Lambdaknekk på Rådhuset

På sin plass med et lite Yippiiee?!


Rådhuset fikk seg en skikkelig knekk av Lambda-saken, da Fremskrittspartiet plutselig fant det for godt å trekke seg ut av byrådssamarbeidet med Høyre etter valget. Men at det skulle gå fysisk ut over Rådhusbygningen, så til de grader at den skulle få en knekk helt i stil med den fjollete Lambda-knekken til arkitekt Juan Herreros, det hadde vi ikke forestilt oss. 
Wenche Martina Wangen fra Facebook-gruppa Tilhengere av Riksantikvarens innsigelser i Bjørvika kom over dette bildet, og rykket det inn på sin Facebook-side, med et lite forsiktig ha-ha.. I bildekanten ser vi at vår gamle Dagblad-kollega Pål Hansen har hatt en finger med i spillet, siden det er han som siden 1975 står bak signaturen Ukrut.no. Takk, Pål.
Når det gjelder Wenche Wangen og Tilhengere av osv. kan man ellers være fristet til å si at knekken må være som en liten jubelknekk å betrakte, siden bruddet mellom de to høyre-partiene i bystyret kan bety at Lambda-knekken nå kan være på vei ut av norsk kulturliv for alltid. Da var Kongsbergknekken en mye større suksess i sin tid..
Et lite yippieeeiii! burde kanskje være på sin plass?
-bb/

Glimt fra Østkantliv (Gull-reprise):

Tegning: Hans Normann Dahl

Finn mer i BLOGGARKIV under GLIMT FRA ØSTKANTLIV

Bjellesaken, en gang til:

FARLIG: Birken-gærningene er kanskje på hytta lørdag ettermiddag, men det kan gå fort nok likevel.. (Alle fotos: Bjørn Bratten)

Når klokkene ikke ringer for deg 2

Ta skogsturen på lørdag ettermiddag – da er Birken-gærningene på hytta..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Er det livsfarlig å ferdes langs våre skogsveier, eller bare virker det sånn? Fins det noe håp om at samferdselsmyndighetene innfører påbud for bruk av sykkelbjeller? Husker du vår sykkelhistorie her på bloggen for et par år siden om sykkelgærningene i forkant av sykkel-Birken?

I et forsøk på å trenge dypere inn i materien har vi gått tilbake til gamle trakter som vi har måttet forlate de siste åra til fordel for mer avsidesliggende, stillferdigere, skogsstier. I helgen har vi våget oss ut igjen på den tidligere så populære sykkel- og spaserveien fra Hammern til Skjærsjøen i Maridalen. Populær altså inntil for et par år siden da sykkelgærningene tok helt overhånd.

SKYGGER: Noen fyker forbi som skygger..

Men nå i helgen hadde det faktisk roet seg ned igjen. Den farligste situasjonen vi kom opp i var en nesten-kollisjon mellom hund og sykkel. Men det var altså hunde-eierens feil, som ikke hadde hunden i bånd. Det kom en sykkel i god fart, men ikke verre enn at syklisten klarte å stanse. Hunden vimset videre og eierne mumlet noe usammenhengende om at det gikk jo bra.

Vi la opp vårt smule vitenskapelige forsøk slik at vi gikk på venstresiden, mot trafikken oppover og tok bilder av de som kom mot oss. For å markere at vi var oppmerksomme på dem og at vi hadde kameraet klart. Det resulterte i at alle potensielle gærninger bremset opp og kjørte utenom.

SUSER: Bjørkene suser, men de står i hvert fall noenlunde stille..

Til nedfarten brukte vi samme metode. Da hadde vi også kameraet klart på vår høyreside, slik at de som kom bak kunne observere kameraet om de var litt oppmerksomme. De fleste var ikke det, men de fleste motsto fristelsen til å snitte meg – de holdt seg unna.

De verste råtassene sist jeg undersøkte dette fenomenet yndet å snitte både gamlinger og unger i full fart, uten tanke på hverken bremsebruk eller ringeklokker.

På vår runde denne helgen var det faktisk et betryggende fravær av de typiske Birken-gærningene. Kanskje lørdag ettermiddag er en eksepsjonelt heldig tid for å rusle langs potensielt fredfylte skogsveier. Gærningene er på hytta, eller de er ute på lengre strekk enn bare tvers over Nordmarka.

BJELLESAKEN: Birken-gærningene.. (Faksimile Aftenposten)


Så vet vi det. Lørdag ettermiddag trenger du bare å frykte amatørene. De kan være like vonde å bli truffet av, men de bruker litt lengre tid på å treffe deg. Om de altså ikke rent ut sagt skulle finne på å bruke bjella for å varsle deg.. 

Dagens Filur

Angst og uro 
råder marken,
selv naturen 
har fått sparken..


Tekst og bilde: 
Filur


Finn mer i BLOGGARKIV under DAGENS FILUR og på SATIREPOSTEN

Film: Oslo 31.august (No.)

TRISTESSE: Anders Danielsen Lie og Hans Olav Brenner i Oslo 31.august.. (Foto: Filmweb)

En norsk bølgefilm

Film: Oslo 31.august (No.)

Regi: Joachim Trier

Med Anders Danielsen Lie, Hans Olav Brenner, Ingrid Olava, Petter With

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

En ung intellektuell fra bedrestilt vestkantmiljø er på vei ut i livet etter ti måneders rusavvenning, men hans runder til gamle venner og familiemedlemmer lærer ham at det ikke fins noen plass for ham, de har alle nok med sitt, mer enn nok med sitt.

Og han er jo narkoman, ikke sant.

Joachim Triers Cannes-suksess er blitt mottatt med et ras av seksere fra anmelderne, publikum strømmer til kinoene, og vi er trolig vitne til den klareste norske spillefilmsuksess noen gang.

Og kanskje den mest helstøpte norske film som noen gang er laget. Og det er jo ikke verst. På den annen side: Hvor hard er egentlig konkurransen, om vi skal tenke oss om..

Foreløpig gjenstår det atskillig å spille inn i kasseapparatene, og utenlandssalget er det heller ikke noe å si på.

Så hva er det Joachim Trier gjør som er riktig?

FORSLITT?: Oslo-tone.  Nakenbading før åpningstid i Frognerbadet.. (Foto: Filmweb)

Det var jo ikke uten videre gitt at en film som Oslo 31.august skulle treffe et stort norsk publikum, samtidig som den blir møtt med begeistring hos et mangfoldig utenlandsk publikum.

Om noen hadde spurt meg på forhånd om denne type film skulle lykkes  i 2011 hadde jeg kanskje sagt no way, i stil med den rådende norske ungdomssjargong.

For dette er en påfallende gammelmodig film, i form og livsholdning. Den ser nesten ut som en blåkopi av tilsvarende filmer i den franske bølgens ungdom, på tidlig sekstitall, inspirert av de store franske og italienske mestere.

En stillferdig, unorsk tristesse, med kontaktløse mennesker som snakker forbi hverandre, tilsynelatende tilfredse med en velordnet og velstående tilværelse, men tilfredsheten sprekker straks den blir utfordret.

Det smaker av Fellini, Antonioni og Truffaut, filmer som Unge Hyklere, Natten, Det søte liv osv.. Vi ser et vestkant-Oslo som et litt frossent, skjønt sommerlig eksemplar av Roma eller Paris. Så er det da også et fransk forelegg, gjort etter en såkalt kultroman av Pierre Drieu de la Rochelle..

KORT SAGT: Tristesse.. (Foto: Filmweb)

Men det er nok ikke nostalgien som rir de unge menneskene som går og ser denne filmen. De kjenner seg igjen i temaet og livsholdningen, og de faller for den fine, jevne fortellerflyten, et elegant, velskrevet manus - ikke uten tidvis stor, varm og raus humor - og et solid skuespilleri.

Kort sagt, et solid stykke filmarbeid.

Så må det altså også sies at all denne flinke nummenheten, lånt fra en annen tidsepoke, kan virke påklistret. 
For er det virkelig slik at ingenting har skjedd, at vestkanten og resten av den velbergete vestlige verden har ligget der uberørt og urørt de siste femti årene. Ikkeno Vietnam, ikke noe Nine Eleven..
At de menneskene som vokste opp i denne tiden ikke skjønte noe av hva som traff dem.. (Tja, det hører jo hjemme i sjangeren..) 
Og de som nettopp er blitt voksne, de unge i denne filmen, fylles av den samme lede som alle velbergete unge til alle tider har følt? Unge Werter, bare på Ecstasy?
Og så er det kanskje bare slik at denne filmen egentlig utspiller seg i 1964 og at John F. Kennedy nettopp er død, for et drøyt halvår siden, og samtidig hadde premiere denne uka på TV-serien om sitt liv. Veldig dårlig TV-serie, forresten..
-bb/

Vestkantblikk: Komisuksess på Chat Noir

OVERDÅDIG: Hege Schøyen og Jan Martin Johnsen imponerer på den gamle revyscenen. "Alt står og faller med regissørens og aktørenes musikalitet - overdådig til stede her", skriver Aftenposten. . (Foto: May B. Langhelle)


- Overdådig musikalitet


Anmelderne elsker ny Chat Noir-forestilling


- Schøyen og Johnsen er uimotståelige. Deres rolletegninger er styrken i et noe omstendelig manus.. Alt står og faller med regissørens og aktørenes musikalitet - overdådig til stede her, skriver Aftenpostens anmelder Mona Levin om den nye musikalske komedien på Chat Noir, med Hege Schøyen og Jan Martin Johnsen i rollene som den feterte Florence Foster Jenkins og hennes akkompagnatør.
Fenomenet kjente vi også her i landet for noen år siden, da vår egen Olga Marie Michaelsen sang for full hals i både hjemlige og utenlandske konsertlokaler med sin skjærende falske stemme, - også dyrket av et entusiastisk publikum.
På Chat Noir tar man godt vare på det dramatiske og musikalske potensialet i historien om Foster Jenkins-utgaven av denne historien, i et manus av Stephen Temperley. 
- Som Florence Foster Jenkins er Hege Schøyen bare vinkler og passgang: armene synes hektet av skuldrene, barmen lever sitt eget velstående liv, bena er stylter påskrudd hoftene - det finnes ikke en musikalsk sene eller muskel i denne aldrende kroppen.
- Så begynner hun å synge, og pianistens ansikt, rammet av lynnedslag, finner sitt tordnende ekko i publikums ansikter, skriver Mona Levin.
Dagbladets anmelder Lilian Bikset mener at det sosiale samspillet mellom de to er kilde til nesten like mye komikk som det musikalske.
- Hun har en kroppsholdning som et slagskip, talestemme som en abrupt mitraljøse og en sangstemme et sted mellom sementblanderen, granatkasteren og sagbruket.
- Han har musikalske evner, sosial lydhørhet og en sans for takt og tone, men så lite penger at han er nødt til å ta de jobbene som byr seg, skriver Dagbladet, som mener begge spiller sine roller med timing og stor musikalitet, finstemt ansiktsmimikk og kroppsspråk som går over hele skalaen fra det lavmælte til det skingrende høyrøstede.
-bb/

Torshovteatret: Komilab 4.2

PREMIERE:  Jan Gunnar Røise (bildet) imponerer Aftenpostens medarbeider dypt når Torshovteatret fortsetter sin Komilab-serie.. (Foto: Gisle Bjørneby)


Komilab raser videre


Torshovteatrets Komilab-serie raser videre. Etter suksessen med Kafka som komiker, med komikeren Harald Eia som inspirator, er det tid for Komilab 4.2, med tittelen Eiketreet, av dramatikeren Tim Crouch, og med Jan Gunnar Røise i hovedrollen som hypnotisøren. 
Og som et slags konseptgrep er hans motspillere skuespillere fra hovedbølet, Nationaltheatret, og de skifter hver uke. Denne uka, premiereuka, er det Ågot Senstad som er motspilleren. Aftenpostens anmelder Mona Levin er imponert, men ikke grepet.
- Er Eiketreet et utstillingsvindu om en skuespillers dyktighet eller har det noe å si om overlevelsesevne i møte med ulidelig smerte, spør Mona Levin, og legger til: Skal vi tro at gjestespillerne ikke aner hva Eiketreet går ut på?
- Får de lønnstillegg for ikke å lese aviser, høre på radio, eventuelt se TV, lese seg opp på nettet i hele spilleperioden eller snakke med sine kolleger? Skal vi tro at de ikke vet at i morgen kan de bli bedt om å ta regi og replikker på sekundet via øretelefon? spør Levin videre. 
- På premieren spilte Ågot Senstad faren og leste sin rolle/reagerte på befaling med varm oppmerksomhet, men uunngåelig går tanken til hva en skuespiller av hennes format kunne gjort med rollen om den faktisk var hennes!
- Og da går tanken videre til at dette er et morsomt eksperiment uten dypere mening. Derfor faller også energien midtveis i stykket, omtrent når det slutter å ha komiske elementer og blir tragedie. 
- Med alle sine krumspring berører det ikke, men Røises mange kast i rollen, også til en scene som pikens mor, er dypt imponerende, skriver Aftenposten..
-bb/

Østkanthelga: Transjoik på Cosmopolite

Sang, strupejoik, bønnerop, rap eller resitasjon? Transjoik (bildet), som spiller på Cosmopolite på Torshov i morgen,  torsdag, er fire musikere som bruker stemmen på en måte du aldri har hørt maken til. Av gamle joikeopptak og diverse andre verdensmusikk-elementer bygger gruppen opp en moderne, men samtidig tidløs, suggestiv stemning. I år 2000 gjorde Transjoik en samarbeidskonsert med den palestinske gruppen Sabreen under Festspillene i Nord-Norge. På Cosmopolite møtes de igjen, og utforsker møtet mellom arabiske melodier, joik og Transjoiks herlige groove-verden!

Prostitusjon osv..

på Egertorget

Med denne forestillingen beveger Rasmus Jørgensen (bildet) og teatergruppa Black Box seg ut på gata for å utforske “et ønske om å bli sett gjennom sår selvparodi”.

Rasmus Jørgensens stykker er preget av et svært fysisk, musikalsk performancespråk hvor enkle, naive historier vrenges til det poetiske og komplekse, heter det i gruppas pressemelding.

I forestillingen Solo for gaten veksler Jørgensen mellom det energisk underholdende og det mer sære, foruten å spille på tvetydigheter rundt opptreden/pause, spill/realitet og kunstnerisk misjon/prostitusjon.

Han jobber med en umulig, men fruktbar utfordring: Å fengsle de forbipasserende i øyeblikket og samtidig utvikle noe over tid for de virkelig tålmodige, heter det.

Forestillingen spilles lørdag førstkommende og de tre påfølgende lørdager på Karl Johans gate med oppmøte på Egertorget klokka 12.00 og klokka 16.00. Ved regn spilles forestillingen ved første opphold..

-bb/

Østkantblikk: Alltid skyer over Bøler

HJERTESUKK: Vår leser på Bøler har sendt oss dette dypt følte hjertesukket, i form av et talende svart/hvitt-bilde, med følgende korte, nødtørftige tekst: Alltid skyer over Bøler.. Er det ikke slik vi har det alle sammen, etter en sommer som har overbevist selv den staeste om at fremtiden er fuktig, om ikke så veeldig varm.. (Foto: Hans Georg Jürgens) 

Valget: Ytre høyres dype fall

SKRIIK: Frp vil skrote Lambda, Munch-museum-planene i Bjørvika. Nå kan de være ute av byrådet. Venstre vil ha Lambda. Men kommer de inn i det nye byrådet? Og hva sier Høyre? Og AP? Forvirra?.. (Tegning: Finn Graff)


SV og Frp like store
i hovedstaden!


Arbeiderpartiet  sitter med hovedansvaret for venstresidens avmakt i hovedstaden. Håpet må nå være at AUF-generasjonen makter å kaste ut proppene i det politiske systemet før neste valg..


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Fremskrittspartiet sitter igjen med bare fire mandater i bystyret i hovedstaden etter det dramatiske nederlaget i kommunevalget i går. Det betyr at Venstre, som sammen med Kristelig Folkeparti får seks mandater i kommende bystyreperiode, vil kunne komme i posisjon til å fryse Fremskrittspartiet ut av byrådet. 
Venstres Ola Elvestuen gjorde det i natt ganske klart at han ikke ønsker å sitte i noe byråd sammen med et Frp som er mindre enn sentrumspartiene i bystyret. Aud Kvalbein, som trolig får Krfs ene mandat, ga i natt ikke noe klart svar på hvor hun sto i denne saken. 
Byrådsleder Stian Berger Røsland holder fast på at Høyre vil foretrekke en bred borgerlig samlingsregjering i hovedstaden, altså inkludert Frp - og Venstre. 
Det kan bety at vi kan få en lang drakamp om makten i hovedstaden. Utgangen er ikke gitt. For det er verdt å merke seg at de to ytterpartiene i norsk politikk (om vi altså et øyeblikk ser bort fra Rødt), Frp og SV, er like store, for ikke å si like små, i hovedstaden i kommende fireårsperiode, med fire mandater hver. 
På samme måte som ytterpartiene, valgets tapere, er påfallende like i størrelse, er også valgets vinnere veldig nær hverandre. Høyre vant Oslo-valget med 22 mandater. Men Arbeiderpartiet kom svært nær, med 20. 
Sentrumspartiene har altså med sine seks mandater, Venstres fem og Krfs ene mandat, alle muligheter til å spille valgvinnerne opp mot hverandre..
Hva kan så alt dette bety for våre hjertesaker her på bloggen? Det er ikke godt å si. Ola Elvestuen og Venstre mener at Lambda skal bygges i Bjørvika, så han vil neppe gå med på venstresidens planer om å bygge ut Munch-museet på Tøyen. Skjønt, hestehandler har jo skjedd før.. 
Ellers er det vår påstand at det er Arbeiderpartiet som sitter med hovedansvaret for venstresidens avmakt i hovedstaden, på grunn av sin manglende evne til å tenne velgerne på østkanten. Håpet må nå være at AUF-generasjonen makter å kaste ut proppene i det politiske systemet før neste valg, slik at de politiske impulsene endelig en gang kan strømme fritt. 
Rune Gerhardsen er bare ett grelt eksempel på gubbeveldet som tyner venstresiden i hovedstaden. La nå endelig ungdommen overta, Gerhardsen!

Glimt fra Østkantliv: Valgekstra

Tegning: Hans Normann Dahl


"Badeland og akvarium er det vi trenger...skal vi vente enda lenger..?"


Finn mer i BLOGGARKIV under GLIMT FRA ØSTKANTLIV