Østkanthelg midt i uka: Rubinen til Nydalen

SANGEN: Himmelblå er over. Mandag, tirsdag og onsdag til uka kommer Line Verndal til Riksteatrets scene i Nydalen med Sangen om den røde rubin.. (Foto: Erik Berg)

Himmelblå er over -

Nå kommer rubinen

til Nydalen

Agnar Mykles historie om Ask Burlefot og hans prøving og feiling i jakten på det uoppnåelige og den optimale kjærligheten har trollbundet lesere helt siden utgivelsen i 1956. Som andre bok i trilogien om den unge mannen Ask, ble «Sangen om den røde rubin» gjenstand for en av norgeshistoriens mest omtalte litteraturdebatter.
I boka tok unge Ask Burlefot for seg av jordelivets gleder, og både forfatter og forlegger måtte gjennom en omfattende og opprivende rettssak rundt det samtiden oppfattet som pornografi. Over helga kommer Sangen-oppsetningen til Riksteatret endelig opp på våre kanter, med tre ekstraforestillinger mandag, tirsdag og onsdag til uka, altså 3., 4. og 5.mai.

Etter premieren i februar kunne ikke anmelderne bli helt enige om forestillingen: Yngve Kvistad i Verdens Gang ga en treer på terningen og mente at Riksteatret har lykkes med å skape sin egen fortelling av romanen - men dessverre er den ikke like interessant..

- Rikseatrets versjon av Ask Burlefots seksuelle eskapader er tekkelige nok, selv om man aldri er i tvil om hvilke organer som er i bevegelse. Kåtskapen hos stud. merc. Burlefot (23) er like påtakelig som i romanen, og denne Vesuv på to bein, som Mykle skriver, bestiger og nedlegger hva remmer og tøy kan holde, mener Yngve Kvistad.

- Mattis Herman Nyquist (Ask) pakker ikke inn desperasjonen, det skal han ha, men skjønner vi egentlig at jaget etter ekstasen handler om noe dypere enn utveksling av sekreter? Mykles forbannelse var at boka ble oppfattet som et festskrift til fri sex, mens det han ville var å beskrive jakten på Den Store Kjærligheten. 

Går ikke forestillingen litt i samme fella, spør VGs anmelder, som mener at Line Verdal makter å jorde Embla slik at vi kan tro hun er den Solveig-skikkelsen som Ask behøver for å erkjenne verdien av åndelig kjærlighet.

UTSTRÅLING: "Line Verndal spiller Embla med en tilgjengelig direkthet og en utstråling som setter både Burlefots idealisering og sjenanse i klart relieff.."

Dagbladets Andreas Wiese skrev om et vellykket dramatiseringsgrep og en ny Ask Burlefot.
- Her er Agnar Mykles omfavnende språk strippet vekk, Burlefot ses mer utenfra, av oss. Det gir en avstand som gir en innsikt også i Burlefots alminnelighet: Den keitete, sjenerte, kåte diktespiren som drømmer om den kontrollen han famler etter.

Mattis Herman Nyquist gjør en strålende rollefigur som Burlefot, emosjonell og sårbar, fysisk overbevisende både i rollens realistiske som i dens stiliserte partier.

- Her er ingen nakenhet, her er stilisert sex og drift. Effekten er friskere og mer energisk enn et forsøk på tradisjonell realisme ville gitt, vi ser en ung mann tydeligere enn vanlig. Nedstrippingen av teksten fjerner noe av problemet man kan få av daterte kjønnsroller.

- Embla kommer nok fra en annen planet enn Ask, Line Verndal spiller henne med en tilgjengelig direkthet og en utstråling som setter både Burlefots idealisering og sjenanse i klart relieff, skrev Andreas Wiese.