Musikk: Påskedryss

Ikke bare søndag- sofa- skiver..


Mark McGuire - Guitar Meditations vol. II.

McGuire er en produktiv mann, men klarer å holde høy kvalitet på det meste av det han gir ut, både som soloartist som her, og spesielt som medlem av noise/drone/ambient-trioen Emeralds, som også har gitt ut skive sammen med bl.a Aaron Dilloway og Pain Jerk. Har også vært delaktig i utgivelser med Mental Prism, Skyramps, Sun Watcher, Telecat Prowlers og Peoples Parties . Soloarbeidet hans er det mest minimalistiske og tandre han har gjort. Prosjektet kom i gang for å bekjempe søvnløshet og kjedsomhet i turnelivet. Som skivas tittel tilsier er det veldig roligt og nede, fin søndag-sofa-skive. Men det er ikke kun abstrakte lyder her, men lagvis med eh…masse gitarer som feeder, soloer, og fingerspill som lager drømmende atmosfæriske tepper.


Smith Westerns:

Catchy som bare det

Denne skiva til Smith Westerns som ble utgitt på den eminente labelen Hozac i fjor er en svært lovende debut for dette unge Chicago-bandet. Intet nytt her, men mer av den samme sjarmerende skrangle-garage-pop'en som så mange andre lefler med om dagen. Flørter litt mer med T-Rex/Marc Bolan enn resten av klassen. Klassiske pop-hooks og catchy som bare det, bare spent på hvor mange gjennomlyttinger denne skiva tåler?


White Fence

Sjarmerende
skrangletrommer

White Fence (Woodsist) er soloprosjektet til Tim Presley fra Darker My Love, som nå også er blitt med i The Strange Boys. Han var dessuten også vært med på The Falls album ”The Fall - Reformation: Post TL” fra 2007. Han spiller også her sekstitalls psykedelisk pop med garage-preg. Sjarmerende skrangletrommer, noen samplet, noen programmerte og noen er spilt inn, ofte er de skeive og malplassert, uten at det gjør noe. Skiva blir kanskje litt for lang med dette lo-lo-lo-fi konseptet, men absolutt verdt å sjekke ut; myspace.com/whitefenceband


Psychic Ills:

Løst og jammete

NYC kvartetten Psychic Ills fortsetter der de slapp på Mirror Eye, og tar oss med på nok en kosmisk reise med sin skeive rock på sin nye EP, Astral Occurrence. Det er ikke lett å beskrive dette bandet, å bruke slitte begreper som psykedelisk, space og experimentelt er ikke akkurat dekkende, men det er vel noen av ordene som går igjen når man vil prøve å sette ord på det de gjør. Det er fortsatt åpent, løst og jammete, meditativt, den karakteristiske stemmningen og låtstukturene. EP'n ble innspilt på en gammel 4-spors kassettopptaker.
Den er utgitt på australske forlaget The Spring Press og er trykket i 250 eks på hvit vinyl.

Mantis fra Mirror Eye (2009):


Loscil – Endless Falls (Kranky 2010)

Kjølig ambient electronica

Loscil er Scott Morgan, som vanligvis spiller trommer med Destroyer. Dette er hans femte album under Loscil navnet. Fortsatt er det kjølige ambient electronica som gjelder, og temaet for denne skiva er regn, den begynner og slutter med lyden av regn som Scott har samplet i bakgården sin, og nedbør er visstnok så å si konstant i hans hjemby Vancouver. Mange av de andre lydene på albumet er hentet fra de samme opptakene. De bearbeides og kombineres med andre harmoniske lyder for å lage teksturer og droner. Låtene drar seg sakte fremover med seige, ambiente lyder, piano, strykere, de bygges nesten ubemerket opp, krydret med elektro-knitring, noen blips og blops her og der, dype basser og distanserte rytmer.
Pianisten Jason Zumpano er den eneste kjent navn fra tidligere album. Kim Koch og Robert Sparks bidrar denne gangen med fiolin og bass. Og for første gang inkluderer Scott vokal på Loscil projektet sitt da når du hører den uventede stemmen til Dan Bejar, bedre kjent som nettopp Destroyer.
Omslagsbildet er tatt av Scott nyeste samarbeidspartner, hans 4 år gamle datter Sadie.


..lars-sonic..