Riksteatret: Blackbird — på Det Norske i januar 2013..

NYKOMMER: Marie Blokhus, som noen husker fra Unge Werthers lidingar på Det Norske Teatret, og et bemerkelsesverdig innhopp i Det gode mennesket frå Sezuan på det samme teatret, spiller hovedrollen mot Vidar Sandem, mangeårig teatersjef på Det Norske Teatret.. (Foto: L—P Lorentz)

Blackbird: En moderne klassiker

(Oppdatert 15.januar 2013: Blackbird spilles på Det Norske Teatrets Scene 3 i januar, med fire forestillinger 16., 19., 23. og 26.januar..)

Tolv år gamle Una hadde et forhold til førti år gamle Ray. Femten år etter leter hun ham opp på arbeidsplassen. Hun har levd med fordømmelse fra omgivelsene, og han har sonet straffen sin og startet et nytt liv. Hva skjer når hun får sjansen til å fortelle historien fra sitt ståsted?

Blackbird, som blir satt opp på Riksteatret i samarbeid med Det Norske Teatret, med premiere i Nydalen torsdag kommende uke, er en intens og tankevekkende konfrontasjon mellom to mennesker. 

I skildringen av disse to og det svært uvanlige kjærlighetsforholdet deres overskrider forfatteren, David Harrower, grensene for det vi oppfatter som rett og galt. Stykket vil garantert sette følelsene på prøve og utfordre grensene dine, heter det i forhåndsomtalen.

Blackbird fikk enestående kritikker etter urpremieren i 2005 og ble raskt satt opp i Londons West End.  Stykket har fått status som ein moderne klassiker og blir stadig satt opp av teatersjefer over hele verden som ønsker å gi publikum gode teatertekster.

I Riksteatrets norgesaktuelle oppsetning gjør Vidar Sandem comeback på scenen etter mange år som teatersjef på Det Norske Teatret, og det nye talentet Marie Blokhus - kjent frå Unge Werthers lidingar og Sjuk ungdom, og et bemerkelsesverdig innhopp i Det gode mennesket frå Sezuan - spiller Una. Regien er ved Kim Sørensen. Blackbird blir spilt på Det Norske Teatret fra 10. januar 2013 etter turnéen som starter i Askim 9.oktober.

_bb/

Krim-ekstra: Morderen Olsen (11)

Tegning: Filur

Les forrige episode her


Mannen 
med kniven
del 2 

Men ikke tro at jeg blir tatt, 
for jeg er smidig som en katt.

Jeg er en slu kameleon 
og bruker stjålet telefon.

Jeg løper lynraskt mot mitt mål, 
men jeg kan også brått gi tål 

og trekke meg fra ståk og styr 
som hubroen når dagen gryr. 

Jeg smyger meg diskret omkring. 
Jeg er et null, et ingen ting,

men stundom vokser jeg til mer 
og kaster skygge, som du ser: 

På blomstertorget fikk jeg klaff.
Jeg lo i fryd da kniven traff! 

Nå vil du lete etter spor: 
Hvor finnes jeg på denne jord?

I Gamlebyen? Heggedal?
Hver teori vil være gal.

Jeg sover nemlig her og der. 
Hos den og den. Blant skogens trær, 

snart under Ankerbroens spenn, 
snart på en sofa hos en venn. 

Jeg er en mann med vandringstrang, 
forsvunnet alt ved soloppgang. 

Jeg skulle aldri få et bo 
i borgerskapets lune ro. 

Det tærer når man lever med 
en uro som kun varer ved. 

Skjønt roen kom, utrolig nok, 
da kniven fant sitt offer, Frock! 

Så har jeg ikke mer å si.
Nå kan du leke politi. 

Benytt erfaring og forstand 
og prøv å ta meg om du kan. 

Må strevet bli deg til behag!
Kan hende ringer jeg en dag."(fortsettes) 

 

Filur

Teksten er hentet fra samlingen Morderen Olsen på Licentia Forlag
Les mer på filurjournalen.com

Black Box Teater: Ekstatisk eufori og bunnløs desperasjon..

HAPPY: Happy Gorilla Dance Companys forestilling Exit Strategies vises på Black Box til helgen. Kompaniet tar business på alvor og starter på bunnen — et sted må man jo begynne..

"Finansdansen er gyngende schizofren.."

Finansdansen er gyngende schizofren og rytmene asymmetriske, fra ekstatisk eufori til bunnløs desperasjon. Tilhengerne av ideen Plutonomien peker på de rike og satser på at produksjonen av luksusvarer skal holde hjulene i gang selv om det knirker hørbart i maskineriet. Det trengs åpenbart smurning, skriver Black Box Teater i forhåndsomtalen av denne forestillingen. Happy Gorilla Dance Company tar business på alvor og starter fra bunnen - et sted må man jo begynne, heter det.  

 Store konserner (og militærstrateger) har alltid en strategi klar for mulig retrett. Men hva med oss andre som i vår gudløshet trykker profitt og fremgang til våre bryst? Tilliten til fremtiden vakler nervøst i takt med finansdansen og tvilen blir større og større. Likevel, HGDC inntar en tom, nedlagt butikk og iverksetter sin forretningsplan i et forsøk på å overvinne tvilen og tre inn i euforien, heter det i omtalen.

Dagtid lørdag og søndag denne helga klokka 13-16: Happy Gorilla Power Nap Shop er et selvstendig forretningskonsept som selger søvn og søvnopplevelser til alle som har behov for en kjapp innsoving midt på dagen. Forretningsideen er basert på grundig dokumentasjon omkring viktigheten av effektiv avslapping fra stresset og travelheten som preger hverdagen - 15 minutter på puten kan gjøre underverker!

Kveldstid fredag og søndag klokka 19.00: Forestillingen Exit Strategies.

Medvirkende: Jørgen Knudsen, Kjartan Andersen, Susanne Fjørtoft og Christina Brandt Jensen. Produsent: Sunniva Skorve.

_bb/

Internasjonalt på Dansens Hus i kveld..

INTERNASJONAL: Urpremiere med eget kompani på Dansens Hus i kveld, NorrlandsOperaen, Monte Carlo-balletten, Hong Kong, Cullbergballetten, — Ina Christel Johannessen er i ferd med å befeste sin stilling som en av Norges viktigste kunstnere.. (Foto: Erik Berg)

Merk deg navnet: Ina Christel Johannessen..

Koreografen Ina Christel Johannessen kjører tre parallell-løp for tiden: Hun har urpremiere på Dansens Hus med eget kompani i kveld med forestillingen Leave.Two.House, hun lager en gigantforestilling for NorrlandsOperaen i Sverige med 50-manns orkester. Sist, men absolutt ikke minst, har hun fått det ærefulle oppdraget å koreografere for den sagnomsuste Monte Carlo-balletten, sammen med bl.a. den unge, svenske stjernekoreografen Alexander Ekmann.

Og ikke nok med det, heter det i forhåndsomtalen fra Dansens Hus: Til våren skal hun koreografere et helaftens verk for City Contemporary Dance Company  i Hong Kong basert på Ibsens Vildanden. Det blåser med andre ord en sterk medvind for Ina Christel Johannessen, og hun befester med dette sin stilling som en av Norges viktigste kunstnere internasjonalt. 

Når vi i tillegg kan føye til Cullbergballetten, Stockholmsoperaen, Scottish Dance Theatre, Oldenburg Tanztheater og hjemlige Den Norske Opera og Ballett og Carte Blanche som noen av tidligere oppdragsgivere, kan det konstateres at medvinden allerede har blåst friskt lenge, og altså tiltar i styrke. 

Midt i alle oppdrag driver hun også sitt eget kompani Zero Visibility Corp., som lenge har markert seg som et av de mest raffinerte og uttrykksfulle norske kompanier. Også med eget kompani har Johannessen hatt en betydelig internasjonal suksess. Og nå er hun altså klar for premiere på sin nyeste produksjon Leave.Two.House på Dansens Hus. 

Forestillingen er en duett med danserne Line Tørmoen og Pia Elton Hammer. 

Oslos nye paradegate: Dronning Eufemias gate..

KLATREROSER: I Dronning Eufemias gate skal det plantes ti forskjellige klatreroser langs trikketraséen,  blant annet rosa Coral Dawn, røde Flammentanz, røde Sympathie, rødorange William Baffin, og gule Golden Showers. Rosene skal plantes i klatrestativer mellom søyleeikene, fremgår det av denne reportasjen på NRK-Østlandssendingen.. (Ill.: Statens Vegvesen)

Ikke akkurat Champs-Elysées, men..

Står du på Oslo S om to år og spaserer ned mot Operaen, passerer du den splitter nye Dronning Eufemias gate. Nå er gata en byggeplass og det som var Norges største veikryss, Bispelokket, er delvis revet ned, skriver NRK-reporter Elin Martinsen i en omfattende reportasje om Oslos nye paradegate..

Da Eufemia levde sto området under vann, og det tok en hel dag å gå fra Akershus festning bort til byen. Derfor tok man ofte båten fatt for å ta seg fra festningen til det vi nå kaller Middelalderbyen, skriver NRK-reporteren..

Eufemia ble hentet fra Tyskland for å gifte seg inn i den norske kongefamilien i 1299. Samme år blir Håkon V og Eufemia kronet til Norges konge og dronning.

Hodeskallen hennes ligger vanligvis på Akershus festning. I vinter ble den tatt opp til Anatomisk institutt for ettersyn og nye undersøkelser.

Det blir 20.000 arbeidsplasser i Bjørvika, 5000 boliger og 45 bevertningssteder bare i Barcode.
Gata til dronning Eufemia skal gå fra Prinsens gate i Kvadraturen til Gamlebyen. Den blir 43,2 meter bred og på disse 43 meterne og 20 centimeterne skal det være trikketrasé, kollektivfelt, kjørefelt for bil, sykkelfelt og fortau - i begge retninger. 

KONGELIGE: Eufemia og Håkon, fotografert i 1982.. (Foto: Anne Wintherthun, Riksantikvaren)

Det nordlige fortauet blir det mest solfylte og derfor blir det også det bredeste. Solsidefortauet blir 9.5 meter bredt, og det mer skyggefulle sørsidefortauet blir 6,2 meter bredt.

– Vi vil gjøre gata til et fint sted å ferdes. Men vi snakker om den som en praktgate, ingen park. Dronning Eufemias gate er et avlangt kollektivknutepunkt, sier Rikke Brouer-Wangen i Statens Vegvesen.

Men hvorfor skal det gå biler i gata? Kan ikke alle bilene gå i tunnelen under? Nei, det kan de ikke, sier Rikke Brouer-Wangen. 

Men det blir adskillig færre biler enn det er nå. 

Mens Bispelokket var i drift gikk det 100.000 biler i området. Etter senketunnelen kom går det 40.000 biler i døgnet. Når gata blir ferdig er bilene redusert til 10.000 i døgnet.

– Når du kommer sørfra, fra Mosseveien, blir dronning Eufemias gate den nye adkomsten til Oslo sentrum, sier Rikke Brouer-Wangen.

Therese Staal Brekke er arkitekt hos Norsk Form og mener det er vanskelig å forutsi hvordan gaten kommer til å virke, men at den har noen grunnleggende problemer. F.eks har den ingen skikkelig begynnelse og slutt.
 Mens Karl Johan har Slottet og Oslo S som endepunkter, er Dronning Eufemias gate en bred forlengelse av Prinsens gate og den ender i en holdeplass for trikk og buss ved et mulig nytt kulturhistorisk museum i Bjørvika.

– Gata er heller ikke et naturlig mål. Det er nok flere som kommer til å krysse den enn det som kommer til å oppholde seg der, sier Staal Brekke.

_bb/

Folketeatret: Femmerne regner over Spamalot..

SPAMALOT PÅ FOLKETEATRET: Det regner femmere over Spamalot-oppsetningen på Folketeatret. Reidun Sæther begeistrer spesielt som Damen i Sjøen... (Foto: May B. Langhelle)

"Spamalot — en herlig musikal.."

Det regner femmere over et kobbel av våre fremste skuespillere og komikere på ærverdige Folketeatret..

Spamalot er kanskje ikke Den hellige gral. Men det er en herlig musikal, skriver Dagbladets anmelder Lillian Bikset og kaster en femmer på terningen for Monty Python-musikalen på det ærverdige Folketeatret. Også VG kaster en femmer etter premieren denne uka. 

Aftenpostens Mona Levin skriver: Spamalot er en overdådig hyllest til alle som tar humorens galskap alvorlig.

Under tittelen Riddere av det grandiose tøv skriver Aftenposten at Spamalot er en hyllest til musikalen og en kraftig parodi på samme, en hyllest til latteren og vår evne til å le av absolutt alt, uansett hvor surrete det er, og uten sure miner.

KJÆRLIGHETSFULL: En kjærlighetsfull rip-off, som de kaller det i forhåndsomtalen,  av filmklassikeren Monty Python og ridderne av det runde bord.. (Foto: May B. Langhelle)

Mona Levin omtaler skuespillerstaben som deilige, men fremhever spesielt Reidun Sæther og mener hun har alvoret, formatet, den komiske timingen og en gudegitt stemme.

I lange perioder er det hennes show, hun er en magnet for øye og ører, skriver Mona Levin, som også trekker fram Trond Fausa Aurvåg spesielt:

— Han har den samme magnetismen. Han er en forvirringens mester, og bare han går over scenen, braker latteren, skriver Aftenposten.

Spamalot er en kjærlighetsfull rip-off, som de kaller det i forhåndsomtalen,  av filmklassikeren Monty Python og ridderne av det runde bord som bygger på den legendariske fortellingen om Kong Arthur og ridderne av det runde bord: Sir Robin, Sir Lancelot, Sir Galahad og Sir Bedevere. De fem ridderne slår sine mer eller mindre kloke hoder sammen i jakten på Den hellige gral. 

I forestillingen inngår også en sexy ballett, kyr, morderkaniner, franskmenn og Damen i sjøen..

Spamalot er en av 2000-tallets mest prisbelønte musikaler. Monty Python-medlem Eric Idle har skrevet historien og tekstene og står også bak det meste av musikken sammen med John du Prez. Da forestillingen spilte på Broadway i 2005 ble den nominert til 14 Tony Awards og stakk av med prisen for Beste musikal. Forestillingen har vært en suksess på Londons West End og den har gått sin seiersgang med oppsettinger i Australia, New Zealand og over store deler av Europa, bl.a. har den blitt spilt for fulle hus både i Malmø og Stockholm før turen nå endelig er kommet til Norge.

På Folketeatret spilles Kong Arthur av Atle Antonsen, Espen Beranek Holm spiller Sir Bedevere, Trond Espen Seim Sir Lancelot, Anders Baasmo Christiansen Sir Robin, Håvard Bakke Sir Galahad, forestillingens diva, Damen i Sjøen, spilles altså av Reidun Sæther og den lett feminine prinsen Herbert spilles av Trond Fausa Aurvåg.

Kommentar: Flink pike tar Munch-grepet?

MINISTER: Jeg er en flink pike. Jeg synes dét er bra å være, sier den nye kulturministeren, den yngste minister i riket noen gang, den første bindestreks-nordmannen i en norsk regjering, Hadia Tajik.. (Faksimile: Aftenposten)

Noen som tør å vedde om når hun tar Grepet..?

Feilen med Munch-museet i dag er ikke at det ligger på Tøyen, men at det er organisert som en kommunal etat på linje med Brann- og rednings-etaten, gravferds-etaten og 28 andre admini-strative enheter..

Oppdatert 26.september klokka 1345: "Da den langvarige kampen om å få bygget en ny opera i Norge pågikk for fullt, sto styreleder Leif Terje Løddesøl last og brast med operaens ledelse. Sammen la de slagkraftige planer for hva de selv ønsket å oppnå, hvorfor og på hvilken måte. Deres jobb var å påvirke politikerne. Ikke omvendt. Og da arkitekt-konkurransen ble avholdt, var det styreleder Løddesøl som var juryens leder.

Dette er styringsredskapet Munchmuseet mangler. Så når skal Oslo kommune slippe museet fri? Når skal de lage en stiftelse der statlige representanter inviteres til styrebordet for å ivareta de nasjonale og internasjonale utfordringene som følger i kjølvannet av Edvard Munch? Når skal de be Hadia Tajik om hjelp? Å slippe staten inn, betyr ikke at kommunen mister eierskapet til Munchs kunst."

Agnes Moxnes, kulturkommentator i NRK, i den digitale kulturspalten Ytring..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Hva som ville være det mest effektive grepet fra regjeringen side på kulturfronten for å stagge Høyre-sidens fremmars foran valget neste år, og dermed øke mulighetene for et gjenvalg? Sett fra østkanten kan det ikke herske noen tvil: 
Den flinkeste jenta i klassen, det nye stjerneskuddet på venstresidens stjernehimmel, om noen kan forestille seg noe sånt, den nye kulturministeren, Hadia Tajik, tar et fast grep om arven etter Edvard Munch, og overfører hele sulamitten til en stiftelse med et eget, uavhengig og kunstfaglig sterkt styre, og starter byggingen av et nytt, spektakulært Munch-museum på sirkustomta på Tøyen.
Tenk deg tanken: En ung, fremadstormende og kulturelskende jente med innvandrerbakgrunn setter de gamle gubbene på plass så det ljomer i rådhustårnene og det blir klart for alle at det er den konservative byregjeringen i Oslo som må ta hovedskylda for misèren og kaoset i Lambda-saken. 
De støttet et Lambda-alternativ med svak støtte i befolkningen — og i byrådet selv, skulle det vise seg, da værhanene i Frp hoppet av, med veteranen Carl I. Hagen i spissen. De la vekt på byplanmessige og tomteutviklings-hensyn, mens det kunstfaglige sviktet, noe som ble demonstrert av at ingen representanter for museet selv satt i juryen.

MUNCH PÅ TØYEN: Feilen med Munch-museet er ikke at det ligger på Tøyen, men at det er organisert som en kommunal etat på linje med gravdferdsetaten og rundt 30 andre kommunale administrative enheter.. (Foto: Bjørn Bratten)
Denne systematiske umyndiggjøringen av Munch-museets folk har fulgt museet fra opprettelsen på seksti-tallet, som en konsekvens av at Munch-arven og museet ble opprettet som en etat i kommunen. Nå er tiden overmoden for at staten tar et fast grep om Munchs kunst. Det kan bli en arbeiderparti-regjering som gjør det.
Det kan være på sin plass å føye til: Det blir stadig hevdet fra høyresiden når de argumenterer mot en plassering på Tøyen at det er feil å bruke byplanmessige argumenter når det gjelder plasseringen av en kunstinstitusjon. Men hva var det nettopp høyresiden gjorde da de støttet Lambda i Bjørvika?
Feilen med Munch-museet i dag er jo ikke at det ligger på Tøyen, men at det er organisert som en kommunal etat på linje med gravferdsetaten, som en tidligere Dagsrevysjef peker på her på bloggen.
På sirkusplassen planlegger universitetet et storslått veksthus til en halv milliard kroner. Hvorfor ikke slå sammen veksthuset og det nye Munch-museet? Her er plass nok! 
Som alle vet her på disse kanter: Navnet Tøyen, Todvin på norrønt, betyr gjødslet mark. Et veksthus og et Munch-museum med de rette dimensjoner for Edvard Munchs storhet vil bidra til at Tøyen kan vokse i denne skrint gjødslete mark..
Et samfunnsoppdrag, langt mer enn en byplansak.
Noen som tør å vedde om når den nye kulturministeren tar Grepet..?

Ukas medieblikk: Inntektene forsvinner - lesertallet øker..

GRATIS: Mediehusene jubler over økende lesertall — men det er bare gratisvarene som øker. Så hvor lenge kan mediehusene kutte i redaksjonsstabene i påvente av reelle inntekter fra nettet..? (Foto: Bjørn Bratten)

BI-professor:

"Medielederne rygger inn i framtida.."

Mediehusene jubler over økende lesertall. Det skulle vel bare mangle når nyheter er blitt gratisvare — og stadig lettere tilgjengelig. Så hvor lenge kan eierne kutte i redaksjonene..?

(Oppdatert 25.september 2012 klokka 16.00)

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Opplagstallene for avisene har rast i årevis. Dagbladet har gått fra et opplag på  rundt 230.000 eksemplarer for rundt ti år siden til et sted under hundre tusen. Kilder i avisa mener å vite at papiropplaget noen dager er nede på rundt 50.000. De andre avisenes fall er ikke like dramatisk, men VG har også falt stygt de siste åra. Så for at avisfallet ikke skal se så stygt ut har bransjen gått over til en annen tellemåte. Nå er det lesertallene som teller. Det er jo mulig å forstå, siden lesertallene øker. Aller mest øker lesertallene på mobil, mens på papir fortsetter fallet.

Det er jo også enkelt å forstå: Avisene legger ut det hardeste nyhetsstoffet på nettet, og mobilmarkedet er det mest eksplosive for tiden, som en følge av smart-telefonenes fremmarsj. Og på dette markedet er nyheter gratis. På nettet er nyhetene først, og billigst. Reklamemarkedet på nett er et sorgens kapittel, spesielt på de relativt små mobilskjermene, og mediehusenes redaksjonsstaber står utsatt til. 

Aftenposten og resten av Schibsted-huset har kuttet til beinet det siste tiåret, og nå vil ledelsen ha nye kutt. Mange flere titalls journalister må gå, mens eiere og ledelse mener det er nødvendig for å få en sunn økonomi. 

Men hvor utsatt er den sunne journalistikken?

Her er de tørre tall: De største papiravisene Aftenposten, Aften, VG, Dagbladet har mistet 230.000 lesere bare det siste året. Aftenposten har mistet 39.000 og er nå nede i 610.000 lesere. VG på papir har mistet 100.000 lesere det siste året og er nå nede i 734.000 lesere. Dagbladet har falt 60.000 og er nede i 346.000 papirlesere. 
Det totale lesertall på mobil/nett og papir ser straks lysere ut: 2.2 millioner leser VG, 1,415 mill. leser Dagbladet, 1.166 leser Aftenposten, 462.000 leser Dagens Næringsliv. Men et stadig større flertall leser altså disse avisene gratis på nett.  

Og hvordan skal mediehusene overleve uten å få betalt for sitt dyrebare innhold? Markedsføringsprofessor Tor W. Andreassen på Handelshøyskolen BI fastslår i Aftenposten at kostnadskutt og famling med ny teknologi ikke har tilført kundene verdier som utløser betalingsvilje. 
Under tittelen Rygger inn i fremtiden refser han medie-eierne, spesielt Schibsted-ledelsen, som har kappes om å forsvare kutt-planene i avisa si de siste ukene, og gjør et poeng av at mens papiret bare er en distribusjonsform for bokstaver og bilder, har det også en kvalitet ikke andre har: Godt format for presentasjon av reklame og anledning for dypere lesning.
Så langt har avislederne systematisk redusert kundeopplevde verdier med kundeflukt som resultat. Det er denne dødsspiralen man må bryte, mener professoren. Men å ta betalt for noe som har vært gratis, krever gode ledere og journalister. Bedre informasjon raskere, utløser betalingsvilje fordi kvalitet aldri går av mote, sier BI-professoren.
_bb/

Marerittet: Lambda slår andre alternativer på tid..

MARERITTET: Skal marerittet bli virkelighet? Lambda-alternativet, som strengt tatt er dødt og maktesløst og ikke noe reelt alternativ, slår Tøyen- og Tullin-løkka-alternativene ned i støvlene på tid. Prisen blir omtrent den samme for alle de tre alternativene. (Ill.: Hav Eiendom)

Liten hjelp å finne for politikerne

Lambda, som strengt tatt ikke er noe alternativ, slår de andre alternativene på tid. Prisen er omtrent den samme for alle tenkelige muligheter for nytt Munch-museum. Det kunne vi sagt uten noen utredning..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Henholdsvis 1.7 og 1.62 milliarder. Det koster de to alternativene for nytt Munch-museum som den nye Munch-utredningen går inn for. 
OPAK-rapporten som ble offentliggjort på en pressekonferanse på Håndverkeren fredag foreslår enten å rive det eksisterende museums-bygget på Tøyen og bygge nytt på samme tomta, til en pris av 1.7 milliarder, eller å rehabilitere Nasjonal-galleriet og bygge en ekstra Munch-fløy på Tullin-løkka, til en pris av 1.62 milliarder. 
Begge alternativene vil ta rundt 10 år å realisere. Utredningene gir ingen av fløyene i bystyret noen redningsplanker i prosessen fremover. Det er fristende å si: Det kunne vi ha sagt på forhånd, uten noen utredning..
For bare trekvart år siden forkastet politikerne et Lambda-alternativ til omtrent samme pris som kunne ha vært realisert på drøyt tre år. Det var den gang Frps Carl I. Hagen som snudde og stemte mot Lambda fordi de ikke ville støtte et prosjekt som kostet mer enn en milliard kroner. Miljøpartiet de grønne som ligger på vippen i bystyret har sagt at de nå vurderer å snu og støtte Lambda. Krefter i det borgerlige byrådet har antydet at de kan tenke seg å tilby Tøyen-entusiastene i bystyret en solid opprustning av Tøyen-området og plassering av viktige kulturinstitusjoner i dette området i bytte mot at Tøyen-partiene støtter Lambda i Bjørvika..
Libe Rieber-Mohn i Arbeiderpartiet sier til Aftenposten at hun håper bystyret er i stand til å fatte en beslutning i saken. 
— Byrådet skal legge fram saken for bystyret med anbefaling — da er ikke Bjørvika ett av de alternativene, sier Rieber-Mohn.
Høyres Øystein Sundelin mener utredningen viser det de sa i bystyret i fjor, at det ikke fins noe billigere, raskere eller kunstnerisk bedre løsninger enn Lambda..
PS: Ruter har anslått, i sammenheng med Tøyen-alternativet, at en ombygging av T-banestasjonen kan koste rundt 40 millioner kroner. 
_bb/

Exit Borgen — klart for Follobanen

EXIT KULTURHUS: Et hundretalls kunstnere, arkitekter, musikere, fotografer, håndverkere må ut av Kulturhuset Borgen innen lørdag.. (Foto: Bjørn Bratten)

Nå brenner det under beina på Borgen-kunstnerne..

Nå brenner det under føttene på kunstnere, arkitekter, fotografer, håndverkere, rockeband og alle andre som ned gjennom årtiene har dratt nytte av kulturhuset Borgen, eller Aftenposten-bygget ved Middelalderparken som mange kjenner det som. Lørdag er siste frist for å komme seg ut, for nå skal Jernbaneverket i gang med Follobanen og da må det gamle rufsehuset til pers. Det liker ikke aksjonsgruppa Borgen Brenner og denne uka kalte de inn til møte for å markere at kampen for huset fortsetter.

– Det har vært et veldig levende sted. Det har vært mange hundre band og i alle fall hundre kunstnere innom her i løpet av de 20 årene som har gått, sier Kristin von Hirsch i aksjonsgruppen Borgen Brenner til NRK. Her har kjente band som DumDum Boys, Madrugada og Raga Rockers holdt til. 
– Hele førsteetasjen har vært full av spesialhåndverkere, oppover i etasjene har det vært band, kunstnere, kulturarbeidere, ulike studioer, mye forskjellig, forteller Kristin von Hirsch. 


KULTURHUSET: Kunstneren Ingrid Lønningdal har tatt en haug med bilder som forteller litt om miljøet på kulturhuset Borgen.. (Foto: Ingrid Lønningdal)
Aksjonsgruppa skjønner ikke hvorfor de må ut nå, før reguleringsplanen er vedtatt og to år før Follobanen er planlagt påbegynt.
– Jeg synes det er håpløst at det ikke skal få stå til alle brikkene er på plass i planleggingen av Follobanen, slik at man vet hva man gjør. Jeg synes det er feil å begynne med å rive Borgen. Reguleringsplanen er jo fortsatt ute til høring, sier von Hirsch.
Men leietakerne har lenge visst at de må ut. Jernbaneverket har utsatt flyttefristen tidligere, men på lørdag er det slutt.
– Utsatt riving av Borgen vil kunne forsinke Follobanen. For å bli ferdige til byggestart i 2014 er Borgen en bit i et større system for at alt skal bli kart før bygging kan settes i gang, sier overingeniør Lill Kristin Enger i Jernbaneverket.

FANTASTISK: Det er et fantastisk hus som nå skal rives, mener kunstnerne som nå må flytte fra Borgen.. (Foto: Ingrid Lønningdal)
De fleste som har holdt til her i det siste har pakket sakene sine allerede. Huset tømmes. Og igjen står bare vegger som maling flasser av, og skrot i hjørnene og vinduspostene. Likevel samlet 60 personer seg til møte om fremtiden til Borgen.
– Borgen har aldri vært tiltenkt å stå som en del av den kunstneriske produksjonen i Bjørvika. Men jeg har full forståelse for kunstnerne som ønsker noe annet, sier Enger i Jernbaneverket.
_bb/

Oslo Nye Centralteatret: De dødes tjern..

KLASSISK: Om noe kan kalles en norsk krimklassiker så er det De dødes tjern, André Bjerkes bok fra 1942 som ble film i 1958 med André Bjerke selv i en av hovedrollene — som seg selv. I morgen, torsdag, kommer teaterstykket, her med Ola G. Furuseth, Ester Marie Grenersen, Thomas Myhren Pettersen, Henriette Faye-Scjøll og Emil Johnsen.. (Foto: P—L Lorentz)

Ikonisk filmkrim blir teater

(Oppdatert lørdag 15.september: Scenografien alene er verd fem kvarter med psykologisk krimteater, skriver Aftenpostens Mona Levin. Man kan spørre hvorfor denne romanen er blitt teater, men i en så krimbesatt tid som vår, er svaret opplagt. Dessuten — en norsk kosemordkveld i teatret er bedre enn ti dårlige krimmer på TV, mener Aftenposten.)

Boka De dødes tjern ble skrevet av André Bjerke under pseudonymet Bernhard Borge i 1942 og ble et slags nasjonal-eie da filmen ble laget i regi av Kåre Bergstrøm i 1958. Boka er blitt kåret til en av de beste norske krim-romaner gjennom tidene, og som boken, ble også filmen og Radioteatrets versjon suksesser. I morgen er det urpremiere på Centralteatret på André Bjerkes klassiske grøsser som teater.

Under et middagsselskap hos forfatter Bernhard Borge og hans kone Sonja, fortelles et sagn om Daumannshytta ved Blåtjernet, hvor den tidligere eieren angivelig går igjen, hundre år etter at han drepte sin søster og hennes elsker. Det viser seg at den nye eieren av hytta, Bjørn Werner, er blant gjestene. En dag forsvinner han på mystisk vis, og vennegjengen reiser inn i skogen, til tjernet, for å løse flokene i mysteriet.


IKONISK: Bildet av Henny Moan på vei ut i tjernet er blitt selve bildet på norsk krim.. (Ill.: Lars Elling)

I løpet av noen uhyggelige høstdøgn utsettes vennegjengen for en rekke nervepirrende opplevelser. 

Og som i flere av André Bjerkes bøker, er det psykiateren Kai Bugge som står for etterforskningen og blir en guide ned i tjernets dype hemmelighet og inn i sinnets labyrint. Alt beveger seg i et slør av uhygge i grenselandet mellom drøm og virkelighet.

André Bjerke spilte forøvrig selv i filmen, og Henny Moan spilte den kvinnelige hovedrollen, en karakter som er blitt en slags ikonisk figur i norsk krim i bildet av den henførte kvinnen i lang nattserk som er på vei ut i tjernet — et bilde som forøvrig teatret også bruker i markedsføringen av teaterstykket nå mange år etter..
Andre roller i filmen ble spilt av Per Lillo-Stenberg(far til Lars) og Henki Kolstad.
Teatersjef Catrine Telle og Pernille Skaansar har regien på teaterstykket på Centralteatret og de som spiller er: Henriette Faye-Schjøll, Emil Johnsen, Bartek Kaminski, Ester Marie Grenersen, Ola G. Furuseth, Thomas Myhren Pettersen.
_bb/

Uka på TV: Idol for viderekomne

STJERNEKAMP: Et mangehodet stjernekamp-troll på NRK i går: Tor Endresen, Tuva Syvertsen, Mariann Thomassen, Sisi, Rein Alexander, programleder Kåre Magnus Berg, ekspertpanelmedlemmer Mona B. Riise og Ole Evenrud, Rita Eriksen, Nico D. og Alejandro Fuentes. Anneli Drecker og Jenny Jensen er ikke med på dette bildet.. (Foto: Julia Naglestad/NRK)

Ellevill Lindmo og allsidig Stjernekamp

Av BJØRN BRATTEN,  Østkantliv
Med Stjernekamp har NRK bestemt seg for å sette konkurrentene på plass og ta lørdagskvelden tilbake, skriver Dagbladet i dag og kaster en firer på terningen etter gårdsdagens oppsminka NRK-lørdagskvelds-tilbud. Og ikke bare var det nygamlis-konseptet Stjernekamp som hadde premiere, men Anne Lindmo var tilbake i toppform og fremsto for første gang som en reell trusel for Skavlan-konseptet, som hadde en nokså uinspirert og avfalmet sesong-premiere kvelden før.
Lindmo-showet, som var klemt inn mellom to Stjernekamp-bolker, viste oss en programleder som ikke holdt noe tilbake, her var det intens deltakelse på alle fronter, om det var Norgesvenninnen og forfatteren Cecilia Samartin og hennes nesegruse beundrerinner på første benk i tilhørersalongen, filmparet Anne Marit Jacobsen og Henriette Steenstrup i en kommende norsk film, eller den tungt deprimerte superbloggeren Linnea Myhre.
Eller herrene Eyvind Hellstrøm og Petter Scherven, med avansert retro-matprat. 
Lindmo var der, langt fremme på kanten av stolen og til tider vel så det, intimt deltakende og støttende.

PREMIEREN: Her Anne Lindmo med gjester fra premieren i vinter: Liv Grete Skjelbred Poirée og Jon Herwig Carlsen fra NRK-sporten. Litt færre slips og flere gærne jenter i denne sesongens debut.. (Foto: Ola Kaland/NRK)
Det var en aura av nylig avgåtte super-talkshow-stjerne Oprah Winfrey over det hele, selv om det vil være svært vanskelig å se for seg Steenstrups gravide magestunt fra Torsdag kveld i Nydalen fra TV2 på amerikanske TV-skjermer. Men i norsk sammenheng skulle det ikke forundre oss om Lindmos hyper-deltakende gapskratt-TV har en stor framtid, et sted der mellom nettopp Torsdag kveld osv på nabokanalen og Skavlans nokså uttørkete, vi hadde nær sagt gamlis-TV..
Men først altså Stjernekamp: Et stort og raust knippe med halv- og helkjendiser, erfarne og nybegynnere, kjemper om å bli en slags norsk super-entertainer, gjennom ti runder med høyst forskjellige musikk-kategorier. 
Det startet med musikal, neste gang blir det rock. 
Noen av deltakerne, som Rein Alexander, kjente musikal-konseptet fra før og cruiset gjennom jobben i sikker stil med sin enorme stemme. Andre, og det var flest av dem, søkte seg fram i ukjent landskap, og noen av dem kom fram med strålende resultater:
Teknodronninga Anneli Drecker, som på forhånd gjorde det klart at hun sang som en kråke i ungdommen, kom med en vidunderlig versjon av Send in the clowns fra musikalen A Little Night Music. Den blodferske souljenta Sisi sjarmerte med en flott versjon av Aquarius fra Hair. 
Pop-veteranen Tor Endresen sang fotball-legendariske You'll never walk alone fra musikalen Carousel med stort kor, så intet øye var tørt. Og Tuva Syvertsen fra Valkyrien All Stars sang Brecht-klassikeren Alabama song til stor åtgaum fra mange i salen.
Første runde i Stjernekamp-serien hadde ingen utstøting, men tre av kandidatene fikk et slags gult kort med advarsel fra juryen om å skjerpe seg, en advarsel som de tar med inn i neste runde: reggae-artisten Nico D, Surferosas Mariann Thomassen og Sisi. Advarselen til Sisi ble møtt av kompakt buing fra publikum i salen.
Det som forøvrig imponerte på premieren var det solid gjennomarbeidete konseptet, med store kor- og dansenumre, flott koreografert og tonesatt, og med en opplagt og myndig Maria Haukaas Mittet som kursleder.
Øvrige deltakere var Rita Eriksen, som fikk demonstrert sin flotte stemme i en litt anonym Out here on My Own fra Fame, dansebandstjerna Jenny Jensen, som ga alt til en nokså middelmådig Mama Mia fra ABBA, og Alejandro Fuentes, med en blek, men velsunget Grease is the Word fra Grease..
_bb/

Les også Aftenposten: Nok et syngeshow uten originalitet..

Black Box Teater: Gir ny mening til ballongdansen..

Utgangspunktet for det Brussel-baserte norsk-japanske kunstnerparet Heine Avdal og Yukiko Shinozaki er at alle elementene i en forestilling kommenterer hverandre i et ikke-hierarkisk system, som noder i et datanettverk - som grensesnitt, fremgår det av forhåndsomtalen fra Black Box Teater foran premieren på forestillingen Nothing’s for Something onsdag.

 — Vakker, fantastisk, helt magisk. Og dansbart. Virkelig en fantastisk konseptuell koreografi, skrev svenske Dagens Nyheter i Stockholm. Ballongdans får en helt ny, og betydelig mer poetisk betydning etter denne forestillingen, skrev Svenska Dagbladet.

AVDEKKER: ..tar tak i prosessen med å avdekke virkeligheten bak den synlige verden.. (Begge fotos: Kurt van der Elst)

Tradisjonelt sett har kunsten framstilt ting som vi liker å se på eller ønsker å se. Nothing’s for something tar tak i prosessen med å avdekke virkeligheten bak den synlige verden. Det synlige er kun en isolert del av alt som er, og kunstens styrke er å peke på flere latente virkeligheter. 

— Man kan si at samtidskunsten hverken skal leses eller forstås, men lykkes når den skaper energier, skriver de sprenglærde på Black Box Teater. Forestillingen representerer et løft i dimensjoner og en reorientering av originaliteten i Avdal/Shihozakis eget bevegelsesprosjekt, ved å lage en forestilling for et større scenerom og med flere aktører, heter det.

Heine Avdal fikk Oktoberdansprisen i 2008 for some notes are og var med-koreograf på Carte Blanches trilogi NyNorsk. Avdal og Shinozaki har gjort flere prosjekter sammen, sist Field Work - Office og Hotel som begge er blitt vist under Marstrand-festivalen på Black Box Teater. Forestillingen er en del av Ultima 2012.

_bb/

Østkanthelga: Utekino på Schous plass

FORSMAK: Deichmanske på Grünerløkka viser den svenske filmen Geriljasønnen som utekino lørdag som forsmak på Film fra Sør-festivalen i oktober.. (Foto: Film fra Sør)

Forsmak på mangfoldige Film fra Sør-festivalen..

To kvelder i året blir Schous plass på Grünerløkka omskapt til en pulserende og yrende kinoplass. Lørdag klokka 21.00 viser Deichmanske Grünerløkka den svenske filmen Geriljasønnen, i samarbeid med Film fra Sør, Oslos største filmfestival, som i  år går av stabelen fra 4. til 14.oktober. 

Filmen vises under årets Film fra Sør-festival som del av prosjektet MultiCool Nord, et samarbeid mellom Stiftelsen Film fra Sør, Antirasistiske Filmfager (Malmø) og Salaam Film og Dialog (København). 

Festivalene har slått seg sammen for å zoome inn på det kulturelle mangfoldet i Norden ved hjelp av film, debatt og dialog. MultiCool Nord er viet en egen programseksjon under årets Film fra Sør-festival, der det i tillegg til Geriljasønnen vil bli vist fem andre filmer, de fleste laget av unge regissører med doble kulturelle identiteter. 

CANNES-SUKSESS: En film det er knyttet særlig spenning til under årets Film fra Sør-festival er meksikanske Carlos Reygadas Post Tenebras Lux.. (Foto: Film fra Sør)

Ambisjonen er altså å presentere gode nordiske og europeiske regissører som i sine filmer tematiserer innvandring, integrering, identitet, fellesskap – rett og slett hvordan man kan forene flere identitets- og kulturhorisonter i de nordiske/europeiske flerkulturelle samfunnene.

Geriljasønnen forteller historien til den svensk-irakiske filmskaperen Zanyar Adami og hans foreldre. Da Zanyar var liten, kjempet faren Taher for Kurdistans mostandsbevegelse. Fem år gammel blir Zanyar sendt alene til Sverige, med løfte om at foreldrene skal komme etter. 

CHILES PIAF:  Violeta went to heaven  handler om den chilen-ske folke-sangeren Violeta Parra, ofte bare kalt Chiles Piaf.. (Foto: Film fra Sør)

Nærmere hundre filmer har funnet sin vei fra internasjonale storfestivaler som Cannes og Berlin til Film fra Sørs program i år. En film det er knyttet særlig spenning til er meksikanske Carlos Reygadas Post Tenebras Lux. Regissøren vant prisen for beste regissør under årets festival i Cannes.

STERK: Den sterke senegalesiske filmen La Pirogue handler om afrikanske båtflyktninger på vei til Europa.. (Foto: Film fra Sør)

Andre godbiter i Film fra Sør-programmet er Violeta went to heaven, som handler om den chilenske folkesangeren Violeta Parra, ofte bare kalt Chiles Piaf, — og den sterke senegalesiske filmen La Pirogue om afrikanske båtflyktninger på vei til Europa.

_bb/