De store oppdag-elser..
Våren er tid for de store — og små — oppdag-elser, kanskje av hemmelig- heter som vinterens iskalde teppe av snø og is har holdt skjult. Kanskje helt uskyldig, kanskje ikke så uskyldig. Vårt uhemmede inntak av krimserier på TV og i bokform har skjerpet vår årvåkenhet, kanskje gjort den i overkant kreativ:
Hva gjør en sølvfarget barnesko, bare én, — skinnende fin og vakker, blant Middelalderparkens alskens kabelskrot, knuste taksteiner, byggematerialer i ymse tilstander av nedbrytning og oppløsning. Og en skyggelue, eller caps, som det heter nå. En mannecaps. Og noe som ser ut som en lilla..
Jo, det blir altfor mye krim for oss: Det løper av gårde med fantasier som kunne vært brukt til noe mer helsebringende, som å lese en god bok, uten groteske krim-mysterier, snedig uttenkt på kjøkkenbenker og i skrivestuer i engelske landsby-idyller eller storstadsghettoer, på amerikanske prærier eller i New Yorks Soho, eller rett og slett i Hollywood eller Sylling...
Alt for å få oss til å gruble i søvnløse netter på spørsmål om hvem som har gjort ditt og hvem som har gjort datt. Og så er det jo ikke annet enn den helt tynne luft — oppskrudde fantasier i hodene til dikterspirer som bare forsøker, som alle oss andre, å tjene til livets opphold.
Eller for noen av dem kanskje vel så det...
— bb/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar