Bjørvika: Byrådet skrøner om Lambda

PROPA- GANDA:
Den brutale
Lambda-siloen
skulle bety
Poesi i
fjordkanten?
Munch-
ansatte
vil ha
Lambda..?
Hvor mange
ansatte
og hvem er de
og er de hørt?
(Foto: Bjørn Bratten)


Panikk-
oppslag
fra byrådet


Skrøner og propaganda i kommunens informasjonsorgan


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Snaut ett år etter utstillingsåpningen for forslagene til nytt Munch-museum i Bjørvika i Frosken på Tullinløkka, og rundt et halvår etter at de folkevalgte i Oslo Bystyre stemte for ett forslag, Juan Herreros Lambda, av de tre som juryen gikk inn for, griper panikken byrådet. I et fire siders oppslag, fjongt anrettet i Kommunens informasjonsorgan, Oslonå, forsøker byrådet å snu det inntrykket befolkningen har begynt å få av det vi her på bloggen hele tiden har kalt Munch-siloen i Bjørvika.

Så seint som denne uka gikk to fremtredende representanter for konserveringsstudiet ved Universitetet i Oslo, professor emeritus Erling Skaug og førsteamanuensis Jeremy Hutchings, ut i Aftenposten med en drepende artikkel som nærmest fradømte de ansvarlige, byrådet og eierne, all ære i saksbehandlingen rundt Lambda-bygget til den spanske arkitekten Juan Herreros.
Før det hadde jo riksantikvar Jørn Holmes utspill om siktlinjene og muren av blokker i Kongsbakken og Bispevika, og Lambda-blokkas beliggenhet og høyde, dobbelt så høyt som reguleringsplanen tillater, gjort livet surt for utbyggere og bymyndigheter.

Nå rykker byrådet ut med kanonene sine, ladd, slik vi ser det, med fuktig løskrutt:
De to bærende titlene på de fire sidene på midten i kommunens informasjonsavis er først arkitektens påstand om at Munch-museet vil åpne byen. Hans argumentasjon er svært luftig. Her er et eksempel, hentet fra en av bildetekstene:

"Munchmuseet blir variert og levende, gåtefullt og uskarpt, det skal dukke frem og samtidig forsvinne med lysets skiftninger.."

Variert og levende, gåtefullt og uskarpt, hva i all verden mener han? Dukke frem og forsvinne? Ja, var det bare så vel!

På neste side dominerer utsagnet Poesi i fjordkanten i feit tittelskrift. Minner umiddelbart om det velkjente Ari Behn-sitatet Føling i fjæra!? Nok et gåtefullt utsagn, altså, som ikke synes å være et sitat, men må forstås som å ha sammenheng med en person som er avbildet i tilknytning til historien, Ole Slyngstadli. Han er, forteller historien, ansatt i kommunens kulturetat og er representant for de sju brukergruppene som har evaluert Lambda.
Gruppene er sammensatt av fagansatte og noen eksterne konsulenter, til sammen 30-35 personer, fremgår det av reportasjen, som forutsetter at alle i brukergruppa slutter seg til alt denne "representanten" sier, også det han ikke er sitert for:

Under bildet av Slyngstadli er det en undertittel hvor det står: Munch-ansatte vil ha Lambda, et arrangement som gir inntrykk av at det er Slyngstadli som går god for dette utsagnet. Men han er ikke sitert for det i reportasjen. Så hvem er det som sier at Munch-ansatte vil ha Lambda? Og eventuelt hvor mange ansatte på Munch-museet vil ha det nye museet?
Det kilder i miljøet rundt Munch-museet sier til Østkantliv er at ansatte ved Munch-museet er redde for at hvis de står fram og protesterer mot Lambda, får de ingenting.
Forholdene på det nåværende Munch-museet er ikke gunstig, de føler at de er blitt sulteforet økonomisk av byrådet gjennom mange år, og mange vil ønske å flytte fra de nåværende lokalene.
Men det betyr altså ikke nødvendigvis at det vil være riktig å si at "De Munch-ansatte vil ha Lambda".
Dermed er det altså arkitekten selv og en mann i brukergruppa, fast ansatt i kommunens kulturetat, sistnevnte synes å uttale seg på vegne av de ansatte på Munch-museet, som får råde grunnen.
Over fire sider, uten innblanding fra noen andre, ingen andre arkitekter, ingen andre i brukergruppa - og ingen ansatte ved Munch-museet får uttale seg i denne reportasjen! Enkilde-journalistikk av første skuffe.
I en faktaboks på side to av de fire sidene står det at Prosessene rundt planleggingen og utbyggingen av Bjørvika har vært av de største, mest langvarige og mest åpne i Oslos nyere historie. Neppe noen plan er noen ganger blitt debattert offentlig så grundig.
Mange tror kanskje på denne skrønen når det gjelder hele Bjørvika-utbyggingen, men her snakker vi om det nye Munch-museet.
Tre måneders saksbehandling for de folkevalgte, to av disse månedene sommerferiemåneder, og det skal være en usedvanlig lang saksbehandlingstid!? Det vi har å gjøre med her er et byråd som er styrt av næringslivets beinharde krav om inntjening, på tomter som jo altså i utgangspunktet var fellesskapets eiendom - og alle sammen er rikelig forsynt med frekkhetens nådegaver! Propaganda er ordet på slike fremstøt, som gis skinn av å være journalistikk, men som altså er noe helt annet.

Finn mer i ARKIV under BJØRVIKA