fredag 1. oktober 2010

Filmfest: En sekser til NOKAS (No.)



NOKAS-RANET: En panserrute forsinket ranerne med mange dyrebare minutter, men likevel kom de unna med 57 millioner kroner. 51 av disse millionene er aldri kommet til rette.. (Foto: Filmweb)


HEAT uten
Al Pacino
Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6


Film: NOKAS (No.)
Regi: Erik Skjoldbjærg
Med Tov Sletta, Frode Winther Gunnes, Geir Høiseth, Morten Larsen, Jeton Jajovski, Thomas Berhane


En norsk action-fulltreffer uten spekulasjoner. Det er ikke hverdagskost. Det er faktisk noe helt nytt..


(Oppdatert 21.august 2011 kl. 1040): Kongen av Bastøy, i regi av Marius Holst, stakk av med Amanda-prisen for beste kinofilm under det TV2-endte Amanda-showet lørdag kveld. Regiprisen gikk til Nokas i regi av Erik Skjoldbjærg, men den mestvinnende filmen med hele fem priser ble Maria SødahlsLimbo med bl.a. prisen for beste kvinnelige skuespiller til Line Verndal..) 


En films kvalitet kan bedømmes ut fra et utall kriterier, men det går an å gjøre det enkelt: En god film er en film som ligger svært nær opp til de målene en dyktig regissør med høye ambisjoner har satt seg. Erik Skjoldbjærg er en slik regissør. Hans debutfilm, Insomnia, er blitt geniforklart av enkelte, den er blitt den store ære til del at Hollywood har forsøkt å gjenta suksessen, uten noe særlig hell. Men Nokas-filmen er langt mer vellykket. For å si det kort og greit: Filmen om Nokas-ranet er blitt en norsk versjon av Michael Manns rans-action Heat, men uten filmstjernene og de vel utbygde karakterene. 




Politimennene Arne Sigve Klungland og Erik Håland (Håland spilles av tvillingbroren Morten!), er det nærmeste vi kommer slike karakterer. Vi følger Klungland nesten helt til det dødelige skuddet faller. Men vi ser ham aldri død. Det hadde vært for sterkt for oss alle. Og altfor sterkt for pårørende og vitner, bankpersonalet, forbipasserende, alle de som faktisk var der. Håland er det nærmeste vi kommer det vi kan kalle en klassisk western-helt, hvis vi i det hele tatt skal gå inn i en slik terminologi i denne sammenhengen. Men når kruttrøyken driver vekk og ransbilene forsvinner med hvinende dekk, er det Håland som står alene tilbake på valplassen med senket revolver etter å ha avfyrt ikke mindre enn 17 skudd. Det er regi, men det skal også være sant.


Nokas-ranet kjennes ikke lenge siden når vi ser denne filmen, likevel er det altså seks og et halvt år siden. Vi sitter uansett med hjertet i halsen, lenger og lenger opp i halsen jo nærmere slutten kommer – selv om vi vet hvordan det ender. Men de uendelige lange sekundene og minuttene det tar før politiet kommer til stedet, sivile syklister og fotgjengere flakser omkring og innimellom ranere i fullt terror-utstyr – er dette en øvelse, eller? - vi sitter der og vet hva som skjer og får lyst til å rope og skrike, men det ville jo ikke ha nyttet.


Så er det selvfølgelig det å si at NOKAS virker så sterkt på oss nettopp fordi vi vet at det er sant, det er en del av vår felles historie, og filmen gjør ikke noe forsøk på å gjøre det verken tyngre eller lettere å bære. Selv om det selvsagt er film,  det er suggererende, med håndholdt, ristende, nervøst kamera gjennom hele prosessen, suggererende musikk som kverner og går, med en underliggende industriell rytme som får oss til å tenke på musikken til danske Forbrydelsen. Effektivt, sugende. 
En norsk action-fulltreffer uten spekulasjoner, det er ikke hverdagskost. Det er faktisk noe helt nytt!
..bb


(Anmeldelsen er skrevet på grunnlag av premiereforestillingen på Colosseum kino med ordinært publikum i salen, ikke etter en forhåndsvisning for anmelderne.)

Finn mer i ARKIV under FILM/TEATER/MUSIKK

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar