Østkanthelga: Kafka-premiere torsdag

MORSOM?: Var Kafka morsom? Torbjørn Harr (t.v.) og Jan Gunnar Røise spiller rollene i Harald Eias bearbeidelse av Kafka-forestillingen med premiere på Torshovteatret torsdag. (Foto: Sigurd Fandango)

KAFKA+EIA=SANT!

(Oppdatert søndag 6.mai 2012 klokka 10.44: Denne forestillingen blir vist i reprise som en avslutning på Komilab-serien på Torshovteatret i hele juni, med premiere 1.juni..)

Torsdag denne uka blir det urpremiere på forestillingen Kafka av Franz Kafka i en bearbeidelse av Harald Eia på Torshovteatret. Det blir beskrevet som et overraskende møte med humoren i Kafkas tekster. Franz Kafka er ofte forbundet med følelsen av å befinne seg i en uvirkelig og uhyggelig, byråkratisk verden; fremmedgjort, ensom og underlagt merkelige regler vi ikke forstår. Men denne oppfatningen av Kafka underslår en viktig side av Kafkas kunst: den morsomme Kafka, skriver teatret i forbindelse med presentasjonen av repertoaret. Kafka-forestillingen inngår i Torshovsteatrets Komilab-serie. Rollene spilles av Jan Gunnar Røise og Thorbjørn Harr.

-bb/

Bjørvika: Barcode-muren snart komplett

BARCODE-HØLENE(sett fra nord): I løpet av det neste året vil Muren mot Gamlebyen og Grønland være på plass. Smalblokka vil fylle hølet mellom DnBNOR-komplekset til venstre og monsterblokka Visma. De Loitte (Snøhetta) vil fylle hølet mellom Visma og KLP, i det åpne rommet i Stasjonsallmenningen der fotgjengerbrua kommer fra Grønland... (Alle fotos: Bjørn Bratten)


Nå fylles hølene i 
barcode-tanngarden


Muren mot Grønland og Gamlebyen vil snart være endelig på plass.. 

SMALBLOKKA: Verdens smaleste boligblokk, bare 7,8 meter bred, klemt mellom DnBNOR-kolossene og Visma-blokka, titter forsiktig opp vest for den vestligste trappelignende blokka til DnBNOR..


Av Bjørn Bratten, Østkantliv

De siste ukene har de siste tannstubbene i det som skal bli den endelige barcode-tannrekka i Bjørvika begynt å dukke opp av Bjørvika-gjørma. De siste perfekte melketennene, om vi kan si det så flott,  titter nå fram i høstsola med noen spede, røde stankelbein:
Den såkalte Smalblokka (bare 7,8 meter bred - "verdens smaleste boligblokk?"), tett inneklemt mellom de nye DnBNOR-kollossene og monsterblokka Visma. På den andre siden av Visma den lenge ventede Snøhetta-blokka, som nå heretter kalles DeLoitte, etter det verdenskjente revisorfirmaet DeLoitte. 
Denne blokka, som er flere år forsinket, er tegnet av Snøhetta, men har ikke noen annen forbindelse til de kjente opera-arkitektene.


SNØHETTA: De første spinkle antyd-ninger til reisverk for DeLoitte, eller Snøhetta, - blokka dukker opp kloss inntil den nye fotgjenger-overgangen i Stasjons-allmenningen. 



Snøhetta-forsink-elsen skjedde da det viste seg å være vanskelig å leie ut denne blokka i forbindelse med finanskrisen. Denne forsinkelsen førte også til en forsinkelse i byggingen av fotgjengerbrua som nå er fullført, den åpnet som kjent i april i år.
Med åpningen av Nordenga Bru sist helg er mye begynt å falle på plass i Bjørvika-utbyggingen. Bispelokket ligger fortsatt der og skriker mot himmelen, men dens dager er talte. I løpet av vinteren vil lokket være borte og byggingen av det som forlengst har fått navnet Dronning Eufemias gate vil være godt i gang når sommersola igjen velsigner oss med sine stråler.

HØLENE I TANNGARDEN (sett fra sør): Bispelokket synger på siste verset. I forgrunnen de sørgelige restene - grus og småstein - av det gamle hovedkvarteret til havnevesenet. Sic transit osv.. Bak fra venstre: KLP-blokkene, plass for DeLoitte-blokka, Stasjonsall-menningen, Visma-blokka, plass for Smalblokka, og en flik av DnBNORs tre kjempeblokker..


Når Smalblokka og DeLoitte også begynner å strekke seg opp mot fulle høyder på 17-18 etasjer vil beboerne i de bakenforliggende kvartaler i Gamlebyen, Grønland, store deler av Gamle Oslo, for alvor få øynene opp for den muren av nye, høye byggverk som for lengst her på bloggen og andre steder har vært kalt Muren mot Gamlebyen.
Det var jo opprinnelig vedtaket om byggingen av denne Muren, som jo grotesk nok ble knyttet til begrepet Fjordbyen! - som var foranledningen til opprettelsen av denne bloggen for tre år siden. Sjelden har vel et bystyrevedtak hatt en mer ironisk klang for innbyggerne. 
Så må vel disse bruene over jernbanelinjene anses for å være et slags plaster på såret..?
-bb/

Bjørvika: Flyangrep mot Sukkenes Bru

ÅPEN DAG:  Barnefamilier og alle andre strømmet til, som her på fotgjengerovergangen fra Grønland til Bjørvika, med Sørenga og Sukkenes Bru i bakgrunnen. Det var før flyangrepene begynte.. (Alle fotos: Bjørn Bratten)

Herlig når Der Flugtag er over!

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Det skulle bli Åpen Dag i Bjørvika, med adgang for alt folket til Nordenga bru, - der bilene fortsatt ikke slipper til før onsdag. Med fredelig befaring av Sørengas nystøpte kaikanter med utsikt rett ut i storhavet, (sånn kjentes det i hvert fall i blæsten). Og en fuktig vandring i sjøsprøyten over den vaklevorne Sukkenes Bru (navnet er vår egen oppfinnelse for anledningen!), som snarvei over havet fra Sørenga til Sukkerbiten ved operaen.

Etter hvert minnet det mer om invasjonen i Normandie.

Med det sittende byrådets sedvanlige sans for overkill (!) hadde man lagt til rette for et dramatisk flyshow i luftrommet over de tusener som strengt tatt, i hvert fall mange av dem, bare var kommet for en fredelig drømmesekvens om en ny havfrisk helårsbolig.

Det eneste som manglet var smatrende salver fra Messerschmittenes maskingevær!

FLYANGREP: Det eneste som manglet var smatringen fra Messerschmittenes maskingevær!..

Ingen ble hverken drept eller såret så langt vi kunne fastslå, men det ene festepunktet for flytebrygga fra Sukkerbiten over til Sørenga var farlig nær ved å kantre da nysgjerrige publikummere trengtes på den flytende trappeseksjonen.

Det skulle da også vise seg, for oss som var uforberedt på invasjonen, at dette kommersielle arrangementet – til inntekt for rusbrus, av alle ting – hadde tatt det slående navnet Flugtag..!

For noen av oss var illusjonen perfekt - og vel så det! 
Det skulle vise seg at Flugtag også handlet om noe som kunne minne om det vi pleide å kalle Ta Sjansen her på berget - TV-sendt underholdningsprogram med pussige farkoster med elleville desperadoer som styrter med nesa først i sjøen. 
Tidligere var det altså Besserud-vannet, nå Bjørvikas ikke helt krystallklare vann.
Men da det startet hadde vi allerede søkt tilflukt i bomberommet!

KANTRING:  En flytende trappeseksjon var nær ved å kantre i begeistringens rus..

Men hva gjør man ikke fra denne byregjerings side for å skape litt liv og røre rundt slike kommersielle arrangementer? Som det nesten heter: For denne byregjering lykkes alt!

Så vi spør oss – hva har et halsbrekkende flyshow å gjøre over hodene på tusener av mennesker som er ute for å drømme om ny leilighet? Ingenting!
Men så ble likevel dagen vid åpen for alle de som hadde satt seg som mål å beundre alle nye undere som åpner seg for oss i disse dager  – ikke minst det vi altså her i starten kaller Sukkenes bru – den flytende kjærlighetsstien mellom Sukkerbiten og Sørenga!

Vi har aldri sett denne brua på noen plan over Bjørvika, men i dag var den jo en fantastisk oppfinnelse. 
Men dessverre, bare midlertidig!, ifølge bruksanvisningen som vi ble overlevert ved avspark.

NORA: Den eneste som manglet her ved Akerselvas munning var Nora Brockstedt. Snekka var på plass, Nora! Hører du!


Vel fremme på Sukker-biten var det Lambda-paviljong med en vaskeekte utgave av selve Lambda-arkitekten, Juan Herreros, til stede i egen krøllete person, entusiastisk gestikulerende. Hvor lenge skal han gestikulere entusiastisk for Lambda i Bjørvika?

Fascinerende er det ellers, for de av oss som har fulgt byggeriene i Bjørvika de siste tre årene, til tider med et skeptisk drag over den venstre munnviken, - å lytte til drømmene fra de som faktisk har som konkret plan å kjøpe en leilighet helt ute på tuppen av Sørenga:

Hun: - Er det ikke fantastisk? 
Han: - Jo, men det blir ganske mye vind her ute, da.. 
Hun: - Jo, men så herlig da.. 
Han: - Ja, men vinden, da.. 
Hun: ..- og så danskebåten - nesten bare å strekke ut hånda og ta på den..!

HØYVANN: Ekstremt høyvann her ute i havgapet _ på Sukkenes Bru! Men altså - bare midlertidig!


Spesielt herlig kan det bli her ute i havgapet, tenkte vi, når invasjonen – der Flugtag! – er over!

-bb/

Nationaltheatret: Jeanne D'Arc

JEANNE D'ARC: Anmelderne i to av de største avisene blir ikke enige om Jeanne D'Arc-forestillingen, med Kjersti Botn Sandal i hovedrollen.. (Foto: Nationaltheatret)


- Jeanne unngår å berøre


Victoria H. Meirik vil favne alt. Men unngår å berøre, skriver Aftenpostens anmelder Therese Bjørneboe etter premieren på Jeanne D'Arc. Prosessen mot Guds kriger på Nationaltheatret. Kjersti Botn Sandal skaper et overbevisende portrett av Jeanne D'Arc-mytens mange fasetter, skriver Dagbladets anmelder, Andreas Wiese, under tittelen Blodig jomfru..
- Botn Sandal spiller svært godt: Hun klarer å skape fine nyanser i et spill i et høyt og intenst stemningsleie, samtidig som hun klarer brå omstillinger med en myk smidighet i spillet: Fra Guds jomfru til forelsket kvinne, fra skråsikker tro til dyp fortvilelse og tvil, skriver Dagbladets anmelder.
Aftenpostens anmelder mener at regissør Meiriks bruk av Jeannes perspektiv som forestillingens eneste perspektiv, mens de øvrige medvirkende reduseres til brikker, kaster et tvetydighetens slør over Kjersti Botn Sandals moderne Jeanne.
- Men den største svakheten ved forestillingen er at den fratar henne fallhøyde, skriver Aftenposten.
- Skuespillerne på scenen er kledt i moderne klær. Slik fremstår hun nærmest som en jente fra mengden, men uten at det avslører en klar regitanke, mener Aftenpostens anmelder.
-bb/

Østkanthelga: Norsk Dramatikkfestival

RULLETEKST: Rebekka Brox Liabø har skrevet om en mann og en kvinne som deler sine foreldres leilighet. Intimiteten er total..


4 x nyskrevet norsk




Årets utgave av Norsk Dramatikkfestival åpner i det tidligere Det Åpne Teater i Tøyenbekken søndag med ikke mindre enn fire nyskrevne norske oppsetninger: 
Først ut er Hjem TM av Atle Sperre Hermansen (bildet t.h.) og Sigurd Myhre, et science fiction-drama som kretser rundt og stanger i, som det heter i pressemeldingen, de viktige tingene: 
Bo- og nytelsessentre, lykke, massekonsum, de fremmede, dataspill, narko, døden, dumhet, interfacing og behovsvekst. Humor, systemkritikk og misantropi; vennlige sjeler uten håp; håpløse sjeler uten vennlighet. Slik er fremtiden. Ifølge forfatterne..

Skuespillere: Ida Elise Broch, Kenneth Homstad, Herbert Nordrum, Rebekka Nystabakk, Roger Opdal Paulsen, Oddgeir Thune. Regi: Peer Perez Øian. 

Erotisk thriller


Vi skal ikkje gjera ting halvt lenger er en erotisk thriller av Rønnaug Kleiva, om en kvinne og en mann som fullkomment åpent går inn i hverandres skambelagte minner på vei inn i et kjærlighetsforhold som utarter. Skuespillere: Anna Dworak og Geir Kvarme. Regi: Victoria Meirik.

Intimiteten er total


Rebekka Brox Liabø (bildet t.v.) har skrevet Rulletekst om Trond og Johanne som deler sine døde foreldres leilighet. Intimiteten deres er total. Han sitter i rullestol og beveger seg aldri utenfor huset.
Skuespillere: Frank Jørstad, Maja Bohne Johnsen, Bernt Bjørn. Regi: Kristin E. Bjørn.  




Et siste farvel


Tilbakekomstene av Fredrik Brattberg (t.h.) forteller om en mor og en far som sørger over tapet av sin eneste sønn. Begravelsen er gripende og storslått, flere hundre mennesker er møtt opp for å ta et siste farvel.. 
Skuespillere: Nils Johnson, Liv Bernhoft Osa og Espen Klouman Høiner. Regi: Tyra Tønnessen.


Stykkene spilles på tidligere Det Åpne Teater henholdsvis klokka 16.00, klokka 17.00, klokka 18.00 (og 20.00) og den siste, Tilbakekomstene, klokka 1900.

Ekebergskogen: Vedtatt mot Rødt, Venstre og én SV'ers stemme

KITSCHPARKEN: Dramatisk i bystyresalen under behandlingen av skulpturparken i Ekebergskogen.. (Foto: Bjørn Bratten/skulptur Kirsten Kokkin)


Ordføreren truet med politiet - parken vedtatt..

Men aksjonistene gir seg ikke..


Ordfører Fabian Stang besluttet å innkalle politiet for å rydde galleriet under voteringen i forbindelse med behandlingen av skulpturparken i Ekebergskogen i Oslo bystyre nå i kveld.. 
Seinere på kvelden ble parken vedtatt mot stemmene fra Rødt, Venstre og SVs Heidi Rømming.
Aksjonistene på galleriet ble truet med utkastelse da de buet mot politikerne ved forhandlingenes start. 


Mer buing


Under den innledende voteringen om reguleringsplanen ti på halv åtte startet buingen igjen, og da varslet ordføreren at det ble en pause i voteringen mens politiet ble tilkalt. 
Klokka halv åtte fortsatte voteringen uten mer uro - og uten politifolk. Etter behandlingen og voteringen av reguleringsplanen, som altså ble vedtatt mot stemmene fra Rødt, Venstre og en stemme fra SV,  startet behandlingen av selve avtalen mellom kommunen og Ringnes stiftelse. Den ble vedtatt med stort sett det samme flertallet.


Tilgjengelighet, tilgjengelighet..


Før voteringen på dette punktet meddelte Rødts Bjørnar Moxnes at partiet vil levere en lovlighetsanke til fylkesmannen, som vil bli behandlet i bystyret etter valget. Siste ord er dermed ikke sagt, konkluderte Rødts representant.
For alle oss som ikke forstår all praten blant parktilhengerne om at det er tilgjengelighet som er det viktige i denne saken, er Rødts utspill en strime av håp om at kveldens vedtak kanskje kan bli dømt ugyldig. 



Takket aksjonistene

For alle dem som går i Ekebergskogen på en mer eller mindre daglig basis er det gåtefullt å høre at den deilige skogen med de fine grusveiene skal være vanskelig tilgjengelig. En Frp-kvinne kalte Ekebergskogen for urskog, og det må jo lyde pussig for samme partis Svenn E. Kristiansen, som omtalte seg selv som nærmeste nabo til parken. Han sa ikke noe om at han møter uoverstigelige hindringer på sine daglige spaserturer i urskogen..  
Bystyrebehandlingen av Ekebergskogen ble avsluttet med at ordfører Fabian Stang takket aksjonistene på galleriet for at de ville lytte til forhandlingene på en ryddig måte. 


Engasjement


- Det har vært et betydelig engasjement i denne saken, noe av engasjementet har vært, kanskje, litt mye, men engasjementet er viktig for demokratiet og det skal vi være glad for, sa ordføreren.
Vedtaket i kveld innebærer at det skal plasseres 80 kvinneskulpturer på et 255 mål stort område der det skal anlegges nye grusveier, bygges et stort servicebygg, et vannspeil og en utsiktsplattform. Skulpturene vil tilhøre Christian Ringnes omstridte samling av kvinneskulpturer i tillegg til verker av kjente kunstnere som Botero, Rodin og Dali, er det opplyst.
Gondolbanen, som også vil kreve store anlegg, blant annet et 70 meter høyt tårn nede i Bjørvika, var tatt ut av reguleringsplanen ved dagens behandling...
-bb/


For at vi skal vite hva vi snakker om fremover føyer vi til følgende klipp fra Store norske Leksikon:


KITSCH: Betegnelse på kunstlignende gjenstander med lav kunstnerisk verdi, gjerne slike som er produsert med tanke på et massemarked.. Anses gjerne å mangle originalitet og oppriktighet, og spille på følelser som sentimentalitet og patos.. (Kilde: Store norske Leksikon.)

Østkanthelga: Kampenjazz til Hollendergata

JAZZ PÅ GRØN- LAND: Nå blir det Kampenjazz i Hollender- gata, i Nordic Black Theatres lokaler i Cafeteatret, på søndager.. 




Kampen-jazz til Grøn-land

Kampenjazz, som hittil har holdt til på Kampen Bistro på søndager, flytter nå til Grønland, til Cafeteateret i Hollendergt 8., hvor Nordic Black Theatre holder til. Men de fortsetter på søndagene.

Nordic Black Theatre sier de er kjempefornøyd med at Kampenjazz flytter inn der.

- Vi er helt sikre på at konsertene kommer til å være en stor suksess blant både publikum og artistene. Cafeteatret egner seg perfekt til konsertene, og søndagskonsertene er et kjempetilbud til nabolaget og byen. Vi gleder oss!, heter det fra den kanten.

Styreleder Jon-Kr. Johnsen i Kampenjazz sier avtalen med Nordic Black Theatre gir muligheten til å bruke et lokale som er som skreddersydd til framføring av ung og frisk nordisk kammerjazz av høy kvalitet. Flyttingen markeres med et høstprogram med noe av det ypperste nordisk jazz har å by på i dag, sier Johnsen:

Surman og Storaas

Høstsesongen åpnes med John Surman og Vigleik Storaas den 4. september. Utrolig nok er dette Surmans aller første konsert noen gang i Oslo under eget navn. John Surman, i dag bosatt i Bærum, har helt siden 1960-tallet vært en av de aller viktigste stemmene i britisk, europeisk og internasjonal moderne jazz.

I juni i år fikk han The Jazz Award for Lifetime Achievement av The Worshipful Company of Musicians i London, en musikerpris med svært høy prestisje i Storbritannia.

Stubø og kirkekonsert

En uke seinere slipper Kjersti Stubø sin nye plate, mens høstens kirkekonsert avholdes den 6. Oktober med ingen ringere enn Marilyn Crispell, i samarbeid med Gunhild Seims gruppe Time Jungle.

Sesongen avsluttes med en spennende ung dansk pianotrio, Winther/Illerhag/Mogensen, i samarbeid med vår egen Petter Wettre.

-BB/

Hodejegerne: "Thriller i toppklasse"

HODEJEGERNE: Ikke en av Jo Nesbøs beste krimromaner. Men anmelderne elsker filmen. Her Aksel Hennie i kamp med en melkekartong og noe annet utenfor bildet... (Foto: Filmweb)


Filmen bedre enn boka


Film: Hodejegerne (No./Sv.)
Regi: Morten Tyldum
Med Aksel Hennie, Synnøve Macody Lund, Nikolaj Coster-Waldau, Eivind Sander, Reidar Sørensen, Julie R. Øigaard

Nesbøs sans for karaktertegninger fra den breedeste landsbygda er det ikke mange som gjør ham etter. Det skal han ha. Men boka hans er rotete og full av unødige forviklinger. Regissør Morten Tyldum har ryddet opp i rotet.


Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6..


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv


For en gangs skyld kan det dukke opp filmer som faktisk er bedre enn boka de er bygd på. Jo Nesbøs Hodejegerne er tettpakket med action, og har også en snev av denne underliggende svarte humoren som regissøren har vært så flink til å videreutvikle i filmen. Men boka er rotete og full av unødvendige forviklinger og utspill. 
Regissør Morten Tyldum har effektivt ryddet opp i dette.
Da vi tilfeldigvis leste boka for et par uker siden slo det oss at boka forsåvidt har et plott i beste Nesbø-stil, tettpakket med tildels helt groteske innfall. Men, tenkte vi: Hvordan i all verden skal dette kunne løses i en film! Dette burde faktisk forfatteren selv ha ryddet opp i før boka gikk i trykken!
Så er likevel det alt vesentlige faktisk gjennomført i filmen. Ikke dårlig.
Med ett unntak: Utsikten opp gjennom dolokket. Av hensyn til dere som foreløpig ikke er kommet så langt - vi skal ikke gå ytterligere i detalj akkurat her. 
Men Norgeshistoriens råeste bilkollisjon, som vi forsverget skulle la seg vise på noe forsvarlig vis, er gjennomført med bravur! Mye blod og mye bravur. 
Persontegningene er det heller ikke noe å si på. Skjønt, det fins replikkvekslinger i boka som ikke filmen har klart helt å leve opp til.
Nesbøs sans for karaktertegninger fra den breedeste landsbygda er det ikke mange som kan gjøre ham etter. Det skal han ha.
Men det viktigste er at historiens utvikling er svært mye tydeligere i filmen enn i boka. Det bidrar sterkt til å gi oss den solide og oversiktlige historien som morer oss ubesværet gjennom det hele..

SEIERSGUDINNEN: Den kvinnelige hovedrollen som helten, Roger Browns kone, oppkalt etter seiersgudinnen Diana!, spilt av Synnøve Macody Lund, er sval og blond, som ventet av klisjeen.. (Foto: Filmweb)
Anmelderne har vært tilbakeholdne når det gjelder skuespillerinnsatsen til vidunderlige Diana, kona til helten, spilt av langlemmete blondine-klisjé Synnøve Macody Lund. Bare skuespillerens virkelige navn, Synnøve osv.., er jo en praktfull klisjé! På samme måte som skurken Clas Greve, altså Nikolaj Coster-Waldaus virkelige navn, - er som hentet ut av en James Bond-film!
Synnøves osv.'s  rolle er skrevet luftig, svært luftig, tilpasset nettopp denne kjølige, eteriske nesten ikke-eksisterende figuren, altså en slags Alle Menns Våteste Himmel-fantasi. Hun gjør en helt ok figur, tett opp til klisjeen. På samme måte som hele filmen, og boka med, ligger kloss opp til klisjéen i krim-sfæren..


Så en liten merknad til slutt: Mens avisanmeldere flest har sett Hodejegerne i små saler med bare anmeldere i salen, har vi anmeldt filmen på premierekvelden, fullsatt av publikum. 
De jublet over de villeste innfallene og humret over artige skuespilleri-knep. Men de slapp seg ikke ordentlig løs før de avsluttende klippene med kjente TV-stjerner rullet over lerretet. Konklusjonen må bli:
Gi meg en hvilken som helst TV-kjendis hvilken som helst dag, og en tørr og tross alt litt fjern film-verden, om aldri så ellevill, kommer til kort for de kjente og kjære fjesene fra den lille ruta i heimen! Slik er det med den saken..

BLODIG: En sann svir av en action-thriller, skriver avisene.. (Foto: Filmweb)


Dette skriver avisene:


"En sann svir av en actionthriller.."

Norske filmanmeldere faller over hverandre i rosende omtale av Hodejegerne, den første filmatiseringen av en av Jo Nesbøs krimromaner, i en norsk-svensk produksjon. 
Aftenpostens anmelder Kjetil Lismoen, som ikke er kjent for å være noen lettlurt utøver av anmelderyrket, mener Hodejegerne er "en sann svir av en actionthriller som ganske sikkert vil innebære et internasjonalt gjennombrudd for regissør Morten Tyldum.." 
Som kjent er løftene om internasjonalt gjennombrudd det største kompliment som kan bli noen til del her på berget..


Empati


- Mens Nesbø i romanen fokuserer mer på rollen (til hovedpersonen som Roger Brown, spilt av Aksel Hennie) som hodejeger, har filmskaperne tilført Brown større evne til empati og til å elske. Han må bare synke dypt nok for å gjenfinne denne evnen, skriver Lismoen.
- Som i Nesbøs krimunivers har plottet mange omdreininger og vi vet aldri hva som kan komme til å skje. Morten Tyldum høyner innsatsen ved å skru de voldelige actionscenene til noen ekstra hakk med en kullsvart slapstickhumor som er Coen-brødrene verdig, skriver Lismoen etter visningen på filmfestivalen i Haugesund i går. 


Åpner latterdøra


- Hodejegerne åpner latterdøren, presser deg neglebitende lengst ut på kinosetet, og tvinger deg til å grave frem lommetørkleet, skriver VGs anmelder Øystein David Johansen.
- Tidenes aller første Jo Nesbø-filmatisering er veldig mye på en gang, men oppleves likevel som en stramt fortalt helhet. Morten Tyldum manøvrerer stødig mellom absurd komikk i Tarantino-land, forfølgelsesthriller à la Jason Bourne, blodsprutende action og kjærlighetsdrama.

ELLEVILL: Eivind Sander i rollen som den elleville gangster-assistent og pornoelsker Ove Kikerud - bidrar stort til sinnets munterhet i det svarte og voldsomme.. (Foto: Filmweb)


Kløkt


- Han finner tonen ganske kjapt og løser Nesbøs heseblesende vrier med kløkt, og befriende lite selvhøytidelighet. Aksel Hennie lignet kanskje ikke mye på den virkelige Max Manus. Roger Brown er en fiktiv karakter, men det er faktisk ikke mulig å tenke seg andre enn Aksel Hennie i den rollen, skriver VGs anmelder.
Dagbladets Mikael Godø mener Hodejegerne er den mest spennende og fartsfylte norske thrilleren på svært lenge, og etter milevis av dyster, gravalvorlig skandi-krim de siste årene, er den også befriende satirisk. Men det som virkelig hever filmen, er at satiren er nedtonet. Det går så fort unna at det ikke blir plass til noen form for tydelig budskap.


Tyldums film


- Hennie er god, men Hodejegerne er først og fremst Tyldums film. Han har vært kresen i valg av prosjekter etter Buddy og kunne med fordel ha laget flere enn én av altfor mange av Varg Veum-filmene. Nå er han i Hollywood og vi venter spent, skriver Dagbladets anmelder.
-bb/

Lambda: Krass kritikk foran bystyremøtet

FORKASTELIG: Hav Eiendom, her representert ved styreformann Bernt Stilluf Karlsen, skulle aldri fått  ansvaret for byens mest prestisjefylte kulturbygg, mener tidligere Dagsrevysjef Eivind Otto Hjelle(se bilde nedenfor). . (Foto: Bjørn Bratten)


- De folkevalgte må nå tale stebarnets sak


— Edvard Munchs kunst er like mye prisgitt kommunale budsjetter og byråkratiets snevre rammer som de avdødes urner på Vestre Gravlund, skriver Eivind Otto Hjelle (bildet) foran behandlingen av Lambda-blokka i bystyret onsdag 14.desember.

(Oppdatert torsdag 25.oktober 2012 klokka 0018: Tidligere Dagsrevysjef Eivind Otto Hjelle fikk i dag refusert et innlegg som gikk mot Aftenpostens oppslag tidligere denne uka om at et flertall av befolkningen i Oslo-området vil ha Lambda. Les hele innlegget på vår Meninger-side.)


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv


- Munch-museet er en etat i Oslo kommune, på linje med Legevakten, Friluftsetaten, Brann- og redningsetaten og 28 andre administrative enheter. Innen kommunen er det også sju mer frittstående kommunale foretak. Blant dem er Oslo Havn KF, som også har etablert sitt eget eiendomsselskap, et aksjeselskap utenfor politisk kontroll.
- I motsetning til Nasjonalmuseet og landets øvrige offentlige kunstmuseer har ikke Munch-museet noe eget styre, sammensatt av personer med ulik relevant faglig kompetanse. Direktøren for Munch-museet er i prinsippet ansatt i det kommunale hierarki, på linje med direktøren for Gravferdsetaten. 
- Edvard Munchs 1112 malerier, 17.689 grafiske blad og 4.600 akvareller og tegninger er like mye prisgitt kommunale budsjettrutiner og byråkratiets snevre rammer som de avdødes urner på Vestre Gravlund. Munch-museet har derfor som kulturinstitusjon aldri kunnet formulere sitt eget formål.

 LAMBDA: Sakens kjerne. Stygt. Brutalt. Knuser operaen. Det har vi alltid ment. Etter valget sier de folkevalgte sitt i bystyret. Om de leser innlegget til Eivind Otto Hjelle på forhånd får de litt å tenke på.. (Ill.: MIR/Hav Eiendom)


Dette skriver Eivind Otto Hjelle, tidligere Dagsrevysjef, journalist og jurist,  i Klassekampen foran bystyrebehandlingen av det nye Munch-museet i Bjørvika i desember. Denne behandlingen vil skje etter valget, etter at behandlingen i byutviklingskomiteen ble utsatt.
Den skarpskodde journalistveteranen skriver i sitt innlegg at "bystyreflertallet som gikk inn for flytting av Munch-museet til Bjørvika ble sikret av politiske partyfixere"..
- Nå er det på tide at de folkevalgte taler dette kommunale stebarnets sak, skriver Hjelle, som fastslår at som et kommunalt anliggende, et forvaltningsspørsmål, har kunstens særegne krav og arbeidsoppgaver ikke hatt noen plass. Allerede i museets første år fastslo den daværende kulturrådmannen at det ikke skulle drives forskning.
- Derfor skal man ikke bli forundret når byggeplanene for Munch-museet skulle behandles i byutviklingskomiteen, skriver Hjelle.
- På dette stadium i prosessen passer det for kommunale ledere å definere Edvard Munch som en brikke i byutviklingen sammen med Deichmanske hovedbibliotek, noen hundre studentboliger og andre leiligheter, samt gondolbanen til Ekebergrestauranten.
- Munch-museet behandles altså ikke som egen sak, men som del av et reguleringsforslag. Forslagsstiller er ikke Munch-museet eller Byrådsavdelingen for kultur og utdanning, men det private aksjeselskapet Hav Eiendom A/S og Plan- og bygningsetaten. Dette er ikke ulogisk, siden arkitektkonkurransen om Munch-museet var en del av en større "Plan- og designkonkurranse" om Bjørvika, som den store grunneieren i området, Hav Eiendom skrev ut i 2008.
- Ikke ulogisk, men saklig sett forkastelig. Ansvaret for byens mest prestisjefylte nye kulturbygg skulle aldri vært overlatt Havnevesenets eiendomsselskap. Det viste også selve konkurransen. Av innbydelsen fremgikk det klart at formålet ikke først og fremst var å utforme et museum, men å utvikle et stort tomteområde. 
- Det viktigste var "at forslagene viser hvordan utbyggingen av museet kan kombineres med den øvrige bebyggelsen på en måte som optimaliserer den kommersielle verdien av eiendommene", skriver Hjelle.
- Denne konkurransen er kort sagt ikke noe holdbart utgangspunkt for å bygge et nytt, tidsmessig museum for Edvard Munchs kunst.. Fordi dens krav ikke retter seg mot museets indre liv og dets internasjonale forpliktelser blir valg av vinner på siden av det egentlige behovet, skriver Hjelle, som fastslår at blant de 13 jurymedlemmene var det bare én med museumsfaglig kompetanse: Avdelingsdirektøren for Bergen Kunstmuseum.

Black Box' sesongåpning: Du er Knut..

FRISTED:  Frigruppen Asklepios Hane er fem skuespilleres fristed til å undersøke historier som opptar dem.. (Foto:marcovillabrille.com. )


Fem skuespillere og en hane

Teaterforestillingen Du er Knut begynner der en av norgeshistoriens merkeligste rettsaker slutter: Politiinspektør Knut Rød, ansvarlig for deportasjonen av jøder fra Oslo og Akershus i 1942, blir etter krigen stilt for retten. Men han frikjennes, og saken dysses ned.

Siden den gang har vi fortalt og gjenfortalt utallige historier om krigens helter og skurker. Asklepios Hane har bladd nøye gjennom rettspapirene fra saken mot Knut Rød. Og de er ikke lenger sikre på om de tror på historiene. Om heltene og skurkene. Og om de i det hele tatt finnes.

Asklepios var legekunstens gud, han ville berge menneskene fra dødsriket. Da filosofen Sokrates ble dømt til døden for å ha stilt Athenerne nærgående og utfordrende spørsmål, var hans siste ord Kriton, vi skylder Asklepios en hane.

 Frigruppen Asklepios Hane er fem skuespilleres fristed til å undersøke historier som opptar dem, og samtidig et labratorium der historiefortelling i seg selv forskes på. Med seg har de forfatter og regissør Øystein Stene, og sammen har de skapt forestillingen Du er Knut.

 Idé, tekst og Høne: Øystein Stene. Asklepios Hane: Janne Heltberg Haarseth, Sigurd Myhre, Marie Blokhus, Herman Bernhoft, Ingeborg Sundrehagen Raustøl. Kostymekylling: Cathrine Schermann. Lyskylling: Ingeborg S. Olerud. Logokyllinger: Sigarett. Co-produksjon: Black Box Teater. Forestillingen er støttet av Norsk Kulturråd, Fritt Ord og Fond for utøvende kunstnere.



   Forestillingen er en del av Norsk Dramatikkfestival og vises fredag, lørdag og søndag neste helg med premiere fredag 26.august klokka 20.00..

Lesehesten Iben (9) åpner teaterhøsten

NATIONALTHEATRET: Iben (9) skrev teatermanus og Pia Tjelta spiller Iben som voksen.. (Faksimile: Aftenposten)

Iben laget teatermanus som treåring

Iben er en lesehest. Hun leser under dyna, ved middagsbordet og til og med når hun er ute og går. En dag blir hun bokset ned av gymlæreren ved et uhell. Når hun kommer til seg selv, er hun omgitt av to snåle vesener som kaller seg Ingenting og Noenting. De lever av å spise bøker!

Hun har havnet i Istialia, et eventyrlig sted, en verden full av de merkeligste vekster og skapninger. Men Iben kom ikke alene. To voksne har fulgt etter. En vitenskapskvinne som drømmer om berømmelse, og en kristen mørkemann som tolker Bibelen veldig bokstavelig. Begge har skumle hensikter som truer fantasilandets eksistens.

Istialia er en fantasyforestilling produsert av Nationaltheatret og teatergruppa Fabula Rasa, som består av paret Nina Ossavy og Marius Kolbenstvedt. Parets datter, ni år gamle Iben Ossavy Kolbenstvedt, diktet opp Istialia da hun var tre år gammel.

Med animasjon, billedkunst, levende musikk og store mengder sand, grus og vann er Amfiscenen forvandlet til et fantasirike som kommer til å imponere hele familien. Hovedpersonen Iben (Pia Tjelta) må selv finne veien tilbake fra det eventyrlige, men også litt skumle fantasilandet.

Stykket får premiere på Nationaltheatrets amfiscene neste lørdag, 27.august.

Lambda-sjokk i byutviklings-komiteen

LAMBDA: Henger i en syltynn tråd etter Frps sjokkutspill i byutviklingskomiteen i går kveld.. (Ill.: MIR/Herreros Arquitectos)

Frp senket Lambda?

Fremskrittspartiets vankelmodighet i saken om det nye Munch-museet i Bjørvika førte onsdag kveld til at partiet stemte for opposisjonens forslag i Byutviklingskomiteen om å utsette saken. Dermed kan hele Lambda-prosjektet henge i en tynn tråd.

- Jeg tviler på at Lambda, altså flyttingen av Munch-museet til Bjørvika, blir en realitet. Det er bare Høyre og Venstre som støtter det, sier Liebe Rieber-Mohn, Aps byrådslederkandidat i Oslo.

Sjokk og vantro

Frp har tidligere signalisert at de ikke uten videre vil gå inn for Munch-museet i Bjørvika, men likevel ble partiets utspill i byutviklingskomitemøtet motatt med både sjokk og vantro blant koalisjonspartnerne.

Alle regnet nå med at det borgerlige byrådets planer om flyttingen av Munch-museet og Deichmanske hovedbibliotek til Bjørvika, nå skulle bli vedtatt.

Arbeiderpartiet, SV og Rødt er imot å flytte Munch-museet til Bjørvika, og Frp vil altså ikke svare klart på om også de er i ferd med å snu i Munch-saken.

Avgjøres i september?

- Foran bystyremøtet i september skal Frps gruppe igjen behandle saken. Da får dere vår beslutning, sier Peter N. Myhre, Frp-medlem i byutviklingskomiteen, til NRK.

Høyres byråd for Byutvikling, Bård Folke Fredriksen, mener splittelsen mellom byrådspartiene ikke er dramatisk.

- Det betyr bare at reguleringssaken ikke blir vedtatt i august, men i september, sier Folke Fredriksen.

Spikeren i kista

Andre folkevalgte er ikke like trygge på det. Frps manglende troverdighet kan bli spikeren i kista for hele prosjektet. I dagens situasjon er det heller ikke gitt hvilken politisk sammensetning det nye bystyret får.
-BB/


Les mer om Lambda:


Thrilleren fortsetter
Førstevalget var et mareritt
Ser ut som brua på danskebåten
Hvem elsker Lambda
"Slakterne" er tilbake
VG skyter ned monsterblokka