TV-dokumentar: Fabelaktig om 22.07

EN ENGEL: Den ugandiske ungdoms-politikeren og flyktningen Rhita Nansubuga Asimwe trodde hun skulle miste babyen som var to måneder på vei da hun sto på doen i kantinebygget på Utøya den 22.07 og hørte skuddene som nærmet seg. Nå har barnet fått navnet Michael. Det er en engels navn, for det var en engel som passet på oss den gang, forteller hun i den fabelaktige nederlandske TV-dokumentaren På feil sted til feil tid, som ble vist på NRK1 tirsdag.. (Foto: Cobos Film)

TV-dokumentar om 22.07:

Fabelaktig, gripende, betagende..

TV-dokumentar: 

På feil sted til feil tid (Nl.)

NRK1

Regi: John Appell

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

— Jeg kan ikke glemme Tamtas ansikt når hun så seg i speilet og sminket seg. Hun var så lykkelig, hun fikk ikke sove. Hun nøt de siste dagene sine. Hun var såå lykkelig. Kan hun ha visst at det var hennes siste dager?

Den ugandiske ungdomspolitikeren og flyktningen Rhita Nansubuga Asimwe, en av de overlevende fra doen i kantinebygget på Utøya, beskriver i den fabelaktige nederlandske TV-dokumentaren som ble vist på NRK1 i går kveld hvorfor det fortsatt er umulig for henne å glemme sine døde venner fra Utøya-massakren.

MINNER: Georgiske Natia reiste tilbake til Utøya i fjor sommer for å minnes bestevenninnen Tamta, som ble skutt her i fjæra på sørsiden av øya.. (Foto: Cobos Film)
Rhita var gravid i andre måned og trodde hun skulle abortere da hun sto urørlig på doen sammen med sine nyvunne venner, norske Håkon Sandbakken og norsk-kurdiske Hajin Barzingi og lyttet til skuddene som nærmet seg.

På et absolutt betagende vis gir hun sitt bidrag til den stadig voksende og utdypende fortellingen om den grufulle dagen. På et flyktningemottak i Nederland blir hun intervjuet, første gang mens hun fortsatt er gravid, åpenbart i aller siste fase av graviditeten, når hun allerede har klar et navn på sin førstefødte:

— Han skal hete Michael. Michael er navnet på en engel. Det var en engel som passet på oss i Norge. Som passet på oss på toalettet.

MINNESTEINER: Natia, som selv overlevde, la et minnebrev mellom fjæresteinene der venninnen Tamta ble drept 22.07.. (Foto: Cobos Film)
Noen måneder etter fødselen steller hun ungen, gir ham bryst, og forteller:

— Ja, det er Michael. Som du ser er jeg sterk. Og jeg vet at jeg er sterk. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at han skal få et godt liv. Jeg vil at han skal bli jurist. Jeg vil han skal gå på Harvard, sier Rhita.

Det er fem av de overlevende, Harald Føsker fra regjeringskvartalet og georgiske Natia Chketiami i tillegg til Rhita, Håkon og Hajin, samt noen pårørende og venner, som bidrar med sine beretninger i denne filmen. 

Historien bindes sammen gjennom historien om sønnen til Harald Føsker, Yngve, som døde i en basehopper-ulykke tidligere denne samme sommeren. 

— Etter min sønns død var jeg blitt forsiktig med hva jeg foretok meg. Vi kunne ikke risikere å miste én til i familien, sa han. Så kom eksplosjonen.

— Hvis jeg hadde forlatt kontoret fem minutter tidligere hadde jeg befunnet meg rett ved siden av bombebilen som eksploderte, fortalte Harald Føsker i den nederlandske TV-dokumentaren.

Med noen fabelaktige bilder av et svimlende basehopp, filmet av den norske filmgruppa Tordenfilm, blir vi inspirert til å tenke over den krasse ironien som ligger i at noen setter livet på spill for gleden av å kunne fly, mens andre altså dør av skudd fra en massemorder på en politisk ungdomsleir.

— Ingenting ville ha kunnet drepe min datter hvis hun ikke var falt for skuddene fra denne morderen, sier georgieren Avtandil Liparteliani, faren til Tamta som døde i vannkanten på Utøya. Kanskje kunne hun ha overlevd hvis hun hadde lært seg å svømme, spør han seg. Avtandil var en av de pårørende som reiste til rettssaken mot massemorderen i fjor. 

_bb/

Sendes også torsdag 4.april kl. 0240 og hele tiden på nrk.no fram til 18.april.