torsdag 18. november 2010

Film: Hjem til jul (No.)

JULEMYSTERIER: Men hvem er denne julenissen her?.. (Foto: Filmweb)

Atspredt julestemning 

Film: Hjem til jul (No.)
Regi: Bent Hamer
Med Trond Fausa Aurvåg, Fridtjov Såheim, Reidar Sørensen, Ingunn Beate Øyen, Nina Andresen Borud, Tomas Norstrøm, Joachim Calmeyer

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN,  Østkantliv

Når to tilbakelente lakonikere som Bent Hamer og Levi Henriksen setter hverandre stevne på filmlerretet kan det bli både poetisk og en anelse sentimentalt, det siste står nok Henriksen for, og poesien, særlig den visuelle poesien, den tar Hamer seg av. Det vi da mangler er en substansiell historie som henger i hop.
Bent Hamers film som bygger på Levi Henriksens noveller er samlet sett det vi kan kalle en fin og varm beretning, den har en riktig vakker og stemningsfull slutt, men dessverre sitter vi igjen med følelsen at historien(e) bare er halvveis fortalt. Det kan selvfølgelig også være en bra ting, for vi skulle så gjerne sett mer..
Det som står fjellstøtt er regi og personinstruksjon. De to herrer, Hamer og Henriksen, faller fint inn i hverandres univers og skuespillerne ser også ut til å føle seg hjemme. Noen av historiene er mer fyllestgjørende enn andre, og som det ofte er i slike episodefortellinger går samme personer igjen i flere historier. Her henger det altså ikke helt i hop.
Men det er mange store rolleprestasjoner i denne filmen. Først på vår liste troner Nina Andresen Borud som forsmådd Julaften-elskerinne, en situasjon som kunne invitert til mye grotesk overspill, men som hun løser på en formidabel måte, - behersket, med en overbevisende, tilbakeholdt desperasjon. Konfrontasjons-scenen i kirken er rett og slett en perle av subtilt skuespilleri.

KONFRONTASJONEN: En filmatisk perle. Nina Andresen Borud til høyre.. (Foto: Filmweb)
Filmen starter dramatisk med en skyte-episode i Kosovo, men klipper hjem til de dype norske skoger til fortekstene. Fridtjov Såheim spiller en lavmælt og overmåte godhjerta lege som får besøk på sitt kontor av en pasient (Fausa Aurvåg) som trenger en helt spesiell hjelp til å løse et problem med tilknytning til sin ferske skilsmissesituasjon, - helt akutt, selvfølgelig, på en julaften med konas nye kjæreste og de to barna som ikke har fått julegavene sine osv..
Som sagt, noen av historiene er bedre enn andre, slik de vel også er fra Levi Henriksens hånd. Kanskje noen av dem hadde trengt en ytterligere filmatisk/fortellermessig brush-up for å gjøre rett og skjel for seg på lerretet. Men summen av det hele er altså uansett en fin og lun og underfundig førjulsfortelling..
-bb/

(Oppdatert 24.desember 2012: Nye lesere kan bli slått av forskjellen på tittelen på denne anmeldelsen og førstesidehenvisningen: På anmeldelsen, som altså er skrevet rett etter første gjennomsyn av denne filmen i november 2010, heter det: Atspredt førjulsstemning. I vår førstesidehenvisning, skrevet da denne filmen ble vist igjen tidligere i uka, kaller vi den strålende. Det er altså den siste karakteristikken som gjelder i dag. Dette er en strålende norsk film. Og Maria Menas avslutningssang er da også allerede blitt en klassiker. Filmen er på vei til å følge i hennes spor. Men vi endrer ikke på tittel og terningkast. Gjort er gjort, selv om opplevelsen forandrer seg. Sånn skal det også være...
God Jul og god fornøyelse! Hilsen Bjørn Bratten)

Finn mer under KULTUR

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar