COCONUTS:
Mumle-vokal og
svære klanger -
akkurat som
det skal være..
Seig, støyete og
deilig psychedelia
To av gutta som skjuler seg bak det fiffige navnet CoConuts, Tim Evans (Sea Scouts) og Jordan Redaelli er fra Australia og har en fortid fra garagepunkbandet Bird Blobs, men har slått seg ned i New York med trommis Daniel Mitha (Throaning Groan, Violent Bullshit). Nå spiller de en seig, støyete og deilig psychedelia. Det har er en mørk og desperat stemning i låtene, og det slepes avgårde i begravelsesmusikk-tempo. Repetative, seremonielle trommer, enkle monotone basslinjer, skrikende gitarer, svære klanger og en distansert mumle-vokal....mmm akkurat som det skal være....
Silver Lights' som åpner albumet starter med noe som høres ut som en gregoriansk chant som etterhvert byttes ut av en skeiv lofi-rock basslinje, og ikke lenge etter kommer det skrikende, klagende gitarer...mye som skjer og da er du bare litt over ett minutt inn i skiva.
'Pop-låta' fra denne selvtiulerte seks spors skiva 'When She Smiles' er mindre illevarslende en de andre spora, men like intens, bassen knurrer, en hypnotisk diskantgitar skjærer etter hvert opp lydbildet. Man kan t.o.m få med seg teksten på dette sporet!
Kjøp skiva fra den spennede labelen No Quarter, der finner du også andre godbiter. Me want more!
Messages - After Before (De Stjil Records)
Messages er Psychic Ills gitarist og vokalist Tres Warren sammen med musiker/ kunstneren Taketo Shimada og perkusjonisten Spencer Herbst fra Mountains of Matalamma. De har dessuten hatt med seg visual-art legenden Jeffrey Perkins (som jobbet sammen med Yoko Ono, Nam June Paik og kjørte lys/effekter på bl.a Velvet Underground, Grateful Dead og Dr. John konserter) på live forestillinger. Taketo Shimada har vært assistenten til Henry Flynt og jobbet med en en bunch av Fluxus kunsterene.
Warren og Shiamda har en release fra før under navnet Messages; i 2006 ga de en 7” i Social Registry Social Club serien, fortsatt tilgjenglig via Social Registry. Messages ligner litt på de to siste utgivelsene til Psychic Ills; Mirror Eye (2009) og Astral Occurrence (2010), men her en enda mer dronete variant, instrumentalt, minimalistisk, pulserende bass og Agnus MacLise-aktig perkusjon. Tres Warren kaller sporene her etter hva han spiller på; Shruti Box, Ukelin og Tambura. Låtene snirkler seg sakte fremover uten de store variasjonene, men de bygger seg langsomt opp.
Når tidligere omtalte Mugstar nå gir ut en ny skive kommer den på den superbe labelen Important Records, som har gitt ut bl. a Merzbow, Acid Mothers Temple, Cave og A Place To Bury Strangers mm. Psych/kraut rockebandet ble dannet i Liverpool i 2003, og har siden den gang gitt ut et par full-lengder, en rekke 7-tommere, en split med Mudhoney (hvor de coverer hver sin Hawkwind låt), en 10-tommer, og er også kjente for å ha spilt inn den aller siste Peel Session med den avdøde John Peel.
Hawkwind faktoren er ganske høy også på "...Sun, Broken..." riffene og låtene tunge og repetitive, men har en moderne tilnærming og produksjon til slitte begreper som kraut, psych...
Mugstar er allerede i studio og jobber med sitt tredje album, to nye 7-tommer-singler og har visstnok et filmprosjekt på gang, og legger ut på USA-turne til sommeren.
Disappears – Lux (Kranky 2010)
Rock'n roll på Kranky? Ja, The Disappears fra Chicago er det nærmeste man kommer den sjanger på labelen som kanskje er mest kjent for å ha Deerhunter/Atlas Sound/ Lotus Plaza i stallen sin, men de har også gitt ut en rekke andre artister som; Stars of the Lid, Jessica Bailiff, Cloudland Canyon, White Rainbow, Loscil, Tim Hecker, Charalambides…Vel, helt streit rock'n roll er det ikke, men byr ikke akkurat på de store utfordringene heller. I tidens ånd leverer de oss en solid dose catchy kraut- og spacepunk. Fine, skurrete tregreps gitarer med masser av klang, tremolo og echo ligger over sporene, de enkle melodiene, vokalisten som bjeffer seg gjennom sangene som punkerne engang gjorde det, og de monotone trommene og bassgangene som dreier det hele over i god gammel kraut groove.
Ekko fra Eno, shoegazing, VU, Fall og Hawkwind, andre godsaker, som hos så mange andre samtidige, men Disappears har sin egen sound og særpregede materiale. Det er mange elementer fra fordums storheter, i mange forskjellige sub-sjangere uten at det blir en plagsom pastisj. Forfriskende å høre noen som gir ut noe som ikke passer så godt inn i hva som er korrekt i 2010. På bloggen deres kan man gratis laste ned deres tidliger utgivelser; 2 sjutommer og en live skive.
Finn mer musikk i BLOGGARKIVET her på bloggen og på lars-sonic.blogspot.com/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar