fredag 16. juli 2010

Innlegg: Sommertid i byen


TØYEN: Stille gater, dovne parker - en tid for vandring.. (Alle fotos: Bjørn Bratten)

Sommervandring i øst

Mange foretrekker sommertiden i byen med stille gater, dovne parker og lunketempo på jobben. Og tid for en vandring dit man sjelden går.


Av KARSTEN ALNÆS

DE UNGES LIV. Som for eksempel til Tøyen. Som nettopp er blitt aktuell gjennom en bok av sosiologen Tone Huse, som skildrer hvordan denne tidligere innvandrerbydelen skifter ham og sjel etter hvert som leiegårdene fornyes, velhavende etniske nordmenn flytter inn, kafeer og barer popper opp, og mange av de fjernkulturelle urinnvånerne fra 1970- og 1980-tallet drar ut til drabantbyer der prisene ennå ikke er blitt moderne.
 Men de fargesterke rår fremdeles, ikke minst på biblioteket der de bruker internett, treffer venner og kjente, slår av en prat, leser hjemlandets aviser og magasiner.



HERREGÅRDS- BLINK. Med sommerkjensle i hver pore forlater vi imidlertid gatene og setter oss bedagelig til rette i Universitetets botaniske hage, rundt bølet til den tidligere Tøyen hovedgård, en nydelig bygning i panelt tømmer med mansardtak, oppført på en kjeller fra 1600-tallet, ombygd flere ganger, gjenfødt i en ombygning fra 1779 i en hel etasje, barokk, lav, ydmyk og imponerende på samme tid. 
Vi inntar nystekte vafler, kaffe og alskens kaker på tunet, skygget av veldige kroner, og slentrer så på singelganger rundt dammer og bed, til en innhegning der oldemors hageblomster hilser oss fra fjerne tider og ulike landsdeler.

FAUNA OG FATTIGDOM. Det er også forfriskende å krype inn i mørket i anleggets zoologiske steinbygning, der vi gjenkjenner utstoppede bjørner, gauper, tigrer, løver og aper fra folkeskolens ekskursjoner, og gleder oss over at dyra siden den gang har fått bosted bak glassvinduer, omgitt av ekte fjell, myr, skog og vann i papp, slik at de, selv om de for lengst er døde, kan se ut som de boltrer seg i sitt rette element. 
Dette er et eldorado for små barn, men vi skal videre ut smijernsporten som fører til Jens Bjelkes gate og den gamle skolen, der dikteren Rudolf Nilsen i sin tid gikk, nå som tidligere i svalende skygge fra de gamle kastanjetrærne i parken. Ikke langt herfra ligger Gråbeingårdene, og Rudolf Nilsens nummer 13, der industriarbeiderbefolkningens håp om en lykkeligere verden ble født hver dag.




DRØMMER. Drømmene om et paradis har levd lenge i denne gamle forstaden, både blant de italienske håndverkerne og kjøpmennene i trehusbebyggelsen på Grünerløkka for mer enn hundre år siden, i den katolske kirken som skjøt opp like ved Sørli plass på 1960-tallet, og blant de ulike frikirkelige menighetene som mente at de langt bedre enn statens tjenere kunne forvalte det håpet om frelse Herren hadde lovet dem. 


 I dag drømmer enkelte om at kulturlivet skal redde bydelen, de bør skynde seg med å avlegge Munch et besøk før han farer opp i etasjene i Bjørvika sammen med den nye operasjefen sin. 
Bydelen har forøvrig fått sitt navn på grunn av den frodige jordbunnen, og vi får håpe den fortsatt vil gro og trives, til tross for de nye mastodontene av glass og betong som begynner å dekke til for det skinnende lyset som til nå har strømmet inn fra sør og vest. For gatene eier en menneskelig underklang og er derfor ærlig verd en sang.


MASTODONT: 
Trelastgata, 
Operakvarteret, 
Bjørvika..

(Trykket med tillatelse av forfatteren 

1 kommentar:

  1. Takk for fin vandring på beste østkant. Det er nå en ny kampanje mot å flytte Munch-museet fra Tøyen. Oppropet trenger din støtte! Gå til La Munch-museet bli på Tøyen - Underskriftskampanje og signer oppropet.

    SvarSlett