søndag 21. april 2013

Black Box Teater: Stalker


BEVEGENDE: En sjeldent bevegende forestilling, skriver Aftenpostens anmelder etter premieren på Black Box Teater/Verk Produksjoners oppsetning av Stalker, bygd på Andrej Tarkovskijs film-mesterverk fra 1979.. (Foto: Kaja Bruskeland)

”En sjeldent bevegende forestilling”, skriver Aftenposten

På Black Box Teater blir publikum konfrontert med at Verk Produksjoners oppsetning av Tarkovskij-klassikeren Stalker ikke kommer til å bli en ”ønskereprise”, skriver Aftenpostens anmelder Therese Bjørneboe.

CANNES: Mesterregissøren Andrej Tarkovskijs mesterverk Stalker vant den ekumeniske prisen ved filmfestivalen i Cannes i 1980..

Den er heller ikke det man vanligvis forbinder med en teater-adapsjon av en film, skriver Bjørneboe. De fire skuespillerne som sitter på scenekanten er sminket og utkledt som en slags lurvete sirkusartister, og minner ikke det minste om karakterene hos Tarkovskij. Anders Mossling, som jeg tror er tiltenkt rollen som stalkeren, har et fjollete lendeklede i hvitt tyll. Han åpner forestillingen med å erklære at vi befinner oss på ”terskelen”.
— Du trenger ikke si noe, bare å konsentrere deg. Forsøk å minnes hele ditt liv, sier han.
Slik styres vi inn mot det avgjørende stedet i filmen hvor karakterene har lykkes å ta seg inn i ”sonen” ved stalkerens hjelp. De befinner seg nå foran det rommet hvor alle ønsker sies å gå i oppfyllelse. Men sonen er farlig, eller kan være farlig: Vi vet ikke hvilke innerste ønsker et menneske har, skriver anmelderen.
— Verk (ved regissør Fredrik Hannestad red.anm.) gir blaffen i å følge kronologien i filmen. Snart viser det seg at skuespillerne heller ikke spiller rollene i filmen, men gjengir utsagn som skriver seg fra intervjuer de har gjort med personer som har sett Tarkovskijs film, ofte mange ganger, og som den har vært en skjellsettende opplevelse for, skriver Bjørneboe.
— Stalker kan kalles et signaturverk, der Tarkovskij gir avkall på svært mye tradisjonell filmfortelling til fordel for poetiske bilder. Samtidig som den kretser omkring et tomrom som har et eksistensielt og metafysisk moment: ”Sonen” er et rent ekko av den du er selv. Og i sin underfundige oppsetning tar Verk høyde for at simulering ikke bare er et problem for teatret, men også for oss.
— De intervjuede viser en komisk tilkortkommenhet i å forklare inntrykket filmen gjorde på dem som unge. Det har resultert i en sjeldent bevegende forestilling, skriver Aftenpostens anmelder.

Hva skriver andre?:
Verk produksjoner er et kompani som går sine egne veier, og det er en glede. Et kompromissløst kompani i forhold til de prosjektene de ønsker å gjennomføre. Stalker er en forestilling man kunne ønske bare kunne vare, vare og vare, ifølge NRK P2 Kulturnytt..
Verk viser oss styrken i det svake. Det er et ekstremt sympatisk prosjekt, ifølge Scenekunst.no.

_bb/

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar