Film: Moneyball (Am.)

MONEYBALL:  Brad Pitt er sliten klubbdirektør som får en god idé, her sammen med mannen som gir ham ideen, Peter Brand, spilt av Jonah Hill. Bygd på en sann historie.. (Foto: Filmweb)

Himmelsendt
redningsmann..

Ved et pussig lykketreff kommer denne filmen akkurat den dagen norsk fotballs himmelsendte redningsmann, Kjetil Siem, lander i hovedstadsavisene. Siemsalabim, som det heter i Dagbladets Magasinet. Men den amerikanske versjonen er penere..

Film: Moneyball (Am.)

Regi: Bennett Miller

Med Brad Pitt, Jonah Hill, Kerris Dorsey, Philip Seumour Hoffman, Robin Wright

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Det begynner å bli en stund siden den blåøyde ynglingen Brad Pitt sjarmerte de nyslåtte morderskene Geena Davis og Susan Sarandon i Thelma & Louise. I Moneyball er han den erfarne, på nippet til å bli fallerte, baseballmanageren Billy Beane som på mirakuløst vis snur den bratt nedadgående spiralen til Oakland Athletes og bringer laget til den uslåelige seiersrekka på 20 seire på rad. 

Ved hjelp av et sterkt barbert budsjett for nye spillere — og en nerdete, baseball-gærn økonom og statistiker fra Yale.

Det er som om Brad Pitt, som produsent, TV-serieguru Aaron Sorkin, som manusforfatter, og regissør Bennett Miller, har skjønt at denne filmen må de lage nå, slik at den treffer kinoene i Norge akkurat når den norske eliteserien er på sitt dypeste depresjonsnivå, og redningsmannen Kjetil Siem skal redde oss alle — eller i hvert fall lagene i eliteserien — fra undergangen.

Siemsalabim, som det heter i Dagbladets Magasinet i dag..

Based on a true story, heter det i Hollywood når det er det, mer eller mindre, og det handler altså om en klubbdirektør som mister fire av sine mest verdifulle spillere ved sesongslutt og får klar beskjed om at det ikke er penger til noen nye i samme prisklasse.

Han bestemmer seg for å sette sammen et helt nytt lag basert på billige spillere plukket ut etter data-programmerte analyser, satt sammen av Peter Brand, statistikeren.

Utgangspunktet er kanskje interessant også her i landet:

De gamle baseballveteranene slåss med nebb og klør mot det dataprogrammerte systemet, som avslører at slett ikke alle de verdifulle spillerne er verdt alle pengene de får, mens veldig mange billige spillere er undervurdert av veldig mange forskjellige grunner.

Mye av det basert på et rikt utvalg av fordommer, fastslåste forestillinger og mer eller mindre innbilte skavanker eller hemninger hos de aktuelle spillerne, skavanker som fort kan snus til noe positivt bare man bruker litt kreativ energi.

Alt er såre vel, vi har sett alt før, etter klassisk Hollywood-dramaturgi, men Pitt er god, ikke bare som produsent, men også foran kamera, Jonah Hill som spiller Peter Brand gjør en tilforlatelig jobb som den nerdete klokingen, Philip Seymour Hoffman har ikke stort å spille på som trener, og Robin Wright stikker innom som snarest som fraskilt kone.

Det skal forøvrig godt gjøres å ikke treffe på fraskilte koner og hjertegode og bråbegavete små døtre eller sønner, kanskje helst døtre, når man kommer innom en Hollywood-film i disse dager.

Men det er jo den formelen som selger på den kanten.
_bb/


Finn mer under KULTUR