tross alt grensen, men han har en 50 års leiekontrakt. Dette området er verdt å vente på..
Sammenlignet med Ekebergplatået ligger Holmenkoll-åsen langt inni granskauen..
Er det mulig å forestille seg at Christian Ringnes ikke har tenkt tanken? 

Nei, og det er jo faktisk hans jobb å tenke slike tanker. Og da blir det ekstra interessant for resten av oss å verge oss mot disse tankene, om vi altså ikke uten videre kan godta dem. 
I mellomtiden kan vi registrere at helt uten noen stor ståhei, ja, uten noen spesiell oppmerksomhet fra noen, er utbyggingen av Ekebergskogen nå i full gang. Disse bildene viser byggingen av vannspeilet og det som kalles Oslo Skyscape i det gamle vannreser-voaret ved stien ovenfor Ekebergrestauranten. 
Enorme utgravninger med grøfter og all verdens vannrensesystemer, som rimelig er, åpenbarer seg, — et vell av anleggsmaskiner, gravemaskiner, boremaskiner, kabler og forskalingsabeider. 
Ekebergskogens uberørte karakter er en saga blott. 

I følge det som blir opplyst til Østkantliv på byggeplassen er alt mer eller mindre i rute, bortsett fra en sprekk i betonghuset til det gamle vannreservoaret som er kommet i forbindelse med sprengningsarbeidene. Det medfører at man må støpe en ny kasse i betong rundt det gamle reservoaret. 

Det gamle betongskallet er så gammelt at det ikke er bygd med armering. 

BARE STARTEN: 25 skulpturer, vannspeil og lyskunst i vannreservoaret. Det kan være bare den forsiktige starten på en utvikling mot Ekebergplatået som hovedstadens nye, eksklusive boligområde i en tid hvor det skrikes etter sentrale boligtomter, tror vår konspirative reporter..


Ekstra-arbeidet kan medføre en forsinkelse på rundt tre uker, får vi opplyst. Utbyggingsplanen forutsetter en åpning av skulpturparken til Christian Ringnes i begynnelsen av september. (klikk på illustrasjonen for å få større bilde)
_bb/

Mer om Ekebergskogen på Østkantliv: 
Etterforskning mot kommunen
Kitschens herjinger
Fylkesmannen vil møte folkeaksjonen

Ringnes sponser saksbehandlingen

Ikke akkurat kitsch, men..
Vannreservoar blir lysinstallasjon

Fabian Stang tilkalte politiet

En fare for folkehelsa

Ekeberg-aksjonistene bæsjer i skogen?

Det stinker av beslutningsgrunnlaget

Ekebergtrollet kan bli sinna

Røde flagg for Ekeberg-parken
Det hemmelige brevet

Vil stanse gravemaskinene

Oslo Nye Teater: Oliver!

VARM OG VELSMURT: En overraskende velsmurt og varm forestilling som vil fenge hele familien, skriver Dagsavisen om Oliver! på Oslo Nye Teater.. (Foto: L-P Lorentz)

Feelgood fra fattigstrøket!,
skriver Dagbladet..

(Oppdatert lørdag 2.mars: I sceneversjonen er de morsomme øyeblikkene flest, skriver Dagbladets Lillian Bikset om Oliver på Oslo Nye Teater. Musikalen vektlegger håp. Den er en skøyeraktig fattigdomsskildring der skøyerstrekene er minst like viktige som skildringen. I Oslo-utgaven er humoren ofte grovkornet, men så slapstickaktig at den likefullt er familievennlig, skriver Dagbladet.
Oppdatert søndag 3.mars: Ti levende musikere i orkestergraven er en lise for ørene... Ensemblet satser hundre prosent, korpartiene er glimrende, og det lille som kunne mangle av presisjon er nok snart på plass, skriver Aftenpostens Mona Levin. Som Oliver gjorde premierens Magnus Bjerke Hofgaard et sympatisk og sjarmerende inntrykk, og alle disse fattighusets sultne guttunger drar oss i hjertetrådene. Om vi umiddelbart tenker på alle sultne barn i verden, er en annen sak. Til det er Oliver! for mye av en show-musikal, skriver Aftenpostens anmelder.
Oppdatert mandag 4.mars: Londons brutale fattigkvarter fra Charles Dickens tid har inntatt Oslo Nye i form av en musikal som aldri levner tvil om at det gode skal seire over ondskap og dumskap, skriver Dagsavisens Mode Steinkjer. Alt i alt er Oliver! blitt en ambisiøs forestilling som viser hvilket potensiale som ligger i dette lille byteatret, og til å være lisensiert West-End-musikal er Oliver! blitt en overraskende velsmurt og varm oppsetning som vil fenge hele familien, skriver Dagsavisen.)


13 barn, 15 voksne og et orkester vil levendegjøre Charles Dickens tidløse karakterer i historien om fattiggutten Oliver og hans vei gjennom et ubarmhjertig, rått og skremmende 1800-talls London, med pemiere på Oslo Nye Teater fredag..

Oliver treffer Luringen som inviterer ham inn i varmen og lar ham bli kjent med forbryterkongen Fagin og hans gjeng med kriminelle unggutter. Han lærer seg reglene som gjelder i det harde livet på gata, men gir aldri slipp på drømmen om å finne igjen sin familie.

Historien om Oliver lar oss bli kjent med de svakeste i samfunnet, de som befinner seg nederst på den sosiale rangstigen. Men selv om det er tilfeldigheter som har ført til deres liv i fattigdom, står de opp mot umoral og kjemper for gode verdier.

Oliver er basert på Charles Dickens klassiker Oliver Twist, og byr på uforglemmelige musikalske numre. Musikalen hadde urpremiere i West End i 1960, og er senere blitt spilt på scener verden over og har vunnet en rekke priser. I 1968 ble musikalen filmet og vant blant annet hele sju Oscar-statuetter.

Forbryterkongen Fagin spilles av Geir Kvarme, og rollen som fattiggutten Oliver deles av Magnus Bjerke Hofgaard og Niels Halstensen Skåber. Olivers kamerat Luringen spilles av Kristian Verpe Indrebø og Sigurd Spørck Thoresen.

_bb/

Krim-ekstra: Morderen Olsen (12)

Tegning: Filur


Les forrige episode her




Døden ved de 40

(Frode Frock går inn i den fullsatte Restaurant Klunken ved blomstertorget. En servitør kommer ham raskt imøte.)

SERVITØREN: Velkommen, Frock! Så er skurkene huket og røverne fanget? – Se, ditt stambord er duket.
FRODE FROCK: Takk. Så gi meg en pils. Jeg kan trenge det. 
SERVITØREN: Skal bli. Rettferdighetens arm, den forlengede, skal raskt få en halvliter stukket i neven. 
FRODE FROCK: Et underlig uttrykk... 
SERVITØREN: Jeg har det fra TV-en. Det tales så kjekt i krimpreget drama. Man lærer av krimmen! Den avdekker tydelig samfunnets skavanker i bredt panorama, viser skygger der alt syntes pent og prydelig. Og helten, han handler så resolutt! Og så går det så inderlig bra til slutt! 
FRODE FROCK: Slik lyves det! Jeg ser det i mang en sak: Til helvete går det med dunder og brak! En lærer ble knivdrept for en time siden på blomstertorget. Var det ”inderlig bra”? Så spør hans nærmeste! Nei, takk skal du ha! Men hygg deg med oppkonstruerte mysterier og ordpløsent visvas i Hollywod-serier, oppfylt av knock-out og blodsprutmanien til den smakløse håndvåpenkrimindustrien. 
SERVITØREN: Nå er du hard. 
FRODE FROCK: Man herdes i donten, det hender så mangt på forbryterfronten som avviker fra din dusindramatikk med skrensende biler og sjelløs musikk. Det skjedde en ugjerning nå, en av dagene, en kvinne på 40 ble knivstukket stygt og funnet død i et portrom på Sagene.. 
(fortsettes)

Filur

Historien er hentet fra samlingen Morderen Olsen på Licentia Forlag. Finn mer på filurjournalen.com

Dagsaktuelt på Dansens Hus: Romfolkets sang og dans

TRASH QUEEN: Den kontroversielle koreografen Constanza Macras, født i Buenos Aires, som av kritikerne er blitt kalt trash queen, griper fatt i romfolkets situasjon i Europa i dag i forestillingen Open for Everything, som spilles på Dansens Hus fra 1. til 3.mars.. (Foto: Thomas Aurin)

Europas skam på Dansens Hus.

Sjelden har vel en danseforestilling hatt et mer dagsaktuelt tema. 1. mars inntar 23 sangere, dansere og musikere – de fleste med rombakgrunn – Dansens Hus på Grünerløkka. Det er duket for en av vårens store dansebegivenheter når koreograf Constanza Macras viser forestillingen Open for Everything. 

Macras griper fatt i Romfolket situasjon i Europa i dag, og inviterer til en reise hvor fokus er Romfolkets utvikling kulturelt, menneskelig og sosialt. Siden 2010 har Macras forsket i levesett, dans og musikk til Romfolk bosatt i Ungarn, Tsjekkia og Slovakia. 

DORKY PARK: Macras danseensemble Dorky Park setter ikke bare søkelyset på det de kaller Europas skam, men er like mye en storslått feiring av denne folkegruppens musikk og dans.. (Foto: Thomas Aurin)

Gjennom auditions har Macras satt sammen et stort, spektakulært og enestående ensemble av dansere, musikere og andre scenekunstnere med sitt eget kompani Dorky Park. Resultatet er en forestilling som ikke bare setter søkelys på det Constanza Macras kaller Europas skam, men som like mye er en storslått feiring av denne folkegruppens musikk og dans. 

Open for Everything er en sjeldent energisk og unik forestilling, ulik det meste man har sett på en scene tidligere, ifølge forhåndsomtalen.

Constanza Macras ble født i Buenos Aires i 1970, og kom via dansestudier i New York etter hvert til Tyskland og Berlin, hvor hun er blitt en av de fremste og mest profilerte koreografene i sin generasjon. Det er første gang denne omdiskuterte scenekunstneren presenteres i Norge. Hun er blitt kalt trash queen av kritikerne, og markerer seg med en egenartet og i dansesammenheng annerledes estetikk, som ofte bryter med det man konvensjonelt oppfatter som vakkert.

URBAN: Urban identitet, migasjon, segregering og kulturkollisjoner preger Constanza  Macras koreografi.. (Foto: Thomas Aurin)

Hun har i sine mange og mangfoldige koreografier blant annet vært opptatt av urban identitet, migrasjon, segregering og kulturkollisjoner, og kan karakteriseres som en politisk koreograf. Hennes arbeider er i tillegg preget av humør, humor og høyt energinivå, og mange regner henne som en av Tysklands mest særpregede og interessante scenekunstnere for tiden.

I tillegg til forestillingene som spilles fra 1. til 3. mars kl. 19.00 blir det paneldebatt ledet av Martine Aurdal med Geir Lippestad, Natasha Bielenberg , Bente Heuch og Jon Hustad, fotoutstillingen Romkultur i Norge av Anne-Stine Johnsbråten, Førsnakk mellom Constanza Macras og Knut Ove Arntsen og Åpent verksted for profesjonelle dansere hvor publikum er velkomne som observatører. 

_bb/

Nationaltheatret: Onkel Vanja. Regi: Liv Ullmann

TSJEKOV: Annike von der Lippe, Sverre Anker Ousdal og Anders Mordal i Tsjekovs Onkel Vanja på Nationaltheatret, i Liv Ullmanns regi.. (Foto: Erik Aavatsmark)

Aftenposten kritisk til Tsjekov på Nationaltheatret:

— Ullmanns Onkel Vanja er blitt russisk folklore..

VG kaster en femmer på terningen til Nationaltheatrets Onkel Vanja, Liv Ullmanns debut som teaterregissør i Norge. Dagsavisen fremhever to av skuespillerne, mens Aftenposten er skeptisk..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Med et stjernelag på scenen har Liv Ullmann laget en forestilling full av liv, lidenskap og melankoli, skriver VG. Liv Ullmann har gjort noe svært uvanlig: Hun har satt opp en tradisjonell, klassisk teaterforestilling. Og lykkes, skriver Dagbladet. 
Også Dagsavisen er positiv, men mener at stykket som helhet er mer ujevnt enn man skulle ønske. 
— Liv Ullmanns Onkel Vanja på Nationaltheatret er storslått og raus teaterkunst, men har fortsatt noe å vinne på intensitet, skriver Dagsavisens Mode Steinkjer.
Men han fremhever enkelte av skuespillerne:
— Anders Baasmo Christiansen (Vanja) og Stine Mari Fyrileiv (Sonja) representerer det ypperste vi har av såvel nåtidig som fremtidig scenekunst. Både hver for seg og sammen løfter de Onkel Vanja opp til øyeblikk av perfeksjon, skriver Dagsavisen.

DET YPPERSTE: Anders Baasmo Christiansen blir hyllet av Dagsavisen for sin innsats som Onkel Vanja på Nationaltheatret.. (Foto: Erik Aavatsmark)

Aftenpostens Therese Bjørneboe bruker tittelen Russisk folklore på sin anmeldelse og mener det ikke udelt positivt.
— Liv Ullmann bryter ettertrykkelig med forventningene om at en Tsjekov fra hennes hånd kom til å bli stemningsmalende, tung og vemodig. Forestillingen er riktignok lang, og altfor ordrik. Men Ullmann regisserer med vekt på det burleske og komiske. Til den grad at Onkel Vanja får preg av å være en folkekomedie fra det 19.århundre, skriver Aftenposten.

HYLLET: Stine Mari Fyrileiv blir hyllet sammen med Anders Baasmo Christiansen for sin innsats i Ullmann-oppsetningen på Nationaltheatret. Her med Øystein Røger i et rollebilde.. (Erik Aavatsmark)

Vår største internasjonale stjerne har altså — et stykke på vei — lykkes i sin debut her hjemme som teaterregissør (hun høstet stor suksess i 2009 med den internasjonale oppsetningen av En sporvogn til begjær) når hun nå har satt opp Anton P. Tsjekovs Onkel Vanja, i David Mamets versjon, på Nationaltheatret, med premiere før helga. VG, Dagbladet og Dagsavisen synes langt på vei å være enige, mens Aftenposten altså er mer kritisk:
— Den største svakheten ved Ullmanns langt på vei historisk-realistiske oppsetning, er fraværet av historisitet og samfunnsanalyse. Tsjekovs Russland er blitt folklore, skriver Therese Bjørneboe, som også tar fatt i Ullmanns kjønnsroller:
— I Ullmanns regi fremstår de mannlige karakterene som kynikere, hysterikere eller bajaser. Mens kvinnene er edle og livsnære. Men Tsjekov så da ikke mindre ironisk på kvinner enn menn?, spør Aftenpostens anmelder.
— Liv Ullmann imponerer der hun setter opp Vanja på tradisjonelt vis: Skuespillerne gestalter realistiske skikkelser som blottlegger sine lengsler, sin selvopptatthet og sin sorg, skriver Dagbladets Andreas Wiese. 
— Og det virker: Dette er teater, og dette er teater med et ensemble med sterke skuespillere som får plass til å bruke sitt fag..
— Liv Ullmann har regissert et helstøpt ensemble med blikk for troverdighet i detaljene og mot til de sterke uttrykkene når fundamentet er på plass. Hos Tsjekov tar det tid, men her blir tiden fylt, skriver Dagbladet.
VGs Borghild Maaland mener Ullmann får Tsjekovs persongalleri til å angå oss med alle sine svakheter, følelser, og sine beske observasjoner.
— Vanja & Co er levende og livfulle individer, formidlet med en sterk troverdighet som vekker sterk sympati, skriver VGs teateranmelder og kaster en femmer på terningen.
De som er med: Sverre Anker Ousdal, Anders Baasmo Christiansen, Annike von der Lippe, Øystein Røger, Stine Mari Fyrileiv, Frøydis Armand, Anders Mordal, Kari Simonsen. 
_bb/

Drastisk på Munch-museet: 16 årsverk kuttes

DRAMATISK: 16 av 71 årsverk må kuttes for å fjerne spriket på sju millioner kroner mellom inntekter og utgifter på Munch-museet, meddelte ledelsen ved museet i formiddag. (Foto: Bjørn Bratten)

Museet på Tøyen forfaller og medarbeidere må gå:

16 årsverk av 71 kuttes på Munch-museet

(Oppdatert onsdag 27.februar: Oslo kommune feirer 150 års jubileet for Edvard Munchs fødsel med å sette i verk en større nedbemanning på det allerede vanskeligstilte museet, skriver Aftenposten. 16 årsverk av 71 skal kuttes. Museumsdirektør Stein Olav Henrichsen som informerte staben onsdag morgen sier at det er et sprik mellom kostnadsnivå og budsjetterte tilskudd og inntekter på sju millioner kroner. Vi må tilpasse kostnadsnivået til inntektene, sier Henrichsen. 
Oppdatert torsdag 28.februar: Konservator Lars Toft-Eriksen, hovedtillitsmann for Forskeforbundet sier til Aftenposten at det overordnete ansvaret for situasjonen ligger hos kommunen. — Museet har i utstrakt grad vært finansiert gjennom prosjekttilskudd. I og med at nytt museum  ble utsatt, forsvant de midlene. Men kommunen har ikke tatt høyde for at mye av den ordinære driften også er dekket av prosjektmidlene, da organisasjonen er blitt bygget opp med tanke på et nytt museum, sier Toft-Eriksen, som spør: Vil de ha et nytt museum eller ikke? Varaordfører Libe Rieber-Mohn (Ap) sier hun vil ta opp denne saken i bystyret med tanke på tilleggsbevilgninger og nytt budsjett.)

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
I en situasjon hvor byrådet har brukt 280 millioner kroner på å utrede et nytt Munch-museum i Bjørvika, må det eksisterende museet på Tøyen, som har slitt med dårlige budsjetter i årevis, nå takle et underskudd på 12 millioner kroner. 
Munch-direktør Stein Olav Henrichsen sa på NRKs Kulturnytt  fredag at han ikke kunne si noe om, eller hvor mange, medarbeidere som kan bli oppsagt som følge av budsjett-problemene, men at det trolig må effektueres allerede nå i mars måned. Utstillingen Det Moderne Øye, som har gått sin seiersgang over Europa og førte til en nær dobling av besøket på museet på Tøyen i november, tas av denne helgen. I morgen, søndag er siste mulighet for etternølere!.

SUKSESS: Munch-utstillingen Angst på ARoS Kunstmuseum i Århus, har hatt 264.000 besøkende siden åpningen 6. oktober, mens ca. 40.000 har besøkt Munch-utstillingen på Tøyen i samme tidsrom. Det kan jo ikke være på grunn av det danske museets vidunderlige ytre utforming.. (Foto: AMO)

Kulturbyråd Hallstein Bjercke forklarte situasjonen i NRK:
— Vi har større og mindre rehabiliterings-oppgaver som må gjøres i eksisterende bygg. De oppgavene som ikke er kritiske avventer vi til beslutningen om hvor museet skal ligge er klar, sa kulturbyråden.
Hans redegjørelse sto i skarp kontrast til Munch-direktør Henrichsens beretning i samme reportasje:
— Om vinteren har vi problemer med taket som lekker og som skaper kuldebroer hvor det blir ising på innsiden. Da må vi være til stede og tørke opp med koster langs taket og ved veggene, sa Henrichsen, som fortalte at dersom gradestokken ute synker under 14 kuldegrader, må de ansatte bruke kluter til å holde fukten vekk fra veggene, slik at det ikke ødelegger verkene som henger til utstilling..

SCHWUNG: Litt mer schwung over interiøret inni kassa til ARoS Kunstmuseum, men lysår fra Lambda, som nok fortsatt spøker i hodene til høyre-byrådet i Oslo.. (Foto: AMO)

Aftenposten skriver i dag at ca. 40000 mennesker har besøkt Det moderne øye siden åpningen av utstillingen 1.oktober på Munch-museet på Tøyen. Avisa sammenligner med ARoS kunstmuseum i Århus i Danmark der deres Munch-utstilling, Angst, er sett av 264.000 besøkende siden 6.oktober i fjor. 
Museet har et budsjett på 72 millioner danske kroner i året, litt under nivået til det norske Munch-museet. En tredjedel kommer fra offentlig finansiering, mens Munch-museets egeninntekt tilsvarer ca. 20 prosent av det totale budsjettet på rundt 86 millioner kroner.

Aftenposten gjør også et visst poeng av, uten å være direkte påtrengende, at det nye ARoS-museet fra 2011, er 43 meter og ni etasjer høyt med en enorm, sirkelrund utsiktsplattform på toppen, tegnet av den islandske kjendis-arkitekten Olafur Eliasson. Museet er formet som en kube, som det heter så fint i de arkitektoniske beskrivelsene. Resten av oss ville nok kalt det en kasse, ganske enkelt. 
Men, ja, det fungerer, åpenbart. Det som slår oss når vi ser bildene på hjemmesiden til det danske museet er at her har man ikke forsøkt å være fjong og flott, og ingen har falt på å tenke prestisje og signalbygg. Brutalt usnobbete som danskene kan være har de bygd en kasse stor nok til å romme det som trengs og plassert det i en helt usnobbete og uspennende bydel. 
Omtrent som Tøyen, men uten de deilige omgivelsene..
_bb/

Loddet er kastet: Oslo ber staten om hjelp til Munch-museum

SKRIIK: Med et skrik om statlige penger slipper byrådet katta ut av sekken. De vil ha 30 prosent statsstøtte til nytt Munch-museum og nytt Deichmanske hovedbibliotek. Men hva med en Munch-stiftelse?.

Vil ha 30 prosent statsstøtte til Munch/Deichmanske

Kulturbyråden ber om drøyt 1,7 milliarder fra staten..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Oslo kommune vil innen 1.mars i år søke om statstilskudd til både et nytt Munch-museum og det nye Deichmanske bibliotek. Det fremgår av et brev kulturbyråden i Oslo, Hallstein Bjercke (V) har sendt til kulturminister Hadia Tadjik. Byrådet vil be om en statsstøtte på 30 prosent av kostnadene til de to sentrale kultur-institusjonene under tilskudds-ordningen for nasjonale kulturbygg, melder NRK. 
Kulturbyråden ber i brevet om et møte med kulturministeren for å drøfte realiseringen av de to institusjonene. Det store spørsmålet vil være om kulturbyråden på dette møtet vil lufte tanken om opprettelsen av Munch-arven som en stiftelse eller aksjeselskap, en ide som Frps Carl I. Hagen fikk mye blest om for et par uker siden. 
— Oslo kommune har et nasjonalt og internasjonalt ansvar for god forvaltning og formidling av Munchs kunst, og har som overordnet mål å reise et nytt, moderne og framtidsrettet museumsbygg for kunstsamlingen. Byrådet planlegger om kort tid å fremme en sak om nytt Munch-museum, skriver kulturbyråden i brevet til kulturministeren.
— Det er veldig leit at Oslo-byrådet ikke har klart å bestemme seg for lokalisering av et nytt Munch-museum, sier kulturminister Tajik til NRK. 
— Det har tatt veldig mange år. Munch testamenterte selv arven sin til Oslo kommune og det ville vært veldig flott både for  Munch, Norge og Oslo om Oslo kommune hadde klart å konkludere på dette, sier kulturministeren, som sier hun er avventende til møtet og det spørsmålet man ønsker å ta opp.

Prisen for de to kulturinstitusjonene har ligget på til sammen drøyt fem milliarder kroner etter siste telling, omtrent jevnt fordelt på de to byggene, men da snakker vi  altså om prisen på Lambda som Munch-museum, et alternativ som jo forlengst er nedstemt i bystyret. 
30 prosent av drøyt fem milliarder er rundt 1.7 milliarder. Vil kulturministeren falle for dette eller forkaste det uten noen diskusjon? Og hva er egentlig byrådets Munch-alternativ? Et ekte luftslott?
Vårt stalltips er at kulturministeren vil la høyre/venstre-byrådet svette i denne saken i hvert fall fram til valget. Hvis de borgerlige overtar i september sitter de plutselig med både bukta og alle de endene de kan tenke seg.. 
Så hvorfor stresse med dette nå?
_bb/  

Black Box Teater: Eventyr og terapi

PERFORMANCE: Den amerikanske performance-artisten Ann Liv Young gjester Black Box Teater med to forestillinger denne måneden. Her i Sleeping Beauty 2, med verdenspremiere 21.februar.. (Foto: Ann Liv Young)

Amerikansk bad girl
til Black Box

«Ann Liv Young er blitt beskrevet som the bad girl i amerikansk performance. Det er kanskje bare en annen måte å si at hun ikke forsøker å behage. Standardinnstillingen hennes er ytterst ubehagelig - som om hun gir faen. Jeg tror hun bryr seg. Ganske mye, faktisk!»

Helt uten kildehenvisning bruker Black Box Teater dette sitatet i presentasjonen av den amerikanske performance-artisten Ann Liv Young, som gjester teatret med to forestillinger denne måneden. Det betyr nok at teatret står inne for det som sies i sitatet..

Ann Liv Young er kjent — og kontroversiell — for sine tolkninger av kjente eventyr. Hun har tidligere gjestet Black Box Teater med både Mermaid Show og Cinderella. Denne gangen presenterer hun Sleeping Beauty part 2 og Sherapy, den sist en helt spesiell terapiforestilling av tredve minutters varighet hvor publikum kan bestille time, enkeltvis eller i grupper.. 

Ann Liv Young er utdannet danser og har regissert og stått på scenen siden hun var i 5-års alderen.

TERAPEUTEN: Terapeuten Sherry i performance-forestillingen Sherapy, i Ann Liv Youngs skikkelse. 23. og 24.februar på Black Box.. (Foto: Ann Liv Young)

Hun står selv for manus, opptreden, kostymer, scenografi og er i tillegg sin egen produsent. Som en av de yngste kunstnerne noensinne er hun allerede blitt presentert på noen av de største scenene i New York og Europa. 

Tornerose-forestillingen sin presenterer hun slik: "A long time ago there lived a King and Queen, who said every day, "If only we had a child"; but for a long time they had none." 

Sherapy-forestillingen presenteres som en klassisk invitasjon til en terapi-time, som det kanskje også er:

Welcome to Sherapy. I am a trained professional sherapist. I have been in the business for the last 17 years. I am deeply invested in bettering peoples lives as well as engaging in difficult discussions that people often do not want to face. I have helped burn victims, holocaust survivors, scuba divers involved in near death shark encounters, divorce depression, mourning after death, fire trauma, bankruptcy embarrassment among others.

I have won many awards for my Therapy work. Among them are Christian Science and Women's Awareness Award in 1999, Therapy for all 2001, People are not animals 2000, Abuse in the Hood 1998, Street Walking Therapy Award. 

I take my job seriously.

If you want to face your fears and live a better life then come to SHERAPY. 

Sherry..

_bb/