Riksantikvaren om Munch-blokka i Bjørvika:

- MASTODONTISK!

Tidligere miljøvernminister Børge Brende overprøvde Riksantikvar Nils Marsteins innsigelser mot Bjørvika-utbyggingen. Den nye Riksantikvaren henger bjella på katten..

AV BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Altfor høyt. Brutalt. Knuser operaen. Ser ut som brua på danskebåten. Dette er karakteristikker som vi her på Østkantliv-bloggen har brukt om det vedtatte Munch-museet, eller Munch-siloen, som vi også har kalt det, i Bjørvika.


Nå går den nye Riksantikvaren, tidligere PST (Politiets Sikkerhetstjeneste)-sjef Jørn Holme hardt ut mot råkjøret fra statlige og kommunale eiere - og myndigheter - i Bjørvika-utbyggingen.


Investeringspress


- Besluttende myndigheter har stått overfor et investeringspress uten like. Staten eier grunnen, gjennom sine eiendomsselskaper og Havnevesenets selskap Hav Eiendom. Normalt burde statlig eierskap gjøre vern enklere! mener den tidligere sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste etter én måned i ny jobb.


Til NRK sier Holme i dag at det var tidligere miljøvernminister Børge Brende som overprøvde tidligere riksantikvar Nils Marstein da han som en nesten enslig svale protesterte mot den massive utbyggingen i Bjørvika.
Holme mener det normalt vil være lettere for reguleringsmyndigheter å snakke med statlige og kommunale eiere når det gjelder viktige reguleringssaker - enn private, men i Bjørvika har det vært annerledes.


Tolvte time


Holme innrømmer at han kommer med sitt utspill i tolvte time, men at han nå vil sette seg ned med Hav Eiendom og de andre statlige og kommunale eierne - og myndighetene og diskutere både Munch-museet og utbyggingen i Bispevika-området som vil skape en mur mellom Middelalderbyen og sjøen.
I et foredrag i Polyteknisk forening i går la han fram sine synspunkter på Bjørvika-utbyggingen:
  • Jeg ber Oslo kommune og de statlige eiendomsaktører om å tenke seg om en gang til. Hvis ikke, så tror jeg ettertidens dom vil bli hard.


  • Kunne vi sammen finne en grønn løsning som beholdt middelalderbyens kontakt med vannflaten og forbindelsen til Christian IVs by med Akershus slott?


  • Kunne de 70000 kvadratmeter bygningsmasse som vil stenge middelalderbyen inne heller bygges et annet sted?


  • Hvis Munch-museet skal bygges i 14 etasjer i samsvar med vinnerutkastet fra spanske Lambda, så må det ny reguleringsplan til. Oslo kommune bestemte å flytte Munch-museet til Bjørvika på en utstikker ved Paulsenkaia ved siden av Operaen etter at den tidligere reguleringsplanen var endelig stadfestet.


  • Riksantikvaren mener ikke noe om arkitekturen i seg selv, men bygget blir en mastodontisk sperre mellom middelalderbyen og Christian IVs by. Hvis ikke museet trekkes lenger tilbake, da varsler jeg allerede nå en ny innsigelse.




    • Historisk

    –Noen større sak enn dette tror jeg ikke jeg kommer til å stå overfor i de seks årene jeg har foran meg i denne stillingen, sier Holme til Aftenposten.
    –Dette er den største byutviklingssak i Norges historie siden Christian IV flyttet Oslo på 1600-tallet.


    Før han holdt foredraget møtte han Aftenposten blant middelalderbyens ruiner i Gamlebyen.
    –Akkurat her gjorde kong Håkon V Magnusson Oslo til Norges hovedstad sist på 1200-tallet. Her er levningene av kongsgården, med Mariakirken ved siden av, som kongen bygde større. Bakover lå Clemenskirken, Hallvardkatedralen og Bispegården.
    –Nettopp dette utsynet er det de vil sperre ute med den opptil 11 etasjes bygningsmuren. Disse nøkkelpunkter i byens ansikt skulle selvsagt komme hverandre i møte, sier Jørn Holme.
    Et par siktlinjer blir tilbake som sprekker mellom bygningsmassene.

    Den eneste

    –Jeg nekter å tro at slike planer kunne gå gjennom i noen annen europeisk hovedstad. Min forgjenger Nils Marstein var nærmest den eneste som protesterte. Han ble overprøvd, av daværende miljøvernminister Børge Brende. Vi har måttet respektere dette som en kjensgjerning. Men samtidig er det vår oppgave å ta vare på den historiske dimensjon, også i vår hovedstad.
    –Jeg tror planene kunne gå gjennom fordi de fleste opplevde dagens Bjørvika som stygt, rotete og utilgjengelig, stygt nok til at nærmest en hvilken som helst ny utbygging syntes å ville være til det bedre. Mange lot seg blende av de nye fantastiske trafikkløsningene med tunnel under fjorden. Det ble oversett at de som skulle være med på å betale, skal ha pengene sine igjen.



    Finn mer i ARKIV under BJØRVIKA