Han forsker på byutvikling
Ikke imponert av miljøprofilen i Bjørvika
"Hvilken type bolig bygger man og for hvem? Og hvem tjener på det? Tjener alle som bor i Oslo på at man bygger for turister? Folk som kommer med cruisebåter og går til operaen, og så går de tilbake til båten — tjener noen vanlige Oslo-borgere egentlig noe som helst på det?.."
Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
— Kan vi virkelig leve av finans og kultur? Svarene vi får på slike spørsmål kan om noen år få store konsekvenser for hvordan vi bygger våre byer. Norsk byutvikling er i stor grad basert på nettopp kultur og finans, og her er jo absolutt ikke Bjørvika noe unntak. Det blir spennende å se om ti år hva historiens dom blir.
Det sier Ståle Holgersen fra Aksdal ved Haugesund som er doktorgradstipendiat ved Institutt for Samfunnsgeografi ved Universitetet i Lund i Sverige, der han skriver på en doktorgradsoppgave om sammenhengen mellom byplanlegging og eiendomsutvikling i Malmø og Oslo.
— Det vi vet allerede i dag er at vi står i en økologisk krise. Her vet vi derimot hva som er løsningen. Og i byplansammenheng er det blant annet mer energieffektive bygninger og kollektivtrafikk. At man bygger tett ved Oslo S er i så måte positivt, sier Holgersen i en samtale med Østkantliv.
— Bortsett fra det er det ingenting ved denne utbyggingen i Bjørvika jeg har sett så langt som imponerer meg på miljøfronten, sier Holgersen.
Man prøver å profilere seg på området, som alle slike utbygginger gjør, men det betyr ikke at alle satsinger holder mål. Det fins ingen grunn til at Norge, som har tjent seg enormt rik på fossilt brensel, ikke skal ligge i verdenstoppen på miljøvennlig byutvikling. Dessverre er det ikke slik, sier Ståle Holgersen.
Han ble opprinnelig ansatt i Lund for å se på sammenhengene mellom byplanlegging og eiendomsutvikling i forhold til finanskrisen i 2008.
— Men ettersom Norge og Sverige ikke ble så hardt rammet, har denne finanskrisen blitt mindre sentral enn først planlagt. Men krisen har ikke forsvunnet, den har bare tatt nye former. Det er i denne konteksten jeg ser på Malmø og Oslo. Jeg har så langt gjort en del på Malmø, og har såvidt begynt å gjøre intervjuer og feltarbeid i Oslo.
Malmø var jo en stor industriby, med verdens største havn på femtitallet, og industrien dominerte bybildet til langt inn på åttitallet, før det omsider var slutt. Industriens siste krampetrekning var da man i 1989 åpnet en bilfabrikk i byen, men den ble lagt ned etter bare to år.
— Etter det innså man at industrialismens tid var over for Malmø, man snudde 180 grader og skapte en "post-industriell" by med høyskole, nye kontorbygninger, verdenskjent arkitektur, miljøvennlig byplanlegging, hvor man skulle tiltrekke seg entreprenører og rike mennesker som skulle være skattebetalere. Tanken var at velstanden deretter skulle dryppe på alle i byen. Det har den absolutt ikke gjort, sier Ståle Holgersen.
Han konstaterer at man i Malmø fortsetter å bygge den postindustrielle byen og spør om ikke det er å bygge "gårsdagens by".
TRELAST- GATA:
Fjonge finansbygg
med en skikkelig
kunsthall i
første etasje,
kan det bli flottere?
Men hvem
tjener på disse
bygningene,
spør Ståle Holgersen..
(Foto: Bjørn Bratten)
— Det jeg synes er mest interessant med Oslo så langt, er den rare eiendomsstrukturen i området i Bjørvika. Mange beskylder Bjørvika-utbyggingen for å være kapitalistisk og profittdrevet. Men det interessante er jo at det er (nesten) bare statlige og kommunale aktører med i bildet. Dette er et tilsynelatende paradoks, som jeg ser fram til å undersøke videre.
Kanskje er det ikke noe paradoks, men et veldig bra bilde på hvordan den norske kapitalismen fungerer i dag, sier Ståle Holgersen, som sier han har fått med seg at debatten om Bjørvika har vært veldig preget av estetikk, om det nå er høyde på Barcode eller knekken på Munch.
— Jeg er mindre opptatt av det, men ser heller for eksempel på hvorfor det ikke bygges boliger for folk med lave lønninger. Og her blir det misvisende å skylde på utbyggerne, de har sine interesser de må forsvare. Fokus må heller rettes mot stat og kommune som faktisk ikke har noen virkemidler idag til å kunne skape en blandet boligbebyggelse. Og så blir man overrasket over at Oslo er segregert?
_bb/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar