Et skrik om hjelp — til de Munch-ansatte!

SKRIIK: Staben på Munch-museet kunne fortjent en håndsrekning fra byrådet i form av å bli løftet ut av den kommunale, byråkratiske hengemyra. Hører dere, byrådet!?

Hva var det som gikk galt med Lambda? 

"..Et skritt i en konstruktiv retning kunne vært at Munch-museet ble løftet ut av den kommunale hengemyra. En selvstendig og meningsberettiget Munch-stab kan være den beste garanti for en forsvarlig behandling av mesterens verk.."

(Oppdatert 5.desember og 29.desember)

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Hva var det som gikk galt med Lambda? Siden vi her på Østkantliv-bloggen har vært blant de mest bastante motstanderne av Lambda-prosjektet, føler vi et visst behov for å oppsummere det som har skjedd.

For det var mye som gikk galt, og de røvergløgge politikerne i Fremskrittspartiet kjente trolig dét på sine innebygde politiske vekkerur da de bestemte seg for å styrte prosjektet i det politiske mørket. 

Den brutale sannheten er at Munch-museet på Tøyen har vært stemoderlig behandlet, underbudsjettert og sulteforet og neglisjert av de kommunale myndighetene, siden museet ble bygd i 1963.

Det ulykkelige er at Munch-museets ansatte  — og det store kunstinteresserte publikum, over hele verden — nå er like langt.

Et skritt i en konstruktiv retning fra byrådets side, eller kanskje helst fra regjeringens side, kunne vært at man umiddelbart bestemte seg for å løfte Munch-museet ut av den kommunale hengemyra. 

En selvstendig, sterk og meningsberettiget Munch-stab kan være den beste garanti for en forsvarlig behandling av mesterens verk..

Eiendomsbesitter Hav Eiendom valgte å overse Munch-ekspertene på museet i sammensetningen av juryen som skulle velge ut Munch/Stenersen-prosjektene i Bjørvika.

Flere debattanter, som tidligere Dagsrevysjef Eivind Otto Hjelle, har pekt på det uholdbare i at Munch-museet i dag, 77 år etter at Munch døde og testamenterte hele sitt verk til Oslo kommune, fortsatt bare er organisert som en etat i kommunen, uten et eget styre som kan definere museets formål og drive det etter museumsfaglige prinsipper.

Munch-museet er sidestilt med de 28 andre etatene i kommunen.

Når så en jury, velutstyrt med arkitekter og kommunale ledere, men altså helt uten de ekspertene som kunne fremmet de mer kunstfaglige argumentene for eller imot de forskjellige prosjektene, velger et prosjekt hvor potensialet for rekreasjon og byutvikling fremmes som prosjektets viktigste fortrinn, så er det kanskje ikke så rart entusiasmen er laber.

Arkitekten Peter Butenschøn pekte på et sårt punkt i sin kronikk med tittelen: Hvem elsker Lambda?

Ingen, skulle det vise seg.

Som vi har sett i disse dager i Pompidou-senteret i Paris er Munchs kunst en så sterk merkevare at vikarierende hensyn som en landemerkestatus og andre provinsielle forhold trolig bare står i veien. Det var ikke et nytt Tryvannstårn de skulle bygge i Bjørvika, men et museum for bildene til en av verdens aller største kunstnere..
Den gode nyheten er at Munchs kunst og tanken om et sterkt, stort og uavhengig Munch-museum her i vår hovedstad nå trolig står langt sterkere enn før førjulsdansen i bystyresalen..

Oppdatert mandag 5.desember: Tidligere Høyre-byrådsleder Erling Lae sier til Dagbladet i dag at det mange ganger har vært foreslått å la Nasjonalmuseet overta Munch-samlingen.
— Nå er det nesten sånn at man må være forberedt på at noen spør om Oslo Kommune er i stand til å ta vare på denne arven, sier Lae.
 _bb/

Lambda-dommen lagt ut på nettet

MUNCH-MUSEET: Er det faktisk slik at det snart er tid for å fastslå at denne vakre, unnselige bygningen i Tøyenparken er vårt Munch-museum for en uoverskuelig framtid, ikke Lambda-spetakkelet i Bjørvika? (Arkivfoto: Bjørn Bratten)

Ingen interesse for å lytte 
til Munch-spesialistene..

Hvor smart var det av Hav Eiendom å se helt bort fra Munch-ekspertene på museet på Tøyen i juryen for det nye Munch-Stenersen-museet i Bjørvika?..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Hvor mange av Munch-museets stab, — ansatte, ledere, styremedlemmer, hvis det fins noe slikt, konservatorer, kuratorer, kunsthistorikere, Munchspesialister, tror du deltok i juryeringen da fiaskobygget Lambda ble utropt som vinner av arkitektkonkurransen om det planlagte Munch- Stenersenmuseet i Bjørvika i den såkalte Frosken på Tullinløkka fredag 27.mars 2009? 
Juryens dom fra den gang er nå lagt ut på Hav Eiendoms nettside: Det har den siste tiden blitt reist en rekke påstander rundt prosjektet Lambda som nytt Munch-museum. Her kan dere selv lese juryens begrunnelse.. 
Juryens sammensetning er blant spørsmålene som trenger seg på når man leser juryens dom.
Bare gjett vilt: Fire, fem, kanskje bare tre, eller kanskje bare to jurymedlemmer fra museet? Juryen hadde 13 medlemmer, så det må jo ha vært plass til et par-tre av ekspertene fra museet. Minst! 
Svaret er ingen. Det nærmeste du kommer er prosjektleder Espen Dag Rydland fra kulturetaten i Oslo Kommune. Og denne situasjonen speiler ikke bare det vi kan lese ut av juryens dom:
Lambda er kåret av en enstemmig jury som et komplett og fullstendig tilrådelig museumsprosjekt som skaper et stort potensial for rekreasjon og byutvikling innenfor Munch-området. Prosjektet introduserer det nye museet som et potensielt landemerke og har en ærbødighet i forhold til operaen..
Her er det potensialet for rekreasjon og byutvikling, og landemerkepotensialet, som er det viktigste. Det er altså høyden på museet som brukes som et argument for dette forslaget, mens egnetheten som et museumsbygg for en av verdens fremste kunstnere ikke nevnes. 
Den manglende deltakelsen i juryen fra museets egne folk speiler også en annen situasjon, nemlig museets ydmykende organisasjonsmessige plassering i det kommunale byråkratiet. Som tidligere Dagsrevysjef Eivind Otto Hjelle peker på i en artikkel i Klassekampen som vi også har trykket her på bloggen:
— Munch-museet er en etat i Oslo kommune, på linje med Legevakten, Friluftsetaten, Brann- og redningsetaten og 28 andre administrative enheter.. Munch-museet har ikke noe eget styre, sammensatt av personer med relevant faglig kompetanse. Direktøren for Munch-museet er i prinsippet ansatt i det kommunale hierarki, på linje med direktøren for Gravferdsetaten, skriver Hjelle.
— Edvard Munchs 1112 malerier, 17.689 grafiske blad og 4.600 akvareller og tegninger er like mye prisgitt kommunale budsjettrutiner og byråkratiets snevre rammer som de avdødes urner på Vestre Gravlund. Munch-museet har derfor som kulturinstitusjon aldri kunnet formulere sitt eget formål..
De ansatte på Munch-museet er de som har mest grunn til å føle seg ført bak lyset i den nåværende situasjonen — de har i årevis krevd å få en oppdateringen og en rehabilitering av det nåværende museet. Siden det ble bygd i 1963 har de ført en nærmest kontinuerlig kamp, nå øynet de en mulighet. 
Fungerende direktør på museet i februar for snart to år siden, Magne Bruteig, sa i en samtale med Østkantliv den gang:
— Vi har vel ikke akkurat foretatt en meningsmåling av dette, men mange vil ha et nytt museum, siden det er mye som ikke fungerer optimalt der vi er i dag. Og Lambda anses for å være det eneste realistiske alternativet.
Lambda-juryen besto av: Juryleder arkitekt Helle Søholt i Gehl Architects, Danmark, Martin Biehl, kommersiell direktør i operaen, Audun Eckhoff, direktør i Nasjonalgalleriet, Karl Otto Ellefsen, rektor på arkitekthøgskolen i Oslo, Eva Hagen, adm.dir. i Hav Eiendom, Ellen Horn, styreleder i operaen, Terje Kalve, landskapsarkitekt i Fortunen as, Gudrun Molden, HIM Arkitektur, Valerio Olgiati, arkitekt, Sveits, Espen Dag Rydland, prosjektleder, kulturetaten i Oslo kommune, Øivind Seiergren, Seiergren Consulting, Per Ditlev-Simonsen, styremedlem Oslo Havn Kf, Berit Skarholt, arkitekt Plan og Bygningsetaten, Oslo kommune.
Halvparten av de deltakende 20 arkitektkontorer var direkte invitert, de andre var prekvalifisert, som det heter.

Munch-direktør: Lambda-potensialet er en million besøkende

NY DIREKTØR: Stein Olav Henrichsen tror det nye Munch-museet har et potensiale på en million besøkende årlig.. (Faksimile: Aftenposten) 


Tror på en million besøkende til Lambda..


Museet på Tøyen er ikke adekvat for å ta vare på Munchs arbeider, sier den nye direktøren på Munch-museet..


(Sist oppdatert tirsdag 14.desember klokka 12.00 og fredag 31.desember kl. 10.00)
Den nye og omstridte direktøren på Munch-museet på Tøyen, Stein Olav Henrichsen, mener museet ikke er egnet til å ta vare på Munchs arbeider. Bygget var nok egnet i sin tid, men i dag kan det ikke yte Munch rettferdighet, sier Henrichsen til Aftenposten.
Henrichsen kom fra jobben som leder for Den Nye Opera i Bergen og ansettelsen har møtt mye kritikk fra bildekunstmiljøet for hans manglende bildekunstfaglige bakgrunn.


SKRIIK: Skrik og 11 andre bilder måtte reddes av frykt for fuktskader.. (Foto: Munch-Museet)


Sal 1 ved museet er fortsatt stengt ved årsskiftet etter at maleriene Skrik og Madonna og ti andre av hans mest kjente verker måtte  flyttes i sikkerhet i magasiner i kjelleren da det ble oppdaget fukt på innerveggene i museet for drøyt fjorten dager siden.
Henrichsen forteller at det nå pågår arbeider for å isolere alle yttervegger bedre mot kondensdannelse.
- Også varmeanlegg og klima-anlegg er slitt og dårlig vedlikeholdt, sier Henrichsen, som påpeker at besøkstallene synker:
- I 1966 hadde museet på Tøyen 240.000 besøkende, i 2010 blir besøkstallet 120.000. Van Gogh-museet i Nederland har 1,4 millioner besøkende og tallet er økende, sier Henrichsen.
- Tror du på mer besøk i Bjørvika?
- Absolutt. Å plassere Munch-museet i sentrum av byen og ved landets største trafikk-knutepunkt gir status og tilgjengelighet. Det vil være med på å løfte norsk bildekunst generelt. Jeg tror på en halv million besøkende i Lambda, potensialet er kanskje det dobbelte, sier Stein Olav Henrichsen.


Alle bildene som ble fjernet hang på yttervegg, der det til tider har vært store kondensproblemer. Bildene måtte flyttes i sikkerhet i museets kjellermagasiner. Lørdag for fjorten dager siden måtte publikum som ønsket å se Skrik og de andre maleriene i sal 1 gå skuffet hjem, og også søndag ble salen holdt stengt for publikum. Tirsdag ble det bestemt at sal 1 skulle holdes stengt i minst ei uke. I resten av lokalene fjernes kondens fra veggene med tørkefille, skrev Aftenposten. 

P.S.: Ironisk nok var det Edvard Munchs 147. fødselsdag 12.desember, da skandalen ble oppdaget. 
Les mer:
M unch-ansatte snakker ut
Det eneste realistiske alternativet

Bjørvika: Det nye Munch/Stenersen-museet

KUNST- PALASS: Her skal palasset ligge, rett på utsiden av rekka med røde brakker på Akerselvas venstre bredd - på skrå over elva, og litt lenger ut i elveløpet, enn operaen.  (Ill. og arkivfotos: Bjørvika Utvikling og Bjørn Bratten)


Fra 
iskrem-   
kiosk
til kunst-
palass


Torsdag blir resultatet av arkitektkonkurransen om det nye Munch/Stenersen-museet og Deichmanske hovedbibliotek lagt ut i Frosken på Tullinløkka. Vi har vært litt tidlig ute..


(Forsiktig oppdatert 1.juni 2011, men mesteparten beholdt som det sto dagen før Lambda kom til verden i mars 2009..)


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Når vinnerbyggene som er plukket ut blant utkastene til de 20 inviterte arkitektfirmaene som har jobbet med sine forslag til nytt Munch/Stenersen-museum og nytt Deichmanske hovedbiliotek i Bjørvika torsdag blir presentert i Frosken på Tullinløkka, vil det gamle Munch-museet se ut som en liten iskremkiosk i Tøyenparken til sammenligning.

EXIT: Fine, 
grønne brakka 
til Oslo 
Havnevesen, 
under riving 
i juni 2011.. 


De håndplukkede internasjonale arkitektene har hatt et bygningsmessig areale på totalt drøyt 50.000 kvadratmeter å holde seg til, og det er i seg selv betydelig når vi vet at det gamle museet, iskremkiosken, er på spede 8000 kvadratmeter.


Og Stenersen-museet ligger bortgjemt i en liten krok på en hylle ved Konserthuset og kan nesten ikke regnes med. Det skal det altså bli en forandring på..
På den annen side fremgår det av romprogrammet for de nye museene at selve utstillingsområdene bare er beregnet til 4900 kvadratmeter, og øvrige publikumsarealer 2700 kvm, administrasjonen skal ha drøyt ett tusen kvadratmeter, konserveringsavdelingen 1700, magasiner 1200, drift og lager 300 kvadratmeter.
Mer trengs det kanskje strengt tatt ikke for å romme Munch-samlingens 1100 malerier, 15500 grafiske blad fordelt på 700 motiver, 4700 tegninger, seks skulpturer, 500 trykkplater, 2240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, verktøy, rekvisita og møbler..


Men tomta som kan bebygges ifølge reguleringsplanen strekker seg rundt 400 meter fra det nordligste området, altså det området der motorveien og trafikkmaskinen ligger i dag, og ut til spissen av Paulsen-kaia på østsida av elva og den ytterste delen av det som skal bli kultur/parkområdet utenfor operaen, på sjøsiden, altså på vestsiden av Akerselva.




TOMTA:  Midt i denne modellen strekker Munch/ Stenersen- tomta seg, fra dagens motorvei-område og helt ut til ytterst på Paulsen- kaia og over elva til tomta på utsida av operaen.


På østsida av elva finner vi blant annet det området som skal gi plass til landingsplassen for gondolbanen til Ekeberg, som fortsatt eksisterer et sted i Bjørvika-planene, tomta til det som en gang skulle bli akvarium, som nå svever i det blå, og selve det ytterste molo-punktet, som er tenkt som en opphøyd affære, som et lite utsiktspunkt ved sjøen utenfor praktbyggene: Operaen og Munch-Stenersen-museet.
Dette området vil forøvrig være et sentralt punkt både i den planlagte Akerselva-allmenningen og den kilometerlange Havnepromenaden, som er tenkt å gå rundt hele Bjørvika fra Festningsplassen til helt forbi det som i dag er Grønlia..
Og da har vi ikke en gang nevnt Deichmanske hovedbibliotek..


Aftenpostens kunstkommentator Lotte Sandberg skriver onsdag at det fortsatt er uklart om juryen i morgen bare skal ha plukket ut de beste utkastene i stedet for å kåre en vinner. Det var sist sommer at Hav Eiendom utlyste konkurransene om Munch/Stenersen og Deichmanske, - før Oslo bystyre hadde tatt stilling til om for eksempel Munch-museet faktisk skulle flyttes, og før konkurranseprogram og kvalifikasjonsgrunnlag var klart - og før det var opprettet brukergrupper. Hav-styreleder Bernt Stilluf Karlsen ønsket at juryene skulle kåre de fire beste, og at disse skulle kobles til hver sin investor. Det ble bråk og Stilluf Karlsen måtte moderere seg. Torsdag vil vi få se resultatet..


Finn mer i ARKIV under BJØRVIKA

IKM til Munch-museet?

"Kunne vært
et løft
for IKM"





Muligheten for å ta i bruk Munch-museet for å huse IKM, Internasjonalt Museum og Kultursenter, har vært ansett som en idé i forbindelse med tanken om en utvidelse av IKM, som nå holder til i det gamle fengslet i Tøyenbekken på Grønland.
Det sier stifteren av IKM, Bente Guro Møller (bildet), som nå er ansatt i departementet for å lede det såkalte kulturelle mangfoldsåret for den rød-grønne regjeringen og dermed ikke lenger er inne i den daglige driften av IKM.

Mulighet
- Det har vært ansett for en mulighet fordi det ikke flytter fokus fra den bydelen hvor IKM hører hjemme. Men den idéen ville jo forutsatt en utvidelse av Munch-museet, som er for lite som det er nå.
- Samtidig synes jeg IKM er der hvor det skal være. Det er også noe med det huset i Tøyenbekken som egner seg godt til IKMs formål, sier Møller til Østkantliv.
- Munch-museet egner seg bedre som bare et museum, mens IKM har et mer mangfoldig siktemål.

Usynlig
- Men er ikke IKM litt usynlig i Tøyenbekken? I Tøyenparken er museet en del av et landskap på en helt annen måte, og det at det har vært brukt til museum for Munch gir det jo også et ekstra løft?
- Ja, det ville vært en måte å løfte fram IKM på, men samtidig er det ikke så veldig stort og til det nye konsoliderte museet som vi nå snakker om, hvor IKM er med sammen med Oslo Bymuseum og Teatermuseet under paraplyen Oslo Museum, er det for lite, sier Bente Guro Møller.

Innvandrerhus
Hun forteller samtidig at det er en rekke innvandrerorganisasjoner som ser på Munch-museet som en interessant mulighet for et internasjonalt senter, et sted å være for innvandrerorganisasjonene.
..bb