lørdag 29. oktober 2011

Exit Bispelokket

PÅ LIKSTRÅ: Nå er det slutt på det over førti år gamle monumentet over den gang Norge trådte ut av Middelalderen, samferdselsmessig sett, og inn i den moderne tid: Bispelokket, vår første og eneste skikkelige Trafikkmaskin! I dag klokka 1600 så vi en trafikkmaskin på likstrå.. (Alle foto: Bjørn Bratten)


Bjørvika blir Køvika


Hittil er det ikke blitt noe særlig oppstyr omkring det vi har påpekt her på bloggen: Reisningen av Barcode-muren mellom fjorden og bydelene øst for Akerselva. I dag kan det bli en forandring på dette, for da vil byggeriene her innerst i fjordarmen føre til enorme kø- og kaosproblemer som, med myndighetenes velsignelse, kan vare i minst ett år. 
Så hva vil publikum si til det? En ting er at publikum i de indre boligstrøk på østkanten er neglisjert og overkjørt i spørsmålet om utbyggingen av de fjordnære områdene på Grønland og i Gamlebyen. 
Noe helt annet er det at dette fenomenet med fullt overlegg skal ramme bilister fra hele østlandsområdet som skal på jobb i hovedstaden. De vil neppe utvise den samme tålmodighet.


KØVIKA?: Ingen plagsomme køer foreløpig. Dette bildet er tatt i dag, onsdag klokka 1620..
 For å sitere noen av detaljene i de nye planene:

  1. Nylandsveien stenges i østgående retning. Vestgående retning snevres inn til ett kjørefelt i begge retninger.
  2. En ny rundkjøring ved Tollboden i den gamle E18-traseen mellom Oslo S og Operaen tas i bruk. Denne forventes å få stort trøkk og blir trolig en trafikkork.
  3. Alle som har kjørt til Mosseveien eller E6 via Bispelokket, må fra mandag bruke rampen i vestgående retning for å komme seg ned til den midlertidige rundkjøringen ved Tollboden. Herfra kan man kjøre mot Mosseveien eller E6.
  4. Rampen ned til rundkjøringen får toveis trafikk slik at kapasiteten blir svært redusert.
  5. Havneveien vil i en lengre periode fremover fungere som ny lokal hovedvei i Bjørvika.
  6. Snarveiene mange bilister har tatt fra Gamlebyen mot Oslo S og sentrum vest, forsvinner fordi Rostockergata, som er en forlengelse av Bispegata mot Oslo S, blir stengt i forbindelse med rivingen.
NYÅPNET: Regionbussene mellom bussterminalen og Ekebergtunnelen eller Lodalen vil kjøre over Nordenga bru, som ble åpnet nå på ettersommeren..


Slik vil situasjonen være frem til januar eller februar. Fra da av blir det enda verre med ytterligere sperringer. Da starter en ny fase med riving av veisystemet som i dag er koblet til Bispelokket. Det gjelder også den delen av Nylandsveien som ligger nærmest Bispelokket.. 
- Det blir definitivt mer kø. Vi oppfordrer alle som kan til å velge kollektivt i året som kommer, sier Rikke Holdnes Brouer, kommunikasjonsrådgiver i Statens Vegvesen, til Aftenposten.
Ruters nettsider opplyses det at deres regionbusser som skal mellom Oslo bussterminal og Ekebergtunnelen eller Lodalen vil kjøre via den nye Nordenga bru (bildet over). Busser fra Jernbanetorget til Mosseveien kjører Rostockergata via den nye midlertidige rundkjøringen i Bispevika. Dermed vil også disse rammes av trafikkorken som trolig kommer i den nye rundkjøringen som en stor andel av bilistene må sluses gjennom.
-bb/

fredag 21. oktober 2011

Østkanthelga: Premiere på to justismord

JUSTISMORD: "For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord." Høyesterettsadvokat Olav Hestenes (sammen med Moen i retten) i retten i 1981 da Fritz Moen ble dømt for drapet på Sigrid Heggheim.


- Det er begått et justismord


(OPPDATERT 28.NOVEMBER KLOKKA 1430: Riksteatrets suksessforestilling Jeg er Fritz Moen settes opp med fire forestillinger fra 14.desember i Malersalen på Nationaltheatret)
Fritz Moen ble født nesten døv, og hadde et svært dårlig talespråk. Våren 1978 ble han dømt for drapet på Torunn Finstad i retten i Trondheim. Da han ble dømt for drapet på Sigrid Heggheim høsten 1981, reiste forsvarsadvokaten Olav Hestenes seg opp i rettssalen og proklamerte:
- For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord.
Til sammen sonet Fritz Moen 18 og et halvt års fengsel for to mord han ikke hadde begått. I dag er det premiere på Rikstatrets scene i Nydalen på teaterforestillingen om justismordet på Fritz Moen, i regi av Kjersti Horn og med Ronny Patrick Jacobsen, Bo Hårdell, Emil Johnsen, Mads Sjøgård og Are J. Rødsand i rollene.
-bb/

Østkanthelga: Peter Grimes er tilbake

NY-PREMIERE: Benjamin Brittens opera Peter Grimes er tilbake på Bjørvika-operaen denne helga med Henrik Engelsviken i tittelrollen og Birgitte Christensen som Ellen Orford.. (Foto: Erik Berg)




Peter Grimes er tilbake


Hva får et helt samfunn til å fordømme et menneske? Hvordan oppstår sladder og løse rykter, som en dag er blitt til selve ”sannheten”? 
Benjamin Brittens opera Peter Grimes er tilbake på Bjørvika-operaen denne helga, nå med Birgitte Christensen i hovedrollen som Ellen Orford, og med Henrik Engelsviken i tittelrollen.
Peter Grimes, en fisker i en landsby på østkysten av England, opplever at folk vender seg mot ham når han mister en hjelpegutt i en ulykke på sjøen. Etter at det samme skjer med den neste hjelpegutten, mister han også tiltroen hos sin nære venn, læreren Ellen Orford
Peter Grimes er en opera som reiser flere spørsmål enn den gir svar. Var Peter skyld i disse guttenes død? Det får vi aldri vite, men det er heller ikke hva historien handler om. 
Operakoret spiller rollen som landsbybefolkningen, i dette mangfoldige og moderne psykologiske dramaet. Med premieren på Peter Grimes på Sadler’s Wells i London i 1945 styrket Britten posisjonen som Storbritannias ledende operakomponist. Britten skrev operaen som en rasende reaksjon på krigen – og, er det blitt hevdet, med klare henvisninger til sitt eget liv.
Avtroppende Operasjef Paul Curran bringer med dette sin produksjon fra Santa Fe-operaen i New Mexico, USA, som han gjorde i 2005, og som også ble oppført i Washington i 2008. 
PETER GRIMES: Operakoret spiller rollen som landsbybefolkningen.. (Foto: Erik Berg)

Vårt land 06. Juni: Peter Grimes er den gåtefulle og ubegripelig antihelten. Den Norske Operas oppsetning ga oss mysteriet, og en klartenkt regi ga oss et sterkt møte med de dynamiske karakterene. Scenografi og lyssetting var elegant og enkelt. Søkelyset var satt mot dramaet, de sterke og innfløkte spenningene mellom hovedpersonene, og ikke minst; den klamme, smålige fordømmelsen fra lokalsamfunnet representert ved koret.

Aftenposten 06. juni: Siste akt er operaens beste. Nå erstatter en subtil bruk av orkester, sang og scenisk fremtoning alle klisjeene fra første akt. Sluttscenen med Peter Grimes, mesterlig fortolket av Henrik Engelsviken, blir et sterkt, men lavmælt høydepunkt.

Dagbladet 06. juni: Musikalsk formidlet koret i lange strekk en massiv og flott klang. (…) De mest uttrykksfulle partiene var noen av de musikalske strekkene der Britten maler havstemning og naturinntrykk på sitt beste. I de partiene gjorde Fiore og orkestret en fin innsats. Og Solveig Kringlebotn som Ellen Orford imponerte i de lyriske partiene, som hører til operaens fineste øyeblikk. 
-bb/

fredag 14. oktober 2011

Østkanthelga: Urpremiere utsolgt

3D-FOTO: De utvalgte, teaterkompaniet bak helgens urpremiere, her i 3D, som riktignok ikke vises her.. (Foto: Nina Magnus)

Oppdatert: Heddapris til De utvalgte..


Oppdatert 28.september 2012 klokka 0920: Teaterkompaniet De Utvalgtes forestilling Kunsten å bli tam fikk Heddaprisen 2012 for beste visuell design. Heddajuryens begrunnelse: Scenografien er i dag ofte det mest spennende ved mange oppsetninger, og enten det visuelle tar en minimalistisk eller maksimalistisk form, tilfører scenebildet gjerne forestillingen en egen spennende dimensjon. Til tider underordner årets vinner med hell sin spesielle begavelse et overordnet scenografisk prosjekt. Men vinneren får prisen for å ha skapt et svimlende vakkert tredimensjonalt univers som utfyller og levendegjør en både enkel og gåtefull tekst, og med et rikt og mangfoldig billedspråk åpner for uendelige mange ulike assosiasjoner. Prisen for Beste visuell design går til Boya Bøckman for en i beste forstand teatral video og lysdesign til De Utvalgtes Kunsten å bli tam på Black Box Teater.

P.S.: Forestillingen Kunsten å bli tam vises igjen på Black Box Teater torsdag 15. og søndag 18.november klokka 19.00. Teaterkompaniet De Utvalgtes nye produksjon, med tittelen De Utvalgte, har premiere 20.november klokka 19.00.


Da Adam og Eva ble forvist fra hagen forlot de også sin plass i naturen. Kan det være at vi alltid har lengtet tilbake, og at lengselen gjenspeiler vår grunnleggende følelse av ensomhet? Det spørsmålet stiller teaterkompaniet De Utvalgte i forhåndsomtalen av oppsetningen Kunsten å bli tam som har urpremiere med utsolgt hus på Black Box fredag. Forestillingen går imidlertid hver dag den neste uka, minus mandag, fram til neste lørdag. 
- I vår kultur har idealet vært rasjonalitet og fornuft. Dyret har vært et symbol på det ville og det onde som må kontrolleres og temmes, liksom de irrasjonelle kreftene i mennesket som truer vår forståelse av verden og oss selv, heter det i forhåndsomtalen.
_bb/


Nordic Black Theatre/Caféteatret, Hollendergata 8


Lørdag klokka 20.00: Sangen om flammen


Sangen om flammen er en forestilling om kjærester, elskov, flørt, begjær og bedrag. Den veksler mellom musikk, monologer og litt skuespill. På scenen opplever du en oppleser, to skuespillere, sju musikere.

onsdag 12. oktober 2011

Månen er en hvit ost







(Foto: Pål Hansen, ukrut.com)


Månen er en hvit ost, ikke gul,  
Nesoddbåten er en fin båt, ganske kul,
Morning has broken, klokka er åtte, 
engelen Ragnhild daler snart ned i skjul.. 

tirsdag 11. oktober 2011

Norsk kino-toppår

TOPPFILM: Hodejegerne, med Aksel Hennie i hovedrollen, troner suverent på toppen av de norske filmlistene. Oslo 31.august hadde premiere for sent til å komme med på denne statistikken, men er i farta. Men ellers er det barne- og komifilmer som er kinovinnerne. (Foto: Filmweb)


Toppår for norske filmer


Norske filmer på kino har hittil i år solgt nesten 1.9 millioner billetter. Det er det høyeste besøket for denne perioden i nyere tid, både i faktiske tall og markedsandeler, melder bransjebladet Film og Kino. Markedsandelen for norske filmer i denne perioden er på 21,9 prosent. I 2009, som er nest beste år i tilsvarende periode, var besøket på 1.6 millioner, med en markedsandel på 18,3 prosent.
På toppen av filmbestselgerlista ligger Jo Nesbø-filmen Hodejegerne med 44 millioner kroner i billettinntekter og et besøk på en snau halv million. Jørgen + Anne = sant ligger på andre plass med 165.872 besøkende og 11 mill. kroner i omsetning. En annen norsk storfilm, Oslo 31.august, hadde premiere i slutten av august og kommer bare på 13. plass på denne statistikken. 
Knerten i knipe og Få meg på, for faen, Kong Curling og Gråtass får en ny venn er også blant kinotoppselgerne.


Finn mer i ARKIV under FILM/TEATER/MUSIKK

søndag 9. oktober 2011

Ibsens Fruen fra havet på operaen - som konsert!

FRUEN: Ingebjørg Kosmo (bildet) synger hovedrollen i Ibsen og Ragnar Søderlings Fruen fra havet - MEN BARE ÉN GANG! ( Foto: Erik Berg)


Fruen fra havet-
men bare som konsert!


Underlig, mener
Aftenposten


- Når operaen med denne oppsetningen viser at de har tro på stykket, er det underlig at de setter den opp bare i konsertversjonen og bare én gang. 
Det skriver Aftenpostens opera-anmelder i omtalen av Ibsen-klassikeren Fruen fra havet - i konsertversjon sist mandag, med musikk av Ragnar Søderlind.
Men anmelderen, Ida Habbestad, var fornøyd med oppsetningen, der Nasjonaloperaens kompani, med stort orkester, ifølge anmelderen ga en flott fremførelse av verket.
- Søderlinds arbeid er grundig, og han går i ordets tjeneste. Musikken får utdype og fargelegge; den gjør teksten vakker. Slik tilføres teksten en abstrakt og emosjonell dimensjon. 
- Samtidig tror jeg at en slik bokstavelig tolkning, som i liten grad går i dialog, risikerer å fremholde verket som kulturarv: En arv som presenterer forfatteren som nokså harmløs, skriver Ida Habbestad.
- Ideen om en renessanse av operaformen både fungerer og formidler. Men den utstråler altså - i all sin mektige storhet - også en form for resignasjon som jeg ikke så gjerne vil slutte meg til, skriver anmelderen i Aftenposten.
Ragnar Søderlind (66) har alltid vært på kollisjonskurs med det norske samtidsmusikkmiljøet. Avisas omtale kan tyde på at den situasjonen kan vedvare. 
I år 2000 fullførte Søderlind Edvard Griegs operafragment av historien om Olav Tryggvason, uten at det sendte sjokkbølger av suksess gjennom det norske kulturlivet.
Konsertversjonen av Fruen fra havet kommer samtidig som  Bjørvika-operaen har fått ny sjefsduo i Ingrid Lorentzen, ballettsjef og operasjef Per Boye Hansen
Sistnevntes uttalte mål ved tiltredelsen var flere norske urpremierer i Bjørvika-operaen. Men da må man vel komme lenger enn til konsertoppførelser av klassikerne..
-bb/

Ukas TV-omtale: Spinkel oppreisning for frontsøstrene

SOSIALPORNOGRAFI: Filmskaperne Grindaker/Kjøs plasker rett ut i det som må kalles sosialpornografi, mener vår anmelder om den nye norske dokumentarfilmen Frontsøstrene på NRK1.. (Foto: Mica Film)


Sosialpornografisk ny TV-dokumentar på NRK


"Frontsøstrene plasker filmskaperne Grindaker/Kjøs i flere sekvenser uti med begge beina i det som rett og slett må kalles sosialpornografi.."  


TV-dokumentar: Frontsøstrene (No.)
Regi: Hilde K. Kjøs og Karoline Grindaker
Produsent: Mica Film 
Sendt på NRK1 lørdag 8.oktober


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv


Det var en svært spinkel oppreisning å hente for de såkalte Frontsøstrene i den NRK1-sendte TV-dokumentaren i beste sendetid på lørdag kveld, om det var det som var meningen med denne filmen. 
Den er produsert på en måte som slett ikke bidrar til å lette på den ubegripelig børen som de gamle kvinnene som dette handler om har slitt med gjennom et langt liv.
Dét måtte jo ellers være et slags hovedmotiv for å sette i gang et såpass vidløftig filmprosjekt. 
Resultatet på skjermen er en dvelende, smertefull og ubegripelig taus beretning, der de gamle kvinnenes bitre minner bare formidles i løsrevne brokker som ikke bidrar til å bringe noen helhet eller sammenheng i beretningen. 
Savnet av en sammenbindende, veiledende og omsorgsfull fortellerstemme er bokstavelig talt skrikende.




REGIPAR: Frontsøstrene er laget av de to regissørene Karoline Grindaker og Hilde K. Kjøs, her på Kortfilm- festivalen i Grimstad i 2008..




Dette er desto mer slående når man vet at i forhånds-reportasjen på NRK.no om den en time og ti minutter lange filmen blir de relevante argumentene for å lage en slik film behørig omtalt. 
Men filmen selv lever ikke opp til ambisjonene. 
De seks kvinnene som er intervjuet, av totalt 450 som vervet seg for Røde Kors, og ble sendt til Østfronten for å pleie hovedsakelig tyske soldater under krigen, blir langt på vei latt i stikken av filmskaperne — og av NRK, som ansvarlig utgiver. 
Filmen er laget av Hilde K. Kjøs og Karoline Grindaker for produsenten Mica Film. Regiparet Kjøs og Grindaker har tidligere laget prisvinnende dokumentarfilmer som den bemerkelsesverdige Lykkens Grøde om fjellbygda Lykkja og familien Lykken, en film som fikk gjentatte visninger på NRK TV.
Til NRK.no sier historikeren Hans Fredrik Dahl at Røde Kors kunne gjort mer for å hedre kvinnene for jobben de gjorde.
- Røde Kors så på dem som samaritaner, men organisasjonen har ikke kunnet motsette seg at kvinnene ble straffet, sier Dahl. Først i 1990 kom beklagelsen fra organisasjonen. 


SKAMMEN: Janna har levd med skammen siden hun valgte å jobbe som Røde Kors-søster på Østfronten under krigen.. (Foto: Mica Film)


- Norges Røde Kors mener at tiltale ikke burde vært reist mot de norske kvinnene som virket som Røde Kors hjelpepleiere i Tyskland under siste verdenskrig, sa daværende president i Røde Kors, Bjørn Bruland, ifølge NRK.no. 
Den manglende støtten fra arbeidsgiveren har ikke vært tema under innspillingen av filmen, blir det konstatert i reportasjen på nettstedet. 
Dette oppleves som fullstendig uholdbart når man ser filmen. De seks kvinnene, som alle var rundt 20 år rundt 1940, er altså rundt 90 år i dag. 
Flere av dem ble dømt til fengsel for landssvik da krigen var over, andre ble boende i Tyskland og bor der fortsatt den dag i dag. 
- I 65 år har de båret på skammen for at de valgte å pleie tyske soldater under krigen. Og det på tross av at de aldri jobbet for fienden, men vervet seg for Røde Kors, heter det i omtalen. 
Men i filmen er det lite støtte å hente for de gamle kvinnene. Skammen har vært så voldsom at noen av kvinnene ikke en gang har fortalt hemmeligheten til sine egne barn, fremgår det av omtalen.
- Det har vært skrevet lite om kvinners liv og innsats under krigen. I forhold til frontkjemperne har jo frontsøstrene kommet veldig i skyggen, sier Dahl.
- I tillegg er det jo en ambivalens når det gjelder frontsøstrene. De var upartiske samaritaner som ble innrullert i en stor, verdensomspennende krig. Det var nok vanskelig å vurdere dem moralsk, sier Hans Fredrik Dahl.
Filmen om frontsøstrene har pinlig lite å by på når det gjelder den slags vurderinger —  filmskaperne synes å være mer opptatt av filmatiske virkemidler, talende pauser og dramatiske arkivsnutter enn å tale de gamle kvinnenes sak, på tampen av et nesten ufattelig tungt liv.
I deres mest vellykte film hittil, Lykkens Grøde, balanserer Grindaker/Kjøs på en knivsegg, helt på kanten av hva som kan se ut som en litt ansvarsløs omgang med objektene for sin virksomhet. I Frontsøstrene plasker de i flere sekvenser uti med begge beina i det som rett og slett må kalles sosialpornografi..  
-bb/