Oppdatert: Kill your darlings, skriver Aftenposten.
Oppdatert 27.februar klokka 0912: Anna Karenina preges mer av regissørens kjærlighet til Russland, enn kjønn og lidenskap, skriver Therese Bjørneboe i Aftenposten.
— Når regissør Tømta velger å fylle tiden med russiske sanger, virker det heller ikke dramatisk fortettende. Kill your darlings, skriver avisa.
— Det er underlig å se en Anna Karenina-oppsetning der du lengter etter den besettende kjærligheten, skriver Dagbladets Andreas Wiese.
— At Anna Karenina er en av tidenes sterkeste kjærlighetshistorier blir en utfordring å skjønne i Hanne Tømtas regi, skriver avisa.
Nationaltheatrets Anna Karenina er en tydelig, medrivende og god teater-opplevelse, som kaster lys over og drøfter vår tids romantiske kjærlighet, mener anmelder-veteranen Ida-Lou Larsen i Klassekampen.
Alla dessa kvinnor!: Rene ketsjup-effekten på norske scener
Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Hva har skjedd? De kvinnelige hovedrollene formelig flommer over, nærmest som i en stri strøm, på våre hjemlige scener akkurat denne teatersesongen.
Det er kvinnelige hovedroller både på Amfiscene og hovedscene på Nationaltheatret, med henholdsvis Strindberg-årets prestisje-oppsetning Frøken Julie på Amfiscenen, med Kjersti Holmen og Hermann Sabado i de store rollene, — og sist lørdag premiere på Leo Tolstojs Anna Karenina på hovedscenen, med Ågot Sendstad i tittelrollen, og teatersjef Hanne Tømta i registolen.
DET GODE MENNESKET: Den gravid Ane Dahl Torp som Det Gode Mennesket frå Sezuan, i full gravid vigør helt opp til de siste dagene. (Foto: Erik Berg)
På Det norske Teatret spilles Bertolt Brechts Det gode mennesket frå Sezuan med gode presseomtaler for fortsatt fulle hus flere uker etter premieren den 13.januar, med en gravid Ane Dahl Torp i full vigør helt opp til de siste dagene, en rolle som nå er overtatt av Marie Blokhus.
På Riksteatret også en Anna Karenina-oppsetning, ikke en like overbevisende suksess om vi skal dømme etter presseomtalen, med Gørild Mauseth i tittelrollen og Per Kjerstad som Vronskij.
Mens operaen feirer stor suksess med en kvinne i en stor hovedrolle og som høstet overstrømmende kritikker ved premieren, Marita Sølberg, forøvrig i den mest sette operaforestilling på våre hjemlige scener, vist nærmest kontinuerlig siden 1963, La Boheme. Hele La Bohème-oppsetningen velsignet av svært gode omtaler.
Riksteatret har forøvrig også en oppsetning av Frøken Julie - som følge av Strindberg-året, den hadde premiere allerede 20.januar og er ute på turne over hele landet til 27.mars. Tittelrollen blir spilt av Ingeborg Sundrehagen Raustøl, regissør Kristina Kjeldsberg.
Nationaltheatrets Frøken Julie-oppsetning var ingen stor suksess, som vi kan lese av dagens anmeldelser, men nå kommer altså teatrets Tolstoj-variant kommende lørdag med sjefen selv som regissør. Så må hun vel reise kjerringa etter den lunkne mottakelsen på Amfiscenen.
Så hva kan være årsaken til at et helt knippe av scene-repertoarets fremste kvinneskikkelser dukker opp på våre sentrale scener i løpet av noen midtvinters-uker akkurat i året 2012 — begrenset riktignok til bare et par-tre sentrale verker med tydelige, svært spillbare kvinneroller?
Hanne Tømta på Nationaltheatret brøyter nye veier som kvinne i den rollen, Ingrid Lorentzen er blitt ballettsjef på operaen, det kan kanskje bety noe for miljøet? Strindberg-året spiller altså en rolle, og det kan være at de som ikke spiller Strindberg-forestillinger griper etter Tolstoj og Anna Karenina for å ikke miste høyden. Dette er jo den rene ketsjup-effekten..
_bb/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar