Skrekk-
prosjektene
vi slapp
Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Er det helt sikkert at det er en katastrofe, slik mediene synes å flomme over med klagemål over sammenbruddet av Lambda-prosjektet, at det planlagte Munch-museet i Bjørvika ikke blir realisert? Noen, som Aftenpostens kunstmedarbeider, mente til og med at det var fordommene mot utenlandske arkitekter som gjorde at prosjekter som Lambda, og Vestbaneprosjektet før det, møtte så stor motstand.
Men det spørs om ikke det utskjelte demokratiet vårt, en liten porsjon med sunt bondevett, eller bare litt god smak og nøktern sivilcourage, som det heter så flott, gjør susen.
Trass i all utskjelling fra dem som mener at når en jury har gjort et vedtak om en vinner, så skal det gjennomføres. Basta.
Erfaringen viser at juryer kan ta feil. Det er fælt å si det, men det er faktisk slik. Det gjelder også arkitektur-juryer.
Aftenposten har gjort en gjennomgang av Oslo-arkitektenes mareritt, som reportasjen heter, og den viser at vi hittil har vært mer heldige enn vi strengt tatt har fortjent, her i byen:
Det forrige Vestbaneprosjektet, kalt OMA/Space Group, vinnerprosjektet for nytt hovedbibliotek og kinosenter på Vestbanen, slik det så ut i 2002, så ikke ut i måneskinn. Noen av oss mente det den gang, noen ser det også i dag. Så er vi ikke eksperter. Men ekspertene, arkitektene, er heller ikke enige..
Etter heftig debatt ble mye forandret. Blant annet ble hotelltårnet, kloss oppi Rådhuset, fjernet. I mai 2007 ble hele planen droppet.
Arkitekt Gro Bonesmo i Bonesmo & Co gjenopplevde situasjonen med Vestbaneprosjektet da Lambda-sammenbruddet inntraff i forrige uke.
— Det triste er at jeg egentlig ikke ble sjokkert da jeg hørte om Lambda. Historien har gjentatt seg litt for ofte, sier Bonesmo til Aftenposten.
LAMBDA: For høyt. Brutalt. Knuser Operaen. Ser ut som brua på danskebåten. Skjellsordene var mange. Nå er det borte. Eller? (Ill.: Hav Eiendom/MIR)
Så gjenstår spørsmålet om det nye Vestbaneprosjektet, altså det nye Nasjonalgalleriet, en kjempekloss som fullstendig kveler den sarte lille vestbanebygningen, overlever på sin vei mot virkeliggjøring. Vi får da inderlig ikke håpe det.
Interessant er det også å se det utkastet til Aker Brygge-utbygging som ble vedtatt i 1987. Et dansktegnet Badeland. Å vinne en konkurranse betyr slett ikke at verket blir bygget, fastslår bildeteksten i Aftenposten. Nei, såvisst.
Også her vil vi koste på oss et heldigvis, skjønt vi skal innrømme at vi ikke har vurdert utkastet nærmere, vi dømmer ut fra det vi ser. Og badeland er selvfølgelig en mangelvare her i byen, noe vi ikke kan si om forretninger og kontorbygg, som ble Aker Brygge..
Det mest slående eksemplet som Aftenposten har trukket fram er bildet av det anlegget politikerne hadde tenkt å bygge der Barcoden nå snart ligger ferdig oppført. Barcoden kan nok være ille, med den høye muren som stenger Grønland og Gamlebyen og Tøyen ute fra Fjordbyen.
BARCODE: Tiden vil vise hvor vellykket barcoden blir. Det er allerede foreldet før det er ferdig, mener arkitekt Niels A. Torp.. (Foto: Bjørn Bratten) Men Stalin-allé i Berlin er kunstferdig og nesten vakker sammenlignet med dette skrekk-kabinettet som var Barcodens forgjenger.
Så kan vi bare drømme om det som kunne kommet i barcodens sted. Tiden vil vise hvor vellykket det blir. Det er allerede foreldet før det er ferdig, mener arkitekt Niels A. Torp.
Byplanekspert Peter Butenschøn, som stilte det avgjørende spørsmålet i et innlegg i debatten om Munch-museet i Bjørvika: Hvem elsker Lambda? — et spørsmål som nærmest besvarte seg selv fordi ingen synes å ha kunnet si noe forbeholdsløst, utvetydig positivt om dette prosjektet, — han avslutter Aftenpostens reportasje:
— Politikerne elsker jo å kaste rundt på mange brikker. Samtidig er det bra å bruke tid på viktige prosesser, kanskje ombestemme seg. Vi gråter jo ikke over det som ble borte..
_bb/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar