Strindberg-året: Frøken Julie på Nationaltheatret

FORNEDRELSE: Kjersti Holmen som Frøken Julie på Nationaltheatrets Amfiscene.. (Foto: L.P. Lorentz)

Fornedrelse og hevn 
på Amfiscenen

(Oppdatert mandag 20.februar klokka 08.15: Uten uimotståelige erotiske krefter mellom herskap og tjenere blir klasse- og kjønnskampen likegyldig, skriver Aftenpostens anmelder Mona Levin under tittelen Kamp uten klør. ..Hvis vi bare ser et knull, død sex på og under kjøkkenbordet, blir den dødelige utgangen på deres midtsommernattlige drifter ubegripelig, skriver Aftenposten. 

Dette er en rå, brutal Frøken Julie, mest fordi skikkelsene like mye går til angrep på seg selv som på hverandre, skriver Dagbladets teateranmelder Andreas Wiese.)

"Tror du at en hushjelp antaster mannfolk som du gjør? Har du sett noen av oss by seg frem på den måten? Sånt har jeg bare sett blant dyr og prostituerte.."

En uskyldig sommerfest utvikler seg til en thriller om fornedrelse og hevn. Den velstående Julie feirer St.Hans sammen med personalet. Her flørter hun med den unge Jean. Han forfører henne og påstår han alltid har beundret og begjært henne, og de tilbringer en heftig natt sammen. Men i løpet av natten krever han henne for penger. Hun svarer med å true med å anmelde ham for voldtekt. De to vikler seg inn i et livsfarlig erotisk spill om makt. Hvem er til syvende og sist den sterkeste i dødsdansen de blir fanget inn i?

Dette er andre del av Nationaltheatrets husregissør  Victoria H. Meiriks trilogi om kjønn og makt. Med denne oppsetningen av August Strindbergs Frøken Julie utforsker hun, ifølge forhåndsomtalen foran premieren på Amfiscenen, tabubelagte sider av kvinneligheten som maktmisbruk og vold. 

Julie fremstilles vanligvis som en ung kvinne. Regissør Meirik gir Strindbergs stykke en ny dimensjon ved å velge den modne Kjersti Holmen som Julie, og den unge Hermann Sabado som Jean. Slik understrekes ubalansen i maktforholdet mellom de to. Andrea Bræin Hovig spiller Jeans kjæreste, Kristin (bildet t.v.)

Jean representer vår tids nye økonomiske underklasse, heter det i forhåndsomtalen. De som vasker, rydder og snekrer og passer barn for den norske middelklassen. Han ser med forakt på alt det hans arbeidsgiver representerer – kulturelt og materielt. Felles for dem begge er at de føler seg usynliggjort og ubetydelige. Julie, som moden kvinne uten ungdommens kraft og muligheter, Jean som en mann, tvunget til et liv som en rik kvinnes tjener. Det er her det umulige og destruktive forholdet mellom Jean og Julie begynner — og slutter.

_bb/