Ukas TV-omtale: Buzz Aldrin osv..

KJÆRLIGHETSSORG: Mattias er blitt dumpet av kjæresten og har mistet jobben som gartner i Stavanger. Så han reiser til Færøyene.. (Foto: Oscar Lovnér/NRK)


En konge av en depresjon


NRK1: Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?(No.)
Regi: Geir Henning Hopland
Med Pål Sverre Valheim Hagen, Kristine Rui Slettebakken


Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Det fins folk som har tatovert sitater fra boka på kroppen sin. Så populær var boka.  TV-serien etter Johan Harstads bok Buzz Aldrin, hvor ble du av i alt mylderet er klar for skjermen, med Pål Sverre Valheim Hagen, vår kanskje mest populære tolker av tristesse og weltschmerz, i hovedrollen. 
Han spiller Mattias som er blitt dumpet av kjæresten og har mistet jobben som gartner i Stavanger.
Han reiser til Færøyene og bruker øya til å komme over sin enorm kjærlighetssorg og samtidig finne seg selv. Og vi snakker om en konge av en depresjon, ikke bare en enorm kjærlighetssorg. Mattias har nærmest siden fødselen — han ble født da Neil Armstrong satte sine føtter som det første mennesket på månen — gjort det til sin kjæreste nevrose å se seg selv i rollen som Buzz Aldrin, mannen som bare ble nummer to på månen. 
Mattias har ikke skjønt at nummer to er nesten like bra som nummer en. At Buzz Aldrin faktisk er det mennesket som kom på månen som nummer to..
For oss som ser på denne forestillingen skal det jo ikke komme som noen overraskelse at kjæresten går lei av tungsinnet, sutringen, nevrosene, innestengtheten osv. Det vi ikke forstår er hvordan de har truffet hverandre. 
Skjønt vi vet jo at Mattias har skjulte talenter. Han har en gudbenådet stemme, som han viser på et skoleball i 1986, der han har kledt seg ut som, nettopp, Buzz Aldrin. Han går på scenen, griper mikrofonen og synger Hunting high and low med et trøkk og en innlevelse som kunne gjort en Morten Harket misunnelig.
Denne omtalen er basert bare på første episode. Men den er velspilt og velgjort, den er langsom og flyter av gårde i en jevn og fin rytme, med en underliggende humor som av og til butter litt i alt dette tungsindige — det har nok ikke vært lett å balansere det lette og lekfulle i tittelen med det tunge. 
Og av og til lurer man på om ikke Valheim Hagen overspiller Mattias. Men det avhenger mye av hvordan det går videre. Etter første episode vil jeg si at Mattias faktisk kunne være behandlingstrengende.
Men kanskje går historien videre på veier som ikke fører den veien det nå peker. 
_bb/


Finn mer under KULTUR