FØRST UT: Viljar Robert Christian Hanssen (18) fra Tromsø og Longyearbyen var den første som vitnet i retten den dagen. Lillebror Torje (14) fortalte sin historie til Dagbladet.. (Foto: Jacques Hvistendahl, Dagbladet)
Lillebror overlevde — lillesøster ble drept
Viljar Robert Christian Hanssen (18) fra Tromsø og Longyearbyen var den første som vitnet i retten denne dagen. Han har et kraftig arr etter skuddskader i pannen, noe som har gjort ham blind på det høyre øyet. Han fikk tilhørerne i retten til å le da han sa det var praktisk å være blind på høyre øye for da slapp han å se bort dit, som han sa, og pekte mot Anders Behring Breivik.
Viljar ble skutt fem ganger på Utøya. Han hadde med seg sin 14 år gamle lillebror, Torje, på øya. De var i teltleiren da de hørte smell, etter hvert mange smell. Viljar tok med seg lillebroren og løp mot Kjærlighetsstien.
Lillebror Torje ringte mamma og pappa. Han gråt, forteller Viljar i retten. De gjemte seg nedenfor den bratte skrenten ved Kjærlighetsstien sammen med mange andre.
— Jeg husker at det begynte å pipe i øret, og at jeg havna i vannkanten på et vis. Jeg tror det var da jeg ble skutt i hodet, sier Viljar. Han var opptatt av å holde seg våken.
— Jeg snakka og snakka og noen hysjet på meg. Så mistet han bevisstheten og våknet av at en politimann sto over ham.
— Jeg spurte om han hadde sett en liten gutt. Politimannen sa nei.
OVERLEVDE:
Begge brødrene
overlevde.
Men Viljar var
hardt skadd..
(Foto:
Astrid Hexeberg,
Aftenposten)
Først da han var på sykehuset fikk Viljar vite at lillebroren hadde overlevd.
— Jeg vet jeg har sett Viljar bli skutt, men jeg husker det ikke, sier Torje til Dagbladet.
— Jeg husker egentlig ingenting derfra, bortsett fra at Viljar prøvde å få meg vekk og at jeg svømte.
Mens storebroren blir liggende livstruende skadd i vannkanten, kommer Torje seg unna kuleregnet ved å svømme rundt en stor stein og inn i en hule. Fra stien over hører han massedrapsmannen fortsette sine tokt over øya.
Først etter en halvtime tør han bevege seg ut av hula, og legger på svøm mot en båt han ser på Tyrifjorden.
Cathrine Trønnes Lie (18) fra Halden, til høyre på dette bildet sammen med søsteren, Elisabeth (16), dro til Utøya sammen med Elisabeth. De befant seg i kafébygget da de fikk høre om bomben i Oslo. Etter å ha snakket med sin far i telefonen gikk Cathrine ned til teltplassen. På veien så hun søsteren i vinduet i kafébygget. Det var siste gang hun så søsteren i live.
Faren, Freddy Lie, var i retten for to uker siden for å høre hvordan datteren, Elisabeth, døde.
Cathrine og de andre var i teltet da de hørte et smell. De gikk bort til en vakt for å høre hva som skjedde. Da så de Breivik som siktet mot klyngen hun sto i.
— Jeg løp sik-sak opp mot Kjærlighetsstien. Jeg akte ned skrenten. Det var ganske mange mennesker der. Skuddene kom nærmere og nærmere. Jeg skled i gjørmen og var redd for å bli skutt i føttene eller hendene. Jeg aker meg ned, og blir skutt i ryggen.
Hun beskriver opplevelsen av å bli skutt som en brennende følelse.
— Så svartnet det for meg.
Deretter ble hun skutt igjen.
— Jeg husker ikke om jeg våknet fordi jeg ble skutt, eller om jeg ble skutt og så våknet senere, forteller hun.
_bb/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar