- Overdådig musikalitet
Anmelderne elsker ny Chat Noir-forestilling
- Schøyen og Johnsen er uimotståelige. Deres rolletegninger er styrken i et noe omstendelig manus.. Alt står og faller med regissørens og aktørenes musikalitet - overdådig til stede her, skriver Aftenpostens anmelder Mona Levin om den nye musikalske komedien på Chat Noir, med Hege Schøyen og Jan Martin Johnsen i rollene som den feterte Florence Foster Jenkins og hennes akkompagnatør.
Fenomenet kjente vi også her i landet for noen år siden, da vår egen Olga Marie Michaelsen sang for full hals i både hjemlige og utenlandske konsertlokaler med sin skjærende falske stemme, - også dyrket av et entusiastisk publikum.
På Chat Noir tar man godt vare på det dramatiske og musikalske potensialet i historien om Foster Jenkins-utgaven av denne historien, i et manus av Stephen Temperley.
- Som Florence Foster Jenkins er Hege Schøyen bare vinkler og passgang: armene synes hektet av skuldrene, barmen lever sitt eget velstående liv, bena er stylter påskrudd hoftene - det finnes ikke en musikalsk sene eller muskel i denne aldrende kroppen.
- Så begynner hun å synge, og pianistens ansikt, rammet av lynnedslag, finner sitt tordnende ekko i publikums ansikter, skriver Mona Levin.
Dagbladets anmelder Lilian Bikset mener at det sosiale samspillet mellom de to er kilde til nesten like mye komikk som det musikalske.
- Hun har en kroppsholdning som et slagskip, talestemme som en abrupt mitraljøse og en sangstemme et sted mellom sementblanderen, granatkasteren og sagbruket.
- Han har musikalske evner, sosial lydhørhet og en sans for takt og tone, men så lite penger at han er nødt til å ta de jobbene som byr seg, skriver Dagbladet, som mener begge spiller sine roller med timing og stor musikalitet, finstemt ansiktsmimikk og kroppsspråk som går over hele skalaen fra det lavmælte til det skingrende høyrøstede.
-bb/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar