Lambda: Krass kritikk foran bystyremøtet

FORKASTELIG: Hav Eiendom, her representert ved styreformann Bernt Stilluf Karlsen, skulle aldri fått  ansvaret for byens mest prestisjefylte kulturbygg, mener tidligere Dagsrevysjef Eivind Otto Hjelle(se bilde nedenfor). . (Foto: Bjørn Bratten)


- De folkevalgte må nå tale stebarnets sak


— Edvard Munchs kunst er like mye prisgitt kommunale budsjetter og byråkratiets snevre rammer som de avdødes urner på Vestre Gravlund, skriver Eivind Otto Hjelle (bildet) foran behandlingen av Lambda-blokka i bystyret onsdag 14.desember.

(Oppdatert torsdag 25.oktober 2012 klokka 0018: Tidligere Dagsrevysjef Eivind Otto Hjelle fikk i dag refusert et innlegg som gikk mot Aftenpostens oppslag tidligere denne uka om at et flertall av befolkningen i Oslo-området vil ha Lambda. Les hele innlegget på vår Meninger-side.)


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv


- Munch-museet er en etat i Oslo kommune, på linje med Legevakten, Friluftsetaten, Brann- og redningsetaten og 28 andre administrative enheter. Innen kommunen er det også sju mer frittstående kommunale foretak. Blant dem er Oslo Havn KF, som også har etablert sitt eget eiendomsselskap, et aksjeselskap utenfor politisk kontroll.
- I motsetning til Nasjonalmuseet og landets øvrige offentlige kunstmuseer har ikke Munch-museet noe eget styre, sammensatt av personer med ulik relevant faglig kompetanse. Direktøren for Munch-museet er i prinsippet ansatt i det kommunale hierarki, på linje med direktøren for Gravferdsetaten. 
- Edvard Munchs 1112 malerier, 17.689 grafiske blad og 4.600 akvareller og tegninger er like mye prisgitt kommunale budsjettrutiner og byråkratiets snevre rammer som de avdødes urner på Vestre Gravlund. Munch-museet har derfor som kulturinstitusjon aldri kunnet formulere sitt eget formål.

 LAMBDA: Sakens kjerne. Stygt. Brutalt. Knuser operaen. Det har vi alltid ment. Etter valget sier de folkevalgte sitt i bystyret. Om de leser innlegget til Eivind Otto Hjelle på forhånd får de litt å tenke på.. (Ill.: MIR/Hav Eiendom)


Dette skriver Eivind Otto Hjelle, tidligere Dagsrevysjef, journalist og jurist,  i Klassekampen foran bystyrebehandlingen av det nye Munch-museet i Bjørvika i desember. Denne behandlingen vil skje etter valget, etter at behandlingen i byutviklingskomiteen ble utsatt.
Den skarpskodde journalistveteranen skriver i sitt innlegg at "bystyreflertallet som gikk inn for flytting av Munch-museet til Bjørvika ble sikret av politiske partyfixere"..
- Nå er det på tide at de folkevalgte taler dette kommunale stebarnets sak, skriver Hjelle, som fastslår at som et kommunalt anliggende, et forvaltningsspørsmål, har kunstens særegne krav og arbeidsoppgaver ikke hatt noen plass. Allerede i museets første år fastslo den daværende kulturrådmannen at det ikke skulle drives forskning.
- Derfor skal man ikke bli forundret når byggeplanene for Munch-museet skulle behandles i byutviklingskomiteen, skriver Hjelle.
- På dette stadium i prosessen passer det for kommunale ledere å definere Edvard Munch som en brikke i byutviklingen sammen med Deichmanske hovedbibliotek, noen hundre studentboliger og andre leiligheter, samt gondolbanen til Ekebergrestauranten.
- Munch-museet behandles altså ikke som egen sak, men som del av et reguleringsforslag. Forslagsstiller er ikke Munch-museet eller Byrådsavdelingen for kultur og utdanning, men det private aksjeselskapet Hav Eiendom A/S og Plan- og bygningsetaten. Dette er ikke ulogisk, siden arkitektkonkurransen om Munch-museet var en del av en større "Plan- og designkonkurranse" om Bjørvika, som den store grunneieren i området, Hav Eiendom skrev ut i 2008.
- Ikke ulogisk, men saklig sett forkastelig. Ansvaret for byens mest prestisjefylte nye kulturbygg skulle aldri vært overlatt Havnevesenets eiendomsselskap. Det viste også selve konkurransen. Av innbydelsen fremgikk det klart at formålet ikke først og fremst var å utforme et museum, men å utvikle et stort tomteområde. 
- Det viktigste var "at forslagene viser hvordan utbyggingen av museet kan kombineres med den øvrige bebyggelsen på en måte som optimaliserer den kommersielle verdien av eiendommene", skriver Hjelle.
- Denne konkurransen er kort sagt ikke noe holdbart utgangspunkt for å bygge et nytt, tidsmessig museum for Edvard Munchs kunst.. Fordi dens krav ikke retter seg mot museets indre liv og dets internasjonale forpliktelser blir valg av vinner på siden av det egentlige behovet, skriver Hjelle, som fastslår at blant de 13 jurymedlemmene var det bare én med museumsfaglig kompetanse: Avdelingsdirektøren for Bergen Kunstmuseum.

Lambda-sjokk i byutviklings-komiteen

LAMBDA: Henger i en syltynn tråd etter Frps sjokkutspill i byutviklingskomiteen i går kveld.. (Ill.: MIR/Herreros Arquitectos)

Frp senket Lambda?

Fremskrittspartiets vankelmodighet i saken om det nye Munch-museet i Bjørvika førte onsdag kveld til at partiet stemte for opposisjonens forslag i Byutviklingskomiteen om å utsette saken. Dermed kan hele Lambda-prosjektet henge i en tynn tråd.

- Jeg tviler på at Lambda, altså flyttingen av Munch-museet til Bjørvika, blir en realitet. Det er bare Høyre og Venstre som støtter det, sier Liebe Rieber-Mohn, Aps byrådslederkandidat i Oslo.

Sjokk og vantro

Frp har tidligere signalisert at de ikke uten videre vil gå inn for Munch-museet i Bjørvika, men likevel ble partiets utspill i byutviklingskomitemøtet motatt med både sjokk og vantro blant koalisjonspartnerne.

Alle regnet nå med at det borgerlige byrådets planer om flyttingen av Munch-museet og Deichmanske hovedbibliotek til Bjørvika, nå skulle bli vedtatt.

Arbeiderpartiet, SV og Rødt er imot å flytte Munch-museet til Bjørvika, og Frp vil altså ikke svare klart på om også de er i ferd med å snu i Munch-saken.

Avgjøres i september?

- Foran bystyremøtet i september skal Frps gruppe igjen behandle saken. Da får dere vår beslutning, sier Peter N. Myhre, Frp-medlem i byutviklingskomiteen, til NRK.

Høyres byråd for Byutvikling, Bård Folke Fredriksen, mener splittelsen mellom byrådspartiene ikke er dramatisk.

- Det betyr bare at reguleringssaken ikke blir vedtatt i august, men i september, sier Folke Fredriksen.

Spikeren i kista

Andre folkevalgte er ikke like trygge på det. Frps manglende troverdighet kan bli spikeren i kista for hele prosjektet. I dagens situasjon er det heller ikke gitt hvilken politisk sammensetning det nye bystyret får.
-BB/


Les mer om Lambda:


Thrilleren fortsetter
Førstevalget var et mareritt
Ser ut som brua på danskebåten
Hvem elsker Lambda
"Slakterne" er tilbake
VG skyter ned monsterblokka

Frp krangler om Lambda

Ulmebrannen i Fremskrittspartiet rundt planene om det nye Munch-museet i Bjørvika, Lambda, ble foreløpig slukket i går ettermiddag, skriver Aftenposten i dag. Byrådet vedtok med Frp.s stemmer å gå videre med Lambda-forslaget, etter at et rabaldermøte i Fremskittspartiet i forrige uke syntes å tyde på at partiet hadde snudd. Frp har signalisert at enigheten rundt Munch-museumssaken bare gjelder i denne valgperioden. Liebe Rieber-Mohn, arbeiderpartiets byrådslederkandidat, kaller byrådsvedtaket i går for lureri. Man kan ikke si man støtter en sak bare fram til 12.september. Dette bør velgerne få avgjøre gjennom valget, sier Rieber-Mohn.

Ukas medieblikk: Exit Lambda osv..

AFTENPOSTEN: Stadig nye pussige innspill fra Aftenpostens kunstanmelder i Lambda-saken.. (Faksimile: Aftenposten)

"Skamløst politikerspill.."

Aftenposten-kommentator Lotte Sandberg med stadig nye pussige utspill i saken om Lambda, det nye Munch-museet som trolig aldri blir realisert..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Eiendomsbesitterne i Bjørvika, nemlig de gamle halvstatlige/kommunale vesenene, NSB og Havnevesenet, har de siste åra - med forbløffende suksess - valset over hovedstadens folkevalgte i sine forsøk på å dra maksimal profitt ut av gjørma i Oslofjordens innerste viker.

I en kommentar i Aftenposten denne uka velger avisas kunstanmelder Lotte Sandberg å gjøre det til et poeng at krisen i Lambda-saken skyldes – i tillegg til Riksantikvarens inngrep, som har et komikkens skjær over seg, ifølge Lotte Sandberg - at politikerne ikke samarbeider!

Vi minner om Hav Eiendom-styreleder Bernt Stilluf Karlsen som i et intervju med Østkantliv-bloggen i forbindelse med åpningen av Munch/Stenersen-arkitektkonkurranse-utstillingen på Frosken på Tullin-løkka for to år siden mente at en måneds behandlingstid for de folkevalgte av Lambda-innstillingen var for mye: 

- Alle mener det går for fort, men det gjør ikke det, det går for seint, sa styrelederen.

I den sammenheng tjener det forøvrig til tidligere byrådsleder Erling Laes ære at han fikk skjøvet behandlingen over fra vårsesjonen til høsten.

Lotte Sandberg går i sin kommentar til et voldsomt angrep på Riksantikvaren som hun mener misbruker sin rolle i Bjørvika, blant annet fordi han kommer så seint inn i denne saken at Norge kan tape internasjonal anseelse idet vinnere av betydningsfulle arkitektkonkurranser utsettes for forsinkelser, utsettelser og kanselleringer.

- Det oppleves imidlertid enda verre at Oslo-politikerne skamløst bruker byutvikling i et kynisk partipolitisk spill. Mens de ”blå” styrer Oslo og har ansvar for utviklingen av Bjørvika, får høstens valg Oslo Ap til å lansere Munch-museet på Tøyen. Hvorfor kan ikke Oslos politikere heller samarbeide, skriver Lotte Sandberg.

Hvilket resultat Aftenpostens kommentator mener de folkevalgte skulle kommet fram til hvis de altså samarbeidet, er ikke så vanskelig å tenke seg. Lotte Sandberg er den samme kommentatoren som for et års tid siden mente at de som var kritiske til Lambda var fremmedfiendtlige.

Under tittelen En Lambda-kamerat bekjenner skriver hun at mens opera- og bibliotek-prosjektene som ble tegnet av norske arkitekter har opplevd lutter velvilje, opplevde de få prosjektene av utenlandske arkitekter en tankevekkende motstand.

- Behandlingen av disse prosjektene er nokså ens, og inkluderer trolig fremmedfrykt, motvilje mot ny arkitektur og partipolitisk kiving, skrev hun den gang.
Hennes utspill var en reaksjon på et innlegg i samme avis av arkitekten Peter Butenschøn med tittelen: Hvem elsker Lambda? 
Ingen. Ikke en gang Aftenpostens kunstmedarbeider, føyde vi til for egen regning her på bloggen..

Det er nærliggende å sette Hav Eiendom-styrelederens ord på hodet: Det går ikke for seint, det går for fort..


Finn mer i ARKIV under BJØRVIKA og KOMMENTARER

12 kunstnere, akademikere og arkitekter mot Lambda

MUNCH PÅ TØYEN: Torsdag til uka lanseres boka Munch på Tøyen der 12 eksperter, arkitekter, kunstnere og akademikere, utdyper sin argumentasjon omkring Lambda og begrunnelsen for å beholde Munch-museet på Tøyen. Bokomslaget er tegnet av Finn Graff.. (Tegning: Finn Graff)

"Slakterne" er tilbake

Erling Skaug og Jeremy Hutchings slaktet Lambda-konseptet på det grusomste i Aftenposten for ett år siden. Det ble ikke nådig tatt opp. Nå kommer boka med utdypningene..

- Juryen kaller Lambda en miljøvennlig og bærekraftig løsning. Bygget svarer ikke til et slikt honnørord. Etter vår mening har juryen premiert et teknisk sett uegnet museumskonsept, skrev professor emeritus Erling Skaug og førsteamanuensis Jeremy Hutchings ved konserveringsstudiet ved Universitetet i Oslo, i et innlegg i Aftenposten for et snaut år siden. Til uka kommer boka der de utdyper påstandene sine.

 - Et museumsbygg må gi den best tenkelige bevaring av uerstattelige kunstverk. All risiko må reduseres til et absolutt minimum og forenes optimalt med hensynet til publikum, het det i fjorårets innlegg. 

- Høyhus er gunstige sett ut fra plassmangel og tomtepris, men museer stiller andre krav. De blir derfor praktisk talt aldri bygget vertikalt. Høyhus er mer kompliserte, usikre og ressurskrevende i oppføring og drift. 

- Byrådet har lenge kjent til advarsler om bygget som et energisluk, men har avvist dem som partipolitiske utspill og justeringsspørsmål. Lambdas form, type og plassering gør det urealistisk å snakke om ”justeringer”, skriver de to ekspertene.

Innlegget i Aftenposten var del av en mer omfattende rapport om de museumstekniske sidene av Lambda som, pekte ekspertene på, knapt har vært berørt i debatten om det fremtidige Munch-museet i Bjørvika. Dette er blant de tingene som de nå utdyper i boka.

De to ekspertene peker på at kunstverk er ytterst sårbare for klimatiske variasjoner. 

Stabilitet, sikkerhet og ressurseffektivitet i en bygning oppnås med minimal overflate versus volum og optimal bakkekontakt, det vi si lave, tilnærmet kubeformete bygninger. Lambda-tårnet er den motsatte modellen, skriver Skaug og Hutchings.

Foran boklanseringen peker Erling Skaug i en mail til Østkantliv på at kommunens elendige vedlikehold av den nåværende museumsbygning nylig har fått dramatiske konsekvenser. Boken, som ble skrevet før dette kom for dagen, foreslår bl.a. en oppgradering av museumsområdet og en ny arkitektkonkurranse i fortsettelsen av bystyrets enstemmige vedtak fra 2005-06 om nybygg på Tøyen.  
Professor Skaug benytter anledningen til å peke på  det nye Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen som ble offentliggjort denne uka. I motsetning til tårnbygget Lambda er det et lavt bygg med helhetlig beskyttende takkonstruksjoner - langt mer i pakt med aktuelle ideer om hvordan museer skal konstrueres.
- Lambdas energisluk, til drift av klima-anlegg osv., er stikk i strid med kommunens mål for Bjørvikautbyggingen og med dens vedtak om at nye bygg skal være lavenergihus, sier Erling Skaug til Østkantliv.
-bb/


Finn mer i ARKIV under BJØRVIKA

Finn flere Graff-bilder

Lambda: Mastodonten blir for liten?

MASTODONT: Riksantikvar Jørn Holme kalte Lambda-utkastet til arkitekt Juan Herreros for en mastodont i sitt dramatiske utspill i november 2009 . Men byplankontoret legger nå ut nettopp Herreros forslag som sitt alternativ én i høringsutkastet som ble lagt ut i dag. En provokasjon?.. (Ill. Herreros Arquitectos)


En provokasjon for Riksantikvaren? 

- etter hans dramatiske Lambda-utspill i november 2009. Ingen kommentar, sier Holme til Østkantliv..


(Sist oppdatert 1.mars 2011: Riksantikvaren mener ingen av de tre utkastene til Plan- og Bygningsetaten for nytt Munch-museum i Bjørvika holder mål, melder Aftenposten. Dermed møtes Miljøverndepartementet og byrådet i Oslo til megling hos fylkesmannen..)


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, som i dag sender ut sine planforslag for Bjørvika til offentlig høring, synes å foretrekke Lambda-arkitekt Juan Herreros opprinnelige utkast til nytt Munch-museum. De har rangert et bygg omtrent i samme størrelse som Herreros utkast som sitt alternativ én, mens Riksasntikvarens/Byantikvarens alternativ, som er redusert med 20 meter i lengden og to fulle bruksetasjer i høyden, er rangert som alternativ tre. Byplansjefen, Ellen de Vibe, sier riktignok til Aftenposten at de ikke har anbefalt ett alternativ. Jeg tror alle må bearbeides, sier hun til avisa i dag.

PROVOKASJON?: Byplankontoret provoserer Riksantikvar Jørn Holme med overlegg? Riksantikvaren har ingen kommentar.. (Foto: Bjørn Bratten)


Ingen av alternativene fra byplankontoret legger opp til en ny Munch-tomt, ingen av alternativene går inn for bygningsmessige endringer av det nye Deichmanske hovedbibliotek, Diagonale, tegnet av Lund Hagem Arkitekter, og alle de tre alternativene faller altså ned på Juan Herreros Lambda-utkast. Men i alternativ to er lengden redusert med 15 meter i lengden. Det kanskje mest spennende i denne høringsrunden kan fort bli Riksantikvarens kommentar. Etter hans dramatiske innspill i fjor må jo alternativ én være å anse som en provokasjon.

Aftenposten fastslo i sin leder i går at alternativene to og tre, som foreslår reduksjoner i lengden, treeren også i høyden, kan føre til den paradoksale situasjon at Lambda vil bli for lite for Munch-museets formål, selv om det altså fortsatt vil være en koloss i fjord-rommet, som Aftenposten skriver..

Riksantikvaren ønsket ikke å snakke med Østkantliv da vi fikk tak i ham i formiddag..

Finn mer under BJØRVIKA

Forsiktig Lambda-kutt

LAMBDA-KUTT: Plan- og bygningsetaten vil kutte 15 meter i bredden på det nye Munch-museet. Men er det nok? (Ill. Hav Eiendom)

Kommer Riksantikvaren i møte på halvveien

Kommunen vil slanke Lambda

Plan- og bygningsetaten i Oslo kommer oss Lambda-motstandere, og Riksantikvaren, et lite stykke i møte når de nå er i ferd med å bearbeide sine kutt-forslag av det nye Munch-museet i Bjørvika. 

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Samme dag som Fjordbyaksjonen Redd Bjørvika arrangerer sitt andre folkemøte mot Lambda spesielt og Bjørvika-utbyggingen generelt, i Gamlebyen skole i dag, kommer meldingen om at Plan- og bygningsetaten foreløpig går inn for å redusere bredden på museet med 15 meter.

Men de ønsker ikke som Riksantikvaren å redusere høyden eller flytte museet nærmere land. Han har tidligere foreslått å kutte det omstridte museet med 20 meter i bredden og én etasje i høyden.

- Vi foreslår at det lages planer for begge alternativer, og for det alternativet som vant arkitektkonkurransen, sier byplansjef Ellen de Vibe til Aftenposten.

Hun håper at planene kan legges ut til offentlig ettersyn i januar. Vår endelige anbefaling tar vi først etter offentlig ettersyn, sier de Vibe.

Massiv vegg

Dermed ser det ut til at det endelige vedtaket kan komme først etter sommerferien neste år, altså 2011 – eller drøyt to og et halvt år etter det hastevedtaket Hav Eiendom-styreleder Bernt Stilluf Karlsen mente var riktig og realistisk ved offentliggjøringen av Munch-alternativene i mars 2009.

HOLME: 

Riksantikvar Jørn Holme, 

her på forrige folkemøte 

i Gamlebyen. 

(Foto: Bjørn Bratten)

Riksantikvaren frykter at Lambda vil bli en massiv vegg som sperrer middelalderbyen inne og har, i tillegg til å redusere høyden og bredden, foreslått å flytte museet ett kvartal nærmere land.

- Det ønsker vi ikke. Vi mener det både vil redusere museets funksjon som landemerke, ødelegge for operaen, komme i strid med planen for området, i tillegg til at det vil bryte med ideen for hele fjordbyen om det bygges boliger som vil være med på å privatisere strandsonen her, sier de Vibe.

Privatisering

Byggingen av flere boligblokker innenfor Lambda er en del av selve Lambda-planen, trolig ment fra arkitektkontorets side som et element som skulle sukre Lambda-pillen overfor bygningsmyndighetene og de folkevalgte.

Dersom disse blokkene skulle føre til en privatisering av området rundt museet og på den planlagte utstikkeren ut i Bjørvika utenfor museet, så vil svært mye av målet om en åpen og offentlig Bjørvika-bydel være en saga blott – og kritikernes viktigste innvendinger mot Bjørvika-prosjektet kan vise seg å slå til. 

Finn mer i ARKIV under BJØRVIKA