RESPEKTFULLT: Matias Faldbakken har snudd verkene til Gustav Vigeland og Arnold Haukeland på hodet og fylt dem med vodka. Slående vakkert og respektfullt, mener Aftenpostens kunstanmelder.. (Faksimile: AFTENPOSTEN/OCA/VEGARD KLEVEN)
Setter skulpturer på hodet og fyller dem med vodka..
Slående vakkert, fascinerende og respektfullt, mener Aftenpostens kunstanmelder. På én måte det minst respektfulle man kunne tenke seg, mener Dagbladet..
Forfat- teren og kunst- neren Matias Faldbak- ken, som har utgitt bøker som The Cocka Hola Company og Macht und Rebel, og har stilt ut verker ved velrennomerte institusjoner som The Power Station i Dallas, Texas og Kunsthalle Fridericianum i Kassel i Tyskland, åpnet før helga en ny utstilling på OCA (Office for Contemporary Art Norway) i Nedre gate 7 på Grünerløkka.
Utstillingen, som har fått den stotrende tittel Portrett Portrett av av en en generasjon generasjon, bruker verker av to av de største bildekunstnerne i norsk kunsthistorie, Gustav Vigeland og Arnold Haukeland, som råmateriale for egen utstilling, eller egen behandling, som Aftenpostens kunstmedarbeider Lotte Sandberg skriver i en omtale, under tittelen Opp-ned med respekt..:
Faldbakken har snudd alle de ikoniske 1900-tallsskulpturene opp-ned og fylt skulpturenes innhold med vodka. Mens Vigeland og Haukeland var opptatt med å fylle sine skulpturer med nytt innhold, svarer Faldbakken med å fylle på sprit — det er også et innhold, kommenterer Lotte Sandberg.
— Beholder-metaforen er slående, og viser til kunsthistorien som et lager. Dessuten får som kjent nok vodka verden til å fortone seg opp-ned. Minst, skriver Sandberg.
Hun mener resultatet som Faldbakken oppnår ved å snu skulpturene opp-ned og påføre egne og tydeliggjørende rammelignende konstruksjoner på hjul, veggbolter, rep osv. er slående vakkert.
For ordens skyld: Utstillingens tittel henspiller på Arnold Haukelands verk Portrait of a Generation..
Dagbladets Erlend Hammer skriver for sin del at den behandlingen Vigeland og Haukeland utsettes for på én måte er noe av det minst respektfulle man kunne tenke seg.
— De vendte skulpturene kan ses som en religiøs desekrasjon, en avstripping av et objekts sakrale egenskaper, men den kan og ses på som en siste utvei, et desperat forsøk på å gjøre noe, hva som helst, for å puste liv i disse støvete arbeidene, skriver Erlend Hammer.
— Og så er det noe uskyldig drittungeaktig over det hele som åpner opp for en grunnleggende mer sympatisk lesning av Faldbakkens kunstnerskap. Man skal ha et usedvanlig sneversynt og humørløst forhold til nyere norsk kunsthistorie for å la seg provosere av dette. Tvert i mot er det en entusiasme i arbeidene som det knapt er mulig å unngå at man blir revet med av, skriver Dagbladet.
Dagbladets Erlend Hammer skriver for sin del at den behandlingen Vigeland og Haukeland utsettes for på én måte er noe av det minst respektfulle man kunne tenke seg.
— De vendte skulpturene kan ses som en religiøs desekrasjon, en avstripping av et objekts sakrale egenskaper, men den kan og ses på som en siste utvei, et desperat forsøk på å gjøre noe, hva som helst, for å puste liv i disse støvete arbeidene, skriver Erlend Hammer.
— Og så er det noe uskyldig drittungeaktig over det hele som åpner opp for en grunnleggende mer sympatisk lesning av Faldbakkens kunstnerskap. Man skal ha et usedvanlig sneversynt og humørløst forhold til nyere norsk kunsthistorie for å la seg provosere av dette. Tvert i mot er det en entusiasme i arbeidene som det knapt er mulig å unngå at man blir revet med av, skriver Dagbladet.
_bb/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar