Film: Zero Dark Thirty (am.)

HELTINNEN: Maya, spilt av Jessica Chastain, er kvinnen som jaget og fant Osama bin Laden, ifølge denne filmen. For sin innsats var filmskaperne truet med rettslig inngrep fra amerikanske myndigheter. (Foto: Filmweb)

En kvinnes hånd..

Film: Zero Dark Thirty (Am.)
Regi: Kathryn Bigelow
Med Jessica Chastain, Joe Edgerton, Chris Patt, Fares Fares, James Gandolfini

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Er det noe Hollywood trenger er det en kvinnes hånd til å dempe machostilen som dominerer produktene fra underholdningsfabrikken ved foten av Beverly-åsene. Er det noe drømmefabrikken, og USA og resten av den vestlige verden også kan trenge, er det noen som kan kjøre en kile inn i de forestillingene som kan være ganske dominerende her i vesten om at alt USA gjør i resten av verden er uklanderlig. 
Kathryn Bigelow, som er noe så sjelden som en kvinnelig actionfilm-regissør, og som vant sine første to Oscar-statuetter for beste film og beste regi for den glimrende The Hurt Locker om en bombespesialist i Bagdad, har gitt Hollywood og hjemlandet, USA, litt av den medisinen som trengs med sin siste film, Zero Dark Thirty. 

ZERO DARK THIRTY: Ikke dokumentarisk, men likevel autentisk.. (Foto: Filmweb)
Der bruker hun atskillig tid og krefter på å vise hvordan den svært kontroversielle tortur-metoden waterboarding ble brukt i forbindelse med jakten på Osama bin Laden, som altså denne filmen handler om. Etter mye oppstyr i forbindelse med premieren truet amerikanske myndigheter filmskaperne med rettssak på grunn av waterboarding-påstandene. Truslene ble midlertid droppet da filmselskapet erklærte at disse scenene ikke var ment å være dokumentariske. 
I Zero Dark Thirty er det altså den kvinnelige CIA-agenten Maya, spilt av Jessica Chastain, som gjennom ti år og mye motgang jager Osama Bin Laden og til slutt følger aksjonen i terroristens hjem i Pakistan fra sin base i Afghanistan, og der kan ta i mot helikopterne med Navy Seal Team 6 når de lander på Chapman-basen med liket av den døde terroristen.
I filmen er det også Maya som egenhendig trekker ned glidelåsen i likposen og bekrefter for én eneste nærværende amerikansk tjenestemann at det faktisk er Osama Bin Laden som er drept. Etter identifiseringen reiser hun mo alene i en svær Hercules-maskin, trolig hjem til USA, og filmens siste bilde viser den urokkelige kvinnen som feller en tåre på ferden..
Så hvor sann er denne heltinne-historien?
Et riss av figuren Maya er hentet fra boka No Easy Day av eks-Navy Seals-forfatteren Mark Bassionette som forteller om en person, en kvinne kalt Jen, som fortsatt skal være ansatt i CIA, som var svært sentral i jakten på bin Laden og trodde 100 prosent på at det var han som bodde i dette huset i Pakistan hvor han ble drept. 
I følge filmen var hun nærmest alene om denne overbevisningen, og likevel ble altså raidet gjennomført.. Så her har vi altså en slags kvasidokumentarisk film som insisterer på ikke å være dokumentarisk og samtidig utgir seg for å være temmelig autentisk.. En sensasjonell, og historisk, og en svært spennende beretning, er det uansett..
_bb/

Exit Bispelokket: Enter Dronning Eufemias gate..

Det utskjelte Bispelokket, som trass i alle utskjellinger har tjent oss trofast i 40 år, er borte. Som ved et tryllslag er også Nylandsbrua fjernet, og erstattet av en ny og lavere bru (til venstre i dette bildet) som er tatt i bruk i disse dager. Hele det trafikkale kaoset i Bjørvika er langsomt i ferd med å komme på plass — til stor forundring for den som havner midt oppi det for første gang. Området langs barcoden er fortsatt en slagmark, men risset av den fremtidige Dronning Eufemias gate trer langsomt fram.. (Foto: Bjørn Bratten)

Munch-farsen: Stadig intet nytt..

ROTERER FORTSATT: Edvard Munch fortsetter den årelange rotasjonsbevegelsen i sin grav etter den mye etterlengtede, men lite produktive høringen i forrige uke.. (Foto: Wilse 1921)

Stadig intet nytt fra østfronten.. 

Dødsens stille på andre uka om oppvaskmøtet i bystyrets kulturkomite om Munch-farsen i forrige uke..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Torsdag i forrige uke skrev vi her på Østkantliv-bloggen, med Aftenposten(papiravisa) som kilde, at høringen i kulturkomiteen i Oslo Bystyre dagen før hadde vist at det var en massiv mistillit blant de ansatte til ledelsen ved Munch-museet. Midt under rabalderet før høringen i forrige uke valgte de ansatte informasjonssjefen ved museet, Sture Portvik, til ny talsperson, etter at det hadde vist seg at det også eksisterte en dyp plittelse blant de ansatte ved museet — og en mistillit til ledelsen for de fagorganiserte ved museet.
Etter dette oppvaskmøtet i forrige uke har det vært dødsens stille om denne stillingskrigen i det offentlige rom. Vi som forsøker å følge trefningene fra dag til dag hadde forhåpninger om at høringen i forrige uke skulle gi litt luft i luka, men det ble litt som hjorten og skinnfella — og siden høringen har vi ikke hørt et pip fra opposisjonen, som ved arbeiderparti-representanten Andreas Hasle hadde innkalt til dette møtet. Som altså kan vise seg å ha vært helt uten effekt. Som et slag i en dyne?
Så kommer Dagbladets kulturredaktør Geir Ramnefjell i dag, lørdag (bare i papiravisa), og mener i en kommentarartikkel at det ser ut til at direktør Stein O. Henrichsen har vunnet maktkampen, og at den nedbemanningsprosessen som ble så handlekraftig stanset av kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) i forrige uke, er lagt til side:
— Nedbemanningsplanen blir satt i gang igjen. Var det noen høyere opp i det politiske systemet som overprøvde beslutningen? Henrichsen får gå videre med personalkuttene sine. Men hvem var egentlig skurken, spør kulturredaktøren, som altså er full av spørsmål, og med svært få svar.
Når både politikere og ledelse har svin på skogen, går Henrichsen klar, skriver Ramnefjell. Nå skal han ikke redusere med 16, men med 15 årsverk. Har han vunnet? spør kulturredaktøren, som kan slå fast: De ansatte har i hvert fall tapt..
Imens fortsetter Edvard Munch den årelange rotasjonsbevegelse i sin grav. Husk det er Munch-år i år, skriver kulturredaktør Ramnefjell..

Munch-farsen: Han serverer byrådets hestehandler-pakke?

HESTEHANDEL: Universitetet har snakket med byrådet om en pakke som de kaller en "barne-destinasjon" rundt Naturhistorisk museum på Tøyen (bildet), med rehabiliterte museumsavdelinger, et viten-senter i tilknytning til det nye veksthuset osv.. (Foto: Bjørn Bratten)

"Tøyen-politikerne" gir fra seg
Munch-skatten for én milliard.?..


Universitetet vil ha Tøyen som en "barne-destinasjon", i en pakke til minst én milliard.      — Jeg tror byrådet har mye sympati for dette konseptet, sier direktør Arne Bjørlykke (bildet t.v.)på Naturhistorisk museum til Østkantliv..



Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

— Det er ikke det at vi ikke liker Munch. Jeg er veldig interessert i Munch, men det er strengt tatt ikke så veldig viktig hvor Munch-museet blir liggende hvis det kommer noe til Tøyen som kan gjøre vel så stor nytte for bydelen og befolkningen her. 
— Vi tenker oss det vi kan kalle en barnedestinasjon på Tøyen, kanskje et vitensenter, i tilknytning til det nye veksthuset, og nyrehabiliterte versjoner av både zoologisk og geologisk museum. 
— Kanskje et nytt Teknisk Museum,  — og kanskje at Deichmanskes Tøyen-avdeling flytter inn i et fraflyttet Munch-museum..
Det sier direktør Arne Bjørlykke på Naturhistorisk museum på Tøyen til Østkantliv. Han bekrefter at Universitetets administrasjon har luftet disse tankene i sine halvårlige samtaler med Oslo-byrådet.
Østkantliv har grunn til å tro at byrådet tenker seg denne såkalte barnedestinasjons-ideen som én mulig løsning av den floken som politikerne har gått seg inn i rundt plasseringen av et nytt Munch-museum.
Barnedestinasjonen kan være en av hestehandler-pakkene som nå byrådet vil lansere for Tøyen-partiene i bystyret..
— Jeg tror byrådet har mye sympati for dette konseptet. Slik det er nå er situasjonen ganske håpløs, siden vi ikke får noen løsning på lokaliseringen av Munch-museet. Det er så mange elementer som er avhengige av løsninger på dette, sier Bjørlykke.

BLIR DEICHMANSKE BIBLIOTEK?: Universitetet foreslår å  flytte Deichmanske fra Tøyen torg og inn i et fraflyttet Munch-museum.. (Foto: Bjørn Bratten)

Tøyen-tilhengerne i bystyret, Ap, SV og Rødt, trenger en saftig pakke i kompensasjon for å gå med på Bjørvika-presset fra Høyre-kreftene for å fravriste østkanten Edvard Munchs museum. Bjørlykke mener en barnedestinasjon vil kunne trekke vel så mange mennesker og være et vel så effektivt trekkplaster for bydelen Tøyen som et nytt eller rehabilitert Munch-museum.
— Mens Nasjonalmuseet og Astrup Fearnley i Vestbane- og Aker Brygge-området, og et eventuelt nytt Munch-museum i samme område, vil skape et miljø for kunstgalleriene og de kunstinteresserte der, vil et velutbygd og modernisert vitensenter for barn og unge på Tøyen trekke med seg også mange andre i alle aldre, sier Bjørlykke, og minner om at det ble registrert 660.000 mennesker innenfor gjerdene rundt Botanisk hage og museene i fjor, 120.000 av dem inne på selve museene, 40.000 av dem fra skoler og barnehager.
I disse dager er det klart at Hersleb skole rett nedi veien fra Tøyen skal omdannes til videregående skole med biologi- og geologi-fag, og tanken med Deichmanske i Munch-museets bygning er å spesialisere dette biblioteket som et fellesbibliotek for naturhistoriske fag.

VEKSTHUSET: Det nye veksthuset på Tøyen, som har ligget ferdig prosjektert en god stund nå i påvente av realisering, er en artig affære med et svært takrennesystem rundt hele bygget som skal sikre korrekt miljø og fuktighet i det store glasshuset.. (Foto: Naturhistorisk museum)

Prisen for det nye veksthuset (bildet over), som forlengst er ferdig prosjektert, er 485 millioner kroner, og med rehabilitering av de to museene, geologisk og zoologisk, vil prislappen være rundt en milliard, rundt 200 til 250 mill for hvert museum, sier Arne Bjørlykke. Det er allerede brukt 15 millioner til prosjektering av geologisk museum, som ikke har vært renovert på 100 år.
Med et vitensenter og flytting av Teknisk Museum og Deichmanske, og kanskje bygging av et magasinbygg for Naturhistorisk museum til 700-800 millioner, som også er planlagt, kan det bli atskillig mer. Men vil det være nok for "Tøyen-politikerne" til å gi fra seg Munch-skatten?

Mer om Tøyen:

Søstrene Nordby på Tøyen Torg
Det nye veksthuset
Sommer i byen

Vei i vellinga?

Skjønnhetskur på Tøyen
Mirakelet på Tøyen
Tøyen Torg i cyberspace
Vaktskifte på Tøyen Torg
Munch: Sommer på Tøyen
Ny giv for spøkelsessenter
Restaurantspalten: Lyst på Tøyen
Nettmøte på Lyst 
Da Kampen ble Tøyen

Østkantens svar på Den Røde Plass
Klart for fem ukers fest
Det går så sagflisen spruter
Klart for hagefest
Ibrahim (8), Tøyen-lyriker
Joachim og Ibrahim er snart utlært?
Mads er VJ — ikke DJ
Her er sommerferiefest-programmet

Årets barnesatsing på operaen: Robin Hood

BARNEOPERA: Nils Harald Sødal og Amelie Aldenheim spiller hovedrollene i operaens tyske Robin Hood-oppsetning. Premiere på hovedscenen fredag.. (Foto: Erik Berg)

Den grønnkledte som datahelt..

Daniel oppdager plutselig at helten fra dataspillet Robin Hood står i rommet hans. Spillet som faren hans har laget, blir magisk når man trykker på en av tastene. Figurene i spillet blir virkelige, samtidig som Daniel og vennene hans blir trukket med inn i Robin Hoods eventyrverden. I denne forestillingen beveger vi oss inn og ut av en virtuell verden de fleste barn kjenner seg igjen i, heter det i forhåndsomtalen fra operaen. Robin Hood er noe så sjeldent som en samtidsopera skrevet for barn, og det på Hovedscenen, med premiere fredag 22.mars. 
Den tyske komponisten Frank Schwemmer har laget en aktuell barneopera, full av fart og spenning. Forestillingen ble første gang produsert ved Komische Oper i Berlin, der den ble mottatt med jubel, og er flere sesonger blitt gjenopptatt på repertoaret. Dette er et av operaens høydepunkt for barna denne sesongen, og i rollene møter vi både barn fra barnekoret og voksne sangere. Passer for barn fra 6 år, men er like gøy for voksne, heter det i forhåndsomtalen.
De som er med: Nils Harald Sødal og David Fielder som alternerer med Robin Hood-rollen, Amelie Aldenheim, Ingebjørg Kosmo, Hallvar Djupvik, Mathias Gillebo, Thor Inge Falch.

_bb/

Oslo Nye Teater: VIF hundre år..

NESTE KAMP: Både nostalgi og gode historier blir det når Oslo Nye Teater feirer VIFs hundreårs-jubileum med forestillingen Neste Kamp i september..

Engas hundre år til scenen..

Henry Abelsen (Finn Schau) ble født 29.juli 1913, samme dag som Vålerengen Idrettsforening ble stiftet. Gjennom Henrys og hans etterkommeres historie legger vi ut på en reise gjennom hundre år, med skråblikk både på idretten og kampen for bydelen. 
Vål'enga-veteranene Terje Hengern Hellerud (72) og Bjarne Bamse Hansen (83) er med når Oslo Nye Teater forbereder teaterforestillingen om Vålerenga Idrettsforening i forbindelse med 100 års-feiringen av klubben. 

— Vi må jobbe med at Oslo får større identitet og stolthet over seg. Idrett og kultur er ingen opplagt match. Dere er sjenerøse som forteller oss deres historier, sier teatersjef Catrine Telle til de to veteranene.

Neste kamp er Oslo Nye Teaters storsatsing høsten 2013. En musikalsk teaterforestilling som skal være med og feire Vålerengens Idrettsforenings 100-årsjubileum. Vi følger en oppdiktet familie på Vålerenga gjennom fire generasjoner, med hovedvekt på hundreåringen Henry. 

Neste Kamp viser bohemkulturen – og kjærligheten til Vålerenga – på godt og vondt. Her er det rom for både nostalgi og de gode historiene, i følge forhåndsomtalen fra Oslo Nye Teater, som viser forestillingen på sin hovedscene, med premiere 7.september i år.

_bb/

Black Box Teater: Hate Radio

TEATERFESTIVAL: Et tilnærmet autentisk radiostudio er rigget opp når Black Box Teater viser forestillingen Hate Radio om folkemordet i Rwanda i forbindelse med den internasjonale teaterfestivalen på teatret i disse dager.. (Foto: Daniel Seiffert)

— Sterkt om språk som dreper,
skriver Aftenposten..

(Oppdatert lørdag 23.mars: Sterkt om språk som dreper, skriver Aftenpostens Therese Bjørneboe. Oslo Internasjonale Teaterfestival var bedre enn noen gang. Det handlet om språk og politisk manipulasjon, skriver Bjørneboe, som også mener det hadde styrket festivalen ytterligere om Milo Raus oppsetning av sitt omdiskuterte teaterprosjekt basert på Anders Behring Breiviks forsvarstale i retten hadde vært med..)

Hva får mennesker til å forsøke å utslette et helt folkeslag? Under folkemordet i Rwanda i 1994 ble radio og aviser brukt som redskap for å spre hatefull propaganda til befolkningen. 800 000 mennesker ble drept i løpet av 100 dager. 
I forbindelse med oppsetningen av forestillingen Hate Radio under Oslo Internasjonale Teaterfestival på Black Box Teater som åpnet torsdag denne uka, arrangerer Black Box og Internasjonale Reportere en konferanse om medienes rolle under folkemordet i Rwanda. Forestillingen vises på Black Box Teater fra onsdag til fredag i neste uke.    
Hate Radio er en pinlig korrekt gjengivelse av sendingene fra radiostasjonen RTLM, som spilte en avgjørende rolle under folkemordet, sier teatersjef på Black Box Teater, Jon Refsdal Moe, til Aftenposten. Han så forestillingen under Theatertreffen i Berlin i fjor og ble sterkt grepet.
— Radiovertene satt i studio og spilte opprørsmusikk og lot som de røykte hasj. Programmet besto av hatske oppfordringer til drap, noe som fikk mange til å delta, sier Refsdal Moe.
Regissøren av Hate Radio, Milo Rau fra Sveits, har tidligere iscenesatt Anders Behring Breiviks forsvarstale og jobber nå med en oppsetning om Pussy Riot i Moskva: Moscow Trials.
Andre forestillinger verdt å merke seg under denne teaterfestivalen, som tidligere ble kalt Marstrand-festivalen etter gatestumpen på Rodeløkka der teatret holder til, er Annie Dorsens A Piece of Work, som er en digital Shakespeare-forestilling der en skuespiller står og mater inn Shakespeares originaltekster i en datamaskin. Spilles på Black Box i kveld, fredag klokka 21.00.
Ivo Dimchevs P Project inviterer publikum til å skrive dikt, og også, om de vil, delta i forestillingen, motbetaling. Hvor langt vil publikum gå? Vist torsdag.
I Annie Dorsens Spoken Karaoke kan publikum prøve seg med snakke-karaoke, på alt fra Sokrates til Martin Luther King jr. Vises i morgen, lørdag klokka 21.00.
Matja Ferlins Sad Sam Lucky er en vakker, poetisk danseforestilling, en hyllest til den slovenske poeten og avantgarde-forfatteren Srecko Kosovel. Vises lørdag og søndag klokka 19.00.
_bb/

Munch-museet: Oppvaskmøte får konsekvenser for ledelsen?

MUNCH-MUSEET: Massiv mistillit til ledelsen, viste gårs-dagens høring. Så hva blir konsekvensene?  (Foto: Bjørn Bratten)

47 ansatte valgte ny talsperson før høringen:

— Massiv mistillit til ledelsen

De ansatte på Munch-museet har ikke tillit til ledelsen. Det er også full splittelse mellom de tillitsvalgte og de ansatte, skriver Aftenposten i papirvisa i dag etter høringen i kulturkomiteen i Rådhuset om det økonomiske uføret ved museet. Midt under rabalderet før høringen onsdag valgte 47 av de 71 ansatte informasjonssjef Sture Portvik som ny talsperson.
— Mistilliten til direktøren, økonomidirektøren og kommunikasjonsdirektøren er massiv, sier Portvik til avisa. De ansatte håper det blir en gransking av underskuddet ved museet.
— Redegjørelsen vi har fått i dag viser at det har vært en ganske sterk vekst i bevilgningene. Vi får i dag ca. 20 millioner flere kroner enn da Henrichsen overtok. Det vi ikke kan fatte er at man samtidig kan klare å drive med underskudd, sier Sture Portvik.
— Vår holdning til de tillitsvalgte grenser også til mistillit. De har visst om planer for nedskjæring siden 12.desember og godtatt beskjeden om ikke å si noe til sine egne medlemmer. Det ser ut for oss som de har godtatt forslag til kutt som ikke bare vil være katastrofale for museet, men som totalt har skånet ledelsen og andre stillinger det ville vært naturlig å starte med, sier de ansattes talsperson.
De ansattes representanter, Lars Toft-Eriksen fra Forskerforbundet og Tor-Bjørn Adelgren fra Fagforbundet sier de ikke kjenner seg igjen i påstandene om at de ikke har de ansattes tillit.

Toft-Eriksen svarte krystallklart da han ble spurt om han anser Munch-museet for å være i krise:
— På meg virker det som dere er mer opptatt av byutvikling og signalbygg enn museumsdrift, sa Toft-Eriksen til Kultur- og utdanningskomiteen.
Under høringen ble det pekt på tre forhold som kan ha vært sentrale når det gjelder den prekære situasjonen ved museet:

• Munch-museet fikk for lite penger da det ble utskilt fra Kulturetaten som egen etat i 2010.
• En stor del av tilskuddet er gitt som prosjektmidler i en begrenset periode, men er blitt brukt til å ansette folk som fortsatt er på lønningslisten.
• Byrådet har budsjettert med for høye besøkstall i flere år.

Direktør Stein Olav Henrichsen sier til Aftenposten at nedbemanningen berører alle avdelinger, også ledergruppen som reduseres fra sju til fem i den nye organisasjonen.

Les også Aftenpostens referat på nettet i går her.

Vil kaste sjefen?
Å kreve at Kommune-revisjonen skal granske de økonomiske forholdene på Munch-museet er i realiteten å gå inn for Munch-direktør Stein Olav Henrichsens avgang, sa NRKs kulturkom-mentator Agnes Moxnes på NRK P2s Kulturnytt onsdag. Vil Henrichsen ha en jobb å gå til når dagen er omme, spurte Moxnes på sin Ytring på NRK.no.

Carl I. Hagens trumfkort

Oppdatert mandag 18.mars: Når Tajik nå lover statlig støtte til Munch-museet kan det se ut som om hun bygger videre på alliansen mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Men hun gir samtidig Carl I. Hagen et trumfkort, skriver Jonas Ekeberg i kunstkritikk.no. Dersom Hagen skulle ønske å legge Munch-museet til Bjørvika så kan han nå gjøre det og sende en del av regningen til Staten. Han vil også fremstå som den som fikk gjennomført vedtaket og redusert regningen for Oslo med hundrevis av millioner. Dermed vil han oppnå ytterligere en seier og påføre Oslo Arbeiderparti et betydelig tap. I så fall vil konklusjonen bli at Tajik har bidratt til å undergrave sitt eget lokalparti. Hun vil dermed miste noe av den politiske gevinsten hun har sett for seg, skriver Jonas Ekeberg.

Nationaltheatret: Konsert/teater med deLillos..

NATIONALTHEATRET: Kutt en time, skrev VG. Stram inn og sløyf pausen, skrev Aftenposten: Regissør Ole Anders Tandberg har tatt deLillos bittersøte verdensbilde på alvor — med Lars Lillo Stenberg i sentrum.. (Foto: L—P Lorentz)

Bittersøtt på Hovedscenen:

 deLillos: livet er en liten dings..

(Oppdatert 21.april: En ny runde med deLillos-teater..)

Regissør Ole Anders Tandberg har tatt deLillos’ bittersøte verdensbilde på alvor og satt sammen tekster og musikk til en forestilling om livet, om håp og drømmer, om kjærligheten og om det absurde ved vår tilværelse. Kjente og kjære sangtekster får et nytt perspektiv i møtet med teatrets egenart, og forestillingen som springer fram fra dette møtet er en særegen hybrid av konsert og teater. 

Vi følger sju av Nationaltheatrets fremste skuespillere på en reise gjennom livet og årstidene, tett fulgt og ledet av gutta i bandet.

Urpremiere 16.mars på Hovedscenen. 

Skuespillere: Gisken Armand, Andrine Sæther, Ole Johan Skjelbred, Thorbjørn Harr, Eindride Eidsvold, Marika Enstad, Tom A. Haug. 

Musikere: Lars Lillo-Stenberg, Lars Fredrik Beckstrøm, Lars Lundevall, Øystein Paasche.

Opera-dramatikk i hardbarket lydbilde, skriver Aftenposten

Oppdatert mandag 18.mars 2013 klikka 0815: Stram inn, ton ned, og fjern pausen! Da blir dette en ikonisk teaterkonsert, skriver Aftenpostens Mona Levin etter premieren lørdag på DeLillos-forestillingen på Nationaltheatret.. Hun mener særlig første akt skjemmes av at alt skal med, og av mangel på nyanser. Finalen er som en Beethoven-symfoni, den slutter og slutter. Og slutter, skriver anmelderen, som fremhever ensemblet som sterkt. Særlig utmerker Thorbjørn Harr seg, som Lars Lillo-Stenbergs alter ego, i kraft av sin intense scenetilstedeværelse og en stemme like mangfoldig som tekstene, skriver Mona Levin.

VG: Kutt en time av livet er en liten dings
— Kjære Nationaltheatret — kutt en time av livet er en liten dings, og dere har en populærmusikalsk klassiker på landets hovedscene, skriver VGs anmelder Stein Østbø.  
— I den grad det er en rød tråd i stykket, dannes det i første akt kjærlighetskonstellasjoner som er mildt sagt forvirrende, men som heldigvis framstår klarere  i andre akt.
— For der første akt er en drøy timelang lidelse av overmaniert kroppsspråk fra skuespillere — med unntak av Thorbjørn Harr — som aldri synes å finne sin plass, og annenrangs, ropende teatersang blottet for nyanser, er det et helt annet ensemble som kommer på scenen etter pausen, skriver VG.

_bb/

Munch-museet: Staten vil bidra — men til hva?

STATEN VIL BIDRA: Kulturminister Hadia Tajik  sier i et intervju med Dagbladet i dag at hun gjerne vil at staten bidrar til et nytt Munch-museet, men hun trenger en ordentlig søknad fra kommunen.. (Faksimile Aftenposten)

Kulturministeren vil bidra til nytt Munch-museum — i Bjørvika?:

— Jeg er forventningsfull og utålmodig..

"Vil statens innhopp føre Frp tilbake i byrådets Lambda-armer, stikk i strid med ønsket til regjeringens Oslo-kamerater på Tøyen-alternativet? Det er det store spørsmålet..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

— Jeg er forventningsfull og utålmodig etter å få lov til å bidra til at et nytt Munch-museum blir reist i Oslo, sier kulturminister Hadia Tajik til Dagbladet i dag. Hennes utspill kommer samme dag som frustrasjonene rundt Oslo kommunes kaotiske behandling av Munch-museets situasjon eksploderer i både et allmøte på museet på Tøyen og en tre timers åpen høring i kulturkomiteen i Rådhuset.
Men kulturministeren stiller klare krav til kommunen for sin støtte til en bygging av et nytt Munch-museum:
— Før vi kan bidra må kommunen sende inn en fullverdig søknad. Den søknaden vi har fått nå mangler flertall. Den har ikke demokratisk forankring i Oslo kommune, og i tillegg mangler den noen tekniske detaljer som tomtekostnader og infrastruktur. Det må de få på plass, sier kulturministeren, som fortsatt ikke vil ta stilling til hvor museet skal ligge.
— Jeg tror det siste debatten om lokalisering av Munch-museet trenger er at det dukker opp en person til som gir uttrykk for sterke meninger om lokalisering. Det jeg gir uttrykk for er at staten veldig gjerne bidrar til at museet blir bygget. Det eneste vi trenger nå er at kommunen henvender seg til oss med en søknad som vi kan behandle, sier kulturminister Hadia Tajik.
Så er det store spørsmålet: Hva ligger i kulturministerens påpekning av den demokratiske forankringen, og hvilket alternativ, om noe, ligger implisitt i kulturministerens tilbud? 
I bystyret er stillingen mellom frontene i lokaliseringsdebatten i dag at 29 vil ha Bjørvika, 26 Tøyen og Frps fire Nasjonalgalleriet, altså 30 mot Bjørvikas 29. Spekulasjonene går nå på om Frp vil rykke tilbake til Bjørvika når staten bidrar til å dempe det økonomiske presset på kommunen i Munch-saken. 
Dermed kan altså kulturministerens støtte-erklæring i realiteten innebære at bystyret vil dreie til fordel for Bjørvika — og kanskje Lambda! —, som jo er sterkt i strid med venstresidens, altså Oslo-kameratene til regjeringen, krav om en opprustning av Munch på Tøyen..
_bb/


Hva sier politikerne om statlig støtte til Munch-museet?

Ap: Det eneste bystyret har sagt nei til, er Lambda..

— Vi synes det er flott at regjeringen signaliserer vilje til å bygge nytt Munch-museum. Nå er det opp til Oslo Bystyre å fatte vedtaket, sier varaordfører Libe Rieber-Mohn (A) til Aftenposten. Det er klart at økonomien har betydning, selvfølgelig. Samtidig har det til nå vært ganske fastlåst når det gjelder lokalisering.
— Jeg mener byrådspartiene nå må kjenne sin besøkelsestid. Her har man nå en unik mulighet til å få en løsning med økonomisk støtte fra statlige myndigheter, sier Rieber-Mohn.
— Det eneste bystyret har sagt nei til, er Lambda. Nå har vi to alternative lokaliseringer som ligger til behandling. Det kan gi oss en unik mulighet for flertall for ett av dem, men det forutsetter at man legger Lambda til side.
— Vil statens støtte ha betydning for Aps standpunkt?
— Først og fremst mener jeg det styrker Tøyen-alternativet, sier Libe Rieber-Mohn.

H: Lambda har flest stemmer bak seg i bystyret..

— Kan Høyre være villig til å se mot Tøyen eller Nasjonalmuseet for å få til et flertall, Eirik Lae-Solberg(H)?
— Lambda er det alternativet som har flest stemmer bak seg i bystyret. Jeg mener at det alternativet som har flest stemmer bak seg og er ferdig utredet, må være en sentral del av diskusjonen i bystyret... Men vi vil ikke avvise noe når vi nå forhåpentlig går inn i forhandlinger, sier Høyres Lae-Solberg.

Frp: Vil ikke ha noen betydning for lokaliseringen..

I utgangspunktet vil det ikke ha noen effekt på spørsmålet om lokaliseringen av museet, sier Frps Carl I. Hagen. Med mindre Hadia Tajik sier hun tar hele regningen og bestemmer hvor hun vil ha det, sier Hagen. Han tror ikke hjelpen fra kulturministeren vil bidra til å løse krisen.
— Jeg synes det er positivt at hun aksepterer prinsippet om at staten skal bidra med byggingen. Det er et godt første steg. Men vi kan ikke begynne med lokaliseringen. For oss er det ikke det vi begynner med. Det er noe av det siste vi snakker om etter at alt annet er klart, sier Carl I. Hagen til Aftenposten.

_bb/

Oslo Spektrum: Anmelderne kaster seksere etter Karpe Diem

SEKSERE: Anmelderne kaster seksere etter Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel i Karpe Diem etter konserten på Oslo Spektrum i går kveld.. (Faksimile: Carl Martin Nordby/Aftenposten)

De største stjernene,
skriver Aftenposten..

— Karpe Diem har gjort akkurat som de har villet denne kvelden, og gjennomføringen av visjonen deres står til toppkarakter. I dag er det publikum som har stjerner i øynene, og stjernene heter Chirag og Magdi, skriver Aftenpostens Cecilie Asker og kaster en sekser etter Karpe Diems konsert for utsolgt hus på Oslo Spektrum i går kveld.
— I tillegg til låtene ligger mye av forklaringen til suksessen i den dønn ærlige arbeidsinnsatsen de legger inn hver eneste gang de er på scenen... Det tar ikke mange minuttene før både pyroteknikk og åtte strykere gjør at alle som ser Karpe Diem for første gang i kveld ikke blir skuffet.
— Det showet Karpe Diem står for i Oslo Spektrum gjør ingen norske artister etter dem, skriver Aftenposten.
Kok i Karpedammen, skriver VGs Thomas Talseth og kaster en sekser på VG-terningen etter duoen på Spektrum-scenen:
— Karpe Diem gjør det ingen har gjort før dem — og de gjør det helt perfekt. Allerede før Chirag og Magdi går på scenen er det en historisk begivenhet — det er første gang et norsk hip hop-navn fyller Oslo Spektrum.
— Om de er preget av øyeblikket? Ja, men de lar seg ikke skiple av stundens alvor. Karpe gjør det de er aller best på og lager en vidunderlig rørende, heidundrende fest, skriver VG..
— Det er flott å se at to karer fra Oslo kan fylle Oslo Spektrum og tjene millioner på det de liker best — på hjemmebane. For hva skal vi med utlandet da? Du kan si hva du vil, men dette er hva drømmer er lagd av, skriver Dagsavisens Espen S. Hågensen Rusdal.
_bb/

Film: De urørlige (Fr.)

JOINT: Den svarte tjeneren (Omar Sy) byr sin steinrike herre (Francois Cluzet) på en joint. Det er ikke den eneste grensesprengende glede som den fattige kan by den urørlige rike på.. (Foto: Filmweb)

Kloke sukkerklumper i uimotståelig film..

Film: De urørlige (Fr.)
Regi: Eric Toledano, Olivier Nakache
Med: Omar Sy, Francois Cluzet, Anne Le Ny, Audrey Fleurot, Clotilde Mollet, Alba Gaia Belugi, Cyril Mendy, Christian Ameri

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

De Urørlige er en oppløftende komedie om vennskap, tillit og menneskelige muligheter, og er den sanne historien om to menn som aldri skulle møtt hverandre. Det skriver Oslo Kino om den franske komediebomben som ble slått på målstreken i Oscar-racet av en annen franskpråklig film, Michael Hanekes Amour. Vår egen Kon-Tiki var jo også med i det sirkuset..
Og oppløftende er jo det minste man kan kalle denne historien om en svart og en hvit mann, en fattig og en rik, en av dem med liten kulturell ballast fra den øvre middelklasse, den andre en boklærd, litteratur- og klassiskmusikk-elskende mann. 
En av dem superviril, smellvakker, fargerik og danseglad, den andre, den rike, med et høyst ordinært utseende, og på toppen av det hele; lenket til en rullestol.
Så jo, du kan si at det i det virkelige livet ville vært høyst usannsynlig at de to skulle møtes og at et dypt og tillitsfullt vennskap skulle oppstå.
Også fordi den ene altså er tjener, den andre er herre. Møtes, ja, som følge av rollene, men vennskap? Her hjemme ville det i hvert fall vært uvanlig. I Frankrike, for eksempel, ville det vært ganske uhørt.
For i denne filmen hyres den svarte drabantbybeboeren — marihuanarøykende Driss(Omar Sy), fra Senegal, oppvokst hos sine besteforeldre fordi foreldrene ikke var noe tess, i en knøttliten, overbefolket leilighet i en svart Paris-forstad, — som ledsager, personlig trener, sjåfør etc. for den steinrike invalide (Francois Cluzet), som også har sine tragiske livserfaringer.
Og siden det viser seg — mot alle odds? — at begge er oppvakte, kulturelt og sosialt intelligente, varme og kjærlighetssøkende mennesker, sunne og normale personer, blir de gode venner som opplever at de kan bidra til å fylle — og fylle ut — hverandres liv uten at det behøver å være påtrengende..
Den engelske tittelen er Intouchables (vi har åpenbart fått den engelske, internasjonale versjonen her i landet siden det faller lettest for oss, men fransken er jo ikke dubbet her, slik den nok vil være i engelsktalende land) og ikke Untouchables og blir oversatt til norsk som De urørlige.
Det spiller jo på at den ene av hovedpersonene, han i rullestolen, ikke kan røre seg. Men det betyr ikke at vi ikke blir rørt av denne filmen. 
Den uhorvelige suksessen til denne filmen skal ikke forbause noen. Det er den perfekte underholdningsfilm, dette er filmatisk finsnekkeri, i den forstand at alle kjente knep i boka er tatt i bruk for å lukre følelsene våre — og følelsene våre roper høyt hurra. 
Og ikke bare på grunn av de to sukkerklumpene i hovedrollene, men også på grunn av den praktfulle måten regissørene, som også har skrevet denne historien, basert på en historie fra virkeligheten — har sydd sammen historien på. 
Parfait!
(Denne uka kom De Urørlige på DVD — og på iTunes, der vi så den, på vår iPad..)
_bb/

Munch-museet: Opposisjonen gransker byrådet

MUNCH-MUSEET:  Opposisjonen i bystyret vil granske det økonomiske uføret på Munch-museet i en høring onsdag. Munch-museets direktør,  Stein Olav Henrichsen (t.v) og kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) må møte til åpen høring i Rådhuset klokka 16.00.. (Faksimile Aftenposten)

Munch-farsen fortsetter — nå blir det åpen høring i Rådhuset:

Opposisjonen vil granske byrådet og Munch-uføret..

Pensjonert Dagsrevysjef Eivind Otto Hjelle (t.v.) forklarer hvorfor han mener Oslos kulturbyråd — som keiseren — ikke har klær på i spørsmålet om Munch-museets plassering. Nå vil opposisjonen granske byrådet..

(Foto: Bjørn Bratten)

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Med litt politisk kløkt kunne byråd Hallstein Bjercke (V) gitt klarsignal til et nytt museum. I stedet går han formelt sett ikke inn for noen ting, fastslår tidligere Dagsrevysjef Eivind Otto Hjelle i et innlegg i Aftenposten. 
Den pensjonerte juristen og journalisten forklarer hva kulturbyråd Bjercke gjør når han overlater til Oslo Bystyre å rydde opp i kaoset som byrådet har skapt omkring Munch-museet:
— ..forhistorien kan forklare hvorfor byråden ikke forsøker å relansere Lambda som det beste alternativet. Året som har gått har neppe styrket dette prosjektet, og han ville fått et flertall mot seg. I parlamentarisk praksis betyr det mistillit, fastslår Hjelle.

Drastiske nedskjæringer
Hans utspill kommer samme dag som de Munch-ansatte i en bekymringsmelding til kommunen mener det er forbausende at de varslete personalkuttene — 16 av 71 ansatte må gå for å spare 12 millioner kroner —  bare rammer dem som ikke har hatt ansvar for budsjettet.

— Mange føler at vi ikke lenger er i samme båt. Noen er på cruise-båt og andre er i en pram som lekker, sier førstekonservator Magne Bruteig (bildet t.v.), som har jobbet i 15 år ved museet.
Utspillet kan vanskelig tolkes som annet enn en hard kritikk av den nye ledelsen med direktør Henrichsen i spissen. 

Nederlaget
Men det er åpenbart at den politiske prosessen og nederlaget for Lambda, som de ansatte anså for å være et etterlengtet skritt ut av den årelange ressursmessige tvangssituasjonen museet har levd i, også har bidratt til misnøyen.
— Med så drastiske nedskjæringer av staben er det helt umulig å fortsette på tilsvarende faglig nivå, sier Bruteig, som har fungert som konstituert sjef på museet i tidligere perioder.

Sviket
Eivind Otto Hjelle konstaterer i sitt innlegg at de politiske rammene for kulturbyråd Bjerckes handlingsrom har vært meget snevre: 
— Samtidig som bystyret i desember 2011 satte en stopp for videre arbeid med Lambda-prosjektet, ba det bystyret foreta nye utredninger av to alternativer til Bjørvika-prosjektet. Det ble ikke bedt om andre ideer eller forslag. 
— Byrådens utspill er i så måte greit. Han går formelt sett ikke inn for noen ting, skriver Eivind Otto Hjelle, som karakteriserer det som har skjedd i Munch-saken som sviket mot det byparlamentariske systemet:

Byrådet saboterte
— Den politiske situasjonen kan minne om den bystyret opplevde i 2005/2006. Også den gang fikk byrådet et klart oppdrag. Bystyret ba enstemmig byrådet om å gå videre med utbygging av nytt museum på Tøyen, med Holte-rpporten som resultat. Men intet skjedde. Byrådet saboterte bystyrets enstemmige vedtak.
— Det kunne ha ført til et mistillitsforslag, men budsjettskandalen med Holmenkollbakken ga samme resultat. Dette sviket mot det byparlamentariske system ga imidlertid spillerom for byrådets neste trekk: Tilbakesalget av Vestbanetomten og forslaget om å flytte Munch til Paulsen-kaia(i Bjørvika, red.anm.), skriver Eivind Otto Hjelle i sitt innlegg.
_bb/



(Oppdatert 6./7. mars: Kulturbyråden i Oslo ber Munch-museet avvente nedbemanningen ved museet inntil det er full oversikt over omstillingsprosessen og hva ansettelsen av to nye direktører og en sponsorsjef har kostet museet, skriver Aftenposten onsdag 7.mars. Torsdag skriver avisa at det økonomiske uføret ble varslet allerede i juli 2012. Arbeiderpartiets Andreas Halse, som er nestleder i kulturkomiteen i bystyret sier til avisa at han er provosert over hvordan han mener byrådet nå viser "handlekraft" overfor Munch-museet ved å underlegge det stram kontroll. Han innkaller til politisk høring om Munch-museet. Opplysningene vi har fått er urovekkende og lite tillitvekkene for byrådet, sier Halse til avisa. 
Munch-museets direktør Stein Olav Henrichsen bekrefter overfor Dagbladet at prosjektstøtte delvis har finansiert driften siden 2010 og at det er frafallet av disse midlene som gjør at de nå må nedbemanne med 16 årsverk.
Oppdatert 12.mars: Aftenposten.no skrev tirsdag at det blir åpen høring i Rådhuset onsdag 13.mars. De som må svare for seg er direktør Henrichsen sammen med økonomidirektør Henrik Svalheim, de to tillitsvalgte fra Forskerforbundet og Fagforbundet, henholdsvis Lars Toft-Eriksen og Thor-Björn Adelgren) samt kulturbyråd Hallstein Bjercke (V). Også tidligere kulturbyråd, nå byråd for kunnskap og utdanning Torger Ødegaard og kommunaldirektør Gro Balas er bedt om å være tilgjengelig for å svare på spørsmål knyttet til opprettelsen av Munch-etaten i 2010. Det vil ikke overraske meg om høringen fører til at det blir stilt en hel rekke nye spørsmål, sier kulturkomiteens leder Andreas Halse (A).)


"Edvard Munchs 1112 malerier, 17.689 grafiske blad og 4.600 akvareller og tegninger er like mye prisgitt kommunale budsjettrutiner som de avdødes urner på Vestre Gravlund..
"Formålet var ikke først og fremst å utforme et museum, men å utvikle et stort tomteområde..

Eivind Otto Hjelle, august 2011