En helt annen blogg

..åpner øynene og stirrer rett  opp

i et gråmelert tak i min nesten 

helt nye leilighet. 

veggene er også grå, 

men dypere i fargen..

Det fins så mange slags blogger..

Sånn går det når en mann, godt voksen, skal prøve seg på den innadvendte, følsomme, feministiske rosabloggformen. Rosa ble det i hvert fall ikke. Litt vel dystert, kanskje. Men artig óg:

..går ut, tar heisen ned alle etasjene, inn i bakgården, hvor det lukter kumøkk. 

de er nettopp ferdig med å 

legge utover jorda 

som skal bli plen. 

seinere i dag skal det regne, 

i strie strømmer. 

hvordan skal det gå med jorda, da..

..rusler bortover gata med 

kamera over skulderen. 

stiv i beina, forsøker å 

rette ryggen, det er lettere 

sagt enn gjort..

..tar bilde av tre somaliske 

kvinner med barnevogn, omhyggelig 

innhyllet i svære svarte kapper, 

må ta bildet bakfra, slik at det 

blir anonymt..

..så forstår jeg at slike 

bilder er blitt tomme 

klisjeer, i hvert fall 

her på tøyen. (oj, nå må 

jeg passe på her – 

dette blir ikke særlig rosa 

og konfliktløst – konflikt, 

nei, det skulle tatt seg ut..)

..parken ligger grønn og innbydende, 

en pakistansk kvinne i et 

brudefølge løper med 

flagrende knallgrønne gevanter 

etter barna sine langs de 

gruslagte stiene..

..kamera for seint i gang – 

men trærne står der som tause støtter, 

fulle av liv og grønnsvær, 

mange av dem eldgamle, 

furet og værbitt. trærne er 

tilstrekkelig vakre. 

hvordan skulle det tatt seg ut

med en flagrende pakistaner. 

fins det flagrende pakistanske 

kvinner i rosa blogger? Det hadde vært fint, da.

 ..tilbake: 
hvorfor alt dette grå? fordi gråmaling er billig for den som skal male en ny leilighet for noen de ikke vet hvem er. nøytralt. ja, nøytralt. grått. som en grå dress. men jeg går aldri med grå dress. jeg går aldri med dress. den jeg har i skapet er forresten grå. men jeg går aldri med den. nå er alle de gamle døde. de nye døde synes det er helt ok med svart dongeri..
nå kom regnet. det går bra med jorda..

Alle foto: Bjørn Bratten