søndag 14. april 2013

Det Norske Teatrets Bikubesong: Det summer av vellyd..


VELLYD: Ingrid Jørgensen Dragland og Svein Roger Karlsen i Det Norske Teatrets nyoppsetning av Frode Gryttens Bikubesong, med premiere før helga.. (Foto: John Hughes)

Bikubesong er tilbake..!

Det summer av musikalsk vellyd og vemodsfylt muntert samspill når Frode Gryttens Bikubesong har inntatt Det Norske Teatret igjen, skriver VGs anmelder Borghild Maaland etter premieren før helga.
— Frode Gryttens frodige persongalleri tilhører teatrets store suksess-historier. Urpremieren var i 2003, og i tre år holdt forestillingen koken med fulle hus. Nå har samme regissør som sist, Lasse Kolsrud, tatt med seg en del av de samme skuespillerne og løftet folket fra murbygningen i Odda fram i lyset igjen. Og man kan raskt konstatere at både personer og handling har samme treffsikkerhet i dag, skriver Maaland.
— Årsaken ligger først og fremst i de gjenkjennelige trekk og situasjoner som så fint og detaljert beskrives. Livets tildragelser, det være seg sorg og savn, lengsler og drømmer, løgn og fanteri møter vi i «Bikubesong», skildret med varme og ømhet, både fra forfatterens side, men også fra et samstemt ensemble.
— De har alle noe å skjule, små eller store hemmeligheter som helst ikke skal fram i lyset. Det handler ikke nødvendigvis om hva man skjuler, men at man gjør det.
Samtidig er dette en arena for håp og drømmer, både store og små. I blokka i Odda gjenspeiles et helt lite samfunn og deres forskjellige beboere. Deres små og store triks for å tilpasse seg tilværelsen er så sårbare og lattervekkende at latteren og klumpen i halsen blir som tvillingsjeler.

KONTRAST: Sammen med bandet på scenen skaper hovedrolleinnehaver Hans Rønningen driv og energiutladning som fungerer både som kontrast og kommentar til den øvrige handlingen, skriver VGs anmelder.. (Foto: John Hughes)

Hans Rønningen i hovedrollen som M har en konstant tilstedeværelse som den noe ufrie drømmeren som med poetisk ømhet refererer til Morrissey og «musikk som pusten i livet». Sammen med bandet på scenen skaper han driv og energiutladning som fungerer både som kontrast og kommentar til den øvrige handling. Eneste aber er at tekstene til en viss grad er vanskelig å oppfatte, mener VGs anmelder.
— Ensemblet spiller med flagget på brystet, som man en gang kunne si om fotballspillere. De forsvarer sine skadeskutte, pompøse og engstelige sjeler med varme. I Gryttens univers viser gjennomsnittsnordmannen seg å ha hemmelige sider, i tråd med virkeligheten. Blant de kavende og oppspilte sjeler, er samspillet mellom Jon Eikemos lett tilsjuskede bygdeoriginal Gerhardsen og den aggressive unggutten Kjakan (Sigurd Myhre) en sterk og nydelig del av en helhet som berører og samtidig morer, skriver VG.
_bb/

fredag 12. april 2013

"Bjørvika-operaen er blitt Norges største grendehus.."



VANSTYRE: Fjorårets oppsetning av Flaggermusen, var svært lite oppsiktsvekkende, bortsett fra sløsing med penger, mener Henning Høholt.. (Foto: Erik Berg)

Fem år siden operaen ble åpnet


Operadirek-
tøren må gå, 
mener opera-
kritiker..

KRITIKER: Henning Høholt, redaktør i Kultur-kompasset.no.

Operaen er blitt Norges største grendehus, mener opera-, ballett- og musikk-kritikeren Henning Høholt i en kronikk i Aftenposten denne uka, der han ramser opp ni grunner til hvorfor han mener operaen i Bjørvika har mislykkes. 


MÅ GÅ:  Feilen med opera-huset kommer fra toppen. Operadirektør Tom Remlov (bildet) bør ikke få forlenget sitt åremål, mener Henning Høholt..

Kronikken, som er skrevet i forbindelse med at det i dag, fredag 12.mai, er fem år siden operaen i Bjørvika ble åpnet, har tidligere vært trykket på kulturnett-stedet Kulturkompasset, der Henning Høholt er sjefredaktør. 
Høholt mener man nå har sjansen til å rette opp situasjonen, med ansettelse av ny operasjef, og et spørsmål om den øverste sjefen, Tom Remlov, skal få forlenget sitt åremål. Det bør han ikke få, mener Henning Høholt.
— Operaen har hatt en historisk sjanse til å presentere opera og ballett for det norske folk, ikke venne det av med å gå i operaen på grunn av manglende forestillinger, mener Høholt.


INTERESSANT: En av de forestillingene som har vært interessante, som Tannhäuser(bildet),  var planlagt av den tidligere ledelsen.. (Foto: Erik Berg)
Punkt én i hans argumentasjonsrekke er at operaen har hatt for få forestillinger. Operaen har hittil ikke hatt flere forestillinger på hovedscenen enn det de hadde på Youngstorget, mener han. Det var ikke dette Stortinget ble forespeilet da de i 1999 vedtok å bygge et nytt operahus, skriver Henning Høholt. Høsten 2012 hadde operaen to — 2 — produksjoner på hovedscenen, Butterfly og Flaggermusen. Ingen operahus i Europa har så få forestillinger, mener Høholt.
Han peker på under punkt 2 om Kunstnerisk Stagnasjon, at de forestillingene som har vært av interesse, som Tannhäuser, Lulu, Jorden rundt og sist, men ikke minst, Don Carlos, som var en coproduksjon med Covent Garden og The Met, alle var planlagt av den tidligere ledelsen. De andre produksjonene har vært helt på det jevne, mener Høholt.
Under punkt 3, Økonomisk Vanstyre, peker Høholt på fjorårets oppsetning av Flaggermusen, en forestilling som var svært lite oppsiktsvekkende, bortsett fra sløsing med penger, mens den gamle, klassike var fullt brukbar, og bedre!
— Samtidig kunne balletten ha spilt i hvert fall ti ekstra foestillinger av den populære Nøtteknekkeren, og tjent penger. I stedet inviterer Nasjonalballetten et gjestekompani, NDT, som koster institusjonen atskillig hundre tusener.
Henning Høholt skriver at operaen er blitt Norges største grendehus:
— Det var ikke meningen. For hvert utleie må forestillinger strykes, skriver Høholt, som også tar fatt i poenget med at operaen ikke har plass til å feire to av de største i operaens historie, — Verdi og Wagner. Hvordan er det overhode mulig i et operahus?, spør Henning Høholt.
Henning Høholt går gjennom navnene på en lang rekke verdensstjerner, som Pavarotti, Domingo, Giacomini, Terfel og Bartoli som de siste årene på Youngstorget og det første året i Bjørvika besøkte operaen. Det første året var et festspill av høydepunkter. Så forsvant de meste, ikke minst antall forestillinger, skriver han. 
— Hvorfor spiller man ikke repriser av Carmen og Don Carlo? — sistnevnte spilte nærmere en million kroner pr. kveld!
— Det verste er at gamle Tryllefløyten og Tosca, noe som operaen burde leve av i årevis, er forsunnet. På Youngstorget varte Boheme i 40 år,, Tryllefløyten og Tosca i 25 år.
Henning Høholt er ikke i tvil om hva som er feilen i operahuset i Bjørvika. Det finner vi under punkt 7: Topptung administrasjon.
— I ledergruppen er de kunstnerisk ansatte i mindretall. Markedssjefen er sidestilt operasjefen.. Som i teatrene og de fleste operahusene må toppsjefen være ansatt på kunstneriske premisser. Direktøren ved norsk teatre er underlagt teatersjefen. Budsjett og økonomi er støttefunksjoner i et teater, ikke et mål i seg selv, skriver Henning Høholt.


fredag 5. april 2013

Facebook starter den nye mobil-framtida?


FACEBOOK-TELEFON: Facebook-sjef Mark Zuckerberg mener mobilsystemet Facebook Home  som han lanserte denne uka er den beste måten å se Facebook på. Fremstøtet kan bli starten på slutten for mobiloperatørenes grådighet, mener analytikerene.. (Foto: Robert Galbraith)

Den nye "Facebook-mobilen" varsler framtida?:

Facebook blir din neste mobiloperatør?

Mobil-operatørene faller for eget grep, mener analytiker. Denne uka lanserte Facebook-sjefen framtida..?

Din neste leverandør av mobilsamtaler blir kanskje verken Telenor, Netcom, eller Tele2. Mobilaktørene risikerer å bli utkonkurrert, mener teleanalytiker Tore Aarønæs, ifølge Dagens IT.
— Mobiloperatørene har vært såpass grådige at de faller for eget grep, sier han.
Ifølge en ny rapport skrevet av Aarønæs henter mobilaktørene i Norge over to milliarder kroner i det han kaller superprofitt på mobilsamtaler til og fra utlandet. 
Prisene gjør at mange kunder leter etter alternativer, og ifølge Aarønæs er det svært mange mektige selskaper som nå tilbyr billigere alternativer.
Aarønæs påpeker at sms allerede er under press fra rene nettjenester som Facebook, og tror tale kan bli neste "offer".
FACEBOOK PÅ HTC: Facebook er i ferd med å ta over Android-telefonen din?
Torsdag lanserte Facebook det som kan bli starten på et bredt fremstøt. Selskapet lanserte et mobilsystem bygd på Googles Android, som setter Facebooks tjenester i sentrum.
— Enten det er bildene du deler, meldingene du sender eller samtalene du har med tale eller video, så ønsker Facebook å være din primære leverandør av forbindelser, sa Forrester-analytiker Charles Golvin før Facebooks lansering, til LA Times.com.
— De er som en tsunami som overflommer alle andre typer tjenester, sier han.
Facebook Home er et såkalt skall til smarttelefoner som bruker Googles Android-system.
Et skall er en programvare som alltid er aktiv på en smarttelefon, i motsetning til apper som åpnes og lukkes. Skallet er det grafiske grensesnittet vi ser og trykker på når vi bruker en smarttelefon.
— Home er den beste måten å oppleve Facebook på, sa Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg under presentasjonen.
— Zuckerberg har rett i én ting: En fantastisk telefon kan man selge maks 10 - 20 millioner eksemplarer av, men Facebooks nettsamfunn er utrolig mye større. Derfor er det riktig av dem å lage en brukeropplevelse i stedet for en telefon, sier sjefanalytiker Carolina Milanesi i Gartner Group.
Hun mener Facebook er inne på rett spor.
— Man kan oppdatere seg på Facebook uten å røre en muskel. Samtidig er alle de vanlige Android-appene bare et fingerstrøk unna. Jeg synes faktisk dette er en forbedring over den vanlige brukeropplevelsen, sier Milanesi.
Milanesi er imidlertid skeptisk også. Hun påpeker at Facebook skyver andre app-utviklere og andre tjenester ut av fokus ved å dominere en telefon slik som de ønsker med Home.
— Dette handler også om å få Facebook tilbake i brukernes oppmerksomhet, sier Milanesi.
Andre mener det er et feilgrep av Google å slippe til Facebook på denne måten.
— Facebook elsker Android, men dette er ikke veldig elskverdig mot Google, sier analytiker Michael Gartenberg i Gartner Group.
Han får støtte fra analytiker Horace Dediu i Asymco.
— Facebook Home kan bare bli en realitet på Android, fordi bare Google er dumme nok til å slippe en tjenesteleverandør så langt inn i systemet sitt, sier Dediu.
_bb/

onsdag 3. april 2013

Klinkekule-kunst hos Søstrene Nordby

TØYEN-KVINNE: Mette Rognstad (bilde nedenfor) er født og oppvokst på Tøyen og har puslet med kamera nesten siden hun ble født, men har aldri gjort alvor av hobbyen sin, før nå. I samarbeid med Søstrene Nordby blir det utstilling i konditori-lokalene på Tøyen Torg i en måned fremover, med åpning i dag.. (Fotos: Mette Rognstad)

— Kall meg bare en veldig glad amatør..


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

— Du kan vel egentlig bare kalle meg en veldig glad amatør, sier Tøyen-kvinnen Mette Rognstad (bildet t.h.). Hun tar skrittet fra de glade amatørers rekker når hun åpner sin første kunstutstilling i lokalene til Søstrene Nordby på Tøyen Torg i dag.
— Jeg har ikke egentlig tenkt noe spesielt på Erik Bye og hans vise om vår herres klinkekuler, men det er riktig, det er ikke så dumt. 
— Jeg har mer tenkt disse bildene som kloder, altså jordkloder, sier Mette Rognstad som har jobbet som hjelpepleier og telefonselger, men likevel alltid jobbet med bilder.


— Så hvordan skjedde det at du kom på akkurat disse fenomenene her?
— Det var i grunnen en tilfeldighet, jeg kom borti en spesiell knapp i photo shop'en og så ble det sånn, og så syntes jeg det var så fint at jeg begynte å utvikle det videre.
— Så hva forestiller det?
— Ja, det er ikke så godt å si, men jeg kaller det for mitt univers, jeg elsker å drive med det, men har aldri gjort noe lignende før, selv om jeg har hatt kamera nesten fra jeg var født.

— Jeg bruker forskjellige bakgrunner som det i grunnen ikke er så lett å finne igjen i bildet. Men disse bildene som vi trykker her på bloggen er fra noe så forskjellige som en dør i Marokko, en plakat i Praha, mens det tredje er et bilde av noen blomster hjemme hos meg selv.
— Men dette er jo bilder som er gjort i en datamaskin, en venn av meg kaller det datagrafi. Det er jo ikke så dumt.
Åtte av Mette Rognstads rundt femti bilder blir vist på utstillingen den neste måneden, moroa åpner klokka 18.30 i dag og det vil bli loddet ut et bilde, så hvis man er heldig — og raskt på pletten — kan man få et klinkekulebilde for 25 kroner..
_bb/

The Töyen blir Tøyens nye kulturscene

KULTURSCENE: Dan Nordhagen og Kenneth Simonsen vil lage kulturscene i bomberommet under Nav på Tøyen-senteret, med plass til 360 personer. Men da må de ha mulighet til å holde åpent til klokka tre om natta.. (Faksimile: Aftenposten)

Vil lage kulturscene på Tøyen:

Håper å åpne tidsnok til Øyanatt..

Dan Nordhagen og Kenneth Simonsen vil lage kulturscenen The Töyen med plass til 360 personer i bomberommet under Nav-lokalet på Tøyensenteret. Håpet er å få det ferdig tidsnok til Øyanatt i august i år. 
— Men da må vi få ordnet utvidet skjenketid til klokka tre, forteller de to til Aftenposten.
— Å drive med kultur er ikke billig, derfor må vi ta det igjen et annet sted. Det betyr ikke at vi har tenkt å ha langåpent hver dag, men på noen arrangementer som for eksempel Øyanatt må vi ha mulighet til å ha åpent lenger enn til klokka ett. Da blir det vanskelig å stenge kranene idet det siste bandet går på scenen.

Drosjene bråker mer
De har allerede testet lydforholdene i disse lokalene, som ligger i det som har vært kjent som Tøyenkontoret i prosessen mot en opprustning av Tøyen-senteret de siste åra, i undergangen rett overfor Coop-butikken.
— Selve scenen er rett og slett under bakken. Vi kjørte høy lyd inne i scenerommet og målte lydnivået både ute og inne. Da vi kjørte 100 decibel inne og målte lydnivået utenfor, var faktisk lyden fra drosjene som kjørte forbi utenfor høyere.
Nordhagen og Simonsen mener Tøyen trenger et kulturhus, og tror det vil bidra til å løfte hele lokalmiljøet.

Fullt av folk
— Min første leilighet i byen lå rett borti gata her. Jeg ønsket meg et slik sted i nabolaget, der man kan høre musikk og få noe å spise og drikke, sier Simonsen.
— Mandag tok vi en runde til områder som vi mener er sammenlignbare, som Bislett, Alexander Kiellands plass og Soria Moria på Torshov. Overalt var det fullt av folk.
Ved siden av kulturscenen på The Töyen blir det en bar- og restaurantdel med plass til 70 personer og uteservering.
_bb/

Mer om Tøyen:

Sommer i byen
Østkantens svar på Den Røde Plass
Klart for fem ukers fest
Det går så sagflisen spruter
Klart for hagefest
Ibrahim (8), Tøyen-lyriker
Joachim og Ibrahim er snart utlært?
Mads er VJ — ikke DJ
Her er sommerferiefest-programmet
Det nye veksthuset

TV-dokumentar: Fabelaktig om 22.07

EN ENGEL: Den ugandiske ungdoms-politikeren og flyktningen Rhita Nansubuga Asimwe trodde hun skulle miste babyen som var to måneder på vei da hun sto på doen i kantinebygget på Utøya den 22.07 og hørte skuddene som nærmet seg. Nå har barnet fått navnet Michael. Det er en engels navn, for det var en engel som passet på oss den gang, forteller hun i den fabelaktige nederlandske TV-dokumentaren På feil sted til feil tid, som ble vist på NRK1 tirsdag.. (Foto: Cobos Film)

TV-dokumentar om 22.07:

Fabelaktig, gripende, betagende..

TV-dokumentar: 
På feil sted til feil tid (Nl.)
NRK1
Regi: John Appell

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

— Jeg kan ikke glemme Tamtas ansikt når hun så seg i speilet og sminket seg. Hun var så lykkelig, hun fikk ikke sove. Hun nøt de siste dagene sine. Hun var såå lykkelig. Kan hun ha visst at det var hennes siste dager?
Den ugandiske ungdomspolitikeren og flyktningen Rhita Nansubuga Asimwe, en av de overlevende fra doen i kantinebygget på Utøya, beskriver i den fabelaktige nederlandske TV-dokumentaren som ble vist på NRK1 i går kveld hvorfor det fortsatt er umulig for henne å glemme sine døde venner fra Utøya-massakren.

MINNER: Georgiske Natia reiste tilbake til Utøya i fjor sommer for å minnes bestevenninnen Tamta, som ble skutt her i fjæra på sørsiden av øya.. (Foto: Cobos Film)
Rhita var gravid i andre måned og trodde hun skulle abortere da hun sto urørlig på doen sammen med sine nyvunne venner, norske Håkon Sandbakken og norsk-kurdiske Hajin Barzingi og lyttet til skuddene som nærmet seg.
På et absolutt betagende vis gir hun sitt bidrag til den stadig voksende og utdypende fortellingen om den grufulle dagen. På et flyktningemottak i Nederland blir hun intervjuet, første gang mens hun fortsatt er gravid, åpenbart i aller siste fase av graviditeten, når hun allerede har klar et navn på sin førstefødte:
— Han skal hete Michael. Michael er navnet på en engel. Det var en engel som passet på oss i Norge. Som passet på oss på toalettet.


MINNESTEINER: Natia, som selv overlevde, la et minnebrev mellom fjæresteinene der venninnen Tamta ble drept 22.07.. (Foto: Cobos Film)
Noen måneder etter fødselen steller hun ungen, gir ham bryst, og forteller:
— Ja, det er Michael. Som du ser er jeg sterk. Og jeg vet at jeg er sterk. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at han skal få et godt liv. Jeg vil at han skal bli jurist. Jeg vil han skal gå på Harvard, sier Rhita.
Det er fem av de overlevende, Harald Føsker fra regjeringskvartalet og georgiske Natia Chketiami i tillegg til Rhita, Håkon og Hajin, samt noen pårørende og venner, som bidrar med sine beretninger i denne filmen. 
Historien bindes sammen gjennom historien om sønnen til Harald Føsker, Yngve, som døde i en basehopper-ulykke tidligere denne samme sommeren. 
— Etter min sønns død var jeg blitt forsiktig med hva jeg foretok meg. Vi kunne ikke risikere å miste én til i familien, sa han. Så kom eksplosjonen.
— Hvis jeg hadde forlatt kontoret fem minutter tidligere hadde jeg befunnet meg rett ved siden av bombebilen som eksploderte, fortalte Harald Føsker i den nederlandske TV-dokumentaren.
Med noen fabelaktige bilder av et svimlende basehopp, filmet av den norske filmgruppa Tordenfilm, blir vi inspirert til å tenke over den krasse ironien som ligger i at noen setter livet på spill for gleden av å kunne fly, mens andre altså dør av skudd fra en massemorder på en politisk ungdomsleir.
— Ingenting ville ha kunnet drepe min datter hvis hun ikke var falt for skuddene fra denne morderen, sier georgieren Avtandil Liparteliani, faren til Tamta som døde i vannkanten på Utøya. Kanskje kunne hun ha overlevd hvis hun hadde lært seg å svømme, spør han seg. Avtandil var en av de pårørende som reiste til rettssaken mot massemorderen i fjor. 
_bb/

Sendes også torsdag 4.april kl. 0240 og hele tiden på nrk.no fram til 18.april.

tirsdag 26. mars 2013

Film: Zero Dark Thirty (am.)

HELTINNEN: Maya, spilt av Jessica Chastain, er kvinnen som jaget og fant Osama bin Laden, ifølge denne filmen. For sin innsats var filmskaperne truet med rettslig inngrep fra amerikanske myndigheter. (Foto: Filmweb)

En kvinnes hånd..

Film: Zero Dark Thirty (Am.)
Regi: Kathryn Bigelow
Med Jessica Chastain, Joe Edgerton, Chris Patt, Fares Fares, James Gandolfini

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Er det noe Hollywood trenger er det en kvinnes hånd til å dempe machostilen som dominerer produktene fra underholdningsfabrikken ved foten av Beverly-åsene. Er det noe drømmefabrikken, og USA og resten av den vestlige verden også kan trenge, er det noen som kan kjøre en kile inn i de forestillingene som kan være ganske dominerende her i vesten om at alt USA gjør i resten av verden er uklanderlig. 
Kathryn Bigelow, som er noe så sjelden som en kvinnelig actionfilm-regissør, og som vant sine første to Oscar-statuetter for beste film og beste regi for den glimrende The Hurt Locker om en bombespesialist i Bagdad, har gitt Hollywood og hjemlandet, USA, litt av den medisinen som trengs med sin siste film, Zero Dark Thirty. 


ZERO DARK THIRTY: Ikke dokumentarisk, men likevel autentisk.. (Foto: Filmweb)
Der bruker hun atskillig tid og krefter på å vise hvordan den svært kontroversielle tortur-metoden waterboarding ble brukt i forbindelse med jakten på Osama bin Laden, som altså denne filmen handler om. Etter mye oppstyr i forbindelse med premieren truet amerikanske myndigheter filmskaperne med rettssak på grunn av waterboarding-påstandene. Truslene ble midlertid droppet da filmselskapet erklærte at disse scenene ikke var ment å være dokumentariske. 
I Zero Dark Thirty er det altså den kvinnelige CIA-agenten Maya, spilt av Jessica Chastain, som gjennom ti år og mye motgang jager Osama Bin Laden og til slutt følger aksjonen i terroristens hjem i Pakistan fra sin base i Afghanistan, og der kan ta i mot helikopterne med Navy Seal Team 6 når de lander på Chapman-basen med liket av den døde terroristen.
I filmen er det også Maya som egenhendig trekker ned glidelåsen i likposen og bekrefter for én eneste nærværende amerikansk tjenestemann at det faktisk er Osama Bin Laden som er drept. Etter identifiseringen reiser hun mo alene i en svær Hercules-maskin, trolig hjem til USA, og filmens siste bilde viser den urokkelige kvinnen som feller en tåre på ferden..
Så hvor sann er denne heltinne-historien?
Et riss av figuren Maya er hentet fra boka No Easy Day av eks-Navy Seals-forfatteren Mark Bassionette som forteller om en person, en kvinne kalt Jen, som fortsatt skal være ansatt i CIA, som var svært sentral i jakten på bin Laden og trodde 100 prosent på at det var han som bodde i dette huset i Pakistan hvor han ble drept. 
I følge filmen var hun nærmest alene om denne overbevisningen, og likevel ble altså raidet gjennomført.. Så her har vi altså en slags kvasidokumentarisk film som insisterer på ikke å være dokumentarisk og samtidig utgir seg for å være temmelig autentisk.. En sensasjonell, og historisk, og en svært spennende beretning, er det uansett..
_bb/

søndag 24. mars 2013

Exit Bispelokket: Enter Dronning Eufemias gate..

Det utskjelte Bispelokket, som trass i alle utskjellinger har tjent oss trofast i 40 år, er borte. Som ved et tryllslag er også Nylandsbrua fjernet, og erstattet av en ny og lavere bru (til venstre i dette bildet) som er tatt i bruk i disse dager. Hele det trafikkale kaoset i Bjørvika er langsomt i ferd med å komme på plass — til stor forundring for den som havner midt oppi det for første gang. Området langs barcoden er fortsatt en slagmark, men risset av den fremtidige Dronning Eufemias gate trer langsomt fram.. (Foto: Bjørn Bratten)

lørdag 23. mars 2013

Munch-farsen: Stadig intet nytt..


ROTERER FORTSATT: Edvard Munch fortsetter den årelange rotasjonsbevegelsen i sin grav etter den mye etterlengtede, men lite produktive høringen i forrige uke.. (Foto: Wilse 1921)

Stadig intet nytt fra østfronten.. 

Dødsens stille på andre uka om oppvaskmøtet i bystyrets kulturkomite om Munch-farsen i forrige uke..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Torsdag i forrige uke skrev vi her på Østkantliv-bloggen, med Aftenposten(papiravisa) som kilde, at høringen i kulturkomiteen i Oslo Bystyre dagen før hadde vist at det var en massiv mistillit blant de ansatte til ledelsen ved Munch-museet. Midt under rabalderet før høringen i forrige uke valgte de ansatte informasjonssjefen ved museet, Sture Portvik, til ny talsperson, etter at det hadde vist seg at det også eksisterte en dyp plittelse blant de ansatte ved museet — og en mistillit til ledelsen for de fagorganiserte ved museet.
Etter dette oppvaskmøtet i forrige uke har det vært dødsens stille om denne stillingskrigen i det offentlige rom. Vi som forsøker å følge trefningene fra dag til dag hadde forhåpninger om at høringen i forrige uke skulle gi litt luft i luka, men det ble litt som hjorten og skinnfella — og siden høringen har vi ikke hørt et pip fra opposisjonen, som ved arbeiderparti-representanten Andreas Hasle hadde innkalt til dette møtet. Som altså kan vise seg å ha vært helt uten effekt. Som et slag i en dyne?
Så kommer Dagbladets kulturredaktør Geir Ramnefjell i dag, lørdag (bare i papiravisa), og mener i en kommentarartikkel at det ser ut til at direktør Stein O. Henrichsen har vunnet maktkampen, og at den nedbemanningsprosessen som ble så handlekraftig stanset av kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) i forrige uke, er lagt til side:
— Nedbemanningsplanen blir satt i gang igjen. Var det noen høyere opp i det politiske systemet som overprøvde beslutningen? Henrichsen får gå videre med personalkuttene sine. Men hvem var egentlig skurken, spør kulturredaktøren, som altså er full av spørsmål, og med svært få svar.
Når både politikere og ledelse har svin på skogen, går Henrichsen klar, skriver Ramnefjell. Nå skal han ikke redusere med 16, men med 15 årsverk. Har han vunnet? spør kulturredaktøren, som kan slå fast: De ansatte har i hvert fall tapt..
Imens fortsetter Edvard Munch den årelange rotasjonsbevegelse i sin grav. Husk det er Munch-år i år, skriver kulturredaktør Ramnefjell..

tirsdag 19. mars 2013

Munch-farsen: Han serverer byrådets hestehandler-pakke?

HESTEHANDEL: Universitetet har snakket med byrådet om en pakke som de kaller en "barne-destinasjon" rundt Naturhistorisk museum på Tøyen (bildet), med rehabiliterte museumsavdelinger, et viten-senter i tilknytning til det nye veksthuset osv.. (Foto: Bjørn Bratten)

"Tøyen-politikerne" gir fra seg
Munch-skatten for én milliard.?..


Universitetet vil ha Tøyen som en "barne-destinasjon", i en pakke til minst én milliard.      — Jeg tror byrådet har mye sympati for dette konseptet, sier direktør Arne Bjørlykke (bildet t.v.)på Naturhistorisk museum til Østkantliv..



Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

— Det er ikke det at vi ikke liker Munch. Jeg er veldig interessert i Munch, men det er strengt tatt ikke så veldig viktig hvor Munch-museet blir liggende hvis det kommer noe til Tøyen som kan gjøre vel så stor nytte for bydelen og befolkningen her. 
— Vi tenker oss det vi kan kalle en barnedestinasjon på Tøyen, kanskje et vitensenter, i tilknytning til det nye veksthuset, og nyrehabiliterte versjoner av både zoologisk og geologisk museum. 
— Kanskje et nytt Teknisk Museum,  — og kanskje at Deichmanskes Tøyen-avdeling flytter inn i et fraflyttet Munch-museum..
Det sier direktør Arne Bjørlykke på Naturhistorisk museum på Tøyen til Østkantliv. Han bekrefter at Universitetets administrasjon har luftet disse tankene i sine halvårlige samtaler med Oslo-byrådet.
Østkantliv har grunn til å tro at byrådet tenker seg denne såkalte barnedestinasjons-ideen som én mulig løsning av den floken som politikerne har gått seg inn i rundt plasseringen av et nytt Munch-museum.
Barnedestinasjonen kan være en av hestehandler-pakkene som nå byrådet vil lansere for Tøyen-partiene i bystyret..
— Jeg tror byrådet har mye sympati for dette konseptet. Slik det er nå er situasjonen ganske håpløs, siden vi ikke får noen løsning på lokaliseringen av Munch-museet. Det er så mange elementer som er avhengige av løsninger på dette, sier Bjørlykke.
BLIR DEICHMANSKE BIBLIOTEK?: Universitetet foreslår å  flytte Deichmanske fra Tøyen torg og inn i et fraflyttet Munch-museum.. (Foto: Bjørn Bratten)

Tøyen-tilhengerne i bystyret, Ap, SV og Rødt, trenger en saftig pakke i kompensasjon for å gå med på Bjørvika-presset fra Høyre-kreftene for å fravriste østkanten Edvard Munchs museum. Bjørlykke mener en barnedestinasjon vil kunne trekke vel så mange mennesker og være et vel så effektivt trekkplaster for bydelen Tøyen som et nytt eller rehabilitert Munch-museum.
— Mens Nasjonalmuseet og Astrup Fearnley i Vestbane- og Aker Brygge-området, og et eventuelt nytt Munch-museum i samme område, vil skape et miljø for kunstgalleriene og de kunstinteresserte der, vil et velutbygd og modernisert vitensenter for barn og unge på Tøyen trekke med seg også mange andre i alle aldre, sier Bjørlykke, og minner om at det ble registrert 660.000 mennesker innenfor gjerdene rundt Botanisk hage og museene i fjor, 120.000 av dem inne på selve museene, 40.000 av dem fra skoler og barnehager.
I disse dager er det klart at Hersleb skole rett nedi veien fra Tøyen skal omdannes til videregående skole med biologi- og geologi-fag, og tanken med Deichmanske i Munch-museets bygning er å spesialisere dette biblioteket som et fellesbibliotek for naturhistoriske fag.
VEKSTHUSET: Det nye veksthuset på Tøyen, som har ligget ferdig prosjektert en god stund nå i påvente av realisering, er en artig affære med et svært takrennesystem rundt hele bygget som skal sikre korrekt miljø og fuktighet i det store glasshuset.. (Foto: Naturhistorisk museum)

Prisen for det nye veksthuset (bildet over), som forlengst er ferdig prosjektert, er 485 millioner kroner, og med rehabilitering av de to museene, geologisk og zoologisk, vil prislappen være rundt en milliard, rundt 200 til 250 mill for hvert museum, sier Arne Bjørlykke. Det er allerede brukt 15 millioner til prosjektering av geologisk museum, som ikke har vært renovert på 100 år.
Med et vitensenter og flytting av Teknisk Museum og Deichmanske, og kanskje bygging av et magasinbygg for Naturhistorisk museum til 700-800 millioner, som også er planlagt, kan det bli atskillig mer. Men vil det være nok for "Tøyen-politikerne" til å gi fra seg Munch-skatten?

Mer om Tøyen:

Søstrene Nordby på Tøyen Torg
Det nye veksthuset
Sommer i byen
Østkantens svar på Den Røde Plass
Klart for fem ukers fest
Det går så sagflisen spruter
Klart for hagefest
Ibrahim (8), Tøyen-lyriker
Joachim og Ibrahim er snart utlært?
Mads er VJ — ikke DJ
Her er sommerferiefest-programmet