Filmen bedre enn boka
Film: Hodejegerne (No./Sv.)
Regi: Morten Tyldum
Med Aksel Hennie, Synnøve Macody Lund, Nikolaj Coster-Waldau, Eivind Sander, Reidar Sørensen, Julie R. Øigaard
Nesbøs sans for karaktertegninger fra den breedeste landsbygda er det ikke mange som gjør ham etter. Det skal han ha. Men boka hans er rotete og full av unødige forviklinger. Regissør Morten Tyldum har ryddet opp i rotet.
Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6..
Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
For en gangs skyld kan det dukke opp filmer som faktisk er bedre enn boka de er bygd på. Jo Nesbøs Hodejegerne er tettpakket med action, og har også en snev av denne underliggende svarte humoren som regissøren har vært så flink til å videreutvikle i filmen. Men boka er rotete og full av unødvendige forviklinger og utspill.
Regissør Morten Tyldum har effektivt ryddet opp i dette.
Da vi tilfeldigvis leste boka for et par uker siden slo det oss at boka forsåvidt har et plott i beste Nesbø-stil, tettpakket med tildels helt groteske innfall. Men, tenkte vi: Hvordan i all verden skal dette kunne løses i en film! Dette burde faktisk forfatteren selv ha ryddet opp i før boka gikk i trykken!
Så er likevel det alt vesentlige faktisk gjennomført i filmen. Ikke dårlig.
Med ett unntak: Utsikten opp gjennom dolokket. Av hensyn til dere som foreløpig ikke er kommet så langt - vi skal ikke gå ytterligere i detalj akkurat her.
Men Norgeshistoriens råeste bilkollisjon, som vi forsverget skulle la seg vise på noe forsvarlig vis, er gjennomført med bravur! Mye blod og mye bravur.
Persontegningene er det heller ikke noe å si på. Skjønt, det fins replikkvekslinger i boka som ikke filmen har klart helt å leve opp til.
Nesbøs sans for karaktertegninger fra den breedeste landsbygda er det ikke mange som kan gjøre ham etter. Det skal han ha.
Men det viktigste er at historiens utvikling er svært mye tydeligere i filmen enn i boka. Det bidrar sterkt til å gi oss den solide og oversiktlige historien som morer oss ubesværet gjennom det hele..
Anmelderne har vært tilbakeholdne når det gjelder skuespillerinnsatsen til vidunderlige Diana, kona til helten, spilt av langlemmete blondine-klisjé Synnøve Macody Lund. Bare skuespillerens virkelige navn, Synnøve osv.., er jo en praktfull klisjé! På samme måte som skurken Clas Greve, altså Nikolaj Coster-Waldaus virkelige navn, - er som hentet ut av en James Bond-film!
Synnøves osv.'s rolle er skrevet luftig, svært luftig, tilpasset nettopp denne kjølige, eteriske nesten ikke-eksisterende figuren, altså en slags Alle Menns Våteste Himmel-fantasi. Hun gjør en helt ok figur, tett opp til klisjeen. På samme måte som hele filmen, og boka med, ligger kloss opp til klisjéen i krim-sfæren..
Så en liten merknad til slutt: Mens avisanmeldere flest har sett Hodejegerne i små saler med bare anmeldere i salen, har vi anmeldt filmen på premierekvelden, fullsatt av publikum.
De jublet over de villeste innfallene og humret over artige skuespilleri-knep. Men de slapp seg ikke ordentlig løs før de avsluttende klippene med kjente TV-stjerner rullet over lerretet. Konklusjonen må bli:
Gi meg en hvilken som helst TV-kjendis hvilken som helst dag, og en tørr og tross alt litt fjern film-verden, om aldri så ellevill, kommer til kort for de kjente og kjære fjesene fra den lille ruta i heimen! Slik er det med den saken..
Dette skriver avisene:
"En sann svir av en actionthriller.."
Norske filmanmeldere faller over hverandre i rosende omtale av Hodejegerne, den første filmatiseringen av en av Jo Nesbøs krimromaner, i en norsk-svensk produksjon.
Aftenpostens anmelder Kjetil Lismoen, som ikke er kjent for å være noen lettlurt utøver av anmelderyrket, mener Hodejegerne er "en sann svir av en actionthriller som ganske sikkert vil innebære et internasjonalt gjennombrudd for regissør Morten Tyldum.."
Som kjent er løftene om internasjonalt gjennombrudd det største kompliment som kan bli noen til del her på berget..
Empati
- Mens Nesbø i romanen fokuserer mer på rollen (til hovedpersonen som Roger Brown, spilt av Aksel Hennie) som hodejeger, har filmskaperne tilført Brown større evne til empati og til å elske. Han må bare synke dypt nok for å gjenfinne denne evnen, skriver Lismoen.
- Som i Nesbøs krimunivers har plottet mange omdreininger og vi vet aldri hva som kan komme til å skje. Morten Tyldum høyner innsatsen ved å skru de voldelige actionscenene til noen ekstra hakk med en kullsvart slapstickhumor som er Coen-brødrene verdig, skriver Lismoen etter visningen på filmfestivalen i Haugesund i går.
Åpner latterdøra
- Hodejegerne åpner latterdøren, presser deg neglebitende lengst ut på kinosetet, og tvinger deg til å grave frem lommetørkleet, skriver VGs anmelder Øystein David Johansen.
- Tidenes aller første Jo Nesbø-filmatisering er veldig mye på en gang, men oppleves likevel som en stramt fortalt helhet. Morten Tyldum manøvrerer stødig mellom absurd komikk i Tarantino-land, forfølgelsesthriller à la Jason Bourne, blodsprutende action og kjærlighetsdrama.
Kløkt
- Han finner tonen ganske kjapt og løser Nesbøs heseblesende vrier med kløkt, og befriende lite selvhøytidelighet. Aksel Hennie lignet kanskje ikke mye på den virkelige Max Manus. Roger Brown er en fiktiv karakter, men det er faktisk ikke mulig å tenke seg andre enn Aksel Hennie i den rollen, skriver VGs anmelder.
Dagbladets Mikael Godø mener Hodejegerne er den mest spennende og fartsfylte norske thrilleren på svært lenge, og etter milevis av dyster, gravalvorlig skandi-krim de siste årene, er den også befriende satirisk. Men det som virkelig hever filmen, er at satiren er nedtonet. Det går så fort unna at det ikke blir plass til noen form for tydelig budskap.
Tyldums film
- Hennie er god, men Hodejegerne er først og fremst Tyldums film. Han har vært kresen i valg av prosjekter etter Buddy og kunne med fordel ha laget flere enn én av altfor mange av Varg Veum-filmene. Nå er han i Hollywood og vi venter spent, skriver Dagbladets anmelder.
-bb/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar