Tåler ikke komikerne våre kritikk, kan være et relevant spørsmål etter diverse runder i forskjellige TV- og radio-kanaler om den nye Storbynatt-serien til NRK.
Komikongene Bård Tufte Johansen og Harald Eia(bildet) deltok riktignok ikke. Men seriens produsent, Lars Hognestad, bidro med flere pussige innhopp i deres sted. For å si det som det er: Han gjorde en svært dårlig figur.
Det var forlagssjef Anders Heger, en gråhåret sekstiåtter, som i en kronikk i Dagsavisen rykket ut og anklaget komikongene våre for mobbing og latterliggjøring av eldre og hjerneskadde. En godt voksen Nav-direktør fra forrige ukes Brennpunkt-program var blant de utsatte.
ØSTKANTBLIKK: De nye keiserne?
Vi slutter oss til kritikken av behandlingen av den kvinnelige Nav-direktøren, en autentisk person som altså hadde gjort bort seg i et alvorlig debatt-program noen dager tidligere.
Det Storbynatt-redaksjonen gjorde var å sørge for ytterligere å få henne latterliggjort ved ganske enkelt å kjøre de verste klippene av hennes usammenhengende utlegninger enda en gang, akkompagnert av latterbrøl fra Storbynatt-publikumet.
I NRKs Dagsnytt-attenprogram ble produsent Lars Hognestad bortimot krakilsk, hos Ole Torp på NRK2s Aktuelt noen timer seinere hadde han dempet seg litt, da han ble foreholdt kritikken:
- Vi gjorde ikke narr av henne. Vi tenkte på alle de som står i Nav-kø. Hvorfor tenker dere ikke på de som står i Nav-kø, som ender opp i dette Kafka-marerittet, det var dem vi tenkte på, lød det fra produsenten. Vi for vår del syntes synd på kvinnen uten medietrening. NRK får ikke kuttet i Nav-køene på den måten. Om det virkelig er det de ønsker..
Hva Bård og Harald mener fikk ingen vite. Er de blitt keisere, som hever seg over mobben?
-BB/
Hva Bård og Harald mener fikk ingen vite. Er de blitt keisere, som hever seg over mobben?
-BB/
Nav-direktøren hadde selv bestemt seg for å tåkelegge og være uklar. Hun visste hun ville møte spørsmål hun ikke hadde intensjoner om å svare på. Bård og Harald gjorde narr av dette. Hvis du først tar en lederstilling i NAV, så insisterer på at du selv skal i Brennpunkt, en viktig dokumentarserie på norsk tv, med hensikt å dysse ned en sak som innebærer grove overtramp mot en rekke mennesker som ikke får oppfylt sine rettigheter (til bl.a. å møte sin saksbehandler), får du tåle at det harseleres med tåkeleggingen. Akkurat som man krever at Bård og Harald og programsjefen må tåle kritikk.
SvarSlettHvis Bård og Harald lagde en vits om hvordan hun var i senga, med stotring og e-er, hadde det vært noe annet. Da hadde også jeg sett det som mobbing av en enkeltperson. Ved å kople det til den allerede pågående parodien av helsedirektoratets tåkelegging, understreket vitsen at det handlet om nettopp det, tåkelegging og uklarhet. Og hvis man ikke kan parodiere makt i samfunnet, skjønner jeg ikke hvorfor vi tillater samfunnskritisk satire overhodet.
For alt vi vet, er nav-direktøren privat en sprudlende dame med ordet i behold. Hun satte seg selv i en vanskelig situasjon ved å stille opp på et tv-intervju det strengt tatt burde vært andre som stilte på. For alt vi vet, har hun en selvironisk holdning til det (noe som snart er forbudt, virker det som, hvis du er selvironisk eller synes Bård og Harald er morsomme, føler du deg bare tvunget, står det jevnlig i kritikken). For alt vi vet, så hun Storbynatt, lo godt, skjulte ansiktet spøkefullt bak hendene og sa til vennene sine "Oioioi, jeg burde virkelig ikke tatt det intervjuet, nei, haha". Men det ville hun aldri kunnet si i media. For da ville man beskyldt henne for å føle seg presset til å ha selvironi.
Hilde Olsen ble ikke en populær nordmann etter Brennpunkt. Det var det Brennpunkt og Hilde Olsen selv, samt pr-rådgiver, må vi anta, som sto for. Bård og Harald parodierte det ved intervjuet som _ikke_ handlet om Hilde Olsen som person, nemlig tåkelegging og unnvikelse fra det offentlige i møte med krenkede brukere. Kritikerne, derimot, drar det ned igjen til å handle om Hilde Olsen og snakker om "Eldre og hjerneskadde. Og Hilde Olsen". Jeg kan ikke skjønne at det er bedre enn det man beskylder Bård og Harald for å gjøre.
For ikke å bli mistenkt for å være så hard core fan av Bård og Harald at jeg ikke eier gangsyn: Jeg ser at de ofte balanserer. Og jeg ser at de av og til faller ned på feil side, noe de fleste som balanserer, av og til vil gjøre. Og jeg ser at det er viktig at de kan ta selvkritikk. Men de MÅ ikke ta selvkritikk hvis de er uenige. Og her prøver de å si at dette faktisk ikke var mobbing. Hør heller på det enn å fortsette å fokusere på hvor såret Hilde Olsen bør føle seg. Dere gjør henne til et patetisk offer i steden for en kvinne med makt. Jeg vet ikke hva hun foretrekker, men jeg vet at jeg har liten respekt for dobbeltmoralen jeg opplever at ligger i kritikken mot akkurat denne vitsingen.
Det er selvfølgelig tilfredsstillende å se maktpersoner blir tynt, men her får tyningen en ubehagelig snev av overkill. Dette er ikke ironi, det er full utdriting. Gapestokk-TV er ikke noe stilig og kan medføre at denne maktpersonen blir martyr. Da er det NRK som er ansvarlig for det. Kanskje hun ikke har fortjent det.. Bjørn B.
SvarSlettJeg skjønner at du argumenterer mot meg, men jeg ser ikke at du svarer på noen av argumentene mine?
SvarSlett"Det er selvfølgelig tilfredsstillende å se maktpersoner blir tynt, (...)" < Er hun nå blitt en maktperson? Så nå er det eldre, utviklingshemmede og _maktpersoner_ det er dårlig gjort å parodiere? Bør ikke en del karikaturtegnere og anerkjente humorister som driver politisk satire og bl.a. etterlikner dialekter eller overdriver oppstopperneser, få sine pass påskrevet da?
"Dette er ikke ironi, det er full utdritning" < Dette er ikke et argument, det er en personlig oppfatning.
Ad martyr: Du beskrev henne som en "godt voksen" dame som hadde "gjort bort seg i beste sendetid." Er det å vise henne respekt, eller er det å fortsette å gni inn at hun dreit seg ut på tv? For å være helt ærlig falt det meg ikke inn før du skrev det, å se på det som at hun "dreit seg ut". Jeg tenkte at hun hadde tatt et valg og gjort jobben sin etter beste evne. Jeg tenkte at hun sto inne for det. Da jeg så sketsjen til Bård og Harald, tenkte jeg på dette som å adressere hvordan en nav-direktør, antakelig på grunn av rammer nav setter, ikke kunne gjøre rede for noe som burde vært redegjort for. Jeg tenkte ikke på henne som en stakkars enkeltperson, den litt eldre Hilde, som dreit seg ut i beste sendetid.
Ad Gapestokk-TV: Man har ledd av parodier på Wenche Foss og Kongen i tiår nå, uten at noen har hevet et øyebryn. Jeg etterlyser en vinkling som ikke er, sånn jeg opplever det, "Harald og Bård mot røkla, og de som lo, er slemme!". Hvis vi først skal diskutere politisk satire, humor som sparker oppover, humor som sparker nedover, humor som sparker stereotyper, selvironi under tvang, på gruppenivå og individnivå, m.m., kan vi fint ta det på en mindre polarisert måte enn jeg synes du legger opp til.
Ad hvorfor jeg er glad jeg ikke er Hilde Olsen, den godt voksne damen som gjorde seg bort: For meg blir det du og andre gjør nå om dagen, det samme som hvis en lærer ser en ungdomsgjeng krangle med en overvektig ungdom. Han hører at de sier "Nå har du driti ut Pekka på facebook IGJEN! Dette er f... ikke greit, og vi skal så j... ta igjen!". Så bryter læreren inn og sier "Hey, hey, hey! Ikke mobb lillegutt fordi om han er feit og stygg! FY dere!".
Det vi snakker om her er spørsmålet om et innslag i et komiprogram på TV er morsomt eller ikke. Noen mener det ikke er morsomt og har gått ut med det - den samme gjengen med gamle sure gubber som pleier å gå ut med kritikk av Bård og Harald. De, Bård og Harald, har som strategi at de ikke diskuterer programmene sine, og det kan være lurt for dem. Så de sender en produsent som går bananas over at noen sier at innslaget ikke er morsomt. De har jo målgrupper som sier det er morsomt, dermed er det morsomt! Og så rykker alle fansene ut og går bananas over det samme, men de går litt videre - de rykker ut og forsvarer heltenes gapestokk-TV - ikke humoren. Bård og Harald må få lov å være samfunnskritiske, men det tillater ikke de gamle gubbene, ser det ut som fansen sier. Men de har jo lenge vært samfunnskritiske, bare på en måte som ikke har vært gjenkjennelig hverken for de sure gubbene eller mange av fansen. Noen mener kanskje de bør komme ut av skapet og snakke om sitt samfunnsengasjement. Men de tør jo ikke for alt i verden bli kalt politisk korrekte. Det er selve dødsdommen for en komiker.. Så de fortsetter å oppføre seg som humorkeisere - nå også med - litt - samfunnsengasjement... Bjørn B.
SvarSlettOk, da ser vi forskjellige ting :).
SvarSlettJeg ser at det du siterer (og harselerer med) fra programlederens side, er innrømmelse av et engasjement Harald ofte tidligere har referert åpent til. Jeg tror det ville blitt en interessant og fruktbar debatt hvis man så engasjementet og heller enn å polarisere skapte et nyansert rom hvor det ikke er plass til hersketeknikker som å kalle noen keisere (Bård og Harald) eller gamle surpomper o.l. (fansen). Jeg ser heller ikke at det vi snakker om, er hvorvidt et innslag er morsomt, all den tid Hegner sa selv at han syntes det var morsomt. Det vi har diskutert til nå, sånn jeg ser det, er om det er mobbing eller ikke, om det er personangrep eller et spark mot makta, og om det er innen for etisk forsvarlige grenser for hva vi som samfunn tolererer av parodiering og harselas.
Hvis vi skal diskutere det du legger opp til i ditt siste innlegg, nemlig om debatten i kjølvannet av programmet har vært polarisert eller god, tror jeg vi er temmelig enige. Jeg skjønner imidlertid ikke kravet til at humoristene selv må kaste seg inn i publikums debatter, all den tid programleder faktisk stiller opp. Men det er ikke en viktig kjepphest fra min side, det er godt mulig jeg med tid ville blitt enig med deg, uten at jeg ville kalt dem "keisere" av den grunn ;).